Grinemomenter i spill

[Statuen]

Vel vel, alltid spennende med tråder som dette. Nå er det episoder der dere har endt opp å felle tårer i spill?

 

Får vel nesten starte selv.. Den nyeste jeg kommer på var under gjennomspillingen av FFVII Crisis Core. Jeg var jo fullt klar over hva som ville skje men alikevell... Deler av min reaksjon kommer nok fra musikken som ble spillt.. The price of Freedom

 

Da du måtte sloss mot alle soldatene til du rett og slett døde med den sangen i bakgrunnen kjente jeg mitt venstre øye bjunnte å dryppe

 

 

Et annet moment var med Lost Odyssey. Alle de små novellene som du leste gjennom spillet tok meg med jerntak. Spesielt den ene med skohandleren eller noe slikt fikk meg til å grine som et barn... Uff jeg er svak for sånt. Også her var musikken et dominerende element.

 

Kommer faktisk ikke på flere momenter enn dette her.. Litt flaut at alle mine grinemomenter forbindet med spill har skjedd fra jeg var 17 -18 år... uff

[Lakus]

Lost Odyssey reiv tårene ut av en fyr som vanligvis er ganske så kald, må jeg innrømme.

Gears of War 2 har også en scene som var ganske sterk. De fleste som har spilt det vet hva jeg snakker om.

 

Til dere som ikke vet hva jeg snakker om: SPOILER!

Skjul

Når Dom endelig finner igjen kona si.

[bear^_InnleggNO]

Vær mann? Heh, jeg er en sippeguri av ybre dimensjoner når det kommer både til film og spill, ikke noe flaut med det, er det en trist scene så er den trist, basta bom

 

Triste øyeblikk.

 

Zelda - Ocarina of time:

 

Selv i dag bringer slutten tårer i øyenkroken til en "gammel" gamer. En perfekt avsluttning på et perfekt eventyr. Ufattelig bra og verdig avslutning.

 

Half-Life 2: EP2:

 

Skjul

Why oh Why did it have to end like that! Det var en utrolig trist slutt, når man trodde alt var i orden, slaget var over, vi hadde vunnet. Og så måtte Elie dø, og så på den måten. Huff.

 

Dreamfall: The longest journey:

 

Skjul

Synes bare slutten var trist, at det skulle ende "godt" men like fult så trasig. En ufattelig god slutt på et kjempebra spill. Om Zoe noen gang blir å våkne får vi vel ikke svar på, men slutten både med barnet og hennes slutt på fortellingen var kjempebra gjennomført

[Chris93]

Det nærmeste jeg har komt er med tårer i øynene.

 

Men slutt scenen i Mafia er ganske trist, spesilet når du har empatis skills som meg. Jeg begynte å sympatisere med Tom.

[ShampooMacTavish]

Tja, Bear, Dreamfall var jo ikke slutten på TLJ, etterfølgerene er bare lagt på is.

 

Lost Odyssey er nevnt, det siste, store tårevåte spillet. Har vært endel før også, såklart, men jeg grein meg gjennom dette fantastiske spillet. Som nevnt, drømmene er veldig vakre. Kunne blitt skrevet en bok om det spillet, lett. Det er jo nesten en bok.

[bear^_InnleggNO]

Nettopp det jeg tenkte på shamp, med Funcoms frie fall i MMO verden og deres annonserte utsagn om at TLJ er "on the rocks" så tviler jeg på at man får svaret man søker.

[Alinoe]

Faen da, hvis ingen andre skal si det skal jeg si det:

 

 

Når Aeris dør i FF7, seff.

 

[Exia]

Crisis Core og FF7.

Jeg gråt som bare fy i crisis core...

Den slutten er så trist T__T

[paddehatt]

Tipper det kommer til å bli nevnt en del scener fra FF-spill her?

 

Dreamfall: The longest journey:

Skjul

Synes bare slutten var trist, at det skulle ende "godt" men like fult så trasig. En ufattelig god slutt på et kjempebra spill. Om Zoe noen gang blir å våkne får vi vel ikke svar på, men slutten både med barnet og hennes slutt på fortellingen var kjempebra gjennomført

 

Hm, ja, den slutten var fin (og en smule frustrerende). Musikken gjorde på en måte sitt også.

Var en annen sekvens midt i spillet som var var litt trist i tillegg til å komme veldig brått på...

Ble sittende igjen med en litt sånn "is this it?"-følelse etter det spillet, selv om det var veldig bra og jeg lot meg rive med. Bra norske stemmer også, syns jeg, og det er det jo ikke alltid man opplever.

[ /off topic]

 

Edit: Godt mulig jeg har grått litt i frustrasjon over tapte savegames og sånn som knøtt (unger gjør sånn, vettu) men er vel ikke helt det det er snakk om her

Endret 11. februar 2009 av Paddehatt

[Alinoe]

Forresten, så mener vel trådstarter grineøyeblikk? Hvis du mener grinemomenter, så er vel kamerasystemet i Haze nærliggende å trekke frem.

[FpsStu]

Grein ikke akkurat, men en av mine gladeste / på randen av gråt av overlykkelighet øyeblikk:

 

Var på vei hjem fra Hove festivalen i fjor, pent vær, cruisende på motorveien. Med kompis i passasjersete som surfer på mobilen, så sier han: "Du... Høre på dette her... Diablo 3 er offisiell!!!"

Trodde først ikke på han, men etter å ha tatt noen kjappe titt på mobilen hans tror jeg vi begge utbrøt i glede over at D2 får en oppfølger! Tok bare 9-10år!

[Krøllalfa99]

Dreamfall: The longest journey:

 

Skjul

Synes bare slutten var trist, at det skulle ende "godt" men like fult så trasig. En ufattelig god slutt på et kjempebra spill. Om Zoe noen gang blir å våkne får vi vel ikke svar på, men slutten både med barnet og hennes slutt på fortellingen var kjempebra gjennomført

 

Så enig, så enig. Det var nært tårevått altså! Jeg ble rimelig rørt på slutten av World of goo også jeg:P

[ShampooMacTavish]

Grein ikke akkurat, men en av mine gladeste / på randen av gråt av overlykkelighet øyeblikk:

 

Var på vei hjem fra Hove festivalen i fjor, pent vær, cruisende på motorveien. Med kompis i passasjersete som surfer på mobilen, så sier han: "Du... Høre på dette her... Diablo 3 er offisiell!!!"

Trodde først ikke på han, men etter å ha tatt noen kjappe titt på mobilen hans tror jeg vi begge utbrøt i glede over at D2 får en oppfølger! Tok bare 9-10år!

 

Det husker jeg så inderlig godt, satt og streamet BlizzCon hjemme. Felte noen tårer når han kisen begynte å spille Tristram Theme. Tror alle i salen egentlig satt og krysset fingrene for Diablo III.

[Lakus]

Selv om det ikke er i et spill er Diablo 3 annonseringen lett på topp blant mest tårevåte spilløyeblikk.

Å høre publikum JUBLE når de hører melodien, når de ser selveste Diablo brøle og når logoen kom på skjermen - EPICEXT!

 

Om jeg hadde sagt dette til noen utenfor forumet ville de sett rart på meg ^_^

[FpsStu]

Selv om det ikke er i et spill er Diablo 3 annonseringen lett på topp blant mest tårevåte spilløyeblikk.

Å høre publikum JUBLE når de hører melodien, når de ser selveste Diablo brøle og når logoen kom på skjermen - EPICEXT!

 

Om jeg hadde sagt dette til noen utenfor forumet ville de sett rart på meg ^_^

 

Dette forklarer nok det meste.

 

[Rata101]

Dette ga meg klump i halsen

 

 

 

[edit]: Når guildet downet Ragnaros for første gang ble jeg også rimelig emo. Begynte ikke å grine, men følelsene var intense når 40 stykker skrek i lykkerus på vent

Endret 11. februar 2009 av Rata

[Gormers]

Har riktignok ikke felt så mye tårer i spill før, kanskje noen i lost odyssey (eller film og bøker for den saks skyld) i den gjenforeningen med kaim og moren til barna. Sier ikke hvem hun er for å ikke spoile.

 

Drømmefall er nevnt allerede, men må si det igjen. Slutten var veldig sterk, og jeg fikk problemer med å sove etter jeg hadde runda spillet pga jeg tenkte rundt på det. Svært trist men på en syk måte så passet det for henne.

 

Slutten i half life 2: ep 2 er også nevnt.

 

I prince of persia: sot var også veldig gripende, rett før slutten av spillet (som btw var genial).

Beyond good and evil er verdt å nevne.

 

Til slutt vil jeg si at Stemmeskuespillet og gameplayet i king kong gjør det hele veldig gripende. Du blir seriøst desperat når du prøver febrilsk å jage bort dinosauren som tygger på en hylende Naomi Watts (eller muligens Jack Black...).

Endret 13. februar 2009 av Gormers

[nub_nutz]

Dette forklarer nok det meste.

Du verden!

 

Eg har ovehodet ingen forhold til Diablo serien, men det der gav til og med meg seriøse frysninger Så eg kan nesten ikkje tenke meg hvordan det måtte føles for de av dere som er trofaste tilhengere av serien.

 

Ja, så la det vere sagt! Eg skal inrømme det kom noen tårer underveis av MGS4, MGS1,2 og 3 også faktisk

Endret 12. februar 2009 av Mala

[Khogn]

Det eneste som fikk meg til å grine med Lost Odyssey er hvor kvalmt emo og latterlig overspilt det var. For noe søppel...

=> Emo Odyssey.

 

Hei, jeg heter Kaim. Jeg er overfylt med sterke følelser og ingen forstår meg virkelig. Bu fucking hu, liksom.

 

 

Jeg synes at et spill som f.e. Fahrenheit eller Mass Effect er mye sterkere enn den derre homsete japansk tragikomedi. Men uansett, ingenting å grine av vel(??).

Endret 12. februar 2009 av Khogn

[Lakus]

Så imponerende ordvalg. Også veldig imponerende å ikke skjønne hva Lost Odyssey vil formidle