Kommentar: Når fabelen våkner

[Wrathmont]

Når det gjelder Planescape Torment så var udødeligheten en stor del av hele plottet/historien som forøvrig virker latterlig mye bedre enn det jeg har spilt/hørt fra Fable 2 (spilte aldri gjennom, arrester meg gjerne hvis jeg tar feil). Når du virkelig drives gjennom et spill av en helt fantastisk historie (feks planescape og KoToR) kan man tillate seg å sette gameplay i andre rekke, men dette var aldri Fable 2 i nærheten av.

 

I tillegg var selve spillmekanikken og spillverdenen i planescape (i mine øyne) såpass mye mer avansert. Valgene og friheten var også mye mer gjennomført i PST en i Fable 2, og generelt ville jeg trolig vært mye mer enig i artikkelen dersom du hadde dratt frem dette spillet i stedetfor.

 

Når det er sagt er jeg enig i at bransjen trenger visjonærer som tør å dra sjangrene nye veier, problemet til Lionhead er at det som ser flott ut på papiret, eller Peter Molyneux sine taler, sjelden blir noe mer enn et middelmålig spill. De har visjonærene og idealistene men mangler et vesentlig ledd som kreves mellom disse og et ferdig spill.

 

Det er det at artikkelen mest av alt fremstår som en leksjon i popkulturelle referenser og fremmedord som gjør den svak, for han greier ikke argumentere skikkelig for hva han mener. Jeg sliter i hvert falll med å finne ut hva artikkelen egentlig prøver å si.

 

Når det gjelder selve artikkelen er jeg ganske enig med dette sitatet.

Endret 23. august 2009 av Wrathmont

[Daffy4141]

Slapp av folkens. Nyt artikkelen for det den er, hans personlige mening. Jeg er ikke 100% enig i artikkelen, men Tonni kommer med noen viktige punkter.

 

Spillmediet har i mye større grad enn litteratur og film muligheten til å involvere brukeren. Emosjonelt gjøres dette i svært liten grad, med noen få unntak, noe som er veldig synd. Jeg elsker spillopplevelser hvor jeg blir "dratt inn" i verdenen, og får følelser for individer der. Verdener hvor mine valg får konsekvenser for personer jeg har et forhold til, i motsetning til verdener fulle av meningsløse "droner", hvor jeg føler meg totalt likegyldig om de dør eller ikke.

 

Meningsløs action kan være helt greit, men det er ikke de spillene jeg husker og tenker tilbake på.

[JoanTheMan]

Likte ikke dette spesielt godt, men jeg elsket Fable 2, beste spillet hele året!

[（ ´Д`） VIP QUALITY!!]

En god stil må først å fremst være klar. Den må være passende.

Hei du, forfatter, det nytter ikke å kunne bruke språkets glemte ord når du ikke behersker å få fram poenget.

 

Fin leksjon i elitisme, jeg trodde selv jeg hadde en tendens til å være elitist med et midreverdigkompleks (haha), så det er en glede å se at det finnes værre holdningsrammer der ut.

 

Jeg slenger meg gjerne med på Molyneuxismfasaden. Molyneux og hele hans Lionhead er eksperter i å gjøre alt til enhver tid FEIL i enhver sjanger. Dette fungerer glimrende som en påminnelse om hva det gode rollespillet, eller stretegispillet for den saks skyld, egentlig er. Det er nå vi kan synke sammen og mimre tilbake til første gang vi opplevde [sett inn minneverdig hendelse] fra [sett inn tilhørende kvalitetsrollespill].

Endret 23. august 2009 av Su&!

[Skarstard]

Jøss. Jeg har ikke lest maken til svada siden Albrigtsens Ikaruga-omtale. Fable er og forblir like grunt som Tetris, samme hvor mye tåketale du finner inspirasjon til i dine gamle ex. phil-oppgaver.

Endret 23. august 2009 av Skarstad

[LInnommable]

Så at jeg sier at å mislike Fable 2 grenser mot elitisme gjør meg til elitisten over alle?

 

Ser forøvrig poenget ditt, og forsøker å skrive så nøkternt som mulig uten at det går ut over innholdet. Denne teksten krever kanskje mer av leseren enn mye av det andre Gamer.no leverer, men så utgjør heller ikke denne typen tekster en stor bestanddel av hva du får her. Noen liker det, andre ikke fullt så mye, men slik vil det alltid være når man forsøker å skape debatt.

[Vendetta_InnleggNO]

Mer av dette, interesant å se debatten...

[sp0ck]

Problemet her ser jo ut til å være at man ender opp med å diskutere forfatterens litterære stil i større grad enn å diskutere poengene i kommentaren. Eller var kanskje det poenget med kommentaren?

[（ ´Д`） VIP QUALITY!!]

Så at jeg sier at å mislike Fable 2 grenser mot elitisme gjør meg til elitisten over alle?

 

Ser forøvrig poenget ditt, og forsøker å skrive så nøkternt som mulig uten at det går ut over innholdet. Denne teksten krever kanskje mer av leseren enn mye av det andre Gamer.no leverer, men så utgjør heller ikke denne typen tekster en stor bestanddel av hva du får her. Noen liker det, andre ikke fullt så mye, men slik vil det alltid være når man forsøker å skape debatt.

At du sier at å mislike Fable 2 grenser mot elitisme er ikke hva som fremhever tegn til elitisme, nei. Forferdelig skrevet setning der, men alle kan vel ikke være perfekte i språket til enhver tid, eller hva?

 

Se på sitatet til AltF4. Her er noen av de viktigste poengene til hvorfor du blir satt i gapestokk av enkelte her. Jeg tviler ikke på at intensjonen var god, men som du kanskje ser så nådde ikke dette helt fram. Det finnes langt bedre måter å skape debatt på. Du ville vel ikke at debatten skulle gå ut på hva som var rett og galt med måten du skrev kommentaren din? Uansett om vi sier at teksten din er eksemplarisk godt skrevet og alt er som det skal være så har du likevel feilet som forfatter hos Gamer.no om du får dårlig feedback fra leserne. Dette er prisen en må betale for å forsyne et bevisst community med aktuelt stoff.

[Bata]

Nei.

Her er en artikkel jeg er GRUNNLEGGENDE uenig i.

Det jeg reagerer mest på er at Fable II regnes som "ikke-kommærst" av artikkelforfatter, for er det noe det er så er det det! Altså, hele spillet er sauset ned til en såpe-opera med svart-hvite valg som liksom skal "utfordre deg moralsk". Nei, det blir for dumt. Ikke bare det, resten av spillet er også barnslig og tilpasset massene, lite vold og barnslig lettfattelig humor.

 

 

Faktisk vil jeg si spill som Fallout III faktisk er bedre på alle de feltene du roste Fable opp himmelen for! Ja, det er noget tungt, og ja, ikke spesielt lettfattelig... MEN det kan skilte med en innlevelse du får i få andre spill. Gå i ødemarka, mutters alene til tider, hør på den sprakende radioen, sug til deg atmosfæren. Dette fungerte ikke med Fable II for min del, det ble bare for sukkersøtt og dumt (kan ha noe med min personlighet å gjøre, men likevel).

 

 

Likte artikkelen, men synes den i mine øyne vitner om at vedkommende nettopp har kjøpt seg Fable II og ble imponert og dermed måtte sette seg ned for å skrive denne artikkelen.

[Amored]

Fable 2 er et interaktivt kunstverk. Peter Molyneux er og blir min favoritt i dennes bransjen. Ingen er i nærheten av han i mine øyne. Kojima er vel den eneste som kan konkurrere men Molyneux, men han også mangler mye av det Molyneux har.

 

Virkelig godt skrevet artikkel! En av få artikler jeg har orket å lese fra start til slutt. Jeg er ikke helt med alt som blir skrevet om andre spill, men det som blir skrevet om Fable 2 er som om jeg skulle sagt det selv - minus de fancy ordene.

 

Synes denne artikkelen burde bli sendt til Peter Molyneux personlig.

[Skarstard]

Synes denne artikkelen burde bli sendt til Peter Molyneux personlig.

God idé. Så høytidelig som han tar seg selv kommer han kanskje faktisk til å like det.

Endret 23. august 2009 av TST

[Snurreleif]

Får man ikke lov til å si meningen sin om måten artikkelen er skrevet på når man er uenig i artikkelen?

 

Jo visst.

 

Det er det at artikkelen mest av alt fremstår som en leksjon i popkulturelle referenser og fremmedord som gjør den svak, for han greier ikke argumentere skikkelig for hva han mener

 

Her er vi begge enige, en artikkel som går ut på å "lære andre" burde skrive mer folkelig og bruke lettere ord og fakter, istedet for å bruke et såpass (til tider) tungt språk.

Det vil da appellere til flere, og flere vil ha muligheten til å delta i debatten.

 

Ja vel, så har Molyneux tatt en annen vei, men jeg ser ikke at den veien er noen bedre enn andre veier,

 

Jeg synes selve veien og planen til Molyneux er god, men som jeg tidligere uttalte synes jeg Molyneux har til gode med å gi sitt livsverk et verdig resultat.

[whorebeast]

Første gang jeg skriver i forumet - diskusjonen og artikkelen var for interessant til å la være.

 

Jeg er enig i mye av kritikken som rettes mot denne artikkelen, men synes ikke den var overdrevet pretensiøs i stilen. Uansett er det ikke noe som irriterer meg nevneverdig. Innholdet derimot, var uklart og høyst forvirrende. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ta den posisjonen og den holdningen i forhold til hvor historiefortelling har endt opp i dataspill. I likhet med nesten all kommersiell film, er også spillmediet generelt helt platt og voldtatt av klisjeer, dårlig skuespill og utbrukte noir-karakterer. De spillene som utmerker seg ekstra negativt, er de som forsøker å være alvorlig. Motsatt er det eneste som kan redde historiedrevne spill fra dette utfallet, selv-ironi. Fable 2 er bare en traurig serie med billige gimmicks; ideene kunne hvem som helst skrevet ned på en halvtime. GTA 4, derimot, har over gjennomsnittet godt stemmeskuespill, og en veldig ironisk forhold til seg selv, sin egen tematikk og verden for øvrig; spør du meg, er dette det eneste som kan gjøre klisjeene i spill og film spiselig. Jeg ler hver gang jeg tar det opp, og føler at atmosfæren er perfekt plassert et sted mellom kitsj, grindhouse og 80-talls naivitet.

 

Du sier at du ikke er en hardcore gamer, og jeg skal innrømme at jeg veldig sjelden liker spill som ikke baserer seg på multiplayer og kompetitive online-miljøer. Det absolutt viktigste for meg i spill er god gameplay og konkurranse mot andre mennesker. Den store svakheten til GTA4 er at skytingen er helt banalt dårlig, og at det er alt for mye av den. Fable2 er helt uinteressant i så måte. Det eneste lionhead har fått til, etter min mening, er den glimrende spillemekanikken i Black & White 1 og 2, hvor styringen av "dyret" representerer en skikkelig innovasjon i gameplay og, på en måte, AI. God vs. ond tullet vi har sett i spill i det siste (infamous, fable, etc) er bare en billig gimmick uten noen som helst dybde; i black & white er en slags surrealistisk behaviorisme med to aktører, du som en i utgangspunktet nøytral "gud", og dyret som du forsøker å oppdra den ene eller andre veien med til dels uforutsette konsekvenser. Selvsagt gjennomskuer man systemet på bekostning av innlevelsen etter noen timer, men det var noe innovativt de kunne videreutviklet, og ikke minst noe som var skikkelig morsomt og som styrte glatt unna billig resirkulering av gamle virkemidler.

Endret 23. august 2009 av whorebeast

[-------------------------------------_]

Tonny

 

Du må skrive en annmeldelse av dette gamle spillet laget av utviklerne av fallout 2, spillet heter: Arcanum

 

på samme måten som fallout 2 så er det endel slit og komme inn i spillet med det er verdt det akkurat som med fallout 2

 

http://www.terra-arcanum.com/downloads/section/arcanum

her er en fan side hvor du må laste ned high resolution patchen (så en kan kjøre i hvilken som helst oppløsning)

 

også må du laste ned unoficial patch og high quality town maps patchen. (ligger under unoficial patches tabben)

 

så for all del last ned last ned arcanum guiden på siden der også

 

også er det forhåpentligvis bare og nyte en virkelig minneverdig opplevelse!

[LInnommable]

Plettfri rettskrivning er ikke det samme som godt språk. Jeg synes du skriver unødvendig innfløkt.

Nå har det seg slik at å skrive minimalistisk har en svært høy vanskelighetsgrad. At jeg skriver innfløkt er et ankepunkt med meritter, men sammenlignet med lignende tekster som tar for seg andre medier, vil jeg nok si at jeg skriver atskillig lettere enn gjennomsnittet. Spesielt denne teksten har relativt korte setninger og lav frekvens av fremmedord. Selvfølgelig kan det bli bedre, men du må være ganske vrang for å påstå at stil og innhold ikke står i samsvar.

 

Aperson:

Jeg skal ta en titt på Arcanum, men kan ikke love noe. Fallouts turbaserte kampsystem gjorde at jeg aldri kom helt inn i det (kanskje fordi jeg var dum nok til å gå for nærkamp), men spillet har likevel så mange kvaliteter at jeg tar det med i spill-kanonen min.

Endret 23. august 2009 av Tonny

[rodrigues_]

Haha, det er en del spoilers ahead, men de har jeg skjult. Hvis du har spilt gjennom GTA IV eller Fable II har du ingenting å frykte, da er det bare til å markere hele teksten. Det ser ganske så stygt ut, men det må det være for ikke å røpe handlingen.

 

Jeg synes Rockstar var mye flinkere på måten de implementerte moralske valg i GTA IV enn det Lionhead var med Fable II. Det eneste moralske valget jeg kan huske fra Fable II var det man fikk i slutten av spillet:

evig rikdom, gjennoppliving av familien og hunden din eller gjennoppliving av alle de som døde som følge av vanstyret til den onde tyrannen (hvis jeg husker riktig).

 

Dette var heller ikke et veldig vanskelig valg for min del. Selvfølgelig valgte jeg

familien og hunden min.

Lionhead hadde overhodet ikke fått meg til føle noe som helst for de andre karakterene. Hvorfor i allverden skulle jeg ha valgt å

gjennopplive

"alle" de andre? For å være snill / god? Joda, sikkert fint det. Men jeg følte meg ikke litt egoistisk engang av å velge

familien

min.

Den eneste gangen jeg kan huske hvor jeg faktisk følte noe var når

hunden ofrer livet sitt for meg.

 

 

Jeg kan derimot huske at jeg satt veldig lenge og dvelte når jeg fikk valget mellom å

drepe person a ) eller b ) (tror dette skjedde to ganger i løpet av spillet? Playboy X vs. Dwayne og politien vs. galningen..?)

. Rockstar løste dette på en helt fantastisk måte, jeg fikk faktisk dårlig samvittighet når jeg

drepte Wayne. Det samme skjedde når jeg drepte den galne fyren.

. I løpet av spillet får man også valget mellom om man vil drepe eller å vise forskjellige folk nåde. Her klarte også Rockstar å få frem følelser hos meg. Når man kommer til

det stedet hvor man kan velge å drepe han fyren som tok livet av barndomskameratene dine eller å skåne ham

kan jeg huske at jeg ikke klarte å bestemme meg. Det var som om jeg fikk en liten djevel og engel ved siden av hodet mitt som prøvde å overtale meg. Det endte med at

djevelen vant

.

Senere i spillet kan du også møte

en av personene du skånte tidligere i spillet.

. Denne personen er faktisk så gavmild at han trekker et våpen og uttrykker sin misnøye over at han

måtte be om nåde. Det ender altså opp med at du må drepe han.

.

 

Jeg mener altså at GTA IV er et mye viktigere spill enn Fable II. Ikke bare det at man får "dype" moralske valg (de er jo trossalt bare polygoner i et dataspill), men historien er også ekstremt god, synes jeg. Jeg vil også påstå at GTA IV er et av de spillene som beveger seg mest mot andre typer medier, som f.eks film. Nå kan man jo diskutere om dette er noe spill bør prøve å etterfølge. Altså at de blir mer som "interaktive filmer" å regne. Jeg for min del liker dette veldig godt.

Voice acting og animasjonene er også noe av det beste jeg har sett hittil. Rockstar kan virkelig det med å lage troverdige personer og å få deg til føle noe om dem, enten det er misnøye, glede, irritasjon eller rett og slett hat.

 

Er det en ting jeg vil klage på over GTA IV er hvor lite troverdig Niko er til tider (litt selvmotsigende mtp. på det jeg sa tidligere, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener) . Rockstar prøver å fremstille han som en fyr som har en ganske broket fortid, men som egentlig er god til bunns. Dette kommer vel ikke så godt frem når flesteparten av oppdragene går ut på å drepe x antall personer som du egentlig ikke vet hvem er. Her synes jeg at Rockstar kunne gitt deg andre valgmulighter - ikke vet jeg hvilke, men jeg er heller ikke en game designer:D.

 

 

 

OG HVOR I ALLVERDEN ER FALLSKJERMEN? GTA IV + FALLSKJERM = WIN!

Endret 23. august 2009 av rodrigues

[-------------------------------------_]

Må bare nevene noe til

 

Aksepter at noen er noe smartere en andre og derfor vil derfor ha en annen spill smak enn andre.

 

De litt smartere passer inn i gruppen som er i ferd og komme frem i spill miljøet som kan kort kalles spilleverdens intellektuelle. Og denne gruppen vil ta mer og mer form nå som antall pc spill fans verden over vokser.

 

Denne gruppen ønsker spill som har dybde. Noen spill med dybde er Fable 2, Fallout 1 og 2 og Arcanum. Noen grand strategy spill kan vel også føyes til i listen. (og kanskje The witcher og s.t.a.l.k.e.r. SOC)

 

Bare aksepter at denne arrogante gruppen er der og vil bli mer og mer synlig med tiden. De kommer fordi spill industrien konstant blir mer moden. De er der for å bli.

[elpinoino]

Nå har det seg slik at å skrive minimalistisk har en svært høy vanskelighetsgrad. At jeg skriver innfløkt er et ankepunkt med meritter, men sammenlignet med lignende tekster som tar for seg andre medier, vil jeg nok si at jeg skriver atskillig lettere enn gjennomsnittet. Spesielt denne teksten har relativt korte setninger og lav frekvens av fremmedord. Selvfølgelig kan det bli bedre, men du må være ganske vrang for å påstå at stil og innhold ikke står i samsvar.

 

Her må jeg si meg totalt uenig. Denne teksten er overhodet ikke lettere en gjennomsnittet, og det er jo nettopp dette alle klagene kommer av. Og hvis du mener denne er lett, så har du rett og slett en aldri så liten jobb foran deg med tanke på forbedring. At det er korrekt norsk er høyst urelevant når folk må sitte med synonymordbøker for å skjønne hva du vil fram til.

[Miles Teg]

Pretensiøs artikkel? Jo, kanskje.

Elitistisk språkbruk? Kun om du ikke har fullført grunnskolen.

 

Er ikke enig med artikkelforfatterens sluttninger her, men for all del, morsomt å lese innlegg om spill med en litt annerledes innfallsvinkel.

 

Nå skal jeg ikke uttale meg om Fable II siden jeg ikke har spillt spillet, men "moralvalg" har en tendens til å bli veldig svart-hvitt og gjennomskuelig i spill. Fallout III hadde faktisk enkelte oppdrag hvor dette ble forsøkt røsket opp i, siden valget ikke alltid stod mellom sort og hvit, men sort og grått (som eksempel; Tenpenny Tower).

 

Forresten, det spillet som sist ga meg dårlig samvittighet var den moralsk forkastelige "mordersimulatoren" GTA4.

Mellom to oppdrag så kjørte jeg, ved et uhell, over en sykepleierske som hadde røykepause utenfor et sykehus. Er ikke helt sikker på hvorfor, men det ga meg faktisk en støkk der og da.

På et eller annet vis så greide Rockstar å få meg så inn i spillet at jeg et lite øyeblikk trodde jeg hadde drept eller skadet et annet menneske.

Problemet med spillet er jo selvsagt et ingen av oppdragene ga meg den samme opplevelsen.

 

Fra et spillmessig synspunkt så hadde det jo vært fantastisk om slike tilfeldige hendelser faktisk hadde konsekvenser ("Se, der kommer Nico, sykepleiermorderen").

 

*edit*

tastaturdjevelen

Endret 23. august 2009 av Miles Teg