Nagano Winter Olympics '98

[kaz_InnleggNO]

 

Utgivelsesdato: 29. januar 1998

Utviklar: Konami

Utgivar: Konami

Plattform: Nintendo 64

Sjanger: Sport

 

-

 

1998 var et merkverdig år. Mozilla Foundation blir opprettet, Jørpeland i Rogaland får bystatus og Vinter-OL blir holdt i Nagano i Japan. Som alle andre store sportsbegivenheter i fremtiden(med unntak av handball og tåbryting) fikk Nagano sitt eget, ferske, nyvinnende og kreative; Nagano Winter Olympics '98. Det gjør vondt bare å si det.

 

Nagano '98 er alt Vinter-OL ikke er; det er tregt, det er stygt og det har en underholdningsfaktor på lik linje med Hanna Montana.

La oss først og fremst starte med tempoet i dette spillet. Forestill deg at du står alene på en øde øy uten noen form for TV eller skitne blader. Det eneste du har er et ark og en blyant. Du tegner en skiløper i full fart på arket, lager en stripe i sanden nede ved stranden og setter arket oppi. Jeg vedder adamseplet mitt på at skiløperen på arket går fortere nedover sandstripen enn slalomløperne i Nagano '98. Enten hadde slalomløpere på slutten av 90-tallet enooooormt god tid, eller så har Konami smurt håndballklister under skiene dems.

 

Credit skal imidlertidlig Konami ha for alle de forskjellige grenene de har tatt med. Man finner slalom, utfor, skøyting, bob, hopp, snowboard, curling samt noen flere som egentlig ikke er verdt å ta opp. Og nei, det er ikke mulighet for å skifte bane eller noen form for stadium; hver enkel gren har hver sin bane, og liker du det ikke, så pakk sakene dine og flytt til Thailand.

 

Utfor er egentlig en kjappere variant av slalom. Det er morsommere, men man går lei av det fortere enn man skulle håpe.

Bob er spennende, men lider av de samme da man går lei etter et par runder her også. Det finnes også en variant der spilleren sklir nedover bobbanen i kjelke, men det er praktisk talt samme greia, bare at man velter mye fortere. Dessuten er det ingen kantete karer som kan dempe fallet.

 

Av alle grenene på hele spillet er det kun hopp som er morsomt å spille igjen og igjen. Konami har tenkt litt nytt når de konstruerte denne grenen.

Spillestilen er egentlig ganske enkel. Man holder spaken ned mens skihopperen sklir ned bakken, før man deretter tar spaken fort frem idet han treffer kanten av hoppet. En liten måler på siden forteller deg når det er lurt å trykke på landings-knappen.

Siden dette handler om perfeksjon, er det bestandig artig å komme tilbake igjen og prøve å slå sin egen rekord. I tillegg så har vinden mye å si, så det gjelder å ha med seg en god porsjon flaks. Hopp finnes i to varianter, 90m og 120m, og begge er like morsomme. Dessverre er ikke grenen nok til å redde resten av spillet.

 

For det er så mye tull med resten av grenene. Man skulle tro dette ble morsommere når man spiller flere sammen, men hva skjer? Man kan spille fire stk i samme stue, men det er fortsatt ikke morsomt. Hvorfor? Fordi spillerne ikke spiller samtidig. En og en skal man igjennom den samme grenen, mens de andre spillerne blir pent nødt til å sitte å se på mens de har håndkontrolleren i fanget og tenker "Hva søren skal jeg med denne?" Man kunne rett og slett ha sendt én håndkontroll rundt i ring.

Hvorfor kan man ikke stå på slalom ned bakken samtidig? Hvorfor i hule heiteste kan man ikke skøyte samtidig på samme bane når det allikevel befinner seg to deltakere på skøytebanen? Nei, hver og en må vente på tur for å slå datamaskinen. Ikke bare blir det forferdelig kjedelig å sitte og se på, det føles helt bortkastet og skamfullt å være med på noe Konami har gitt blaffen i å gjøre noe med. Og nå er jeg rett og slett så sur at jeg ikke klarer å komme opp med noen gode ord om lydeffektene, som faktisk er i toppklasse når det gjelder N64-spill.

 

Jeg skjønner ikke at jeg forgudet dette som barn. Jeg fatter ikke at jeg synes det var morsomt å spille det engang. Bortsett fra skihopp-biten, er Nagano Winter Olympics '98 et dystert, elendig og hjerteløst spill som alle eiere burde skamme seg overå ha. Gå og be til Satan, spis sushi eller gjør noe annet grusomt istedet.

 

2,5/10

[Hansoen]

memorys Hvor er 10\10? Fantastisk stykke lame underholdning det spillet der.

[Stor Oddnoga]

Mener å huske at Lillehammer'94-spillet var en god del bedre enn dette, selv om ingenting slår Winter Games på C64.

[Agres]

Haha, alltid kjipt å røske opp i barndomsminnene og plutselig forstå hvor elendig smak man hadde. God lesning. Og jeg er enig, hopp var gøy!

[TanTheMan]

Hehe, morsomt å lese. Jeg er litt overrasket over alle som oppdager hvor dårlige spill de spilte før. Det er omvendt for meg, jeg er imponert over hvordan vennegjengen her endte opp med spill som Zelda Oot og MM, Super Mario 64, Super Smash Bros. (både det første og Melee), No One Lives Forever, Diablo 2, Heroes 2 og 3, Metroid Prime, Black & White, Age Of Empires osv. før vi var 10 år. Kanskje jeg bare har glemt de dårlige spillene?

[Robinvi]

Haha!

 

Dette spillet var helt epic, husker jeg spillte det kjempe mye sammen med venner.

 

Fantastisk anmeldelse.

Endret 4. februar 2009 av Robinvi

[kaz_InnleggNO]

Takker for alle tilbakemeldinger :rolleyes:

[Gjest Bruker-127711]

fikk faktisk lyst til å prøve dette spillet

[cavumo]

Haha, bor du på Jørpeland?

[eUnaas_InnleggNO]

Jeg husker dette spillet var en killer for joysticken på kontrollen. De øvelsene som krevde at man sirkulerte den rundt så fort som mulig gjorde sticken ubrukelig på få timer.