Trine [PC]

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder og videoer her.

 

Spillet har også en kooperativ flerspillerdel. Denne er ikke testet.

 

Noen spill er innovative og går helt nye veier, mens andre tråkker opp gamle spor. Noen spill prøver virkelig å fortelle deg noe, prøver å vekke sterke følelser i deg, mens andre er laget for ren, tankeløs underholdning. Trine tilhører sistnevnte, og gjør det egentlig ganske bra.

 

Trine er et ganske alminnelig plattformspill, hvis vi skal se litt stort på det. Det foregår i sideperspektiv, slik som plattformere av den gode, gamle sorten, og her hoppes, svinges og skytes det i alle retninger muliggjort av de to dimensjonene du har til rådighet.

 

Jakten på en svunnen tid

 

Settingen er som følger: Tre ulike karakterer – en skattelysten tyv, en (wannabe-)casanova av en magiker og en kriger av den lite skarpe sorten – har på mystisk vis blitt smeltet sammen i kontakt med en magisk gjenstand, og vil gjerne prøve å skille lag igjen. Deres stadig mer episke ferd for å vinne tilbake privatlivet tar deg gjennom steder fylt med monstre og ond magi, og på ferden kan du så klart bytte fritt mellom de tre ulike karakterene. Her har man mange valgmuligheter til å passere hindringer – vil du slå deg gjennom med krigeren, svinge deg over med tyven eller mane frem og stable bokser med magikeren?

 

Det er denne variasjonen som i stor grad gjør Trine gøy å spille, i alle fall første gang. Miljøene er svært ulike, hindringene er mange, og det er greit at man ikke er låst til å svinge sverdet mot alle fiender gjennom hele spillet. Du kan hoppe på dem fra store høyder med krigeren, plante bena i trynet på dem i en luftig sving med tyven, ja sågar mane frem tunge gjenstander over hodet på dem med magikeren.

 

Spillet kunne dog raskt blitt kjedelig uten noen form for progresjon, og heldigvis er dette tatt hånd om på en måte som passer fint sammen i resten av enkeltheten. På hvert nivå er det en gitt mengde erfaringspoeng du kan samle, både borgjemt i flasker og ved å knerte fiender, og da hender det jo rett som det er at man kommer opp i nivåer med karakterene sine. Her kan man lære nye ferdigheter og forbedre dem man har, og selv om dette ikke på noen måte går i dybden, så er det nok til at man får en jevn progresjon gjennom hele spillet.

 

Eventyrlig vakkert

 

Spillet skal også ha kudos for å se ganske lekkert ut. Selv om det foregår i sideperspektiv, er alt ekte 3D. Spillet bruker en helt egen grafikkmotor som utviklerne laget til dette spillet, og de gjorde en god jobb – spillet kunne like gjerne vært bygget på Unreal Engine 3 for alt jeg ser. Lys og annet visuelt knæsk blir brukt på en effektiv måte, og det kommer klart frem at du beveger deg gjennom en magisk, pulserende verden, det være seg i den vakre skogen eller dypt nede i de mørke katakombene.

 

Lyden hjelper også på stort her; det er aldri tvil om at du befinner deg i en fanasty-setting. Strykere, kor, hovedtema på obo – alt passer perfekt til spillet. (Hovedtemaet kan lastes ned gratis herfra, og hele soundtracket kan kjøpes her – til og med i flac-fomat!) Lydeffekter ellers holder høy kvalitet, og selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer «sjel» i stemmegivningen, så er den på ingen måte dårlig – og som nevnt innledningsvis spiller ikke spillet på så mange emosjonelle strenger ellers at det har noe å si.

 

Historien blir fortalt hovedsakelig gjennom en fortellerstemme på lasteskjermene mellom brettene, og selv om jeg gjerne ville sett enda mer historie integrert i selve spillopplevelsen, så er det helt klart at det er ikke her hovedfokuset ligger.

 

Medaljebrett!

 

Trine er i utgangspunktet et ganske kort spill; det tok meg rundt ti timer å spille gjennom det én gang. Derimot blir levetiden raskt doblet om du vil få med deg alt spillet har å by på. Noen erfaringspoeng er godt gjemt i de ulike nivåene, og man kan også finne skatter med utstyr som hjelper deg. Dessuten kommer spillet, i alle fall Steam-utgaven, med trofeer (achievements). Her er det så klart trofeer for å finne alt på hvert nivå, men vi finner også mer kreative trofeer som å knerte monstre på ulike kreative måter, bygge skyhøye tårn med objektene magikeren kan mane frem, og å klare siste nivå på hardeste vanskelighetsgrad uten å dø en eneste gang, noe ikke engang utviklerne klarte. (Det var da strengt tatt ikke så vanskelig?)

 

Litt ekstra valuta for pengene er alltid greit, og spesielt for oss som alltid vil gjøre alt og utforske alt er det kjekt å ha et permanent merke som forteller omverdenen at vi faktisk har gjort mer enn bare å fullføre spillet. Utover å låse opp alle trofeene tilbyr spillet dessverre ikke noen sterke insentiver for å spille det på nytt, annet enn at det er såpass kort og lett underholdning (lett som i light, ikke som i easy).

 

Konklusjon

 

Vil du ha innovasjon? Prøv Portal. Vil du ha en rørende historie? Vent på Heavy Rain. Men hvis du vil ha lett helgeunderholdning eller avbrekk i eksamenslesing, så kan Trine være midt i blinken for deg.

 

Karakter: 7/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP

[ShampooMacTavish]

Meget god anmeldelse som alltid. Skryter nesten litt vel mye av deg, men du gjør det virkelig bra!

[MiSP]

Takk! Tilbakemeldinger settes alltid pris på, både konstruktive og positive.

[Zhaka]

Veldig bra anmeldelse som vanlig. Du er i all fall mitt største forbilde etter noen av skribentene her på Gamer.no når det gjelder å skrive anmeldelser. Det eneste jeg ikke fikk med meg var hvorfor du trakk karakteren ned såpass. Jeg så ingen spesielt negativ tone noen steder. Det er alltid bra å være kritisk, men jeg stilte meg et lite spørsmål etter at jeg så karakteren. Hadde du trukken den på grunn av at spillet var litt kort og useriøst, eller? Ellers veldig bra! Gleder meg til neste gang

[ShampooMacTavish]

Jeg synes det kommer ganske bra fram hvorfor han ga spillet 7/10. Han hadde gjennom hele anmeldelsen en tone av "Spillet var bra og underholdende, men ikke noe mer". Anmeldelser kan foregå slik også, og 7/10 er en god karakter, men når du sier det kunne det kanskje vært litt flere negative punkter, men alt i alt en god anmeldelse.

[MiSP]

Takk for tilbakemeldinger og ros! Setter stor pris på det.

 

Angående karakter kontra tone i anmeldsen: Jeg skjønner hva du mener, Shaka Zulu - jeg hadde egentlig ingen karakter i tankene da jeg skrev omtalen, karakteren kom først etter omtalen var helt ferdig. Når jeg setter karakter går jeg etter både magefølelse generelt, og etter beskrivelsen jeg lenker til på alle karakterene, som gamle Gamer.no satte opp en gang i tiden. Karakteren åtte åpner med følgende setning: Et spill som får denne karakteren, presterer sterkt på de fleste felt, og har substans nok til å fortsette og være en svært god opplevelse også i årene framover. Jeg synes siste del her er å ta litt sterkt i når vi snakker om Trine, for mye substans er det ikke akkurat. Man kan så klart diskutere hvor nøye man bør rette seg etter en bestemt karakterbeskrivelse, men jeg synes at punktene for det meste er velformulerte, og har satt disse beskrivelsene som en rettesnor når jeg setter karakter (grunn nedenfor).

 

Jeg vet ikke helt hvilket syn du har på karaktersetting, for det finnes mange ulike måter å se det på. Ett syn er (satt på spissen) at alle spill i utgangspunktet har full pott (10/10), og så skal alle trekk gjøres rede for i omtalen. Selv er jeg ingen tilhenger av dette - en karakter er en (veldig) grov oppsummering av anmelderens inntrykk, og kan på ingen måte erstatte verken omtalen eller en gang oppsummeringen/konklusjonen (derfor mener jeg det er greit å ha en form for beskrivelse til tallkarakterene). [begin begrunnelse som ikke må forveksles med selvforsvar] Jeg mener også i likhet med ShampooMacTavish at 7/10 er en god karakter, og omtalen trenger ikke å være preget av mye negativt for å rettferdiggjøre 7/10. Når jeg ser gjennom omtalen nå, så synes jeg selv jeg får frem at spillet, selv om det er gøy å spille og er godt skrudd sammen, ikke tilbyr verken spillmekanisk dybde, lengde/gjenspillbarhet eller annen substans av dypere kunstnerisk, emosjonell eller innovativ art. [end begrunnelse]

 

Dog setter jeg som sagt veldig stor pris på all tilbakemelding, og skal ta dette med meg videre til senere omtaler.

 

Spesifikt angående spillets useriøsitet: Spillet er nok ikke ment å være av den seriøse sorten, så jeg har ikke trukket noe for dette. Tvert imot - den lette og lett humoristiske stemningen hjelper på spillets atmosfære.

 

ShampooMacTavish, angående flere negative punkter i omtalen: Jeg ville ikke ha for mye direkte negativt i omtalen, for det er rett og slett ikke så mye konkret som kunne vært gjort noe med mindre man går løs på helheten. Det er et underholdende og velkonstruert spill, men varer ikke så lenge, og får vesentlig begrenset underholdningsverdi etter at man har spilt gjennom det et par ganger. Jeg burde sikkert fått med en slik formulering et sted.

[Steve Vice]

God anmeldelse, er stort sett enig med deg. Jeg syns vanskelighetskurven i Trine var litt trøttende, det går liksom i det samme uten noen spesielle utfordringer før helt mot slutten av spillet. Da begynner det å bli gøy og da er man ferdig. De utnytter definitivt ikke potensialet som ligger i puzzle-elementet med spillet, kanskje fordi de var redd for å ikke få et like polert inntrykk av spillet, men syns de kjørte det litt for safe, stole litt mer på ferdighetene til oss som spiller så hadde det nok scoret en del høyere. Men det er for all del et bra spill, men jeg håper at de kan lære litt av sine feil i en eventuell oppfølger.

[MiSP]

Takk for tilbakemelding! Jeg forstår hva du mener, jeg også kunne tenkt meg litt vanskeligere nøtter underveis. Og dessuten ble alt fryktelig lett når magikeren fikk tilgang på den svevende platformen sin, da kunne man med litt øvelse bare stå på den og sveve seg opp og bort til hva det måtte være.

 

Du sier det ikke kommer noen spesielle utfordringer før helt mot slutten av spillet, hva tenker du på da?

[Steve Vice]

Takk for tilbakemelding! Jeg forstår hva du mener, jeg også kunne tenkt meg litt vanskeligere nøtter underveis. Og dessuten ble alt fryktelig lett når magikeren fikk tilgang på den svevende platformen sin, da kunne man med litt øvelse bare stå på den og sveve seg opp og bort til hva det måtte være.

 

Du sier det ikke kommer noen spesielle utfordringer før helt mot slutten av spillet, hva tenker du på da?

Kan være jeg sugde men da jeg spilte det så husker jeg at sistebrettet var litt vanskelig