Gå til innhold

Final Fantasy religionens tråd! !Spoilere settes i spoilertags!


Cloudemyx

Favorittkarakter i FFXIII  

76 stemmer

  1. 1. Hvem i Final Fantasy XIII er din favoritt?



Anbefalte innlegg

Hahaha viss de sier det på E3, jeg klarer nesten ikke å se for meg tryne mitt da :D

Damn jeg er fryktelig hekta på FFXIII!!! Og historien er faktisk veldig positiv i mine øyner!

 

Den er ganske bra ja, dog lever den ikke helt opp til FFXs nivå, etter min mening.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg synes begge har styrker og svakheter som den andre ikke har.

 

FFX er mer nyskapende på plot og setting, og har mer og bedre musikk (Uematsu tross alt), mens FFXIII har et langt mer interessant kampsystem - ikke at FFX sitt er dårlig, men det er i all hovedsak et tradisjonelt turbasert system. FFX har også en historie som er mer rørende pga. forholdet mellom Yuna og Tidus, men om man er noenlunde intellektuelt oppegående kan det være vanskelig å relatere til Tidus som hovedperson.

 

Sphere-griden og Chrystariumet er åpenbart beslektet, selv opplevde jeg sistnevnte som hakket smidigere, det var noe sphere-griden som føltes seigt, som om det tok for lang tid før du virkelig merket det i kamp at du hadde oppgradert. Ellers synes jeg det var en dårlig avgjørelse i FFX at karakterer som ikke er aktive i en kamp heller ikke får exp, da det tvinger deg til å aktivisere alle i hver eneste kamp selv om det sjelden er nødvendig. Du kan selvfølgelig glemme av noen karakterer, men FFX er laget på den måten at alle karakterene har sin spesialitet som er avgjørende i visse kamper, så det kan virkelig straffe seg. Resultatet er at all grinding tar minst dobbelt så lang tid enn i FFXIII der alle får CP uansett, og det tilfører ikke akkurat spillet noe positivt.

Lenke til kommentar

Jeg får vel nevne det jeg liker med begge spillene jeg også;

 

Final Fantasy XIII har det beste kampsystemet, hands down. Mangelen på random encounters er også et friskt pust, musikken er mer.. skal vi si techy? Jeg likte det. Veldig bra design på fiender, Oppgraderingssystemet er så som så, jeg ser noen har kritisert det for å være for komplisert, jeg for min del synes det var litt enkelt, mest på grunn av mangelen på Defence, Magic Defence og luck, men den enorme mengden skade du gjør i dette spillet gjør kanskje opp for det.

 

Det at du ikke trengte mana/mist/uansett til å bruke spells var digg, selv om FFXII's mist-system for summons var delvis tatt med i FFXIII i form av TP. Nå er det jo heller ingen vei utenom å nevne at FFXIII har en aldeles fantastisk grafikk, noe som selvfølgelig gir det en viss fordel opp mot FFX. FFXIII har en interessant og engasjerende story og sympatiske karakterer, men dette har FFX i aller høyeste grad også.

 

FFX hadde mer interessante bosser synes jeg, og mange flere av dem. Jeg følte aldri at det var noen spesiell 'hovedfiende' i FFXIII, og dette irriterte meg litt. Det gav ikke ondskapen noe ansikt for å si det slik. I FFX har du Seymour, som til og med får sin egen theme-song, noe som er helt rått, og som hjelper svært på med å kategorisere Seymour som en ekte badguy tidlig i spillet, og Sin - storeslem selv. Jeg synes disse var mye mer interessante enn Cid Raines, Bathandelus og Orphan, sistnevnte som i majoriteten av spillet ikke er noe mer enn et navn, langt fra noen motstander før helt mot slutten.

 

Jeg likte designet av Aeons i FFX mye bedre enn Eidolons i FFXIII, mye på grunn av at det er slik de har sett ut siden de ble introdusert.

Endret av Vaine
Lenke til kommentar

FFX er enkelt og greit bedre :rolleyes:

 

Ja så enkelt går det ann å si det, men jeg vil nå gjerne si """""""""""litt""""""""""" mer likevel.

 

Jeg synes FFX er bedre på de aller fleste punkter. Historien er mer sammenhengende med en bra definert fiende. Samtidig som spillet har noen fine svinger i plotet. Spillet forteller en av de mest troverdige kjærlighetshistoriene i noe spill, til tross for at Tidus ikke er verdens feteste karakter.

 

FFXIII er til sammenligning preget av en usammenhengdene historie som aldri helt greier å forklare noenting. Spillet mangler en ordentlig fiende. Ja i det hele tatt blir historien litt for abstrakt. Historien er et godt eksempel på at det ikke bare er hva du forteller, men hvordan du forteller det som er viktig.

 

Intrigene mellom karakterene er bedre enn plotet, men ender fortsatt opp som ganske overfladisk og kjedelig. Det kan dog ha noe med at jeg har litt andre krav på hva jeg liker i dag enn jeg hadde for 6-7 år siden når jeg spilte FFX. Så jeg skal ikke si for sikkert at karakterene i FFXIII er noe dårligere enn de i X, det blir uansett mye en smakssak.

 

Angående grafikk og lyd skal jeg ikke si så alt for mye, bare at jeg synes Spira langt på vei er en mer eksotisk og levende verden enn Cacoon/Gran Pulse. Jeg liker riktignok store byer som FFXIII har mange av, men så lenge du ikke får lov til å utforske dem betyr det ikke så mye.

 

Synes også karakterene FFX er hakket mer jordnære når det gjelder utseende. Begge spillene følger helt klart et ideal utseende, men likevel er det noe mer mennskelig over Yuna og gjengen enn "Visual kei" gjengen i FFXIII. Sazh er et fint unntak, og er etter min mening FFXIII sin beste karakter.

 

Når det gjelder gameplay er spillene mye mer jevngode. Paradgims funker bra, og gir et flytende taktisk gameplay. Likevel savner jeg større muligheter til å innvirke på hvordan karakterene oppfører seg. I store deler av spillet blir det rett og slett for passivt. Og selv om Aien som oftest gjør de beste valgene hadde jeg likt å ha litt større kontroll, rett og slett for å føle at det i større grad er jeg som bestemmer og ikke bare en evigklok Ai.

 

FFX på sin side har et veldig tradisjonelt og sikkert kampsystem. Det er kanskje ikke så alt for spennende, men det er til gjengjeld mer engasjerende igjennom hele spillet. Imotsetning til FFXIII som bare helt mot slutten begynner å virkelig ta seg opp. Personlig er jeg som sagt også opptatt av at jeg får lov til å bestemme det aller meste selv, og der leverer FFX bedre enn FFXIII. Joda det blir fort mye rutine i FFX også, men det er i det minste jeg som står for rutinen og ikke Aien.

 

Jeg er heller ikke noen stor fan av det overdrevne fokuset på action i FFXIII. Nesten alle spill trenger enkelte pauser, og i et spill som varer i 40-50 timer er det enda viktigere med et variert "pace".

Endret av g.i.r.l.
Lenke til kommentar

FFX er enkelt og greit bedre :rolleyes:

 

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

Ja så enkelt går det ann å si det, men jeg vil nå gjerne si """""""""""litt""""""""""" mer likevel.

 

Jeg synes FFX er bedre på de aller fleste punkter. Historien er mer sammenhengende med en bra definert fiende. Samtidig som spillet har noen fine svinger i plotet. Spillet forteller en av de mest troverdige kjærlighetshistoriene i noe spill, til tross for at Tidus ikke er verdens feteste karakter.

 

FFXIII er til sammenligning preget av en usammenhengdene historie som aldri helt greier å forklare noenting. Spillet mangler en ordentlig fiende. Ja i det hele tatt blir historien litt for abstrakt. Historien er et godt eksempel på at det ikke bare er hva du forteller, men hvordan du forteller det som er viktig.

 

Intrigene mellom karakterene er bedre enn plotet, men ender fortsatt opp som ganske overfladisk og kjedelig. Det kan dog ha noe med at jeg har litt andre krav på hva jeg liker i dag enn jeg hadde for 6-7 år siden når jeg spilte FFX. Så jeg skal ikke si for sikkert at karakterene i FFXIII er noe dårligere enn de i X, det blir uansett mye en smakssak.

 

Angående grafikk og lyd skal jeg ikke si så alt for mye, bare at jeg synes Spira langt på vei er en mer eksotisk og levende verden enn Cacoon/Gran Pulse. Jeg liker riktignok store byer som FFXIII har mange av, men så lenge du ikke får lov til å utforske dem betyr det ikke så mye.

 

Synes også karakterene FFX er hakket mer jordnære når det gjelder utseende. Begge spillene følger helt klart et ideal utseende, men likevel er det noe mer mennskelig over Yuna og gjengen enn "Visual kei" gjengen i FFXIII. Sazh er et fint unntak, og er etter min mening FFXIII sin beste karakter.

 

Når det gjelder gameplay er spillene mye mer jevngode. Paradgims funker bra, og gir et flytende taktisk gameplay. Likevel savner jeg større muligheter til å innvirke på hvordan karakterene oppfører seg. I store deler av spillet blir det rett og slett for passivt. Og selv om Aien som oftest gjør de beste valgene hadde jeg likt å ha litt større kontroll, rett og slett for å føle at det i større grad er jeg som bestemmer og ikke bare en evigklok Ai.

 

FFX på sin side har et veldig tradisjonelt og sikkert kampsystem. Det er kanskje ikke så alt for spennende, men det er til gjengjeld mer engasjerende igjennom hele spillet. Imotsetning til FFXIII som bare helt mot slutten begynner å virkelig ta seg opp. Personlig er jeg som sagt også opptatt av at jeg får lov til å bestemme det aller meste selv, og der leverer FFX bedre enn FFXIII. Joda det blir fort mye rutine i FFX også, men det er i det minste jeg som står for rutinen og ikke Aien.

 

Jeg er heller ikke noen stor fan av det overdrevne fokuset på action i FFXIII. Nesten alle spill trenger enkelte pauser, og i et spill som varer i 40-50 timer er det enda viktigere med et variert "pace".

 

Jeg er helt enig at FFXIII kunne med fordel ha holdt et litt lavere tempo, særlig ved den lineære første delen av spillet, med flere pauser og møter mellom hovedkarakterene. Jeg er ikke helt enig i det du sier angående karakterene i FFXIII kontra FFX. Jeg synes karakterene var minst like, om ikke mer jordnære i XIII enn X utseendemessig.

 

Jeg synes derimot at personligheten til FFXIII karakterene var noe urealistiske, særlig Hope og Vanille. Hope's sinne mot Snow var bare urimelig og svært irriterende å se på. Måten han gang på gang unngikk å konfrontere Snow med følelsene sine er meg uforståelig, og bidro bare med å styrke min irritasjon mot Hope Hadde han kunne fått det ut og unna vei tidligere kunne jeg kanskje ha tilgitt ham hans oppførsel. :rolleyes:

 

Vanille's evigvarende 'sukkersøte' oppførsel var like irriterende, hun oppførte seg som om hun var fullstendig blottet for innsikt i hva som skjedde rundt henne (selv om hun sikkert ikke var det), samtidig som hun virket langt yngre mentalt enn f.eks Hope. Ja, det var et 'cover-up for å skjule fortiden sin, men det får da være måte på til 'dumgjøring', om hun hadde vært stille og innesluttet hadde det vært straks mer realistisk etter min mening. Merk at dette betyr ikke at hun aldri kunne smilt ;)

 

Lightning, Fang og Cid Raines var de karakterene jeg likte best, Lightning for obvious reasons ( :love: ), Fang pga hennes Auron-lignende mystiske personlighet + bad girl og Cid Raines fordi han virket sympatisk men samtidig litt badass; Seraph-vinger ffs. Major bonus for den Noctis-aktige hårfrisyren. :D

 

Mange gode argumenter for FFX, dessverre når det allikevel ikke helt opp pga. akutt mangel på Vanille.

 

Igjen så er mangel på Vanille et forargument for FFX etter min mening. Greit nok, hun ble en mer interessant karakter mot slutten, men mesteparten av spillet var hun bare irriterende, rosa hår eller ei.

Endret av Vaine
Lenke til kommentar
Vanille's evigvarende 'sukkersøte' oppførsel var like irriterende, hun oppførte seg som om hun var fullstendig blottet for innsikt i hva som skjedde rundt henne (selv om hun sikkert ikke var det), samtidig som hun virket langt yngre mentalt enn f.eks Hope. Ja, det var et 'cover-up for å skjule fortiden sin, men det får da være måte på til 'dumgjøring'

 

Det er da bare sexy når jentene er litt dumme. :thumbup:

Lenke til kommentar
Vanille's evigvarende 'sukkersøte' oppførsel var like irriterende, hun oppførte seg som om hun var fullstendig blottet for innsikt i hva som skjedde rundt henne (selv om hun sikkert ikke var det), samtidig som hun virket langt yngre mentalt enn f.eks Hope. Ja, det var et 'cover-up for å skjule fortiden sin, men det får da være måte på til 'dumgjøring'

 

Det er da bare sexy når jentene er litt dumme. :thumbup:

 

Barnslige/nerdete - ja, dumme - nei.

Lenke til kommentar
Vanille's evigvarende 'sukkersøte' oppførsel var like irriterende, hun oppførte seg som om hun var fullstendig blottet for innsikt i hva som skjedde rundt henne (selv om hun sikkert ikke var det), samtidig som hun virket langt yngre mentalt enn f.eks Hope. Ja, det var et 'cover-up for å skjule fortiden sin, men det får da være måte på til 'dumgjøring'

 

Det er da bare sexy når jentene er litt dumme. :thumbup:

 

Barnslige/nerdete - ja, dumme - nei.

 

Hahahaha, som jeg jeg lo! Må si meg enig i Vaine gitt, finner ikke mange tiltrekkende faktorer i Vanille :rolleyes:

Lenke til kommentar

Angående kritikken mot Vanille;

 

 

Etterhvert som storyen utfolda seg ble det mer klart for meg at Vanille hadde mange "mørke" hemmeligheter. På grunn av dette, ting hun ikke kunne fortelle de andre, tror jeg nok hun forsøkte å spille "happy" ovenfor resten for å skjule sin egen ulykkelighet/skam.

 

Tross alt var Vanille bl.a. involvert i hendelsen som førte til at Sazh's sønn ble L'cie.

 

Dette er nok mye av grunnen til oppførselen hennes i starten av spillet. Synes faktisk Vanille er en av de bedre karakterene, veldig gjennomført, og det tar sin tid før du virkelig skjønner hvorfor hun oppfører seg slik som hun gjør!

 

Jeg er enig i kritikken mot Hope, synes også det var helt på trynet at han aldri sa ifra til Snow med en gang, de dro akkurat den der alt for langt!

Etter min mening er Hope den karakteren jeg likte minst, men brukte mest ettersom han er en veldig god medic/ravager :)

 

 

Endret av Olorin
Lenke til kommentar

Jeg for min del synes Hope var en perfekt formet karakter. Som sagt, vi vet aldri hvordan en selv ville reagert i en slik situasjon. Jeg har opplevd det samme mange ganger, å ønske å si noe til en person som er negativt, men ikke greid det når øyeblikket kom å bare latet som. Så dette synes jeg fungerer for min del. :whistle:

Lenke til kommentar

Det at en karakter er irriterende gjør han/henne ikke urealistisk, kanskje heller tvert imot når man tenker på hvor mange irriterende personligheter man støter på IRL. At Hope gjør Snow til syndebukk og går og gnager på følelsene sine i timesvis uten å gjøre noe med saken er idiotisk men helt normal oppførsel for en umoden tenåring i den situasjonen.

Lenke til kommentar

Det at en karakter er irriterende gjør han/henne ikke urealistisk, kanskje heller tvert imot når man tenker på hvor mange irriterende personligheter man støter på IRL. At Hope gjør Snow til syndebukk og går og gnager på følelsene sine i timesvis uten å gjøre noe med saken er idiotisk men helt normal oppførsel for en umoden tenåring i den situasjonen.

 

Greit, så er det kanskje ikke så urealistisk, men du er enig i at det er irriterende? Sett fra et underholdnings-standpunkt så er det rett og slett upassende etter min mening. Om de hadde latt Hope konfrontert Snow med det tidligere i spillet, og heller brukt de resterende kapitlene til å utvikle forholdet deres imellom hadde Hope straks blitt en mer akseptert karakter i min bok.

Endret av Vaine
Lenke til kommentar

Har visst en situasjon her. Står for øyeblikket i Orphan's Cradle - The tesseracts (portal området), og kommer meg ikke videre. Det er kun portalene til Edenhall og Gran Pulse som virker. Dette har ikke skjedd før.. Noen tanker?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...