Anmeldelse: Call of Duty: Modern Warfare 2 (X360, PC, PS3)

[stoff3r]

Hvorfor var det kritikk mot at ingen anmeldere har fått inn versjonen på pc når denne anmeldelsen tydeligvis er gjort av pc-versjonen?

 

Siden jeg ikke helt ser om du prøver å være sarkastisk mot andre, vil jeg få presisere at denne anmeldelsen IKKE er gjort av PC-versjonen. Vurderingen av den kommer på et senere tidspunkt.

 

 

Vups her blander jeg selvølgelig med Spillverket.no sin anmeldelse da jeg satt å leste begge forumene samtidig, kanskje ikke så smart

 

OT: spilte singleplayern i dag på hard men det var umulig for min del. Må også desverre meddele at det er det gamle "rykk framover ellers respawner hver posisjon en ny fiende" systemet som jeg ikke tåler. Men gleder meg som en unge til å gyve løs i multiplayer med alle de fine våpnene.

[MaggiJR]

"IKKE slikk på kolben"

 

Man begynner virkelig å lure hvilket bilde som skulle vært der, for alle vet godt hva "kolben" er synonym av

Endret 11. november 2009 av MaLyVe

[EmmJay]

Sannsynlegvis refererer eg til nøyaktig den same scena.

Da kan vi være enige om at vi er uenige i alle fall

Først kan vi vel få på det reine om vi faktisk tenkjer på den same scena. Sjølv refererte eg hovudsakleg til denne kampen, som vel er den største eg har sett i serien til no (følgjer han på NRK). Opplever du dette som ei actionscene? Er dette kult, tøft, og alt det der?

 

Synest forresten at Edge sin omtale av Modern Warfare 2 var fornøyeleg. Det er godt å sjå at det i alle fall finst somme som ikkje fullstendig har mista bakkekontakten med kva slags forfattarskap vi bør kunne vente av eit spel i dag.

 

The story rambles along with holes you could drive a truck through, suggesting with broad strokes that fear and ignorance in contemporary America could lead to a resurrection of the cold war as a hot one, but its daftness at least sets up the pyrotechnics. There’s little of that gruff camaraderie that made the first time around really special: now, despite the odd rogue accent, you’re part of Team America: World Police without the laughs. Tonally, stuff like “Let’s go, those hostages aren’t going to rescue themselves” makes it clear we’re in 24 territory, and as for more serious missteps, see the airport level, and also hope that Vladimir Putin never gets around to playing the game. At the end, it just gives up altogether and turns into a Bond movie.

 

For det første liker jeg ikke dine dårlige forsøk på hersketeknikker. Vi snakker ikke om samme scene, og poenget er ikke at det er "kult, tøft og alt det der", men at det fanger usikkerheten i å kjøre inn i et fiendtlig område på god måte. Spenning er stikkordet.

 

Her er scenen jeg tenker på:

http://www.youtube.com/watch?v=vWGvY-8qLW0

 

Jeg er helt enig med deg og Edge i at historien i Modern Warfare 2 ikke er det beste som er laget, og det er fullt mulig å inta en anti-amerikansk holdning og komplett dissekere den, men historien er langt fra essensen i spillet, og da trenger man ikke gjøre et stort nummer ut av det.

 

Jeg vil likevel gjøre et poeng av at vi må slutte å sammenligne spill og filmer fordi dette er to helt forskjellige medier. Til tross for at jeg ikke tror at et spill vil kunne fenge meg like godt som en av de gode filmene eller seriene gjør, tror jeg likevel spillene har mye å gå på når det kommer til formidling av historie, men det er flere hindre å overkomme:

 

1. Spill trenger mer anerkjennelse som et medium for alle mennesker, kun da kan de være i nærheten av å lokke de beste manusforfatterne til businessen.

 

2. Spillutviklere må selv slutte å behandle spill som film, det vil si mindre mellomsekvenser og mer interaktiv historieformidling. Et spill vil aldri gjøre en filmatisk scene like godt som skuespillere og et kamera gjør.

 

Videre vil jeg også føye til at siden et spill er interaktivt, har det langt flere stringer å spille på enn andre fortellende medier. Spillmekanikken og hvordan spillet opptrer er i mine øyne mye viktigere for et skytespill enn historien, og derfor tåler denne delen en god del brakkvann før den klarer å trekke skuta ned.

Endret 11. november 2009 av EmmJay

[tåa]

For det første liker jeg ikke dine dårlige forsøk på hersketeknikker. Vi snakker ikke om samme scene, og poenget er ikke at det er "kult, tøft og alt det der", men at det fanger usikkerheten i å kjøre inn i et fiendtlig område på god måte. Spenning er stikkordet.

Eg nyttar ikkje hersketeknikkar, eg prøver berre å få fram klare svar. Hadde eg spurt deg om du meinte at scena var "intens og hjartebankande", kunne du ha svart ja, utan at vi ville ha kome noko lenger. Ved å trekkje spørsmåla mine litt langt, gjer eg det tydeleg kva inntrykket mitt er. Det kunne jo faktisk virke som om du opplevde denne scena som ei actionscene, ettersom Call of Duty-serien i aller høgste grad viser ein underhaldningsversjon av krig. Og strategien fungerte jo. Svaret ditt er oppklarande.

 

Her er scenen jeg tenker på:

http://www.youtube.com/watch?v=vWGvY-8qLW0

Ok. Ville vel neppe sjølv ha samanlikna Modern Warfare 2 med dette, men eg forstår poenget ditt. Grunnen til at eg gjetta at det var snakk om den scena eg viste til, var først og fremst at enkelte bilete isolert sett liknar på ting eg såg i Call of Duty 4, særleg i brettet "The Bog".

 

Jeg er helt enig med deg og Edge i at historien i Modern Warfare 2 ikke er det beste som er laget, og det er fullt mulig å inta en anti-amerikansk holdning og komplett dissekere den, men historien er langt fra essensen i spillet, og da trenger man ikke gjøre et stort nummer ut av det.

 

Spillmekanikken og hvordan spillet opptrer er i mine øyne mye viktigere for et skytespill enn historien, og derfor tåler denne delen en god del brakkvann før den klarer å trekke skuta ned.

Absolutt, men når eit spel teiknar eit såpass ekstremt heltebilete av ei framleis pågåande og kontroversiell konflikt, så meiner eg at det fortener merksemd. Slikt er faktisk problematisk, og ein treng ikkje å vere Michael Moore for å sjå det. Eg forstår at Call of Duty-tilhengjarane neppe bryr seg så mykje om dette, men det får ikkje hjelpe. Spelkritikarane sin jobb er ikkje å tekkjast lesarane.

 

Jeg vil likevel gjøre et poeng av at vi må slutte å sammenligne spill og filmer fordi dette er to helt forskjellige medier.

Tvert imot. Folk må slutte å separere dei. Same korleis ein vrir og vender på det, så er det slik at det jamne spel ikkje når den jamne film til oklane på eit intellektuelt plan. Dette er eit løyseleg problem, men så lenge "bra til å vere spel" vert brukt som om det tydde "bra", kjem vi ingen veg. Spelbransjen er i dag altfor tilfreds med seg sjølv, og ikkje eingong kritikarane protesterer. Eg har eit slags inntrykk av at dei er redde for å drepe bransjen. Filosofien ser ut til å lyde: "Ver positiv, så går det seg nok til etter kvart." Eg meiner at dei med dette gjer bransjen ei bjørneteneste.

 

1. Spill trenger mer anerkjennelse som et medium for alle mennesker, kun da kan de være i nærheten av å lokke de beste manusforfatterne til businessen.

Men for å oppnå det, må ein stille krav. Det finst ingen snarveg til vidstrekt anerkjenning. Dersom spelbransjen vil ha respekta til det breie folkelag, må han vise seg verdig. Falsk positivitet tener ikkje til nokon ting.

 

2. Spillutviklere må selv slutte å behandle spill som film, det vil si mindre mellomsekvenser og mer interaktiv historieformidling. Et spill vil aldri gjøre en filmatisk scene like godt som skuespillere og et kamera gjør.

Det er eg 100 % einig i. Eitt av dei største problema til bransjen i dag, er at mange spelarar og utviklarar sitt høgaste ønskje ser ut til å vere å spele ein film. Hyppigheita til ordet "filmatisk" spelmarknadsføringa, er urovekkjande. Men dette har med verkemiddel å gjere; historiene og dialogane kan og må framleis bli mange tusen hakk betre.

 

Videre vil jeg også føye til at siden et spill er interaktivt, har det langt flere stringer å spille på enn andre fortellende medier.

Både òg. På papiret har kanskje spel tilgang til fleire strenger enn andre medium. I praksis, er dei dessverre tvert imot meir avgrensa. Interaktiviteten er spelmediet sin største styrke, og dets største svakheit. På den eine sida, opnar det for moglegheiter som ingen andre medium har. På den andre, så kan ein ikkje lage eit ikkje-interaktivt spel. Problemet med dette er at dei fleste historier ikkje er tent med interaktivitet. Dette set grenser for kva det er mogleg, eller i alle fall formålstenleg, å bruke spelmediet til. Kvifor fortelje ei historie gjennom eit spel, dersom eit anna medium kan fortelje ho minst like bra, er billigare å arbeide med og har eit større potensielt publikum?

[TheScorp]

Jøssenavn.

 

Her var det mye sutring.

 

1: Spillet var tilgjengelig i butikken for PC den 10ende.

2: Spillet innstalleres fra DVDen

3: Spillet er bra.

4: ??

5: Profit

 

Blir nok til at jeg kjøper det for Xboxen i tillegg. Savner kanskje litt flere enn bare 8 og 16 personer i multiplayer, men det er overkommelig for min del.

 

All sutringen om trojanere o.l blir rett og slett bare for dumt. Lås dere inne i bunkerene deres, og bli der.

Endret 12. november 2009 av TheScorp

[dweebster23]

historien i dette spillet var jo bare bad, og slutten var slapp

[Benjamin]

 

Temmeleg latterlege argument du kjem med Z-Man.

 

Likte denne særs godt:

Man spiller ikke FPS på en konsol når man har vokst opp med mus og tastatur

 

Plukka opp spelet til 360 idag. Skal bli flott å sette meg ned i den gode sofaen min, og spele det med ordentleg 5.1 lyd og på ein 50" skjerm.

At du vil sitja samankrøka på Kjell Birger-stolen din ifrå IKEA foran 19-tommaren din, får væra di sak

 

Likte denne særs godt:

Temmeleg latterlege argument du kjem med Z-Man.

 

Fordi du ikke hadde ett eneste validerende argument selv.

Han trengte ikke argumentere, bare å vise til din manglende argumentasjon, og det gjorde han.

[Benjamin]

spilte singleplayern i dag på hard men det var umulig for min del. Må også desverre meddele at det er det gamle "rykk framover ellers respawner hver posisjon en ny fiende" systemet som jeg ikke tåler. Men gleder meg som en unge til å gyve løs i multiplayer med alle de fine våpnene.

"the series traditionally achieves its highest difficulty by introducing infinite enemy respawns that only deactivate when you pass a invisible threshold by pushing forward. In Modern Warfare 2, Veteran is still extremely challenging, but meticulous players who clear targets one by one will be rewarded with progress" -Eurogamer

 

Det er tydelig ut i fra Eurogamers anmeldelse at dette systemet som du klager på, ikke lenger eksisterer. Jeg spilte gjennom på regular, noe som viste seg å være riktig for meg, alltid nye utfordringer og aldri for lett. Døde fra tid til annen, men aldri så mye at det var frustrerende.

 

Fiendene har blitt smartere i MW2, noe som til tider kan gi følelsen av at fiender respawner. Spesielt i favelan, kan fiendene flanke deg, og det kan være dødelig å ikke se seg bak med jevne mellomrom.

[Whitefall]

Må egentlig si at jeg savner en dekningsfunksjon type Brothers in Arms eller Gears.. Føler at det er noe som mangler når jeg ikke kan klistre meg mot vegger, gjemme meg bak sandsekker osv. Føler at prone blir litt billig og enkelt og ødelegger litt for taktikken.

 

 

Men bortsett fra det så er jeg storfornøyd.

[Lakus]

Det å lene seg ut fra bak vegger osv slik som det var i COD4 på PC hadde jo vært en fin sak, og hadde etter min mening gjort seg fint som et slags cover-system, men jeg synes samtidig at spillet fungerer svær godt uten noe sånt. Er så mye kuler overalt at jeg hadde nok blitt skutt i fillebiter om jeg hadde sittet stille på samme sted særlig lenge.

[Odesseiron]

Det er tydelig ut i fra Eurogamers anmeldelse at dette systemet som du klager på, ikke lenger eksisterer. Jeg spilte gjennom på regular, noe som viste seg å være riktig for meg, alltid nye utfordringer og aldri for lett. Døde fra tid til annen, men aldri så mye at det var frustrerende.

 

Robert Bowling bekreftet dette da jeg var og besøkte Infinity Ward i Paris. Det er likevel noen punkter hvor det er så infernalsk mange fiender at det kan virke som om de kommer i uendelige bølger. Alt i alt synes jeg veteran var mer behagelig i Modern Warfare 2 enn i forgjengeren, selv om det kanskje var en anelse for lett til tider. De har heldigvis greid å gå over vanskelighetsgraden og balansert den i langt større grad nå, slik at man slipper timeslang stagnasjon på områder tilsvarende Pripyat og "No Fighting In The War Room".

[dweebster23]

Synes det er temmelig slapt av anmelderne og ikke trekke mer for en dårlig historie.

 

Actionmessig så er spillet heftig.

 

Men historiemessig så er spillet en katastrofe.

 

Kan noen forklare meg hva i h som er plottet???

[Snurreleif]

Ja, den inneholder spoilers.

[dweebster23]

omg...ungdomskolestil

[Woland]

Synes det er temmelig slapt av anmelderne og ikke trekke mer for en dårlig historie.

 

Actionmessig så er spillet heftig.

 

Men historiemessig så er spillet en katastrofe.

 

Kan noen forklare meg hva i h som er plottet???

 

Eh. Kva er det som er så vanskelig å få med seg med plottet?

 

Kan og sei at eg ikkje forstå kvifor alle whiner om dårlig historie. Syns den var god eg.

Endret 16. november 2009 av Frusci

[Odesseiron]

Synes det er temmelig slapt av anmelderne og ikke trekke mer for en dårlig historie.

 

Actionmessig så er spillet heftig.

 

Men historiemessig så er spillet en katastrofe.

 

Kan noen forklare meg hva i h som er plottet???

 

Noen spiller lener seg rett og slett ikke på historien, og Call of Duty-serien er vel et godt eksempel på akkurat dette. Man anmelder et spill på dets egne premisser, og det er vel ingen fare for at Modern Warfare 2 prøver å utgi seg for et spill hvor historien står sentralt. Snarere er det action-sekvensene og det generelle tempoet som står i fokus her. Det er vanskelig for en utvikler å skjære bort all historie og fortsatt levere et produkt som gir mening for folk, og da er det vel lettere å klistre på en historie som forklarer hvorfor du får gleden av å skyte ned hundrevis av mennesker på spektakulært vis.

 

Ser man Rambo eller Commando så burde man ikke forvente å få Donnie Darko eller en Lynch-film

[Snurreleif]

omg...ungdomskolestil

 

Selv om f.eks The Rock har en slapp historie, forhindrer det ikke filmens posisjon som en av tidenes action-filmer.

Nettopp fordi det er èn action-film.

 

Call of Duty: MW2 er et action-spill, og skal dermed ikke anmeldes på samme premisser som Little Big Planet, FIFA 2010, Red Alert osv osv.

Skjønner du tegninga?

[the_joker4]

kødder dere 9/10? dette spillet er kanskje det beste jeg har spilt noen gang 10/10 her, 100%/100%:D

[LarZen]

kødder dere 9/10? dette spillet er kanskje det beste jeg har spilt noen gang 10/10 her, 100%/100%

 

 

Da må du spille flere spill! Synes MW2 er mer en plass mellom 7-8 av 10..et bra spill men ikke SÅ bra...

Endret 25. mars 2010 av _LarZen_