Den blærete draumetråden

[Vaine]

Slang sitatet inn i en spoiler.

Ja, det var helt forferdelig.. Men, prøver å komme meg over det. Er jo tross alt en veldig liten sjanse for at noe sånt skal skje; jeg var nok bare uheldig.

 

Regner med at Arachnofobi er frykt for edderkopper?

 

Er frykt for edderkopper ja. Husker ennå dagen jeg var på tur ut en varm sommerdag. Bodde i et rekkehus sant. Hadde akkurat lukket ytterdøra bak meg, så snudde jeg meg og så en svær korsedderkopp hengende 10 cm fra nesa mi. Jeg frøs totalt et øyeblikk, og bare gikk inn igjen.

Endret 10. mars 2009 av Vaine

[Gjest Bruker-127711]

Inatt drømte jeg at jeg måtte spytte. Selvfølgelig måtte det komme noe ut da jeg gjorde det i drømmen.

 

Og en annen natt drømte jeg om Dexter, det var helt merkelig, men jeg var Dexter. Å drepe en person var ikke så ille i denne drømmen, forså å dumpe liket i et vann uten plastikkpose. det var litt merkelig.

[Vaine]

Inatt drømte jeg at jeg måtte spytte. Selvfølgelig måtte det komme noe ut da jeg gjorde det i drømmen.

 

Det der har skjedd med meg og

 

Edit:

Vet du, jeg leste feil og trodde det stod 'spy'.

For det har jeg opplevd, å drømme at jeg var kvalm og ville spy.

Endret 10. mars 2009 av Vaine

[Gjest Bruker-127711]

Det har skjedd flere ganger med meg. Før var det at jeg løp til do, og .. ja du forstår. Glad jeg er ferdig med det.

[Kiro]

Jeg drømte en natt at jeg våknet et stykke unna hybelen og bestemte meg derfor å finne den.

jeg gikk og vandret lenge men fant den ikke,pluss at jeg gikk feil hele tiden.

(var flere ganger innom en skummel kjettingfabrikk)

Jeg møtte også en i klassen som lette etter skolen,så slo vi følge i håp om at vi skulle finne den.

Til slutt bestemte vi oss for å gå tilbake til der jeg våknet og da oppdaget vi at det var det som var hybelen min.

men det rare var at det ikke lignet i dethele tatt og jeg bodde sammen med en annen jente fra klassen.

Det hele var utrolig merkelig og frustrerende.

 

 

 

Jeg har også en liten episode som beviser at jeg har tilbringt altfor mye tild i "ban en bruker" tråden.

For da katten vekket meg en dag kjeftet jeg på han og sa: Banner Christian for å vekke meg midt på natten.

(ikke vet jeg hva jeg hadde drømt)

[Essem]

For et par netter siden drømte jeg at vi tøyset med Atsjonas og skrev masse moro på profilen hans.

 

... oh wait.

[Error]

Å fy søren Laland, kjenner at jeg får "creeps" bare av og lese. Eww!

 

Ellers så drømmer jeg ikke så mye nå om tiden (i alle fall ikke drømmer jeg husker) men for en del år tilbake var jeg plaget av mareritt ofte. De gikk som oftest i at jeg kom bort fra familien min men det er også ett jeg husker veldig godt.

 

Jeg var på en fest (hadde dress + hvit skjorte på meg) og så kommer det en dame bort til meg og lurer på om jeg har lyst til å smake på den røde geleen, noe jeg ikke hadde lyst til i det hele tatt, men for å være høflig går jeg bort til den store røde bollen og tar sleiva ned i geleen. Av alle merkelige ting faller jeg ned i bollen, og fortsetter å falle og falle lenge. Rett før jeg treffer bakken skifter drømmen og jeg kommer til en slags underverden med onde lavamennesker som skal gjøre noe slemt noe, men det er det jeg kan huske.

 

Denne drømmen kom igjen og igjen i en ganske lang periode. Siden den gang (var vel 4-5 år) har jeg hatt høydeskrekk og jeg sier alltid nei takk til gele (vet jo at noe ikke kommer til å skje, men, jeg bare sier nei nesten automatisk.)

Endret 10. mars 2009 av Error

[Laland]

Kom på en drøm jeg pleide å ha for lenge siden! Den startet en annen frykt jeg har - klovner. Jeg får fnatt av dem; voksne mennesker som kler seg ut i liksminke og oppfører seg som idioter. Det perfekte alibi for en seriemorder

 

Hvordan drømmen startet;

Som bursdagsgave til 6 årsdagen min bygde faren min en hems (lite loftrom) på rommet mitt. Vi har et skrått tak og ikke noe loft, så det er på det høyeste 3-3.5m til taket. Hemsen var stor iforhold til rommet men liten iforhold til alt annet. Røft 2*1.5 meter. På det høyeste var det nærmere halvannen meter, og på det laveste krøp man inn i taket. Her oppe likte jeg meg veldig godt til tross for uanstendige lufteforhold og en vanskelig stige opp og ned. Det var av en eller annen grunn veldig lite insekter her oppe; til min lettelse hadde jeg ikke noen særlig frykt for smådyr på den tiden, og det fantes heller ikke særlig med dem der oppe. Nå har det seg slik at på bursdagen min så gikk vi på et omreisende sirkus som var i byen. Arnardo, mener jeg det var. Vi kom oss til sirkuset litt i seneste laget og fikk plasser helt bakerst; mor, far, bror og lille meg på 6 år. Jeg var ivrig på å se dette magiske showet - alle likte jo sirkus, og jeg ville ikke være annerledes. Særlig ikke når jeg fikk høre at det var elefanter med på showet! Hvem vil vel ikke se det? Folkene satte igang, og lukket alle teltdørene bak oss. Gud forby at noen skulle snike seg inn!

Det startet rolig - noen klovner gikk inn i manesjen og begynte å surre rundt. Jeg hadde sett så mange Disneyfilmer på den tiden at jeg visste ikke om det var morsomt eller ikke, men alle andre lo, og jeg lot meg rive med. Aner ikke hvor lenge disse sminkede rare mennene holdt på. Og ikke skjønte jeg hvordan de orket det; de så så triste ut! Menmen - det var ikke lenge igjen til elefanten, så jeg koste meg og latet som ingen ting. Tiden gikk. En time, to, jeg vet ikke, men plutselig åpnet noen store teltdører nede i manesjen seg; nå skulle det skje noe stort! Jeg reiste meg opp og må ha hoppet opp og ned og skreket "ELEFANTER!!" utrolig lenge. Ingen som la merke til det, da. Alle andre skrer med meg! Dessverre var det ikke elefanttid helt enda. De hadde noen hester som så ut til å ha løpetid som måtte gå noen runder først. Jeg satt meg ned, skuffet.

Jeg begynte så smått å kjede meg. Elefantene jeg hadde blitt lovet var jo ikke her! Hva skal jeg gjøre nå? Jeg ville ikke se disse triste mennene utføre ablegøyer, jeg ville ikke se linedanseren. Han kunne jo falle ned og slå seg, og da hadde ihvertfall ikke elefantene kommet. Jeg begynte å se meg omkring, og jeg kjente en etterhvert tettere luft som kom over meg. Det var få plasser for luft å komme inn, og ingen åpne utganger. Jeg satt her, i et sirkus med flere hundre andre mennesker, men følte meg så liten - så alene! Hva hvis jeg ikke fikk puste? Hva hvis jeg ikke kom meg ut? Hva hvis elefantene ikke kom? Jeg ble helt fra meg! Jeg gikk ifra setet mitt og begynte å se etter en vei ut. Bare i tilfelle; jeg skulle ikke bruke den. Ikke enda.

Jeg fant en dør som så ut til å lede til utsiden. Jeg gikk mot den, og følte at jeg endelig kom til å bli fri. Jeg begynte å løpe. 20 meter unna, 15 meter unna, 10 meter unna, 9, 8, 7, 6, 5, da plutselig! På den andre siden kom det en klovn inn! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre - jeg ville bare ut, han var i veien, så jeg fortsatte å løpe! Jeg løp forbi ham og han ropte noe etter meg. Hva husker jeg ikke. Jeg må ha sluknet litt, men plutselig våknet jeg idet jeg lå på en seng. Hvor er jeg? Hvor er mamma? Pappa? Christian? (Broren min). Jeg ble utrolig engstelig og begynte å gråte. Det første jeg ser når jeg får tørket bort tårene er en klovn som sitter en halvmeter unna meg! Jeg blir så psyket ut at jeg besvimer. Jeg våkner til igjen, men jeg vil ikke åpne øynene. Det var bare en drøm. Det var ingen klovn. Jeg er hjemme; jeg ønsker er hjemme. Plutselig hører jeg en kjent stemme. Mamma hadde merket at jeg hadde forsvunnet, og hadde gått rett til en av de ansvarlige, og de begynte å lete etter meg. Men inne hos klovnen, garderoben, faktisk, var et ingen som hadde lyst til å gå fra et gråtende lite barn som var så fra seg at det ikke ville åpne øynene. Derfor kunne de ikke få sagt ifra at det faktisk var et lite barn som hadde forsvunnet fra familien sin her.

Mamma hadde visst finkjemmet hver del av sirkuset, mens det fortsatt holdt på, og nå var det bare klovne-garderoben igjen før hun måtte ringe politiet. Jeg hører stemmen hennes "Håkon! Der er du jo!" og jeg blir så glad, så lykkelig, over at jeg slipper å være her. Jeg nekter fortsatt å åpne øynene før jeg vet det bare er en drøm. Pappa bærte meg ut i bilen, vi kjørte hjem og han bærte meg til sengen. Jeg la meg til å sove - tyngre enn noen gang før.

 

Jeg vet idag at det er en ekte hendelse, og det har også inspirert et mareritt jeg hadde i mange år i etterkant. Det involverer at jeg skal gå på do, eller hente meg noe å drikke, eller hva som helst på natten, og plutselig frem fra et hjørne hopper en klovn frem med et balltre og slår meg midt på hodet. Da våkner jeg alltid. Det verste med drømmen er det at takket være hemsen, nevnt tidlig, så turte jeg lenge å ikke gå ned stigen. Jeg drømte at idèt jeg satte fot i den kom en klovn og slo meg i beinet eller lignende, noe som igjen resulterte til en spasme i et lem.

Endret 10. mars 2009 av Laland
Utdypet Epiloguen

[Toroto92]

Jeg drømte engang at jeg var en berømt polfarer som studerte på isbjørner. Det var slik at isbjørnene kunne snakke, nesten som i den "Mørke materien". Jeg hadde en kvinnelig kollega med meg som ble kidnapped av isbjørnene og jeg måtte forhandle med selveste "iskongen" for å få henne tilbake. Noe i den sjangeren der. Morsom drøm dog

[Kiro]

Og en annen natt drømte jeg om Dexter, det var helt merkelig, men jeg var Dexter. Å drepe en person var ikke så ille i denne drømmen, forså å dumpe liket i et vann uten plastikkpose. det var litt merkelig.

 

Har faktisk hatt en ganske lik drøm :o

[Cloudemyx]

Jeg kjenner jeg fikk enda mer noia for edderkopper etter posten til Laland.

Her en natt drømte jeg at jeg holdt på med skihopping sammen med mange jeg har gått sammen med på ungdomskolen. Også har jeg drømt om Mika Kojonkoski tre netter på rad... Skikkelig merkelig altså. Jeg mistenker at det er de pillene jeg tar for å sove.

[Vaine]

Føler trangen til å fortelle enda en historie om edderkopper.. med vinger! (kinda)

 

Alle vet vel hva stankelbein mygg er? Ja de fæle flyvende insektene som ser ut som langbeinedderkopper med vinger. Jeg har omtrent like stor fobi mot sånne som jeg har mot edderkopper, delhvis fordi disse, imotsetning til de fleste insekter, har en merksnodig trang til å flyve mot deg istedet for fra deg. Da spesielt mot ansiktet ditt.

 

Jeg husker jeg bodde en gang i blokk (har flytta en del i mitt liv) i 4de etasje. Man skulle ikke tro det ville være særlig med insekter i en slik høyde, men nature always finds a way som man sier. Jeg våkna en morgen, må ha vært vel 12 år siden, da var jeg 10 år gammel. Jeg hadde hatt vinduet åpent hele natten fordi, til tross for min arktiske tilværelse (Tromsø), var det rimelig varmt også om natta den sommeren. Jeg våkna av å høre lyden av noe som traff vindusruta gjentatte ganger, og idet jeg åpna øyna kunne jeg se flerfoldige flyvende insekter på rommet.

Min første reaksjon var å skvette som faen, du har aldri sett en person bli våken så fort. Jeg tok deretter og åpna den store skuffa jeg hadde under senga, den inneholdt alltid en god kolleksjon av donald blader. Jeg tok til å kverke alle myggene jeg kunne se, og i den tid jeg ikke kunne se flere, hadde jeg talt 14 stykker.(!)

 

Hvordan 14 av de (relativt) store insektene klarte å treffe en vindusåpning på 5-6 cm i 4de etasje den ene natta er beyond me.

Endret 10. mars 2009 av Vaine

[Cloudemyx]

Jeg hater sånne stankelbeinmygg. Insekter generelt faktisk.

[texzi]

uff, hadde noen virkelig skumle gardiner da jeg var mindre enn det jeg er nå. Var noen løveansikt på dem, egentlig skulle løvene være nok så vennlige, og smilte ganske pent og vennlig.

 

Uansett. Problemet med de gardinene var at jeg fikk et helt vilt mareritt nesten hver natt, og det endte alltid med at jeg våknet sittende i sengen og var gjennomvåt av svette. Drømmen gikk ut på at jeg løp over en stor plass med palmeskog rundt hele. Plassen var nok så kvadratisk, og ganske stor. Underlaget var av typen store steinfliser, ganske store, og ofte slike en forbinder med maya og inka indianerne i Amerika. (Noen av dem hadde fjes som enkelte klosser i ildtempelet i Zelda: ocarina of time, sånne tunge fjes.)

Kanten av plassen gikk som sagt inn i en dyp mørk og veldig tett palmeskog. Jeg løp ganske lenge innover mot senteret av plassen, men det var ikke før et par meter før jeg var i midten av plassen at jeg kunne se en "flis" som manglet. Opp fra flisen kom det et sterkt lyst, gullfarget vell og merke. Mens jeg nærmer meg dette hullet ser jeg løver med lysende øyner komme løpende etter meg.

Det hele ender med at jeg hopper ned i hullet og våkner.

 

that's the way the cookie crumbles

[Rata101]

Trodde jeg skulle få en fin sirkuskveld på første rad på Arnardo en gang for mange år siden, helt til en brutal klovn dro meg ut i manesjen og gjorde meg til latter for alle som så på.

 

Etter det har jeg hatet sirkus, og spesiellt klovner. Elefanter er ok.

[Toroto92]

Må nesten fortelle om en episode når min mor var nede i kjelleren og vasket. Hun hadde vasket i et par timer, ettersom det var lenge siden hun hadde vasket der nede. Uansett etter en stund satte hun seg ned på en stol for å ta seg et glass vann. Det var da min far ropte på henne. Akuratt i det hun skulle til å svare han kom det et flygende stankelbein insekt rett i munnen hennes. Min mor ble så overasket at hun tok til å svelge hele insektet. Hun forklarer det slik at hun kunne kjenne insektet gli nedover halsen hennes. :wacko: For meg høres det helt forferdelig ut å svelge et av de krypene!

[Kiro]

For en stund siden hadde jeg en merkelig drøm.

 

Det begynte med at jeg avenellerannen grunn var på inventar salg oppe i gamlehuset til oldemor.

alle som varder grabbet til seg alt av verdi.

Det var vannkokere,kaffitraktere,brødristere og alt var i den embalasjen den var i da den ble kjøpt i. Det så helt ærlig ut som et salg på elkjøp

Men plutselig kom det noen menn i dress ,som ikke ville at vi skulle ha tingene og de prøvde derfor å stoppe oss ,det ble lange diskusjoner.

men plutselig forandret Mennene seg til Zombi/vampyrer og begynte å spise og omvende folk.

så begynte det å brenne og alt ble helt mørkt ,det regnet også ,....

 

og Huset "vårt "(ettersom vi nå var hjemme hos meg)

var helt brent ned,eller det var i allefall hull og sot overalt.

Vi kunne ikke gå opp der ytterdøren var ettersom vi kunne falle gjennom taket,altså vi kom oss ikke ut.så vi kjempet og slåss.

Da vi hadde nesten kvittet oss med alle,fikk jeg den brilliante ideen at vi måtte fryse ned to exemplarer for senere forskning.

og det gjorde vi...

 

deretter var vi inni stuen til farmor og prøvde å fange kaninungene som katten hadde født.

det var veldig viktig at vi fikk fatt i en spesiell en etter som den junne redde verden.

vi hører en lyd,katten spiste den ene kaninungen,farmor sier: den var sikker infected"...

 

Da vi hadde fanget den snek jeg og søsteren min oss ned trappen med kaninungen i hendene for å komme oss til det trygge rommet.men for å komme oss til det rommet måtte vi forbi det rommet der den siste Zombi/vampyren lå å sov.

ut fra rommet kommer noen gutter jeg gikk på ungdomskolen med,jeg ser på søsteren min og spør henne om de er trygge,hun svarer at de skal ut i frihet.altså ut fra huset gjennom ytterdøren.

vi sniker oss forbi rommet,aog akkurat da hører jeg et smell...og jeg våkner

min mor hadde smelt opp døren til rommet,jeg var i sjokk i en time etter...

[Inaktiv bruker 3]

Jeg og JD fra Scrubs kjøpte Softis. Hvor kult er ikke det?

[Dofty_InnleggNO]

Var en tur i New Zealand for å kjøpe meg to buksebelter også møtte jeg på Larry David(WTF?).

 

EDIT: Larry David er forresten han som lagde Seinfeld. Det var en veldig random drøm må jeg si!

Endret 23. mars 2009 av Dofty

[Villanden]

Jeg hadde ofte mareritt om Michael Myers. For de som ikke vet hvem det er, så er det morderen i Halloween-filmene. For de som fremdeles ikke vet hvem jeg snakker om, google it.

 

Av en eller annen grunn så syns jeg disse filmene var kule å se når jeg var mindre, trolig på grunn av 18-års grensa. Det skulle vise seg at aldersgrensen var der for en grunn. For jeg fikk sinnsyke mareritt minst 1 gang i uka i flere år på grunn av disse filmene. Drømmene gikk som regel ut på at jeg ble jaget av denne fyren med hans hvite maske, og det endte alltid med at jeg kom til en blindvei, snudde meg for å se døden i hvitøyet, for så å våkne livredd midt på natta.

Men etterhvert ble jeg eldre, og hjernen min fikk med seg at Myers ikke var så skummel som jeg hadde trodd. Hjernen min tenkte da at det var på tide å avslutte denne galskapen en gang for alle. Det klarte den ved å produsere en herlig drøm som virkelig konkluderte flere år med mareritt.

 

Jeg fant meg selv i å bli jaget gjennom byen min av Myers, og jeg løper og jeg løper. Så runder jeg et hjørne, og møter, av alle ting, en gjeng med breakdancere som står og øver i en bakgate midt på natta. Javel. Jeg stilte ikke store spørsmål ved det der og da, og gikk istedet bort til dem for å spørre om de kunne hjelpe meg. Selvsagt ville de hjelpe meg mot en sinnsyk massemorder. Så jeg stiller meg litt unna, og ser på mens disse breakdancerne banker dritten ut av good ol' myers. De slenger han rundt og lager pinneved av fyren. Etter slagsmålet takker jeg for hjelpen og går min vei, fri for gale menn med et ønske om å drepe meg.

 

Etter denne drømmen har jeg aldri hatt et mareritt om den maskerte mannen som fikk grisejuling av en gjeng med breakere.

 

Godt å vite at jeg har en hjerne som passer på meg

Endret 26. mars 2009 av Villanden