MGS 4 - Er du fornøyd med slutten av sagaen? (Spoilers)

[Szmekken]

Er du fornøyd med måten alt ble nøstet sammen på i den fjerde og avsluttende delen av MGS?

 

For meg er dette et vanskelig spørsmål. Da spillet kom ut i fjor sommer var forventningene så høye at all evne til å vurdere konstruktivt var borte. Da jeg var ferdig med spillet satt jeg igjen med følelsen av at nå var alt ferdig, og at å fortsette livet var unødvendig. Dette var slutten jeg hadde ventet på i over 6 år. Nå, et halvt år senere er jeg i stand til å se det hele i et litt annet lys.

 

Er MGS 4 den slutten på den fantastiske historien jeg hadde ønsket? Svaret, etter mye om og men, er nei. Hvert fall delvis. I høst bestemte jeg meg for å spille gjennom MGS 1,2 og 3 en siste gang, for å gjøre meg ferdig med serien for godt.

 

Følelsen jeg nå får er gjennomgående. Nesten i hver detalj i historien har Kojima nøstet sammen tidligere løse tråder på en enkel og lite overbevisende måte. Jeg får litt den samme følelsen som når en leser en 3. klassings skolestil, om en gisseltakning og et presidentdrap, og når siste setning er omme er du blitt fortalt at alt bare var en drøm.

Hva skjedde med alle konspirasjonene? The Patriots? Makten som iscenesetter demokratiet, og fører en hel nasjon bak lyset. Makten som skulle iverksette en verdensomspennende sensur av all digital informasjon, som skulle styre verden. Makten, ehh, som er fem mennesker. Snakker om eskalering.

 

Dere som har lest ned hit, og ikke allerede har forlatt tråden husker sikkert slutten av MGS 2.

 

Otacon : Snake, you there? It's me. I've finished going over that disc.

Snake : Did you find the Patriots' list?

Otacon : Of course. It contains the personal data of twelve people. There

was a name on it -- Snake, it was one of our biggest

contributors.

Snake : What's going on around here?

Otacon : I don't know...

Snake : Anyway, where are they?

Otacon : Well, we were right about them being on Manhattan, but...

Snake : But what?

Otacon : They're already dead. All twelve of them.

Snake : When did it happen?

Otacon : Well, ah...about a hundred years ago.

Snake : What the hell?

 

Denne sluttdialogen, samt innholdet i de avsluttende codec-samtalene med GW beskriver den delen av MGS historien jeg har verdsatt så høyt. Mystikk og konspirasjoner, følelsen av å være ført bak lyset og lurt av alle. Hvor ble den av? MGS1 og 2 var guddomlige. Manuset i de to er per i dag de klart beste ”litterære” verk jeg kan tenke meg. 4eren blir for meg mer som kiosklitteratur – dessverre.

 

I tilegg kommer alle ”retcons”. Til dere som ikke kjenner til dette begrepet dreier det seg om at handlinger tar vendinger som enten er paradoksale for handlingens tidligere hendelser, eller som er nøstet sammen for å sjokkere, uten noen særlig form for logikk.

 

La meg ta et lite eksempel for å vise hva jeg mener:

 

Dr. Clark – Naomis forgjenger, og personen som Naomi klart og tydelig beskrev som en han, er plutselig Para Medic? Og ikke nok med det, hun er en del av The Patriots? Ja vel, det er en vending i historien jeg ikke så for meg. Så usannsynlig at det feiler på å sjokkere, og blir heller bare dumt.

 

Ocelots arm – Ok, så Ocelot var aldri Liquid. Greit nok, men hvordan forsvarer en det faktum at han hadde Liquids stemme i toeren? Det gjør en ikke. En RetCon Kojima burde ha holdt seg for god til.

 

Greit nok at en ikke skriver manuset for hele serien til å begynne med, slik at alt er planlagt, men skriver etter hvert. Det er vel slik det fungerer stort sett, men når vendingene handlingen tar er så usannsynlige at det er umulig at de var planlagt på forhånd. Da klarer jeg ikke å engasjere meg nevneverdig.

 

Og så slutten - Hadde spillet sluttet der rulleteksten kom inn hadde jeg kunnet se meg fornøyd. Hvilken slutt hadde det ikke vært hvis selveste Solid Snake, mannen som ble ført bak lyset og dolket i ryggen av alle, men som alt til tross gjorde alt i hans makt for å redde menneskeheten, ofret livet sitt som den ultimate gest. Men nei da. Mer usannsynlig oppkok og alt ”gikk bra til slutt” ending er det vi får.

 

Jeg husker jeg leste et intervju i forkant av realese for MGS4. Kojima presiserte at angret på at han lagde MGS2 så innviklet og komplisert som han gjorde. Hva i alle dager tenkte jeg, det er jo nettopp det som gjør spillet så fantastisk. Nå, etter å ha sett hva han gjorde med MGS4, skjønner jeg at han mente alvor, og at Kojima ikke nødvendigvis er den legendariske spillstorheten jeg så for meg.

 

Missforstå meg rett. MGS 4 er et fantastisk spill, men ikke den slutten jeg hadde ønsket for serien som har fulgt meg gjennom godt og vondt. Jeg er like fullt glad jeg er ferdig serien, og lar den nå ligge til jeg er 40, kjører Volvo til jobb og har kone med 4 barn. Da skal Solid Snake vekkes fra de døde.

Endret 14. februar 2009 av Jorchi

[- FuzioN]

Vel MGS4 er ikke siste spillet i MGS-serien (a fact), men det siste med SolidSnake i...

[Akrabra]

Kan sette meg litt ved siden av deg Jorchi, jeg er både lettet og skuffet.

Jeg føler snake sitt liv kunne ende med spillet, så vi vet at Snake er død og oppfylt sin skjebne.

 

Når jeg dro frem Mgs serien, som forøvrig tok meg 8 år fra 1ern kom, ,vil si 2006.

Så hadde jeg middels forventninger egentlig, hva f kunne et ps1 spill gi meg på den tida.

Mye mer enn jeg hadde trodd ihvertfall, så godt sammensatt og en historie som drev deg videre hele tida, fikk deg til å ønske mer og vite mer. Heldigvis var jeg ikke en av de som satt å tenkt slik i 1998, jeg kunne putte 2ern i ps2'en med engang og gå loco. Ble bare positivt overrasket over Raiden, og hans historie med Rose dro spillet meget. Var også med Mgs 2 at en ting som aldri har skjedd før skjedde meg, det rullet en tåre ned kinnet når EE døde, det var så tungt. Kunne ikke fatte at jeg faktisk følte for en 3d animert ting, person wootever.

 

Poenget med alt dette er at det gav meg veldig veldig høye forventinger til Mgs 4, men også gav det meg et adrenaline til å bare spille det at all. Så historien tok jeg for ganske god fisk, og det var det, men et par uferske midt inni. Som du sier, Para Medic, zero and so forth. At disse viste seg å være The patriots var skuffende og veldig let down. Så som du sier, de 3 første mgs spillene, til playstation. Gav deg en feeling av å hele tiden leve i uvisstheten, du var Solid Snake,Naked snake. Som gjorde jobben sin enten det var ovenfor verden eller hjemlandet Usa. Du ble konstant ført bak lyset og lurt på måter som andre mennesker kunne drept seg selv over, men du holdt sterkt og fullførte dine oppdrag. Heldigvis kan jeg putte 4ern opp som en del av min hall of fame fordi den tilhører mgs serien, men den vil aldri score like høyt.

 

Uff, mitt innlegg kommer vel ut her uten et eneste godt poeng. Men beviser bare at jeg er enig med deg Jorchi

[SimenB]

Vel MGS4 er ikke siste spillet i MGS-serien (a fact), men det siste med SolidSnake i...

Er vel det siste i MGS (Metal Gear Solid), men ikke i Metal Gear serien.

 

Som en intro kan jeg prøve å illustrere ghvor mye denne spillserien betyr for meg. Siden jeg var 5 år har jeg grini 3 ganger i mitt liv. Når min morfar døde av kreft, Når EE døde i MGS2 og når Big Boss står ved graven til Boss i MGS3.

 

Men jeg synes MGS4 var et verdig punktum på tidenes beste spillserie (synes jeg, hvertfall). Ingen andre spill kan måle seg med hvor mye glede, sorg, stolthet, overaskelse som jeg har fått fra spillene i MGS-serien. Måten Kojima nøstet opp alle tråder i 4 synes jeg var mesterlig gjort. Jeg kan være enig med trådstarter i at noe virket litt vel lite sannsynlig, men sånn går det når han har bestemt seg for at dette skal være det siste. Eneste jeg var virkelig skuffet over var at Snake ikke skjøt seg. Det hadde vært "the ultimate sacrifice", som coveret påberoper at det skal være.

MGS4 er det beste spillet jeg har spilt noen gang (med et mulig unntak; FFVII), men jeg føler også at spillet bet over for mye. Det virket på slutten som om Kojima gikk litt tom for idéer, noen som kanskje skulle bare mangle, med en kvart million tråder å nøste opp. Men de kunne laget to spill, eller ditcha MGO og heller konsentrert seg om MGS4. Da tror jeg det spillet hadde vært 11/10. Isteden synes jeg det "bare" er 10,5/10

[Thespaniard]

Etter å ha fullført spillet 3 ganger synes jeg virkelig synd på HAL. Sniper Wolf, han første kjærlighet drepte vi i MGS. Emma døde i MGS2 og Naomi i MGS4. Akkurat som om Kojima ikke vil at HAL skal bli lykkelig.