Jeg er blitt bortskjemt!

[Realder]

Har så å si vært en gamer hele mitt liv og har kost med meg mange spill opp gjennom årene, men i de siste 3-4 årene har mitt forhold til spill tatt en retning jeg ikke liker.

 

Da jeg var yngre kunne jeg nesten spille alt, og samtidig storkose meg. Ingen sjangre var spesielt kjedelig, selv om jeg alltid har hatt mine favoritter, blant annet rollespill liker jeg veldig godt. Men etter hvert som jeg kom i kontakt med storspill som Diablo 2, Oblivion, Gothic 3, WoW, Half-life 2, Bioshock osv.. begynte problemet mitt å oppstå. Jeg grep fast i disse spillene og ville ikke slippe, og når jeg ble presentert noe nytt, avviste jeg det blankt.

 

Jeg ble jo til slutt litt lei disse spillene, og gikk da ut på leting etter andre spill å spille. Det var da jeg innså at jeg hadde et problem, spesielt da jeg prøvde å slutte å spille WoW. Det endte opp med at jeg gikk tilbake etter å ha prøvd Age of Conan i 3 måneder. Jeg sjekket ut Aion, men skjønte med en gang at det ikke kom til å fungere.

 

Det samme gjelder for så vidt alle sjangre. Innenfor vanlige rollespill har kravet mitt økt noe helt enormt. Med mindre et rollespill er likestilt med Oblivion, The witcher og Diablo 2 er det stor sjanse for at jeg vraker det. Det samme gjelder for så vidt skytespill med Half-life 2 og Call of Duty 2.

 

I det siste året har situasjonen min forverret seg. Jeg har storkost meg med spill som Fallout 3, Dragon age, Risen, Assassin's creed 2. De har brakt meg utrolig mye glede, men samtidig har de screwet meg over. Jeg er rett og slett blitt kresen og bortskjemt. Det går ofte måneder mellom hver gang jeg har noe å spille fordi det er kun store spill som dette som tilfredsstiller meg. Og når spillet først kommer ut har jeg så store "game-abstinenser" at jeg kjører gjennom det på et par dager, uten å få det meste ut av spillet.

 

Er det noen andre som føler det på samme måte som meg? Som ikke lenger klarer å spille et spill fordi det ikke er like bra som Dragon age eller Modern Warefare?

 

PS: Beklager hvis innlegget ble langt, men jeg må ha noe å gjøre på mens jeg kjeder meg og venter på Mass effect 2.

Endret 16. januar 2010 av Realder

[Cyberfrog]

Jeg føler det ikke slik i det hele tatt. Tvertimot er det flere interessante spill der ute enn jeg har tid til å spille igjennom, og det hender så å si aldri at jeg ikke gjennomfører et spill når jeg først setter meg ned med det.

 

Jeg har bokmerker for ulike spillanmeldelser, så husker jeg på spillene når jeg evt. får bedre tid, og de kanskje har gått ned i pris. En grei løsning. Samtidig er som regel nye, lovende spill lansert før jeg har anskaffet eller spilt igjennom alle de interessante spillene på listen.

[swikstor]

Er jo jævla mye bra spill da. Men skjønner forsåvidt hva du mener, prøvde å spille BF Bad company etter jeg spillte Modern Warfare, viste seg å være umulig. Bare orket ikke et spill som gikk ut på akkurat det samme bare av ekstremt mye dårligere kvalitet. Det eneste jeg tenkte mens jeg testet det var hvor mye bedre modern warfare er. Hele tiden.

 

Men jeg har ikke noe problem med at jeg ikke har noe å spille. Siden det er veldig mye bra spill å velge mellom. I det siste har jeg runna MW, AC1 og 2, og Bioshock. Nå har jeg begynt på GTA IV som er veldig veldig bra. Etter det går jeg vel for dragon age tenker jeg. Så kommer bioshock 2 som jeg gleder meg til, og nye special ops + mulitiplayer maps til MW.

 

Du må da være veeeldig kresen hvis det går flere mnd før du finner et nytt spill å kose deg med. Er jo tonnevis av PSN spill eller arcade av bra kvalitet hvis du har konsoll. Anbefaler N+ hvis du har Xbox.

[snkupo]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i «problemet» du beskriver. Spillindustrien er gigantisk, og gode spill lanseres så og si ukentlig. Hva om du prøver å se deg litt rundt, etter spill som ikke kommer fra de aller største utviklerne og utgiverne? Jeg er enig med deg i at studioer som BioWare, Blizzard og Bethesda sprenger grenser og bortskjemmer oss med fantastiske spill, men mener samtidig det finnes flust av knalltitler fra litt mindre selskaper der ute.

 

Slik jeg tolker posten din (rett meg om jeg misforstår), virker det som om du mener spill ikke er gode, med mindre de er sylferske og kommer fra en superkjent utvikler. Og det blir jo helt feil. Om det en sjelden gang skulle være spilltørke og mangel på nye titler som faller meg interessante, tyr jeg i likhet med Cyberfrog til anmeldelser av litt eldre spill.

[Realder]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i «problemet» du beskriver. Spillindustrien er gigantisk, og gode spill lanseres så og si ukentlig. Hva om du prøver å se deg litt rundt, etter spill som ikke kommer fra de aller største utviklerne og utgiverne? Jeg er enig med deg i at studioer som BioWare, Blizzard og Bethesda sprenger grenser og bortskjemmer oss med fantastiske spill, men mener samtidig det finnes flust av knalltitler fra litt mindre selskaper der ute.

 

Slik jeg tolker posten din (rett meg om jeg misforstår), virker det som om du mener spill ikke er gode, med mindre de er sylferske og kommer fra en superkjent utvikler. Og det blir jo helt feil. Om det en sjelden gang skulle være spilltørke og mangel på nye titler som faller meg interessante, tyr jeg i likhet med Cyberfrog til anmeldelser av litt eldre spill.

 

Jeg prøver ut mange spill, problemet er at jeg gjør med nesten alle spill jeg prøver det samme som Kion gjorde med BF Bad Company. Syntes ikke spill er dårlig, men den følelsen av at hvorfor gjorde de ikke slik som det og det spillet osv er overveldende. Når jeg prøver ut spillet tenker jeg på hvor mye bedre det andre spillet var, til slutt blir jeg gal av følelsen, og det hele ender som oftest med at jeg slutter å spille.

 

Dette skjer spesielt innenfor rollespill sjangeren, jeg er mer tålmodig med skytespill og adventure spill. Nå nylig kjøpte jeg Divinity 2. Det så lovende ut, venner anbefalte det, pluss at det fikk 8/10 av Gamer.no, så jeg kjøpte det. Men nå etter å ha prøvd det, føler jeg at det ikke er helt som det skal. Sitter og tenker på at grafikken ikke er like bra som Dragon age, at characteren løper litt rart og at combat systemet ikke er helt topp.

 

Vet at det hørtes helt idiotisk ut, men det er litt vanskelig å forklare. Men har bestemt meg at jeg skal spille Divinity 2 helt ut. Kanskje jeg ikke gir spillene en god nok sjanse til å vise seg frem.

[Ares42]

Kjenner meg ganske godt igjen i problemstillingen, og jeg kan tenke meg noen grunner på hvorfor det er blitt sånn og.

 

For det første har spill-industrien det siste tiåret på en måte kommet inn i en "andre-generasjon"-tilstand. Det jeg mener er at nesten alle spill som blir sluppet nå til dags er en oppdatert eller annen versjon av ett allerede suksessrikt spill-konsept. Man har på en måte kommet så langt at man har utforska de fleste basis-elementene, så det er veldig sjeldent man får den catchen en helt ny spill-sjanger lett skaper.

 

Spill har også vokst ut fra å være en nisje-ting til å være en stor kommersiell suksess, hvilket har ført til en ny strøm av spill som handler mer om å tjene penger enn å lage noe fint og nytt. Man har fortsatt noen gamle (og sikkert noen nye) spill-selskaper som Valve, Bioware og muligens Blizzard som fortsatt holder fakkelen, men som Bobby Kotick så godt har påpekt så holder industrien på å bli tatt over av finansmenn etc som har ett ganske annerledes fokus.

 

Det er også blitt ett kvalitetsdropp når det kommer til den siste biten av utviklingen som gjerne kalles "polish", pga tids-skjemaer, markedsføring etc etc. Men samtidig så er det gjerne noe av det som farger spill-opplevelsen mest. Jeg tror nok de fleste har spilt spill som egentlig var ganske bra og originale, men pga tåpelige enkle feil så blir opplevelsene mer frustrerende enn underholdende.

 

Det er vel på en måte såpass enkelt at industrien har "vokst opp" og blitt litt mer ansvarsfull, istedenfor å være mer lekete og eksperementiell. Man kan se det ganske lett hvis man ser på indie-scenen, der man fort ser mye mer innovative spill enn de store hit'ene som har kommet de siste åra.

Endret 17. januar 2010 av Ares

[LarZen]

Er både enig og uenig...

 

Siden jeg nå har spilt spill så si hver dag i 23år så er en blitt ganske så kresen. Jeg spiller mange spill men det er ikke så mange jeg gidder å spille ferdig....

Men kvaliteten på spill i det siste er blitt meget meget bra, det er for mye å velge blandt!

 

Det eneste "problemet" for min del er at det er så lite orginale spill der ute...som prøver på noe nytt og spennende. Men selv om det meste som kommer ut idag er kopier av andre spill så er dem så bra at en bare må spille.

 

 

 

 

[DagensDag]

For meg så treffer mye du sier. Før kunne jeg kose meg lenge med et spill som for eksempel Stronghold Crusader, Counter Strike, AoE 2 exp er alle spill som ikke nødvendighet har god grafikk men som slikker meg langt opp etter nytelsesektoren i hjernen. Komplekset mitt startet etter at jeg hadde aktivt spilt Gears Of War et helt år. Etter det så har min spill horisont blitt så smal at jeg blir kvalm.

Spill som jeg vanligvis ga litt mer respekt enn det fortjente ville jeg nå ikke røre. Dette irriterer meg fordi det er så kjedelig at bare store spill produsenter får monopol. Alle selskap starter i det små og ALLE spill fortjener en sjanse. Nå er det bare de aller største spillutgivelsene jeg gir et blikk som MW2, Assasins Creed 2, Starcraft 2 (sikle og venter) Spillindustrien har mistet noe og det er nyskaping. Så klart finner de på noe nytt men ikke noe mindblowing.

 

Så ja Realder jeg vil si at det ikke bare er deg men oss alle som har blitt bortskjemt og kresne.

[anonym11114]

Kjenner meg så absolutt igjen i det du skriver.

 

Det er mange spill jeg rett og slett ikke gidder å spille gjennom selv om at de har fått bra kritikker osv. Jeg er rett og slett ganske så lei spill.

 

Men når jeg endelig fikk fatt i AC2 klarte jeg ikke å løsrive meg.

[nubbiz]

Kjenner meg til en viss grad igjen i det du sier, men hos meg handler det om perioder.

Enten så kan jeg sette meg ned og spille alt eller så spiller jeg bare et spill som er eksepsjonelt bra

Dragon Age er et slikt spill

[MrDolce]

Kjenner meg absolutt igjen i det du sier, men for meg er det litt andre kriterier...

 

Småfeil som Gothic serien alltid har hatt kan jeg leve med, jeg kan også leve med litt dårlig grafikk, men jeg klarer ikke å leve med en dårlig historie og karakterer jeg ikke føler noe for. Assasins Creed 2 er ett slikt eksempel, jeg likte ham ikke når han kastet bort livet sitt på å være vestkantgangster i starten og jeg likte ham bare enda mindre når han fant en mystisk karnevalsdrakt i farens kiste og bestemte seg for å ta denne på seg. Han gjorde seg ikke fortjent til å være assasin, han bare tok det uten engang å vite hva det ville si. Musikken i samme scenen oppå det hele i gjorde meg bare kvalm, og jeg måtte innse at dette ikke var ett spill voksent nok for meg.

 

Den siste gode spillopplevelsen jeg hadde var The Witcher med sine troverdige karakterer som ikke føltes konstruert. Verdenen føltes livaktig, og vendepunktene gjorde inntrykk, i motsetning til i Assasins Creed 2 hvor de knapt kan kalles vendepunkt, men videremelking av historien.

 

"Nå har du drept målet ditt, så nå får du vite om enda ett mål du må ta" og slik gikk nå dagene.

 

Jeg har på mange måter blitt bortskjemt av Gothic serien, dens intime små og svært vanskelige verdener er appelerende og jeg har aldri følt meg så på oppdagelsesferd som i de små canyons i 1`ern og 2`ern. Risen skulle slå an stort håpte jeg, men desverre var historien bare en tro kopi av 2`erens hendelsesforløp og jeg kunne forutsi alle vendepunktene før de i det hele tatt kom. Det hadde også noen merkelige feil i dialogen, f.eks når The Don reiste seg opp og skjelte ut lederen for Monasteriet, for så i neste spoken line å ta frem den milde stemmen, uten overgang, og si seg enig i at han må overlevere steinen...

 

Slike ting bør man unngå i spill, men så er jeg også utdannet i historiefortelling og henger meg opp i langt mindre ting enn den gjengse gamer blir, eller filmseer om man gjerne også vil, det er jo en blanding vi er :-)

Endret 17. januar 2010 av Clakz

[Keylar]

Jeg kan forsåvidt kjenne meg igjen i det du sier. Jeg har blitt veldig trangsynt igjennom årene når det kommer til spill. Det tok lang tid før jeg gadd å spille noe RPG så mye som jeg gjorde med Gothic serien for eksempel. Jeg tok sjansen på at fallout 3 var noe bra og jeg ble helt sugd inn. Samme skjedde med f.eks Empire: Total war som er en serie jeg ikke hadde noe spesielt til overs for, men ble helt overrasket over hvor morro det var når jeg først satt meg ned en time med det.

 

Du får nok bare prøve å "reise deg opp" og se deg litt rundt. Er nok drøssevis av titler du har gått glipp av fordi det ikke var den "rette" utvikleren eller lignende.

Endret 18. januar 2010 av Keylar

[aebriol]

Jeg har rett og slett mindre tid til å spille enn jeg hadde før.

 

Er faktisk slik at jeg i stor grad ikke en gang klarer å komme meg gjennom de aller beste spillene.

 

Da har jeg også mye mindre tålmodighet med dårlige titler - fordi jeg ikke lenger leter etter noe å fylle timene med.

[Anarion_InnleggNO]

Mitt problem er at rpg er den eneste sjangeren jeg klarer å spille. Virkelig gode rpg-er. Om et spill ikke har en fabelaktig historie, med troverdige karakterer og gjennomført C&C, så gidder jeg ikke spille det. Skytespill, action-rpg, adventure og slikt blir jeg fort lei av. På den annen side kan jeg nyte spill som Gothic 3, til tross for alle problemene med spillet.

 

Det har vel også noe med at man blir eldre, og har mindre tid enn før.

[oyvindhauge]

Personlig synes jeg problemet er at det er alt for mange gode spill og alt for liten tid. Det eneste "problemet" er at pga så mange action-spill de siste årene har jeg blitt litt for lite tolmodig med feks strategi. Det er feks alt for lett å spille et par runder Modern Warfare (som ofte blir mer enn et par), enn å starte opp igjen med Civ 4. Dette synes jeg er litt synd da jeg egentlig er stor fan av strategi.

[BorgCube]

Kjenner meg igjen veldig og har det akkurat på samme måten, men er enda mer skeptisk til nye spill.

Det endte faktisk med at jeg kjøpte meg gitar og begynte å lære meg det istedet. Nå har jeg det utrolig morro igjen.

[mynock]

Eg høyrer heime i leiren med dei som ikkje når over alt av spel. Spesielt siste halve året har det hagla med gode titlar. Kolossen Dragon Age tok på eit tidspunkt over det meste av speltida mi.

 

Korleis det no skal gå når Mass Effect to er like rundt hjørnet veit eg ikkje. Har allereie spel som Assasin's Creed 2, Risen og Arkham Asylum på ventelista. For ikkje å snakke om siste episode av Monkey Island.

 

Så nei, eg kjenner meg ikkje igjen i det heile. Eg vil òg ha kvalitet, men eg syns eg får det i massevis.

[Xifi]

Mye samme greia som Realder (og andre her), MEN jeg også klarer å kose meg med spill av "dårligere kvalitet", så lenge det er innenfor en viss sjanger, eller undersjanger.

 

Kan godt gi et eksempel, jeg storgleder meg til Diablo 3, men det kommer jo ikke ut før om lenge. Så i mellomtiden spiller jeg spill som Torchlight og Titan Quest: Immortal Throne, sannsynligvis er dette spill av "dårligere kvalitet" siden utviklerne ikke har like mange tall etter hverandre i pengepungen som Blizzard, men det bryr jeg meg ikke stort om.

Det er alltids ting i Titan Quest og Torchlight som jeg irriterer meg over, men jeg prøver bare tenke på at Diablo 3 MÅ jo ha ett eller annet irriterende det også.

 

Hvis jeg ser over på foreksempel Sacred 2 så overser jeg det blankt. Det er mye likt i Titan Quest, Torchlight og Sacred 2, men det er noe med grafikken og noe annet som jeg ikke vet hva er som sier at jeg må for all del holde meg unna dette spillet. Sacred 2 går vel kanskje ikke under "hack and slash" heller.

 

Jeg kan vel si at jeg ser veldig smalt i mange sjangere, men i FPS tør jeg faktisk si at jeg er ganske åpen.

[Kenny Bones]

Kjenner meg veldig godt igjen i trådstarter. Dette er skikkelig sugent. Jeg ønsker meg flere spill som Final Fantasy 7, skikkelig knallgode spill hvor alt bare er perfekt. Grafikk er viktig men ikke SÅ viktig. Det må ikke være foto-realistisk, bare bra nok og uten så mange feil sånn sett. Sett i sin egen kontekst selvfølgelig. Final Fantasy 7 har jo ganske dårlig grafikk, men det er likevel ingen feil i den. Derfor fungerer det så bra som det gjør.

Og historien er ekstremt bra, kampsystemet er fantastisk og materia-systemet er det beste noensinne.

 

Men, jeg har akkurat begynt med Oblivion en gang til jeg da Gleder meg til TES5

[Jallarotta]

Jeg har ikke lest alle inleggende nedover her. MEN, jeg er fullstendig enig med deg. Jeg også har blitt sykt kresen over tid. Ta atmosfæren i WoW den gang jeg spilte det for eksempel. Jeg var helt i drømmeland og levde meg veldig inn i atmosfæren der. Etter en relativt kort stund tok jeg alt for gitt. Allt som var verd å sette pris på tok jeg for gitt.

Endret 26. januar 2010 av René