[Innlegg.no] Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Paisley]

Dumb & Dumber (dum & dummere)

 

En morsom film med den fantastiske Jim Carry i en av hovedrollene. Filmen er en ren humorklassiker som bør nytes av alle. Det er fantastisk å høre på dialogen mellom personene i filmen, samtidig som at humoren og ironien er perfekt på plass.

Filmen handler om to personer som er i 30 års alderen og som har dårlig med penger. Jim Carry's person i filmen jobber som limousinsjåfør og ser at en dame han har kjørt har glemt en koffert. Han og kameraten reiser etter denne damen, hvor det skjer mye underveis. En morsom film som holder koken oppe i store deler av filmen Anbefales!

 

8/10

Endret 20. mai 2009 av Paisley

[AltF4]

X-Men Origins: Wolverine

 

Filmen som tar for seg James Howlett fra barndomsårene i Canada i 1845 frem til han blir Wolverine. Starter med en fin montasje hvor du ser han og broren Victor Creed - Sabretooth, sloss i de store krigene fra borgerkrigen i USA, gjennom to verdenskriger og til slutt Vietnamkrigen hvor de blir bura inne for å ha drept en offiser. De blir dømt til døden ved skyting, men du kan jo selv tenke deg hvordan henrettelsen går. "It tickeled" som Wolverine sier.

Og fra der er tonen satt. Ganske løssluppen action med en og anne tørr enlinjer fra Wolverine ispedd litt kjærlighet og hat. Og mye klør.

Det er ganske mye bra skuespill til å være en slik film, og de fleste karakterene blir spilt av skuespillere som gjør en god jobb. Filmen har ikke det beste manuset i verden, men den funker bra som en X-Men film, dog den er ikke like sterk som den aller første som kom; X-Men.

 

Anbefales av folk som liker X-Men, action filmer, begge deler eller relativt tanketom underholdning.

8/10

 

(Hugh Jackman, som gjør en fortsatt strålende jobb som Wolverine, tangerer nå rekorden for superhelt på film med 4 filmer som samme karakter)

[Erik]

Vel kan ta filmen vi så på skolen idag:

 

Danny - Champion of the world

(Danny - og den store fasanjakten)

 

Basert på boken av Roald Dahl med samme navn, dette er en veldig kjedelig film som tar for seg livet til Danny og faren hans som eier en motor sjappe utenfor en by England. Historien tar sted i 1954 og handler om et eller annet. Sovnet halveis inn og ikke med meg alt. Men avslutter med at de har mange fasaner og sånt.

[Agres]

Taken (Imdb)

 

Brian Mills (Liam Neeson), en pensjonert spesialsoldat, har slått seg til ro i LA for å bo nærmere sin eneste datter. Når datteren og hennes naive venninne bestemmer seg for å reise til Paris er Brian skeptisk. Hans liv i felten har gjort han oppmerksom på hvor brutal verden kan være. Ikke overaskende viser hans tilsynelatende paranoide frykt seg å være berettighet. Når venninnene ankommer Paris blir de offer for en brutal kidnapping. Med all sin erfaring og ekspertise setter Brian seg egenhendig ut på en dramatisk redningsaksjon hvor han ikke skyr noen midler for å finne igjen sin elskede datter.

 

Filmen leverer et groteskt innblikk i traffickingmiljøet og konsekvensene det har for de mange uheldige jentene som blir gjort til sexslaver. Dermed blir Brians avsky og ubarmhjertige håndtering av avskummet som står bak kidnappingen berettighet, og vi som tilskuere føler en deilig tilfredstillelse når han ikke viser noen nåde for alle som står mellom han og datteren.

 

Filmen er godt produsert, med fine bilder og et intenst lydspor som virkelig fanger den trykkede stemningen i Paris' undergrunnsmiljø. Filmer i denne sjangeren bruker gjerne å starte litt svakt, men Taken leverer fra første sekund, noen som bunner i sterke rollefigurer og godt skuespill.

 

Taken serverer intens spenning samtidig som den belyser et stort, og kanskje ofte glemte, samfunnsproblem i en dramatisk skildring.

 

9/10

Endret 1. juni 2009 av Agres

[Lakus]

Død Snø

 

Jeg føler ikke at man trenger å gå noe særlig i dybden når man snakker om denne filmen, rett og slett fordi det ikke finnes noen dybde. En vennegjeng drar opp på fjellet for å kose seg, men de ender opp med å bli jaktet på av zombier/monstre/aliens/gale menn/whatever. Konseptet er så tynnslitt at en pannekake virker som verdens koseligste dyne. Med det sagt så kan jeg vel også si at det er en helt grei film som det helt fint går an å se på, selv om verken skuespill, historie eller spenningen er på topp. Anbefales absolutt ikke, men om du har en og en halv time å slå ihjel er det ikke det værste du kan se på.

 

Vurdering: 4/10

[Vaine]

Terminator Salvation

 

Terminator Salvation tar for seg kampen mellom mennesker og maskin, med ikke ukjente John Connor i spissen (Christian Bale).

 

Som ren actionfilm leverer den godsakene, videoeffektene er av topp klasse, og actionsekvensene vil ta pusten av enhver. Alt i alt en veldig mandig film, men jeg følte den manglet mye av den gode gamle Terminator følelsen som jeg satt igjen med etter å ha sett 1'a og 2'a. Vi fikk i det minste ett 'I'll be back', og det er da godt for noe.

Christian Bale er en dyktig skuespiller, men jeg har sett bedre prestasjoner av ham da spesielt i The Dark Knight, men han skuffet ikke.

 

Anbefales til alle som liker ren action, og Terminator-entusiaster,

7/10.

[Coffey]

Scarface (1983)

 

De Palma's skildring av gangsterkongen Tony Montana reise fra en simpel fange fra Cuba til selveste kokainkongen i Florida. Sammen med et fantastisk screenplay av Oliver Stone og en rolletolkning som alltid vil bli forbindet med Al Pacino får vi en spennende, interessant og fengende film om denne mannens voldelige karriererykk.

8/10

[pvtstorm]

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

 

En langsom, psykologisk fremstilling av relasjonen mellom røverlegenden Jesse James (spilt av Brad Pitt) og hans drapsmann Robert Ford (spilt av Casey Affleck). Begge disse skuespillerne får mer enn godkjent av meg, men jeg likte spesielt prestasjonen til Affleck. Det er jeg ikke alene om. Affleck ble i 2008 nominert til Oscar i kategorien beste birolle. Ford blir i Afflecks figur usikker og litt en raring, men samtidig på en merkelig måte fascinerende. En god fremstilling av en fan som klarer å komme nær sitt store idol. For nær.

 

I tillegg til Afflecks prestasjon, satte jeg spesielt pris på bruken av fortellerstemme, som på en fin måte kombineres med ett spesielt musikkspor. Dette gir oss med ujevne mellomrom en gjenkjenbar følelse av ro. Vi gis som seere en pause til refleksjon ved at tempoet senkes og fortellerstemmen bidrar med forklaringer av følelsene og tankene til karakterene - noe som kan være vanskelig å kommunisere på andre måter.

 

Filmens kjerne er det tvetydige forholdet mellom James og Ford. Filmens tittel legger en sterk føring på vårt syn på Robert Ford - «feigingen». Denne karakteristikken tolker jeg ikke som regissørens ønske om å kommunisere sitt eller nåtidens syn på Ford, men isteden en ambisjon om å vise den generelle holdningen i datidens samfunn i forhold til det som skjedde mellom disse to personene.

 

Dette leder til min kritikk av filmen. Jeg hadde satt pris på en bedre og mer ambisiøs presentasjon av den historiske sammenhengen som førte til datidens syn på Jesse James som en legende; mer konkret Jesse James' bidrag i den amerikanske borgerkrigen og hans karriere som røver. Disse to punktene, som altså i stor grad i mine øyne er underkommunisert i filmen, ledet slik jeg forstår det opp til legendestatusen James fikk, med bl.a. datidens utgivelser av tegneserieblader om han. Legendestatusen Jesse James hadde, hintes det til ved at vi ser hvordan Robert Ford har dyrket Jesse James igjennom samling og lesning av disse tegneseriebladene, men dette punktet kunne ha blitt kommunisert sterkere. Vi som seere blir store deler av filmen ledet til å se Jesse James mest som en kriminell, en mann datidens samfunn generelt sett ønsket død eller bak lås og slå. Filmens avslutning viser at det kanskje ikke stemmer så godt likevel: Fords drap av James blir riktig nok først jevnt over feiret og til en personlig opptur for han, men det blir til slutt hans bane.

 

Trolig ville en historisk mer kompleks fremstilling av Jesse James ha hjulpet oss seerne til å forstå bedre hvordan datiden medmennesker så på han som en helt til tross for at han var en kriminell, og hvorfor synet på hans drapsmann ble som det ble, jmf tittelens betegnelse om Ford som feiging. En slik dypere fremstilling ville på den annen side ha gjort en allerede lang film (2:39) i manges øyne altfor lang. Alternativt ville det ha endret tempoet og sjangeren ved at filmen i større grad hadde blitt til en mer hastig biografisk fremstilling av Jesse James, og dermed mindre en relasjonsstudie av James og Ford.

 

Ønsker jeg en litt annen type film? Ja og nei. Filmen er god, og anbefales for de som anser seg som del av et mer voksent og tålmodig publikum - her er lite action, men mye fascinerende drama. På den annen side kunne filmen ha vært enda bedre dersom den hadde vært mer grundig i sin fremstilling av særlig Jesse James og hans status. En time ekstra, bygd ut med fokus på Jesse James bravader som deltager i borgerkrigen og som kriminell, og denne filmen hadde trolig gått inn på min topp-5-liste. Nå blir den «kun» en god film.

 

Karakter: 8 av 10.

[Coffey]

Damn it, nå må jeg se den. Kjempebra anmeldelse!

[Coffey]

Min Nabo Totoro eller Tonari no Totoro.

 

 

Som en ganske fersk Miyazaki-liker, med bare Spirited Away, Howl's Moving Castle og Princess Mononoke sett, så ber jeg deg lese dette uten kjennskap til hans andre filmer og prosjekter.

 

Jeg hadde store forventninger til denne, da jeg flere steder leste at dette er Miyazakis beste film, sammen med Spirited Away og Princess Monoke, men følelsene jeg satt igjen i ettertid er blandet. På en side har du en magisk og utrolig kreativ historie om 2 søstre som blir kjent med skogsguden Totoro, men på den andre siden så følte jeg aldri at budskapet, eller historien i filmen kom helt fram. Mye dukket opp og forsvant uten videre forklaring, noe som både var forvirrende og forstyrrende. Uten grundig kunnskap til historien i forkant tok det meg en god tid for å forstå at moren var syk, og at dette faktisk var utgangspunktet for hele historien. Historien føles ganske rotete ut, uten de logiske båndene som de andre Mayazaki-filmene har hatt. Men, kanskje det var meningen?

 

Ellers er det visuelle fantastisk, ihvertfall for en film som fyller 21 år i år. Både animasjoner, bakgrunner og annen grafikk fantastisk og ekstrem detaljrike. Filmen er magisk, som alle Miyazakis filmer. Hvordan det er tydelig at kreativiteten eier ingen logiske grenser er like fantastisk, og denne filmen er ingen unntak av den gode gjennomføringen på det punktet. Alt føles utrolig fantasifullt og magisk.

 

Derimot et annet punkt som dro helhetsinntrkket litt ned var lyden. Jeg vet ikke om det var høytalerene (tviler), eller DVD'en eller det faktum at den er 21 år gammel som gjorde det, men lyden ble utrolig høyfrekvent når det ble litt støy i filmen, som f.eks lillesøsterens ofte hyl og skrik. Men det er bare et lite minus i boka, ingen karakterdreper, hvis du skal fokusere på det.

 

Helhetsinntrykket i ettertid er positivt, men den mangler den lille gnisten og utførelsen som hans andre, kjente, filmer har, noe som er savnet sterkt. Likevel, den er magisk, fantastisk fantasifull, veldig koselig og har overlevd tidenes tann med glans. Liker du noen av Miyazakis andre verker, så må du se denne, dog du burde se Spirited Away, Princess Mononoke og Howls Moving Castle før denne.

 

7/10.

 

Blærg, nok en tafatt anmeldelse fra meg. Jeg er virkelig elendig til å konvertere tanker til tekst. Jaja, men lærer imens man lever.

Endret 21. juni 2009 av Koffeinkanin

[Paisley]

Max Manus

 

Filmen handler om den norske motstandshelten Max Manus som gjennomførte flere viktige sabotasjeaksjoner under den andre verdenskrig. Tyskerne har kommet inn i landet og en gruppe med unge gutter med Max Manus i spissen, ønsker fedrelandet sitt tilbake. I filmen ser vi Max's følelser og reaksjoner ettersom aksjoner gjennomføres og tragedier hender.

 

Vi får se flere historiske aksjoner gjennomføres, flotte skildringer av norske helter , deriblant Gunnar Sønsteby også kalt "Kjakan".

Filmen er virkelig en av de beste norske filmene lagd noen sinne, men den holder ikke toppbivået internasjonalt. Filmen, som varer rundt to timer, går ikke mye i dybden på aksjonene eller de motstandsgruppene og menneskenes reaksjoner. Litt forståelig da tittelen er Max Manus.

 

Det er fantastisk å se hvordan Max Manus kjemper seg gjennom krigen og som ekte norsk patriot får man mange følelser under filmen. Den beste norske filmen, uten tvil!

 

9/10

[Lakus]

Jeg så Max Manus i går og The Spirit og Requiem for a Dream i dag. Jeg orker ikke skrive stort om de nå, men skal prøve å oppsummere tankene mine kjapt.

 

Max Manus

Absolutt en av de beste norske filmene jeg ar sett, om ikke den beste. Historien og filmen i seg selv er vel rimelig kjent innen nå? 10/10

 

The Spirit

Her hadde jeg håpet å bli servert mer av noe lignende Sin City, men det var ikke stort mer enn den artistiske stilen som var likt. Historien var for min del care og jeg klarte rett og slett ikke verken knytte meg til eller bry meg særlig om noen av karakterene (utenom Eva Mendes sin rolle selvsagt. Raaawr). Grei film, men rimelig uinterresant. 4/10

 

Requiem for a Dream

I motsetning til The Spirit kunne jeg her føle med karakterene, skjønne hvorfor de gjorde som de gjorde og samtidig beundre Jennifer Connely sin rolle (Raaawr). Absolutt en film helt oppe i toppsjiktet med sin treffende visuelle stil, soundtracket og skuespillernes prestasjoner. Konge. 10/10

[Villanden]

Bolt

Så den på grunn av anbefaling fra en kompis, og jeg kan ikke si jeg ble skuffet. Selv om filmen var forutsigbar, det er en Disney familiefilm tross alt, så koste jeg meg mens jeg så den. Animeringen er det ingenting å utsette på, stemmene er gode (lo godt av duene), og historien er grei.

 

8/10

Endret 7. juli 2009 av Villanden

[Lakus]

Monster (Med Charlize Theron og Christina Ricci)

 

Absolutely fantastic! Om det fantes et sted som var over fantastisk og som produserte fantastisk til vanlig ville dette være deres høydepunkt. Jeg vil egentlig ikke si mye om filen, da det er det å se hele historien utfolde seg som gjør filmen til det den er. Alt jeg vil si er at den anbefales på det aller sterkeste. Den slo med andre ord ekstremt godt an hos meg!

[Lakus]

The Man from Earth

Jeg satt meg ned med denne filmen i et håp om å bli fortalt en dyp og interessant historie, og den sviktet meg ikke. Hele filmen sirkler rundt denne ene mannens erfaringer, historier og opplevelser gjennom sine 14.000 år på denne jorden. Ja, det stemmer; filmen handler om en 14.000 år gammel mann, men ikke tro at den er tullete av den grunn. Oldman forteller oss om hvordan han har fulgt med i tidene, hvordan folk har forandret seg over tid og hvordan tid kan forandre selv grunnprinsippene i historier. Hele filmen foregår inne i en hytte og det er kun noen få mennesker som snakker sammen hele filmen igjennom, men den bet fast i meg og holdt fast like godt, om ikke bedre enn enhver actionfilm. Eneste jeg trekker den for en det jeg vil se på som en svakere slutt enn hva den kunne vært. Anbefales stort. 10/10.

 

Miami Vice (2006)

Her satt jeg meg kun ned for ett formål: Å bli underholdt. Og det ble jeg. Pupper, lår, narkotika, en gjennomsnittlig historie, menn med våpen og eksplosive badguys. Det er alt jeg forventer av en actionfilm i disse dager og den leverer. Med det sagt vil jeg ikke si at det er blant de beste actionfilmene jeg har sett, for det er den ikke, men den leverer underholdning nok til at jeg ikke blir uinteressert. En helt grei actionfilm som jeg trygt kan anbefale til en kveld med popcorn og valgrfi drikke. 7/10.

 

Lurer på om jeg skal se Black Snake Moan nå...

[Bruker-163290]

The Shawshank Redemption 1994

 

One man, one desire.. Neida.

 

Så den for 3. gangen her om dagen. Handler hovedsaklig om to menn som møtes i fengsel og skaper et vennskap i et av USAs sikreste fengsel. Morgan Freeman er i sitt ess i denne filmen, som en viktig del av historien og som forteller. En brutal og ærlig film om det å ha håp og stå sammen selvom alt går til helvete rundt en. Visse filmer setter seg fast i hukommelsen i flere år, dette er en av de.

 

10/10

 

Edit: Var litt kjapp her følger litt info:

 

Så den på DVD, hvor jeg egentlig ikke har sjekka ekstramatriale(Jeg sjekker aldri det igrunn).

 

 

Regissør:

Frank Darabont

Skribenter:

Stephen King

Frank Darabont (Manus)

 

I hovedrollene: Tim Robbins som Andy Dufresne og Morgan Freeman som Ellis Boyd 'Red' Redding.

Endret 13. juli 2009 av Mammakamel v2.0

[oyvindhauge]

Så The Hangover på kino i går.

 

Plottet: Tre litt forskjellige venner våkner opp på et luksusrom på et hotel i Las Vegas etter et hardt utdrikningslag. I tillegg til tigeren på badet har de et lite problem, han som skal gifte seg er borte og de husker ingen ting fra nattens fest.

 

Selv om jeg ikke er noen fan av amerikansk komedie, så var faktisk denne helt ok. Gir den 7 av 10.

[Lakus]

Black Snake Moan (Christina Ricci og Samuel L. Jackson)

En veldig fin film. Det er det jeg vil kalle den. En jente som har blitt mishandlet hele sitt liv blir funnet i veikanten av en gammel blues-sanger og han prøver sitt beste på å hjelpe henne. Det høres kanskje ikke ut som stort, og filmen er i store deler kun dialog og interaksjon mellom personene, men det er utrolig fint å se på. Enda en film jeg vil anbefale. Kanskje jeg må slutte å se filmer jeg liker for jeg synes jeg anbefaler for mange filmer, men ikke helt enda.

[Lakus]

Les Miserable (1998)

 

Jeg er helt sikkert inhabil som "anmelder" av denne filmen da jeg, som en del av dere sikkert vet, er svak for alt som starter på Les og slutter på Miserable, men jeg likte denne filmen fra ende til annen. Det er en sterk historie om en mann som etter sine 19 år i fengsel for å ha stjålet ett brød snur livet sitt og gjør alt han kan for å hjelpe de rundt han. Ni år senere har han bygget et respektabelt navn, en stor bedrift og han hjelper alle de som trenger hjelp med penger klær og omsorg. Dessverre brøt han prøveløslatelsen sin da han først slapp ut fra fengsel og kan ikke bruke sitt eget navn i frykt for at mannen som har viet sitt liv til å finne han, inspektør Javiere, skal gjøre nettopp det, og sende han tilbake til fengsel. Men når han ser at Javiere er i ferd med å fengsle en annen mann i hans navn for resten av sitt liv har han ikke samvittighet til å la den stakkars mannen gå i sitt sted. Han påtatt seg mannens skyld og er nødt til å gjemme seg. Jeg vil ikke skrive mer fordi jeg kommer til å kakle og kakle uten ende

 

Jeg gir filmen 10/10, men det er som sagt en vurdering som det er store sjanser for at er rimelig påvirket av hvordan jeg tenker om Les Miserables.

[Snurreleif]

Kaze no tani no Naushika[1984]

 

Hayao Miyazaki burde ikke være et ukjent navn for de som har sett en del film, eller i det hele tatt vært åpne til å se filmer utenfor Hollywood.

Mannen med titler som "Tonari no Totoro" (Min nabo Totoro), "Mononoke-hime" (Prinsesse Mononoke), "Hauru no ugoku shiro"(Howl's Moving Castle) og ikke minst "Sen to Chihiro no kamikakushi" (Spirited Away) i beltet, er nærmest geni-erklært av anime entusiaster, og med de øvrig nevnte titlene er det veldig lett å skjønne hvorfor.

Fantastiske animasjoner, vidunderlig lydspor og helt fabelaktige verdener og historier gjør at de som ser en Hayao Miyazaki film virkelig merker det i etterkant.

Som oftest enten ved en stor overdose av glede, eller en slags barnslig fryd over at det fortsatt lages filmer som blir tegnet for hånd.

 

Men nok om selve mannen, og over til filmen det er snakk om:

"Kaze no tani no Naushika" (Nausicaä, Prinsessen fra Vindens Dal) er en relativt gammel film når det kommer til Mr.Miyazakis filmer, som ble sluppet allerede tilbake i 1984.

Det forhindrer alikevel ikke filmen fra å ha et ytterst viktig budskap som selv i dag står like vesentlig som det gjorde "back in the 80ies".

 

Man aner liksom litt hvor dette skal bære når WWF logoen popper opp før tittelskjermen, nemlig at dette skal bli en "human" film, om jorden og alle dens gode fine vidunderlige ting (ikke at det er noe galt i det, slike filmer trenger man i disse actionfylte dager).

Og jo da, vår kvinnelige helt er en svoren pasifist og tilhenger av at alle skapninger på deres jord er like mye verd.

Men det gjør ikke denne filmen til et kjedelig stykke WWF propaganda, snarere tvert imot.

 

For som ved de fleste asiatiske filmer skjules budskapet med at man må se tegnene selv, og ikke få alt forklart bokstavelig av nøkkelpersoner i filmen, noe som åpner for at filmen kan bli et heseblesende eventyr for både store og små.

Noe den er.

Man blir rett og slett fasinert over Studio Ghibli's vågale fantasi og tanker, verdnen i Nausicaä er vidunderlig dyster og post-apokalyptisk, med en grønn liten kjerne i ytterkanten av all elendigheten.

Animasjonene er i vanlig Studio Ghibli klasse: fantastiske, vakre og uforglemmelige, og pulserer av liv selv om man skulle tro noe annet.

 

Karakterene flest i filmen er gode, varme og lune, og man får straks et forhold til disse vidunderlige skapningene som best kan sammenlignes med Hippie-bønder uten all hasjen og musikken, der de lever i relativ harmoni i en av den fremtidige jords uberørte grønne flekker, fri for alskens radioaktivitèt og giftige gasser (forårsaket av menneskene selvfølgelig).

Selvfølgelig er det også "slemminger" i filmen, og intressant nok er det også et folk av slaget "grå sone", som svinger histen og pisten når det gjelder "de riktige valg".

 

Jeg velger å ikke si så mye om historien i filmen, da jeg vil oppmuntre så mange som mulig til å se denne filmen på egen hånd, og forhåpentlig bli overveldet av en "glemt" film av Studio Ghibli, som blir ganske sjeldent nevnt i sammenheng med den senere tids "Ghibli Hits".

 

Jeg ble iallefall dypt imponert av denne særdeles varme og vakre filmen, og det er med letthet at jeg klinker til med en:

 

 

9 / 10.

 

 

Også har den big-ass insekter!

 

På en side har du en magisk og utrolig kreativ historie om 2 søstre som blir kjent med skogsguden Totoro, men på den andre siden så følte jeg aldri at budskapet, eller historien i filmen kom helt fram.

 

Enten kan du velge å se bort i fra det faktum at en slik film ikke trenger et solid budskap, da det er en av de mest "barnevennelige" filmene til Studio Ghibli, eller så kan du gjøre som meg, finne ditt eget budskap (det er nemlig slik, etter min mening, at de fleste filmer ikke har kun et "riktig" budskap).

 

Og for å si det så kort som mulig:

så er Totoro og de vidunderlige tingene som skjer i søstrenes historie kun et innblikk i deres fantastiske fantasiverden, og at Totoro hjelper de med å få tankene vekk fra den syke moren deres som jo er en ganske smertefull affære for søstrene deres alder tatt i betraktning. Men jeg har også lest om teorier om at Totoro er "døden", så alt er fritt opp til å tolke

men nettopp fordi at filmen kan betraktes som en film som kun viser oss en fantastisk lekefull verden, og får voksne så vel som barn til å applaudere for filmen, så viser det at denne filmen virkelig er noe for seg selv

 

Endret 16. juli 2009 av Snurreleif