Gå til innhold

Feature: Historiefortelling i spill, del 2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Med "temporalt" og "spatialt" trur eg du vil miste mykje av publikumet ditt. Gamer.no har vel ein del lesarar under 18 år? Då ville eit anna ordval hjelpe deg. Det finst skribentar som har ein akademisk grad og som prøver å unngå framandord. Trine Eilertsen og Jon Hustad for eksempe ifrå begge målformene. (Eilertsen har master og Hustad er lektor. )

 

Med et slikt mangfoldig karaktergalleri er det tydelige indikat på tendenser fra en annen «post»-isme her også. Postkoloniale studier etterspør (blant mye annet) et større mangfold og rom for utfoldelse til enkeltskjebner og historier fra de forhenværende koloniene. I Eternal Darkness får mange (antikke og moderne) kulturer såkalt taletid: Man gir stemme til et ensemble fra alle verdens kanter, både temporalt og spatialt.

 

Du meinar det er bra at Eternal Darkness har eit stort utval av historiar ifrå andre miljø. Det er ein grei påstand, som eg ikkje forstår korfor den treng utgangspunktet i postkoloniale studium.

 

Eg får ikkje heilt tak på dette. Eternal Darkness sine figurar skal vere bra, men vi får ikkje vite so mykje om dei. Korleis er dei meir enn karikaturar? Blir aldri figurane påverka av det postmoderne og vestlege ståstaden til skaparane? Den metodiske analysen glipper for meg.

Lenke til kommentar
Med "temporalt" og "spatialt" trur eg du vil miste mykje av publikumet ditt. Gamer.no har vel ein del lesarar under 18 år? Då ville eit anna ordval hjelpe deg. Det finst skribentar som har ein akademisk grad og som prøver å unngå framandord. Trine Eilertsen og Jon Hustad for eksempe ifrå begge målformene. (Eilertsen har master og Hustad er lektor. )

 

Gamer.no har også en del lesere over 18 år, og jeg tror at hvis man avfeier hele artikler fordi de noen ganger inneholder ordvalg som 'temporalt' og 'spatialt' i stedet for f.eks. 'tids- og rommessig' så er man kanskje ikke så interessert i artikkelens kjerne i utgangspunktet. Jeg har verken master eller lektorgrad, bare en liten bachelor, og jeg håper ingen lever under den formening at jeg bruker tidvis ord som temporalt og spatialt for å 'show off' mine 'mad akademiske skills'. :) Som jeg har sagt før i slike debatter: Ja, det er mulige å bruke vennligere, ikke-fremmede ord, men da må man også regne med at mye av nyansene bak de opprinnelige ordenes mening forsvinner.

 

Du meinar det er bra at Eternal Darkness har eit stort utval av historiar ifrå andre miljø. Det er ein grei påstand, som eg ikkje forstår korfor den treng utgangspunktet i postkoloniale studium.

 

Eg får ikkje heilt tak på dette. Eternal Darkness sine figurar skal vere bra, men vi får ikkje vite so mykje om dei. Korleis er dei meir enn karikaturar? Blir aldri figurane påverka av det postmoderne og vestlege ståstaden til skaparane? Den metodiske analysen glipper for meg.

 

I en sak som denne blir det rett og slett ikke plass til å presentere alle tolv karakterer på en god nok måte (jeg nevner vel knapt fire - fem), og det var heller ikke meningen å skulle tegne et helhetlig bilde av alle. Jeg tiltalte karakterene Karim (565 AD) og Ellia (1150 AD) ved navn, fordi jeg mente at de kunne underbygge argumentasjonen min. Om de viser seg å være mer enn karikaturer for de vestlige og postmoderne skaperne er en diskusjon som sikkert er fruktbart å diskutere videre for de som vil på dette forumet. Jeg hevder ikke i min artikkel at de nødvendigvis er noe mer enn karikaturer, men det kan være mulig. Det får være opp til enhver å bedømme, ikke minst de som faktisk har spilt spillet selv.

 

Årsaken til at den metodiske analysen glipper for deg er vel fordi det aldri var min intensjon å diskutere noe annet enn akkurat denne fortellingens oppbygging, og hvordan den kan være relatert til narrativ autoritet (igjen trekker jeg noen linjer til Jakob Lothes "Narrative in Fiction and Film").

 

Uavhengig av alt dette: At de postkoloniale (det også være en høyst kontroversiell distinksjon, men noen begrepsverktøy må man beholde for å komme noen vei), altså at stemmene til mennesker fra koloniene - det i denne sammenheng være per-kolonier, men sett gjennom en fragmentarisk, ahistorisk lupe - at de tillegges taletid, og sidestilles med fortellerstemmene til vestlige historiefortellere, er interessant fra et postkolonialt studie, spesielt siden dette er et vestligprodusert dataspill på 2000-tallet vi snakker om. Det kan du selvfølgelig være uenig med meg i (jeg husker noen andre i en annen kommentar syntes det var lite fruktbart å lokalisere en fortellerrolle som ikke i utgangspunktet var der, bare for å kunne bruke spalteplass til å kategorisere denne), og ikke alle forsøk på å gjøre analyser av dataspill kan nødvendigvis lykkes. Kanskje litterære modeller slettes ikke er noe bra verktøy. Jeg velger likevel å holde mulighetene fortsatt åpne, og håper du og andre føler at jeg lykkes mer i neste og siste del.

 

Men takk for konstruktiv kritikk. :)

 

 

---

 

Dine to linker tok meg forøvrig til

 

"Ny statleg flytte dugnad? - Av Svein Gjerdåker , 03.09.09" - noe jeg ikke skjønte meg på i det hele tatt,

 

og

 

(første tilgjengelige link per 6.9 kl 22.44) "DET VAR EN GANG en mann som het Max Weber (1864-1920). Han var opptatt av mange ting, som for eksempel den protestantiske etikken og kapitalismen. Han var også opptatt av byråkratiet. En pussig interesse kanskje, men Webers tanker og analyser om byråkratiet står støtt den dag i dag." - en ingress jeg syntes var i overkant naivt skrevet.

 

Men de er sikkert flinke, folkelige akademikere ellers.

Endret av thomash
Lenke til kommentar

Veldig bra skrevet! Liker skrivestilen din jeg, selv om den til tider kan kreve at man stopper opp og fokuserer litt ekstra for å få meningen med seg. Vil tro du har studert språk og litteratur eller noe i den dur. Har akkurat startet på det studiet selv og jeg kjente igjen noen av de "tekniske" ordene du brukte. Og du har helt rett i at det å simplifisere språket vil fjerne mye av nyansene i teksten, og dermed også my av det som gjør den særegen. Litt av samme problem som du vil få når du oversetter fra ett språk til et annet. Keep up the good work! :)

 

Når det kommer til selve spillet så har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Har aldri prøvd det selv, men hvis det er slik at det fanger opp den samme stemningen du får fra diktene og litteraturen til Edgar Allen Poe og H.P. Lovecraft så tror jeg at det ville vært ett spill for meg. Jeg elsker den litt psykologiske fortellerstilen, den som i enkelte stunder får deg til å sette spørsmålstegn ved hva som er virkelig og hva ikke. Kommer ikke på så mange filmer/spill/bøker som har gitt meg den opplevelsen, men med mindre jeg tar helt feil vil jeg huske at filmen Solaris var en av dem, det var også bokserien The Chronicles of Thomas Covenant av Stephen R. Donaldson. Fikk meg i alle fall til å tvile litt på hva som var virkelighet i historien.

 

Uansett takk for et flott bidrag til Gamer.no's fantastiske rekke av artikler. Slikt bidrar til å gjøre Gamer til norges beste og mest allsidige spillnettside. Fortsett å skrive slike flotte artikler, jeg vil i alle fall lese dem. :)

Lenke til kommentar

Jeg foreslår at du dropper fremmedorda og heller bruker noen "vanlige" ord ekstra for å forklare hva du mener. Det blir plagsomt i lengden å måtte slå opp i Wikipedia for å finne ut hva ord betyr, selv om det selvsagt er positivt at jeg dermed lærer noe nytt. Slikt "effektivt språk" er sikkert nyttig når to professorer samtaler, men virker unødvendig når målet er den jevne Gamer-leser. Eller var målgruppen denne gang de to leserne som faktisk har studert språk og filosofi?

 

Det må vel være et mål for Gamer.no sine skribenter å skrive på en måte som er inkluderende, heller enn elitistisk og ekskluderende?

Endret av XE800
Lenke til kommentar
Jeg foreslår at du dropper fremmedorda og heller bruker noen "vanlige" ord ekstra for å forklare hva du mener. Det blir plagsomt i lengden å måtte slå opp i Wikipedia for å finne ut hva ord betyr [...]

 

Det må vel være et mål for Gamer.no sine skribenter å skrive på en måte som er inkluderende, heller enn elitistisk og ekskluderende?

 

Det første punktet ditt føler jeg at jeg allerede har svart på. Men jeg tar det til etterretning at bruken av såkalte fremmedord er et minefelt som gjør at noen lesere finner det lett å gå inn i en prinsippdebatt om form heller enn innhold.

 

Når det kommer til elitist-stempelet måtte jeg selv gå inn på wikipedia for å se hva som egentlig står bak et av de mest misbrukte begrepene i norsk kulturdebatt:

 

"Elitism is the belief or attitude that those individuals who are considered members of the elite—a select group of people with outstanding personal abilities, intellect, wealth, specialized training or experience, or other distinctive attributes—are those whose views on a matter are to be taken the most seriously or carry the most weight or those who view their own views as so; whose views and/or actions are most likely to be constructive to society as a whole; or whose extraordinary skills, abilities or wisdom render them especially fit to govern.[...]

 

Elitism may also refer to situations in which an elite individual assumes special privileges and responsibilities in the hope that this arrangement will benefit humanity or themselves. At times, elitism is closely related to social class and what sociologists call social stratification. Members of the upper classes are sometimes, though inaccurately, known as the social elite. The term elitism is also sometimes used to denote situations in which a group of people claiming to possess high abilities or simply an in-group or cadre grant themselves extra privileges at the expense of others. This form of elitism may be described as discrimination. Such elitism has social psychological consequences"

 

Det er faktisk bare siste setning i siste avsnitt som har noe å si her, siden jeg ikke tror at du beskylder meg for å være spesielt rik, spesielt høyt oppe på den sosiale rangstigen, ei heller del av den norske kultureliten (videospill har blitt mer stuerent, men ikke SÅ stuerent). Jeg er like mye mannen i gata som deg. Sant nok føler jeg meg priviligert som får lov å skrive for dette nettstedet, men jeg lever ikke i den vilfarelse at mine subjektive meninger har større sannhetsgestalt enn noen andres - snarere tvert imot. Det er ikke slik at jeg ved min skrivestil ønsker å være nedlatende mot noen spesielle lesere og skape et mindreverdighetskompleks i dem (slik wikipedia-definisjonen antyder).

 

Jeg sier dette en gang for alle: Jeg håper ingen har blitt støtt av måten jeg har ordlagt meg på. Ikke på noen måter erkjenner jeg meg elitist-stempelet. Jeg kan virke noe hårsår på dette punktet, men de som kjenner meg og min bakgrunn ville aldri drømme om å kalle undertegnede for elitistisk.

Endret av thomash
Lenke til kommentar

En liten kommentar den til språklige debatten: Nei, målet for Gamer.no er ikke å til en hver tid fange eller tilfredsstille hver eneste leser. Av og til ønsker vi å skrive for en snevrere målgruppe eller treffe nye lesere med stoff utenom det vanlige.

Lenke til kommentar

I motsetning til den andre debatten vi hadde om språk/stil/innhold er denne artikkelen i mine øyne gjennomført, får frem poenget, og samtidig godt skrevet. Det er ingen grunn til å sette ut piggene bare fordi det av og til dukker opp ord man ikke forstår, se heller på det som trening.

 

Spillet i seg selv hørtes meget interessant ut og skulle gjerne ha spilt meg gjennom.

Lenke til kommentar
Det må vel være et mål for Gamer.no sine skribenter å skrive på en måte som er inkluderende, heller enn elitistisk og ekskluderende?

Det er vel ingen som tvinger deg til å lese disse artiklene?

Selv har jeg ingen interesse for RTS-spill, men klager ikke selv om det alltid er en sak hver gang det er det minste lille rykte vedrørende Starcraft II.

 

Gamer.no har i løpet av den siste måneden hatt 3 (tre!) artikler som har prøvd å gå litt dypere inn i spill som medium. Hvordan du får dette til å bli "elitistisk og ekskluderende" er for meg et mysterium.

 

*edit* tastaturdjevelen

Endret av Miles Teg
Lenke til kommentar
Jeg foreslår at du dropper fremmedorda og heller bruker noen "vanlige" ord ekstra for å forklare hva du mener. Det blir plagsomt i lengden å måtte slå opp i Wikipedia for å finne ut hva ord betyr, selv om det selvsagt er positivt at jeg dermed lærer noe nytt. Slikt "effektivt språk" er sikkert nyttig når to professorer samtaler, men virker unødvendig når målet er den jevne Gamer-leser. Eller var målgruppen denne gang de to leserne som faktisk har studert språk og filosofi?

 

Det må vel være et mål for Gamer.no sine skribenter å skrive på en måte som er inkluderende, heller enn elitistisk og ekskluderende?

 

Jeg drister meg til å tro (og håpe) at det er flere enn to lesere av gamer.no som har i det minste en exphil-eksamen.

Lenke til kommentar

Veldig flott artikkel Thomas :D Flott innhold og veldig godt språk.

 

Særlig liker jeg måten du krydrer det teoretisk-analytiske med mer personlige følelser og engasjement. (Galskapseffektene minner meg om den gangen jeg så "The Ring" og strømmen gikk.)

 

Nå gleder jeg meg til siste del, og håper på mer av dette. (Ja, jeg er en av de to leserne som har studert/studerer språk og litteratur.)

 

(Advarsel: nerdespørsmål)

PS. Hvem tror du blir den dominerende teoretiker når den store metodeboken i narrativ spillanalyse skrives?

Lenke til kommentar
Det er vel ingen som tvinger deg til å lese disse artiklene?

Gamer.no har i løpet av den siste måneden hatt 3 (tre!) artikler som har prøvd å gå litt dypere inn i spill som medium. Hvordan du får dette til å bli "elitistisk og ekskluderende" er for meg et mysterium.

 

Nå har det seg slik at jeg interesserer meg for temaet og derfor så fram til artikkelen.

 

Ellers må jeg få si at jeg blir lett gretten etter midnatt, og ordet "postkolonialisme" allerede i introen hjalp IKKE! ;) På dagtid viser det seg at jeg hovedsaklig er på linje med fornuftige Wrathmont, selv om jeg fremdeles mener det hadde vært fint om de aller mest pretensiøse fremmedorda ble droppet.

Lenke til kommentar
(Advarsel: nerdespørsmål)

PS. Hvem tror du blir den dominerende teoretiker når den store metodeboken i narrativ spillanalyse skrives?

 

Jeg tror Gilles Deleuze og Jean Baudrillard står høyt i kurs. Hvis David Bordwell hadde interessert seg for spill hadde vi sikkert kunne tatt en egen grad bare i dette emnet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...