The Neverending story

[Kiro]

Meningen med denne tråden er at det skal bli en "kvalitets" historie der hver bruker kommer med en setning (min3 ord) hver.

Denne "leken" var en stor suksess på hw i sin tid. Så jeg tenkte det hadde vært gøy å ha den her også.

 

Neste bruker begynner

Prøv så godt du kan å få en sammenheng med historien

 

 

Karakterer: (beskrivelse kommer)

 

Bastian Balthazar Bux: (introdusert av Konamixx)

Mr. Koreander: (introdusert av Konamixx)

legen: (introdusert av Flosshatt)

Falkor: (introdusert av Konamixx)

Engel av stein:(introdusert av GhostViper)

Bonden: (introdusert av sfRoyal)

Mathias Brak: (introdusert av Ehtram)

Wiener (tyskeren): (introdusert i sammarbeid av Error og Leaf)

Charlotte: (introdusert av Atsjonas)

 

Historien så langt:

 

Det var en gang en gutt som het Bastian Balthazar Bux .Han var en 17 år gammel dagdrømmer, og drømte seg ofte bort i bøkenes verden. En dag besøkte han en bokhandler og møtte Mr Koreander. Mr. Koreander hadde en hemmelighet å fortelle om en hemmelig bok, om et magisk land kalt Fantasia. Denne boken fikk selvfølgelig Bastian IKKE låne.

Ettersom Bastian var en ganske så ærlig gutt bestemte han seg for å gjøre som han fikk beskjed om, men lite viste han at huset til Mr. Koreander tok fyr, og at boka, resten av innhaldet i huset hans, og Mr. Koreander sjølv gjekk med i brannen i sin neste dagdrøm.Ettersom stakkars Bastian nå satt igjen med noen ganske så forstyrrende bilder i hodet av brennende bøker og menneskekjøtt. Bestemte foreldrene hans for å legge han inn på den psykiatriske avdelingen ved det lokale sykehuset, der han Rømde etter å ha skutt legen sin. På vei ut av mentalsykehuset så han en hvit skikkelse komme flyvende mot ham i stor hastighet. Når dette kom nærmere så han at det ligne en kryssning mellom en rotte og en hund. Det var.... Falkor!

Ein jeger skaut Falkor 17 gongar med ei pumphagle, og Bastian åt det råe kjøttet til begge to etterpå.

Flere timer senere kunne han fremdeles kjenne smaken etter blodet og hvordan det råe og safige kjøttet hadde føles mest han sakte men sikkert hadde fortært dyret. Nå satt han i en forlatt gammel kirke i utkanten av byen og tenkte At han skulle setje fyr på ho, og det gjorde han også. Brannen spredde seg fort til resten av byen og regjerte dermed i dagevis. De fleste husene i byen brant til grunne og ingen vet helt hvor mange liv som gikk tapt grunnet Bastians onde gjerninger. Da brannen gikk mot sitt siste stadiet.

Bastian følte seg mektig der han gikk. Nå hadde han nettopp myrdet et dusin antall mennesker og følte egentlig ingen nag mot det han hadde gjort. Han fant seg en liten rasteplass og la seg ned for å sove. Han lå der en stund mest han funderte på hva som hadde hent i løpet av den siste tiden. Da han plutselig hørte noen lyder bak seg og der stod en engel av stein. Han så bort på engelen for å se hvor den kom fra.

 

Bastian undret for seg selv hvordan en engel av stein kunne lage slike lyder. Han reiste seg stille opp med et lite gjesp og gikk bort til den steinaktige skikkelsen. Flaten var glatt som marmor og den virket veldig levende. "Hallo", sa han til engelen og hadde et håp innerst inne om at han skulle få et svar tilbake. Han fikk ikke noe svar. Der var den gleden ødelagt tenkte han bittert når han omsider la seg tilbake på den varme plassen. Plutselig hørte han en ny lyd. Han snur seg og engelen har kommet nærmere. Bastian blir litt forskrekket der han står. Forvirret og kald beveger han seg forsiktig mot engelen igjen. I det han tar på engelen står han plutselig i en åker. En åker omringet av diverse grønnsaker og et enkelt lite fugleskremsel. Merkelig, tenkte han før han gikk rundt og så hvor han hadde havnet.Han kløp seg i fingeren og kjente hjertet dunke mens han nærmet seg fugleskremselet.

En høy røst brøt ut og sa "Hei, du. Kom hit" Han spratt et skritt tilbake. Det var bonden som stod bak ham, i bare snekkerbuksa si. En eldre mann, med en munn i bestefall halvfull med tenner."Pass deg for fugleskremselet", sa bonden. Bastian øydela fugleskremselet fordi han hadde lyst, og så høyrte han ein "klikk-klikk" lyd bak seg, og der stod bonden med ei hagle som han siktet rett på Bastian med. For selv om bonden bodde på landet langt fra andre mennesker. Hadde han fått med seg alle de merkelige tingene som hadde foregått i byen i det siste, inkludert det blodige rømningsforsøket fra mentalsykehuset og selvsagt den store brannen. Bastian starta å springe, og kom seg unna. Så bestemte han seg for å flykte landet, og han drog til Finland... Finland, som er kjent for sine spreke banneord, godtok ikke dette. Bastian ble kastet ut av Finland. Han vandret dermed jorden fra by til by, fra land til land. Hele tiden på en ferd etter et sted å slå seg ned, samtidig som han hele tiden var på vakt for å ikke bli tatt av politiet eller det som verre var. Han begynte å føle en ukjent følelse av skyld for hva han hadde gjort.Men den forsvann raskt når han han fant ei rotte som han blei veldig god ven med, når rotta blei drepe av nokre folk, så bestemte han seg: han skulle ha hemn ettersom denne gutten som ble kalt Rotta (av grunner som ikke er verdt å nevne) egentlig hadde vært en ganske snill gutt ved navn Mathias Brak. Som lenge haddde fungert som Bastians bestevenn. Hans død gikk derfor veldig inn på Bastian, og hevnen skulle derfor bli stor og nådeløs.

 

Så Bastian tok tak i den nærmeste boka og slang den igjennom lufta og videre inn i ingenting. Boken som fløy gjennom luften var en ganske så magisk bok, dette viste selvfølgelig Bastian veldig godt. Den tok derfor folkene som drepte Mathias med seg inn gjennom luftet og ut i intet og Bastian hadde nå fått sin hevn. Den var kansje ikke så blodig som han hadde håpet, men funket bra likevel.For hevnen trenger ikke å være blodig, en hevn er når du som person for gjengjeldt en dårlig handling av en annen part. Dette forsto Bastian i det øyeblikket han hadde sett morderne forsvinne inn i det ubeskrivelige intet. I intet hadde ikke morderne død, de hadde blitt tvunget gjennom stien av forståelse og medfølelse, de skulle bli en del av intet. I et blaffrende sekund hvor intet forsvant, inn i seg selv, så sto Mathias opp fra de døde, men i en form av en rotte, som var noe av det han ble etter sin gjennopstandelse. Ein gamal hippie gav Bastian litt metamfetamin, og mens han var rusa så skaut han Mathias. Når dette gjekk opp for han, blei han veldig deprimert, og starta å ta metamfetamin dagleg. Men dog var ikke Mathias død, for som rotta han hadde blitt var også en selvhelbredende rotte. Bastian og Mathias bestemte dermed å ta ferden hjem til der det hele hadde startet, men for å gjøre det måtte de kjøpe en rolls royce, for det mystiske treet bortenfor haugen av allfarvei hadde hvisket det ut gjennom vinden. Godtroende som de var gjorde de alt de kunne for å tjene penger til denne bilen...

 

Dager ble til uker, og uker ble til måneder og Bastian og Rotta klarte fortsatt ikke å skrape sammen nok penger til å kjøpe den meget spesielle Rolls Roycen de måtte ha. Evneveike som de var ble de sparket fra hver eneste jobb de prøvde seg på og det tok ikke lang tid før de begge lå i rennesteinene. Men, en dag kom plutselig en feit rød tysker bort til dem Han hadde en stor pose med masse sitroner oppi. Han fortalte dem at dette var en magisk pose og at den inneholdt uendelige mengder med sitroner. Wiener (som han selv kalte seg) ville at de skulle lage lemonade for alle sitronene så de kunne kjøpe seg Rolls Roycen. Både Bastian og Mathias var svært så entusiastiske til dette, men det var noe som ikke stemte. Verken Bastian eller Mathias trodde på magi, heldighvis for dem, gjorde deres vennine Charlotte det. Hun var ei fin snelle. De tok sitronene ut av posen og fant ut at de manglet sukker for å kunne lage lemonade. Så Charlotte tok frem det fine smilet sitt og akkurat da hun skulle til å smake på dem ble alt svart. Bastian åpnet øynene, både Charlotte og Mathias var borte. Han så seg rundt og oppdaget at han var…

Endret 25. mai 2009 av Ehtram

[Vaine]

Det var en gang...

[Konamixx_InnleggNO]

en gutt som het Bastian Balthazar Bux

[Vaine]

Han var 17 år gammel

[Konamixx_InnleggNO]

, dagdrømmer, og drømte seg ofte bort i bøkenes verden. En dag besøkte han en bokhandler og møtte Mr Koreander.

[Vaine]

Mr. Koreander hadde en hemmelighet å fortelle..

[Konamixx_InnleggNO]

om en hemmelig bok, om et magisk land kalt Fantasia. Denne boken fikk selvfølgelig Bastian IKKE låne.

Endret 7. april 2009 av Konamixx

[Kiro]

Ettersom Bastian var en ganske så ærlig gutt bestemte han seg for å gjøre som han fikk beskjed om, men lite viste han at...

 

 

Skjul

Det er ikke meningen at historien skal bli en kopi av den egentlige"neverending story

Endret 7. april 2009 av Ehtram

[Vistula Uhlan]

...Huset til Mr. Koreander tok fyr, og at boka, resten av innhaldet i huset hans, og Mr. Koreander sjølv gjekk med i brannen...

[Vaine]

i sin neste dagdrøm.

[Kiro]

Ettersom stakkars Bastian nå satt igjen med noen ganske så forstyrrende bilder i hodet av brennende bøker og menneskekjøtt. Bestemte foreldrene hans for å legge han inn på den psykiatriske avdelingen ved det lokale sykehuset, der han...

Endret 7. april 2009 av Ehtram

[Vistula Uhlan]

Rømde etter å ha skutt legen sin...

[Konamixx_InnleggNO]

På vei ut av mentalsykehuset så han en hvit skikkelse komme flyvende mot ham i stor hastighet. Når dette kom nærmere så han at det ligne en kryssning mellom en rotte og en hund. Det var.... Falkor!

 

Skjul

Det står jo vitterlig Neverending Story i topicen. Må være tro mot tidenes eventyr!

Endret 7. april 2009 av Konamixx

[Vistula Uhlan]

Ein jeger skaut Falkor 17 gongar med ei pumphagle, og Bastian åt det råe kjøttet til begge to etterpå...

 

 

Skjul

Nei, det er ikkje tidenes eventyr og tråden heiter det fordi den berre skal fortsette og fortsette.

Endret 7. april 2009 av Flosshatt

[Kiro]

Flere timer senere kunne han fremdeles kjenne smaken etter blodet og hvordan det råe og safige kjøttet hadde føles mest han sakte men sikkert hadde fortært dyret. Nå satt han i en forlatt gammel kirke i utkanten av byen og tenkte...

[Vistula Uhlan]

At han skulle setje fyr på ho, og det gjorde han også...

[Kiro]

Brannen spredde seg fort til resten av byen og regjerte dermed i dagevis. De fleste husene i byen brant til grunne og ingen vet helt hvor mange liv som gikk tapt grunnet Bastians onde gjerninger. Da brannen gikk mot sitt siste stadiet...

[Toroto92]

Bastian følte seg mektig der han gikk. Nå hadde han nettopp myrdet et dusin antall mennesker og følte egentlig ingen nag mot det han hadde gjort. Han fant seg en liten rasteplass og la seg ned for å sove.

[Kiro]

Han lå der en stund mest han funderte på hva som hadde hent i løpet av den siste tiden. Da han plutselig hørte noen lyder bak seg og der sto...

[HerrGhost]

en engel av stein. Han så bort på engelen for å se hvor den kom fra.