Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

[Innlegg.no] Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


Paisley

Anbefalte innlegg

The Last House on the Left (2009)

 

To unge jenter blir kidnappet av en gjeng med svært voldelige kriminelle ledet av deres leder som man får se bli "reddet" fra fangetransporten i starten av filmen. De tar bilen og kjører langt inn i skogen der de skal avgjøre om jentene skal få leve eller ikke, men det blir fort klart at de ikke får leve lenge. Deretter går filmen både frem og tilbake, og noe mer kan kanskje spoiler for mye. Iallefall så var det en underholdende og pirrende film, men ikke på langt nr så creepy eller skummel jeg hadde håpet. Helt grei og brutal thriller. 7/10

 

Martyrs (2008)

 

En liten jente (Lois) rømmer i starten av filmen fra en kjeller hvor hun har blitt holdt fanget i flere år og blitt mishandlet, underernært, slått og torturert. Hun blir raskt plassert på et sinnsykehus hvor hun blir kjent med Anna, en annen jente på hennes aller og som er den eneste personen hun vil snakke med. Etter mange år har de dratt fra sykehuset og er nå på jakt etter menneskene som gjorde dette mot Lois. Litt rart var det at halvveis i filmen byttet den tempo og ting ble veldig forvirrende. Hva handlet den nå om liksom. Etterhvert får man vite hva som skjer og hva som har skjedd med Lois i hennes barndom og alt blir klarere, kanskje til og med litt genialt. Slutten hjelper kanskje ikke på å svre på filmens spørsmål, men den stiller også et veldig interessant spørsmål. Denne er heller ikke like skummel som jeg hadde håpet, men den prøver. Helt grei film igjen. 7/10

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kong saan mei yan

 

 

Når det kommer til film, virker det som om Kineserne er veldig opptatt av:

A) Store slag.

B) Storslagne kulisser.

C) Kjærlighet.

Og jo da, det er nok av det i Kong Saan Mei Van også, jeg kan jo starte med å skrive litt om hver enkelt del av filmen, da også plottet inngår i disse faktorene.

 

A) Store slag.

Slags-scenene i denne filmen er desverre laber sammenlignet med tidligere verk som Curse of the Golden Flower, og ymse andre "samurai-filmer".

Store er de kanskje, sett med norske øyne, men når man prøver å få til noe så storslagent som de prøver å få til her, så virker det desverre ganske tafatt når man har sett en del asiatiske filmer med slag-scener som jo er mye større, og rett og slett mer intressante.

Filmen klarer heller ikke å styre unna den asiatiske "fight 'til you drop even with 4 spears in your head" attityden, som jo er ganske underholdende og gåsehud-fremkallende til tider, men desverre så blir det bare på nippet til plagiatisk og kjedelig i denne filmen.

Synd, fordi Donnie Yen er en storartet skuespiller, og det skorter ikke på verken langt hår eller stilige rustninger og våpen.

 

B)Storslagne kulisser:

 

Det filmen derimot skal ha ros for, er at den klarer å lage scener som til tider er ganske vakre å se på (sverdhallen og skogen er riktignok de beste), men de også virker å lide av noe som enten kan tyde på et relativt lavt budsjett, eller en uinspirert regissør.

Når man må bruke CGI for å få vist frem hele skogen under en luftetur, så forsvinner hele "awww" aspektet ved scenene.

Ingenting slår en ordentlig, pen og storartet skog, uansett hvor god CGIen måtte være.

 

C) Kjærlighet:

 

Her kan jeg jo nevne plottet: Filmen handler om en prinsesse som får ansvaret å ta over farens kongerike, etter at faren faller i strid.

Derimot er det ikke alle som er like fornøyde med at en prinsesse skal regjere (dette er jo en mannejobb, uuuh) over et av de største krigerske konge-rikene, og dermed er det klart for surmuling og tanker om mytteri.

Prinsessen blir derfor forsøkt kidnappet (hvor og hvordan hun blir forsøkt kidnappet er vel det største hullet i manuset forøvrig, men nok om det), men blir reddet av en lege som har rigget opp skogen i beste Rambo-vis.

Han fører prinsessen hjem til Peter-Pan hytten sin i skogen, og helbreder prinsessens skader.

Resten er vel egentlig asian-love-historie, noe som kan fungere greit i en film, men jeg føler at alt er sett før, og utført så veldig mye bedre enn det blir i denne filmen.

 

Skuespillet er veldig opp og ned, og det er egentlig litt trist å se Donnie Yen i en rolle som virkelig ikke får vist hvor flink han egentlig er.

Resten av skuespillerne kan jeg ikke huske å ha sett i noen film, men for alt jeg vet har jeg sikkert det, men bare ikke ment at de var nevneverdige nok.

Noe som kan stemme når man ser på skuespiller-prestasjonene deres i filmen, lite minneverdig mao.

Filmen skal ha pluss for underholdningen, helt greie slag-scener, og til tider fint bruk av settene.

 

En film som kanskje er bedre om man ikke har sett så mange asiatiske filmer fra før av, for har man det, vil denne bare drukne i en sjø av middelmådighet.

 

5 / 10

 

 

 

Pride and Glory

 

 

Pride and Glory er en stjernespekket film, som omhandler en familie med sterke politi-røtter, der begge sønnene og svigersønnen til faren (en god Jon Voight, som er politimester) er politi.

Filmen starter med at 4 av deres kollegaer dør under etterforskning av noen utløste skudd, og at yngstemann Ray Tierny (Edward Norton) blir satt inn i laget, av faren, som skal etterforske døds-fallene, og finne gjernings-mennene.

Ray finner derimot raskt ut at noen i politiet selv er innblandet, spørsmålet er bare hvem, og hvordan skal de få fakket de uten å miste troverdighet?

 

Filmen høres plot-messig ut som en krim-thriller, noe som aldeles ikke stemmer.

For det første får sèeren fort vite hvem som er innblandet, og hvorfor, hvilket ikke akkurat er særlig spennende i seg selv, og heller ikke et godt kort om man skal lage en god krim. (Silence of the Lambs klarte det, men det jo sier jo litt om hvor høyt listen må legges).

Forøvrig reddes filmen av det faktum at den ikke tar for seg selve etterforskningen som en høydare, men snarere hvordan korrupsjon går utover de som også ikke er innvolvert direkte, og heller ikke vet hva som foregår.

Filmen prøver å tegne et realistisk bilde av korrupte politi-korps i New York, og man har ingen som helst grunn til å synes at filmen virker overdreven, eller urealistisk på noen måte.

Hvilket jo er et pluss i boka, iallefall for undertegnede.

 

Igjen ser vi dog en film som prøver å presentere noe som er sett før i en ny-innpakning, noe den desverre ikke lykkes helt med.

Jeg kan vel si at det som redder filmen er til tider spennende scener, brutale forhørs-metoder, og solide doser med godt skuespill fra Colin Farrel, Edward Norton, Jon Voight og storebror Tierny.

En film som på egne ben kan sies å være god nok til å være til tider spennende, underholdende og engasjerende.

 

Men desverre har undertegnede sett alt for mange NYPD-Blue episoder til at dette skal virke som noe nytt, pluss derimot for at de bruker til tider litt mer brutal, "realistisk" vold.

 

7 / 10

 

 

 

Martyrs

 

 

Her har vi nok en film som tilsier at: skal man ha en "grøsser/horror" med litt hjerne, må man som oftest vekk fra Hollywood.

Regissør Pascal Laugier har klart å lage en film som er mye dypere enn filmen selv skulle tilsi, med tanke på hvor mye research og inspirasjon han virker å ha lagt ned i filmen.

 

Filmen handler om ei jente ved navn Lois, som i starten av filmen klarer å rømme fra fangenskap, tortur og underernæring, og deretter bli plassert på et hjem for psykisk-syke barn.

Her greier hun omsider å bli venn med ei jente ved navn Anna (etter tydelige tillits-problemer), som jo blir hennes eneste venninne.

Men noe Anna ikke vet når hun først blir kjent med Lois, er at noe fulgte etter henne da hun rømte fra fangenskap den natten for mange år siden, og for det, vil Lois ha hevn.

 

Det tar ikke mange minuttene etter filmens begynnelse å skjønne at denne filmen vil bli brutal, der brutaliteten blir skildret på en realistisk måte.

Noen ville kanskje etter filmens slutt kalle dette en slags "Hostel for tenkere", noe jeg egentlig synes blir feil, da Hostel spilte på en ytterst tynn tråd de kalte "plot/handling", har denne filmen lagt ned mye mer arbeid når det kommer til historie, symbolikk, og ikke minst kamera-føring.

Første halvdelen av filmen utspiller seg som en slags grøsser, hvor hovedpersonene har kun hevn i tankene.

Før den siste halvdelen eskalerer i noe som kan kalles "nært beslektet" til nåtidens tortur-porno.

Det som dog gjør at filmen appelerer til meg, er at den klarer å omhandle et plot rundt et ganske vesentlig spørsmål for alle mennesker, og at den fokuserer mye på den indre strid innad i mennesker, og også menneskers søken på svar på ting vi kanskje ikke burde vite om, koste hva det koste vil.

 

Ordet Martyr blir kanskje brukt litt feil i filmens sammenheng, men den tar ikke bort det faktum at denne filmen er verdt en titt, være seg for tortur-porno entusiaster, eller for noen som rett og slett er på utkikk etter noe annet.

 

Den falt iallefall i smak for undertegnede.

 

8 / 10

Endret av Snurreleif
Lenke til kommentar

Prozac Nation (2001)

 

Filmen handler om Elizabeth (Christina Ricci) sitt første år på Harvard med et stipend i journalistikk og med en alltid tilstedeværende kamp mot depresjon som hun har bært i flere år. Filmen viser hvor snikende depresjon kan komme og hvordan man ikke kan svare på når man fikk det. Det bare var der en dag, uten at man kan si hvilken dag det var. Hun opplever det som at de rundt henne ikke skjønner henne, at de ikke forstår og at de er ikke i stand til og hjelpe henne. Fremfor å spørre om hjelp og støtte, som hun vil, blir hun aggressiv og ser ikke andre utveier enn sex og piller, som ikke gjør annet enn å dra henne lenger ned og hvor hun til slutt ikke klarer og skrive mer. Filmen har et veldig rolig tempo og har ikke musikk annet enn i overganger hvor musikken er stemningsfylt og generelt er hele filmen preget av depresjon. Den er ikke fargefylt og den er ikke rask i svingene. Den er en film om depresjon. Hvordan skal jeg si det enklere? Jeg synes det iallefall var nydelig å se på. 7/10

Endret av Lakus
Lenke til kommentar

Hot Rod (2007)

 

Dette er vel et godt eksempel på helt gjennomsnittlig amerikansk komedie med en "for gammel" tullete vennegjeng som jobber sammen for et større mål. Filmen er helt greit, den er morsom til tider og den fungerer forsåvidt, men jeg kommer ikke unna det at jeg ikke føler det er noe nytt her. Det var ikke en eneste scene jeg ikke kunne se komme og noe av det eneste jeg syntes var awesome var når de går nedover gata og når han danseduden tare av med flyvebladene. Ellers er jo dama som er i filmen relativt heit, men det er jo heller ikke noe nytt i denne type filmer. 5/10

Lenke til kommentar

Burn After Reading (2008)

 

Brad Pitt, John Malkovich og George Clooney spiller sammen i denne filmen som jeg går ut ifra at skulle være litt småmorsom og ha et spennende tempo. Jeg synes ikke den var spesielt morsom, jeg synes ikke den var spesielt spennende og jeg hadde generelt forventet et mye mer "utfordrende" tempo på filmens fortelling. To personer bestemmer seg fr å selge en CD med en tidligere CIA-ansatt sine notater til en bok og prøver og selge den både tilbake til mannen og til Russland. "CIA-mannens kone er utro med en annen mann, som også er innblandet i det hele, og denne mannens kone er også utro med en annen fyr. Alt i alt var det en del rot med hvem som knuller hva, men jeg synes ikke det var særlig spennende å prøve å følge med på. Greit med rot, men for lavt tempo slik at rotet ikke føles som rot lenger og filmen mister dermed en del av det jeg synes burde vært dens drapunkt. 6/10

Lenke til kommentar

Lesbian Vampire Killers (2009)

 

Tittelen sier vel det meste om hvor seriøs denne filmen er. Filmen er en parido på mer seriøse vampyrfilmer, noe ala Shaun of the Dead. Lesbian Vampire Killers er nok ikke like bra som nevnte film, men etter en litt treig start klarer den seg ganske bra. Den inneholder dumme komentarer, sexy (lesbiske) vampyrer, og et sverd med "penis-handle". Det er med andre ord ikke noe kulturelt mesterverk, men jeg synes den var ganske morsom sent en fredagskveld og den anbefales om du er i humør til noe slikt.

 

Terningkast: 7/10 (hvis man er i humør), og 3/10 (hvis man ikke liker slike filmer).

Lenke til kommentar

Ghostbusters (1984)

 

En god, gammel klassiker fra filmens gullalder. Jeg tar det for gitt at de aller, aller fleste har sett filmen. Mye humor, men også en god dose action. Filmen handler, som tittelen avslører, om en gjeng menn som lever av å jakte på spøkelser - noe de blir ganske så gode til etterhvert. Klimakset kommer når de støter på en kjempemarshmallowmann, og mer skal jeg ikke si.

 

8/10

Lenke til kommentar

Crank (2006)

 

Jason Statham. Enkelt og greit. Det er fart, det er til en viss grad spenning, det er adrenalin, det er drap, det er sex... filmen inneholder det meste. Den var i alle fall mye mer heseblesende enn jeg hadde anelse om før jeg satte den på, men jeg ble ikke skuffet. Jeg som i tillegg er en stor tilhenger av Jason Statham nyter hvert øyeblikk. Anbefales absolutt om du ønsker hjernedød action :)

7/10

Endret av Crimson_Viper
Lenke til kommentar

Cleaner

Samuel L. Motherfucking Jackson spiller en eks-politimann, hvis nå jobber med å vaske blant annet åsteder, blod, kroppsveske og gørr generelt. Filmen handler om at han blir blir kontaktet for en jobb som viser seg å ikke være som alle andre jobber. Noen. Har utnyttet hans ekspertise for å dekke over et drap. Det er den første filmen jeg har sett med Samuel i hovedrollen hvor han ikke har sagt motherfucker, men det sjokket kom jeg fort over. En helt grei og underholdende film jeg tror kunne hatt godt av noen ekstra minutter spilletid. 7/10

 

Black Snake Moan

Hadde et lite gjensyn med denne filmen (med Samuel L. Motherfucking Jackson og Christina Ricci i hovedrollene) selv om det ikke er særlig med tid siden jeg så den for første gang, og den tar seg veldig godt ut på Blu-Ray. Fargene er livlige uten å bli skrikende, skarpheten er fin uten at det hele virker falskt og lydbildet er fantastisk. Jeg vet ikke om lydbildet er noe dårligere på DVD da jeg kun har sett den på PC tidligere, men lyden var iallefall markant bedre på Blu-Ray kontra PC, as expected. Fremdeles en av mine favorittfilmer.

Lenke til kommentar

Eraserhead

Dette er den første langfilmen David Lynch lagde, det tok hele 5 år å spille inn dette surrealistiske mesterverket.

Den handler om Henry Spencer som blir spilt kjempe bra av Jack Nance, Spencer er en ganske så stille fyr, men sier ennå noen få ord i filmen.

Kjæresten hans er gravid, han bor i en falleferdig blokk og livet kan ikke bli mer dårlige, men det blir det.

 

Dette er en film som ikke kan forklares, den må bare oppleves. ;)

 

10/10

Lenke til kommentar

The Punisher

 

Ahh, masse nydelig action! Er jo han fyren som får hele familien wipa ut og søker hevn. Dette gjennom å slakte alle som var medvirkende eller nær den som sto bak. Ellers møter du noen andre mere morsomme folk og må si jeg lo godt flere ganger.

 

8/10

 

 

Hard Rain

 

Vel, en by er truet av flom og noen 2 fyrer med en pengetransport med 3 mill $ setter seg fast. Duket for 1 og en halv time med endeløs action ettersom alle vil ha fatt i pengene. Etterhvert sheriffen inkuldert :p

 

7/10

Lenke til kommentar

Endelig fått sett Citizen Kane og jeg må si at jeg skjønner mye av "hypen".

God forteller-teknikk, bra skuespill fjøla over (hatten av for Orson Welles og Joseph Cotten), og nok en film jeg vil si gjør meg nysgjerrig på eldre filmer.

For når jeg føler at en film er like aktuell den dag i dag, 60 år senere, og like spennende som de beste filmene man har nå til dags, så er det jo ingen tvil om at nysgjerrigheten pirres.

Selv om jeg ikke er like fordomsfull mot s/h som jeg har vært før, merker jeg jo at for hver s/h film jeg ser, jo mer fasinert blir jeg.

Det som nok gjorde meg mest imponert, var hvor lenge jeg ble sittende etter filmen og tenke på forskjellige tolkninger av det som skjer i filmen, og ikke minst med Kane.

Glad jeg endelig fikk sett den, og vil nok ganske sikkert se den flere gang før jeg vandrer heden.

 

 

 

Som fan av Stephen King, så måtte jeg selvfølgelig bestille Pet Sematary.

Selv om jeg bestilte den etter både Watchmen og Ghostbusters 1 og 2 (nostalgi på høyt nivå), så var det altså den som slumpet ned i postkassen min først.

Jeg vil si at den er en over middels god grøsser-film, og at jeg ble veldig postivt overrasket over hvor lite "cheesy" den var, og derimot omhandlet mer de psykologiske trekkene som gjør at mennesker tar skjebnesvangre og fatale valg.

Skuespillet og dialogen var noe stivt, om dette skyldes manuset eller skuespillerne (eller begge) vet jeg ikke, samtidig som jeg kan si at skuespillet ikke var all verdens, faktisk synes jeg Fred Gwynne (R.I.P.) gjorde den beste jobben med å holde på oppmerksomheten (foruten Zelda, makan til morbid kjerring).

 

Foruten de tre "klassiske" adapsjonene av Stephen Kings bøker (The Green Mile, The Shining og Shawshank Redemption) vil jeg legge filmen på en foreløpig 3dje plass, bak Misery og, i mine øyne, noe undervurderte Secret Window.

Som noen kanskje legger merke til, er det de mer psykologiske filmene jeg liker best når det kommer til Stephen Kings adapsjoner.

Uansett, filmen er verdt en titt for de med et åpent sinn.

Lenke til kommentar

Catch Me If You Can 2002

 

En sann historie om Frank Abagnale Jr, som svindlet for millioner av dollar. En fantastisk skuespillerprestasjon av Leonardo DiCaprio og Tom Hanks gjør denne filmen til en veldig spennende film. Etter å ha sett filmen ender man opp med et bredt smil om munnen, for denne vekker mange følelser!

 

Et must for enhver spør du meg, en film full av humor, kjærlighet og spenning.

 

Filmen er regissert av Steven Spielberg og skrevet av Jeff Nathanson og er basert på boken av Frank Abagnale Jr.

Lenke til kommentar

Public Enemies

Johnny Depp. Christian Bale. Enough said. Vel, egentlig ikke. filmen starter med et pang og er fra begynnelsen en film man ikke vil gå glipp av for alt i verden. Den er spennende, den er actionfylt, morsom, trist og lang. Jeg liker lange filmer. Det er vel ikke verdens beste film, men den er goddamn god på det den driver med selv om filmen kanskje ikke vil være høydepunktene i deres skuespillerprestasjoner (tenker på Depp og Bale). Depp lider litt av at han fremdeles minner om Kaptein Sparrow og Bale synes jeg til tider blir litt for brumlete til å passe inn i enkelte roller, men det er nok mer min egen feil enn filmens feil, for den kan som sagt sakene sine. Man blir levert nesten to og en halv time med kvalitetsfilm fra enda til annen og jeg er glad jeg så den på kino.

 

Snarveien

Norske skrekkfilmer. Vel, hvor skal man begynne? Det blir liksom aldri noe særlig forandringer i dem. X antall personer skal til sted Y og de X antall personene forviller seg inn i situasjon Z som ligger i skog W. Standard situasjon. Med det sagt så får jeg vel også si at filmen kanskje ikke er helt lik mange av filmene som er der ute nå, men den er definitivt ikke langt unna. Fremfor å være fanget i skogen kjører de faktisk rundt i en bil. I skogen selvfølgelig. Som jeg sa så er det ikke store forskjellen. Man skvetter iallefall en del ganger i løpet av filmens gang, men den klarer aldri å skremme skikkelig synes jeg. Det blir med at man skvetter og ler.

 

King Kong (Blu-Ray)

King Kong er awesome action i høyeste klasse. Det er store monstre, det er menn med våpen og det er vakre damer. Og det er Kong. Drit i alle de andre forresten, du trenger bare Kong. Kong, Kong, Kong. Kong og Ann er de eneste to du trenger for å få denne filmen til å fungere. Alle de andre er bare der for å fylle filmen med litt mer enn Kong og Ann. Jeg ble irritert hver gang noen skjøt på Kong og jeg ønsket den ansvarlige en klemningsdøddød mellom to Brachiosauruser. Ingen burde noensinne komme imellom Ann og Kong. Ikke bare fordi Kong er det eneste på denne planeten som kan banke livsviljen ut av en kakkerlakk, men også fordi det er scenene med Ann og Kong som virkelig er stjernene i denne filmen. Jeg fikk ikke nok av dem og jeg gikk ikke lei. Drit i actionen er mitt tips, og følg med på Kong og Ann. Awesome.

Endret av Lakus
Lenke til kommentar

Obsessed (2009)

 

Filmen handler om Derek (Idris Elba) som får en flott forfremmelse i selskapet han jobber for. Det han ikke vet er at med på kjøpet får han en muligens gal kvinne som vikarier som assistent ved navn Lisa (Ali Larter). Det kommer som en selfølge at Derek har en flott kone som heter Sharon Charles og spilles av den flotte Beyonce Knowles. Vi har hørt historien før og dette er et veldig oppbrukt plot. Assistent blir betatt av flott mann. Det utvikler seg trøbbel og dette roter opp livene til alle hovedpersonene. Handlingen er kjedelig og forklarer lite om hvorfor disse tingene skjer. Ali Larter leverer en temmelig god skuespillprestasjon, mens resten av gjengen gjør en temmelig dårlig jobb. Beyonce Knowles er kanskje pen, men dette hjelper i det hele tatt ikke på hennes kariere som skuespiller. En skuffende film med et oppbrukt plot som burde blitt gjennomført mye bedre.

 

2/10

Lenke til kommentar

Gran Torino

 

En veldig flott film. Det hele starter med at kona til hovedpersonen, Walt, dør. Walt er en gammel mann.

Etter begravelsen møter han noen japser og blir kjent med dem. Filmen er morsom, dramatisk og litt trist in the end.

 

Er ikke så god til skrive anmeldelser, men jeg anbefaler denne filmen på sterkeste.

 

10/10

Lenke til kommentar

Clint Eastwood gjør hele filmen, bare så det er sagt.

 

Watchmen

 

Filmen omhandler en alternativ fremtid, der Nixon blir gjenvalgt en tredje gang, og den kalde krigen begynner å bli varmere enn en kokeplate på full styrke.

Tidligere eksisterte det en gruppe superhelter ved navn "Minutemen", som hjalp politiet med å sørge for lov og orden i New York og omegn.

Men som Bob Dylan synger i en nesten alt for nydelig intro-scene, "Times are a changin'".

 

"Minutemen"s åndelige oppfølgere "Watchmen" blir tvunget oppløst av President Nixon, da en av de tidligere Watchmen lar ting gå litt for langt i sitt "forsøk" på å opprette ro og orden under politi-streiken.

Watchmen blir enda mer upopulære, og Presidenten tar valget om å ulovligjøre "maskerte ordensmenn".

 

Så dør et tidligere medlem..

 

 

 

Som stor fan av både Alan Moore, og selve boken "Watchmen", var det ganske åpenlyst for meg hvilken film jeg så mest frem til i det herrens år 2009.

Ikke bare grunnet løfter om at bokens innhold skulle følges så slavisk som mulig, men også fordi det ville gi meg muligheten til å få sett en av tegneserie-romanenes ultimate mesterverk på skjerm.

 

Og selv med skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet.

 

Sant skal sies, har du lest boka og i tillegg er veldig "dypt" inne i historien til boka, er det mye større sjanse for at du vil like filmen enn om du aldri har hørt om Watchmen før, uten tvil.

For når folk synes The Dark Knight virker langdryg, selv med en skuespiller-prestasjon som Heath Ledger utførte i histen og pisten, så kan denne filmen virke som en slags "action biograf", da filmen er veldig sterkt preget av forhistoriene til karakterene, og virker å fokusere lite på selve plottet og action-sekvensene.

 

Men så er det ikke action-scenene boka er kjent for.

 

Boka er kjent for sine moralske grå-soner, og absurditeten ved superhelter i en "virkelig" verden (så virkelig en alternativ fremtid kan bli), og det er fortsatt liten tvil om at historien evner seg best i perm-format.

Samtidig må jeg få si at jeg applauderer for Snyder, da han virker å gjøre sitt aller ytterste for å tilfredstille de av oss som likte boka, men samtidig mikse inn nok blod og gørr som erstatning for de få action-scenene som er med i filmen.

 

Atmosfæren og stemningen er tidvis til å ta på, og jeg merker fort at jeg er helt slukt inn i skjermen og det som utspiller seg der.

Moralske gråsoner som får betydning på katastrofalt plan, vel-regisserte actionscener (kanskje litt for 300 til tider, men oh well), og veldig gode karakter-tolkninger.

Det er også veldig kjekt å se at Snyder har fulgt boken nærmest som en bibel til tider.

Selvfølgelig taes det friheter mtp at vi snakker om et helt annet format enn en tegneserie, men slikt burde være lov.

 

Skuespillet er desverre tidvis skrantende, spesielt merkbar er Malin Akermans tilfelle, da hun i tider virker totalt uengasjert når fillesaker som, vel, menneskers skjebner diskuteres.

På den annen side, så kunne man ikke ha funnet en bedre "Rorschach", som stjeler all oppmerksomhet når han er på skjermen, og med god grunn.

Ikke bare er karakteren Rorschach utrolig fasinerende, men skuespilleren som spiller Rorschach virker å enten være en gedigen fan av karakteren, eller så skjønner han bare hvordan andre ser/hører for seg Rorschach.

 

Dette ER Rorschach fra boka jeg elsker, og det er utrolig godt å se noen som nærmest hopper ut av boka og sier "vel møtt igjen", nok en gang, utrolig god rolle-prestasjon.

 

Musikken er noe jeg også omfavner, da den er veldig representativ for tiden som det omhandler i filmen (60-80tallet), og selv om det kanskje til tider kan virke litt "malplassert", så kan du ta deg tiden til å tenke på hva filmen faktisk handler om, for den syder av sort humor som kun undertrykkes av voldens og sakens alvor.

 

 

Jeg likte iallefall filmen utrolig godt, men jeg tror fortsatt at den vil virke nokså "midt på trèet" for de fleste som har ingen forhistorie med "Watchmen", men likevel anbefales den, for en ganske annerledes "superhelt film.

 

Personlig gir jeg den iallefall:

 

 

9/10

Lenke til kommentar

Sleepers

 

Milde spoilers alert:

 

En storslagen, rørende og velspilt film. 4 gutter som ved et uhell nesten dreper en mann havner i et guttehjem. Der blir de seksuelt misbrukt av vaktene, slått og torturert. 10 år senere bestemmer de 4 guttene seg for å ta hevn på vaktene. En fantastisk historie, gode skuespillere og veldig fengende.

 

Med: Brad Pitt, Robert De Niro, Billy Crudup, Kevin Bacon og Dustin Hoffman

 

9/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...