Gå til innhold

Er videospill bare ment å være morsomme?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg ser fortsatt på spill som underholdning, men jeg synes det er stilig å se mer seriøse spill som også har en god story som kanskje kan relatere til nåtid. Hvis ikke så er jo metal gear serien på en måte mer enn bare underholdning, det er jo nesten som en stor konspirasjonsteori hvis du dykker dypt nok :p

Lenke til kommentar

Morsomme? Tja, spørs definisjonen din, men underholdene? Definitivt.

Det kan være mye som underholder, en god storyline, godt gameplay, utfordring og konkurranse er underholdende alt sammen. Det å lære KAN også være underholdende. Selv liker jeg f.eks. krigshistorie og liker sitatene i Call of Duty spillene helt til jeg har dødd 1000 ganger og lest alle ørten ganger....dårlig eksempel men du skjønner.

 

Om det er mye blood så bør det være høy aldersgrense, men det er ikke dermed sagt at spillet er modent eller engang myntet på vokse. Hvem er vel ikke mer interessert i å vise modenhet ved å fråtse i blood, vold og nakte damer enn tenåringer? Eventuelt eldre som slipper til litt barnslig moro.

 

Modne spill vil jeg si er de som har litt mer dybde og krever mer forståelse enn simpel "han er snill og han er slem"

Lenke til kommentar

Et godt eksempel KUNNE vært Too Human, som er et underholdende spill som skulle utfordre deg i hvor mye du ville bli om til et monster for å kunne drepe, vel, andre monstre. Men som sagt, det klarte de ikke å inkludere(DENIS DYACK IS A LIAR). Men det er ingenting i veien for at et spill skal være konfronterende og diskuterende om temaer, så lenge spillet er underholdende. Men det er vel ingen spill som virkelig har klart det der og enda færre har prøvd.

Lenke til kommentar

Morsomme som i komiske? Eller mener du underholdende? Det er nok av spill som ikke er komiske, men et spill som ikke er underholdende vil nødvendigvis bli en flopp.

 

Six Days in Fallujah virker som et spill med en politisk agenda. Det er forsåvidt ikke noe nytt hvis man tenker etter, for hvor mange spill finnes det ikke hvor man spiller en vestlig, oftest amerikansk soldat, i kamp mot nazister under WW2 eller mot terrorister i midtøsten? Man tenker kanskje ikke over den politiske agendaen i slike spill siden det tas for gitt hvilken side du skal holde med, men man skal ikke undervurdere virkningen av at så mange unge vokser opp med spill som har denne vinklingen. Jeg synes ikke Six Days in Fallujah virker noe mer provoserende enn disse spillene, og at perspektivet er litt annerledes enn til vanlig tyder bare på at spillbransjen utvikler seg og burde ikke være noen grunn til å stoppe spillet. Det er heller ingen umulighet at et slikt spill kunne blitt underholdende.

 

Dette er forøvrig min første post her. Jeg fant ingen introduksjonstråd så jeg tenkte at jeg like godt kunne starte med et seriøst innlegg for å gi et positivt førsteinntrykk før jeg begynner å drite meg ut. -_-

Lenke til kommentar

Selvsagt skal ikke spill bare være morsomme, ser du bare på morsomme filmer? Det finnes flere sjangere enn komedie og action, det finnes også dype sjangere som slettes ikke er ment får at du skal sitte og smile, men heller gråte, skjelve og bli skremt. Dette gjelder også spill. Er det noen her som kan si at de satt og skrattlo gjennom hele Metal Gear Solid 4? Eller at Fahrenheit er et skikkelig artig spill man burde ta fram når man er litt nedfor, og har lyst til å smile litt?

Lenke til kommentar

Shampoo har et godt poeng der, men de aller fleste videospillene i dag er ment for å hovedsaklig underholde, og stemning faller derfor i den kategorien. Fahrenheit (et spill jeg personlig likte ganske så godt) er kanskje et trist spill, men det er alikevel bare ren underholdning.

Six days in Fallujah ville hovedsaklig fortelle en sann historie om noe som gikk ganske så dårlig, og derfor er det intressant at nettopp det ble stoppet. Filmer om slike hendelser kommer jo ut årlig, og det samme med bøker, uten at en kjeft sier noen ting.

 

Jeg tror det ligger litt i det at spill er et fortsatt ungt fenomen, og sloss med en del stereotyper og fordommer.

 

Hvorvidt et spill er "gøy" eller "kjedelig" er ikke det diskusjonen går på, og ingen gidder å spille "kjedelige" spill - det er opplest å vedtatt. At noen spill kanskje ikke er noen morsomme fordi historien som fortelles er både trist og sann derimot, det er en diskusjon svært få har tatt.

Lenke til kommentar

Forskjell på underholdende og morsomme. Underholdning kan være så mangt! Enten det er seriøse, emosjonelle og historiesterke spill, spill som tar seg selv latterlig høytidelig eller spill som tar seg selv uhøytidelig så finnes det underholdning i alt. At et spill er morsomt er en stor del (ihvertfall for meg) og bidrar til en god stemning som trengs når jeg kobler av med kontrollen i hånda.

Lenke til kommentar
Heh, jeg ble skikkelig trist når jeg spilte Kameo, dog Overlord var drit kult, begge var underholdningsspill.

lol, i 2 sek trodde jeg du snakka om et spill som het "Dog Overlord". :lol:

 

Nei, spillet heter overlord :p. Jeg bruker dog som men innemellom.

Lenke til kommentar
Morsomme som i komiske? Eller mener du underholdende? Det er nok av spill som ikke er komiske, men et spill som ikke er underholdende vil nødvendigvis bli en flopp.

 

Six Days in Fallujah virker som et spill med en politisk agenda. Det er forsåvidt ikke noe nytt hvis man tenker etter, for hvor mange spill finnes det ikke hvor man spiller en vestlig, oftest amerikansk soldat, i kamp mot nazister under WW2 eller mot terrorister i midtøsten? Man tenker kanskje ikke over den politiske agendaen i slike spill siden det tas for gitt hvilken side du skal holde med, men man skal ikke undervurdere virkningen av at så mange unge vokser opp med spill som har denne vinklingen. Jeg synes ikke Six Days in Fallujah virker noe mer provoserende enn disse spillene, og at perspektivet er litt annerledes enn til vanlig tyder bare på at spillbransjen utvikler seg og burde ikke være noen grunn til å stoppe spillet. Det er heller ingen umulighet at et slikt spill kunne blitt underholdende.

 

Dette er forøvrig min første post her. Jeg fant ingen introduksjonstråd så jeg tenkte at jeg like godt kunne starte med et seriøst innlegg for å gi et positivt førsteinntrykk før jeg begynner å drite meg ut. -_-

 

FPS, "skytespill", utviklet seg fra enkle skytebanesimulatorer til hva de er i dag, kompliserte 3D visualiseringer av lange "skyteløyper". Selve teknologien har vel i grunnen vært en utfordring til å gjøre den opprinnelige opplevelsen mer og mer sensasjonell, med mer effekter, flere deltakere og en mer og mer "delta-i-sin-egen-film"-liknende opplevelse. Fra der av kan dette tas i tre retninger. En er "skyt-flest-mulig-monstre-med-mest-mulig-gørr-og-flæsj-på-ett-minutt". Dette er typisk hva "fjortismarkedet" etterspør, og dét er stort! En annen er å gi mer innhold. I de første Call of Duty kunne man finne mange referanser til historie, litteratur, historiske filmer, politikk og tanker om krig, fred og soldatliv. Man kunne faktisk lære noe av dem. En tredje retning, som nok vil trekke til seg atskillig flere "voksne" spillere etterhvert, er problematiserende "områdespill" der selve skytingen ikke har en fullt så dominerende rolle. Fallout3 prøver, men mesteren på dette området er egentlig S.T.A.L.K.E.R.-serien - tross de tekniske initieringsriter man tradisjonelt må gjennom. Også Stalker-spillene har monstre og skyting, men både framstillingen og problemene holder tross alt det hele noenlunde nede på jorda. De ukrainske utviklerne har faktisk klart å forene det underholdende og spennende med en problematisering av menneskenes bruk av teknologi, sydd inn atskillige referanser til politikk, og tilslutt puttet det hele inn i en dønn "jordisk" miljøpakke. Det finnes ingen steder mer ekte følelse av faktisk å være tilstede enn i Stalker-spillene, noe som forklare hvorfor mange fans ikke gir seg med et spill før de har utforsket hver kvadratmeter av "Sonen". (Og så begynner de på nytt igjen, fordi dette ikke er "løypespill", men kan spilles på kryss og tvers og på mange måter.) Og dét var reklamen for i dag :rolleyes:

 

De tradisjonelle skytespillene er ikke så lite en utfording til "beat the game", bli ferdig, komme igjennom. Mulighetene på dette området er egentlig oppbrukt, og skytespill i dag er nesten utelukkende forsøk på å lage "nye" produkter ved enda mer sensasjonelle eksplosjoner, våpen, monstre og whatnot. Det minner litt om eskalasjonen av "reality-TV" - jo lenger det går jo dummere blir det i grunnen, og jo mer driver produsentene og manipulerer med seerne/spillerne. Forhåpentligvis vil markedet for spill av "Stalker-typen" vokse slik at utviklere vil kunne investere i det, la oss si det slik at skyt&drep-spillerne forhåpentligvis vil gå over til litt mindre tanketomme spill ettersom de blir eldre (om jeg vet at jeg provoserer kanskje de fleste her på forumet? Klart!)

 

Jeg begynte med PC-spill i veldig godt voksen alder, og det første spillet jeg spilte til ende, var HalfLife2. Jeg kom altså rett inn i kremen av skytespill, og har "konsumert" en hyllemeter at slike. Jeg har også spilt en liten haug 3. personspill ("dukketeaterspill", som jeg selv gjerne kaller dem), men slike kan ikke gi den samme, intense følelsen av tilstedeværelse som førstepersonspillene. Så jeg har ikke sagt noe om GTA, Thombraider eller andre veldig gode spill - på egne premisser. Jeg spiller aldri online-spill heller, har bare "besøkt" noen, og om noen vil kaste bort tida, skal jeg ikke kritisere dét. Det finnes verre måter å spise timer på.

 

Så for å runde av med å svare på spørsmålet i topic'en: Er videospill bare ment å være morsomme?, vil jeg si at de fleste videospill er laget for å tjene penger. Man tjener mest penger ved å spille på grunnleggende følelser og instinkter hos kjøperne. FPS-sjangeren er derfor en "instant satisfaction"-bransje av dimensjoner, mens online/rolle-spillene går mer på litt mer kompliserte følelser, som behov for kos, fellesskap, trygghet, forfengelighet, tilfredsstille egne psykopatiske tendenser ved å pøble andre osv. I begge tilfeller er morsomt/underholdende gode beskrivelser, men dette er altså behov som er forskjellige mellom aldersgrupper, kjønn, kulturell bakgrunn, utdannelse, psykologisk karakter osv osv. Den mest kommersielt ensrettede del av spillbransjen er helt klar over dette, og prøver å subbe inn mest mulig penger på å treffe et størst mulig publikum ved hjelp av profesjonelle markedsføringsteknikker. Slik skiller den seg ikke ut fra resten av "underholdnings"-bransjen.

 

Takker forøvrig for forsøket på å reise en seriøs debatt, noe det absolutt ikke er noen sterk tradisjon for på gamerfora.

 

sunzi

Lenke til kommentar
Så hvor blir det av de spillene som ikke er morsomme?

 

Det er jo alltid morsomt (som regel) å spille, akkurat som det alltid er morsomt å se en film. Det spørs jo alltid på hvilken type sjanger du ser/spiller, men det å se på film eller spille er i seg selv morsomt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...