Ditt favoritt øyeblikk i barndommens tid

[oyvjak]

Sim City på SNES, med en venn. Byen het originalt nok Big City.

[Snorre]

Mitt favorittøyeblikk i barndommens tid må uten tvil ha vært julen 1998. Mamma og pappa hadde en tradisjon med at meg og broren min fikk åpne hver vår pakke på morgenen (sikkert for å døyve spenningen litt). Jeg pakket som vanlig spendt opp pakken min. Og det var intet mindre enn The Legend of Zelda: Ocarina of Time som befant seg på innsiden av gavepapiret. Det var alikevel ikke før jeg begynte å spille at jeg forstod hvilken gudegitt gave jeg hadde blitt sjenket. Ingen julehøytider har kunnet måle seg med den i 98. Ingen! Jeg må si jeg virkelig får nostalgiske tilbakeblikk hver jul.

[chelatoth]

Må være da jeg på mirakuløst vis klarte å runde Battletoads. Samlet opp en dose liv på level 2 som holdt hele veien.

 

Jeg jublet som jeg skulle ha vunnet i lotto da Dark Queen fikk smake min siste jumbo size neve.

 

Banen med hypnosekula som jager deg er vel det vanskligste jeg har vært borti når det kommer til spill * grøss*

[Materie]

Humm, humm. Beste øyeblikk. Ikke lett å bestemme det, nei.

 

Eller. Vent litt. Ocarina of Time. Da jeg dro Master Sword ut av steinen i Temple of Time!

 

Ellers husker jeg hele Majora's Mask som et eneste langt øyeblikk. Inkludert da jeg fikk det, startet det opp, kom et ørlite stykke, ikke ante hvordan jeg skulle save, og vi måtte dra på tur. Nintendo 64-maskina sto ikke akkurat åpent til, og jeg kan huske at jeg under hele bilturen var livredd for at den skulle brenne opp.

[Slemmy]

Jeg har noen vage minner om et tastatur, en joystick med gule knapper og at spillene lå på kassetter. Som oftest gjaldt det å trykke på knappene så fort man bare kunne, eller jokke på joysticken - jeg fiksa ingen av delene. Forresten fikk jeg nesten aldri lov til å spille av søsknene mine, heller.

 

Det første spillet jeg runda må vel ha vært Duke Nukem 3D, av alle ting. Jeg hadde til og med original CD! Eller kan det ha vært første Doom? En av dem, anyways. Ellers har jeg masse gode minner fra første Nintendo, gudene vet hvor mange timer jeg har brukt på Super Mario Bros 3, "Snipp og Snapp" og "McDonalds". Men dette var først etter at mamma hadde runda Mario så mange ganger at hun måtte til kiropraktor for å fikse nakken. Arvelig?

 

Spyro er kanskje et av de koseligste spillene jeg har spilt til dags dato :rolleyes:

[StreptoOld]

Jeg husker at jeg har spilt Chip's challenge alt for mye i mine yngre dager (6-7 år), var nok derfra jeg ble så hekta på pcspill

http://en.wikipedia.org/wiki/Chip's_Challenge

[Chapper]

Humm, humm. Beste øyeblikk. Ikke lett å bestemme det, nei.

 

Eller. Vent litt. Ocarina of Time. Da jeg dro Master Sword ut av steinen i Temple of Time!

 

Ellers husker jeg hele Majora's Mask som et eneste langt øyeblikk. Inkludert da jeg fikk det, startet det opp, kom et ørlite stykke, ikke ante hvordan jeg skulle save, og vi måtte dra på tur. Nintendo 64-maskina sto ikke akkurat åpent til, og jeg kan huske at jeg under hele bilturen var livredd for at den skulle brenne opp.

 

Aah, fikk frysninger da jeg trakk opp Master Sword for første gang, og jeg ble eitrende forbanna da Ganondorf kom og tok Triforce'n. Får fortsatt frysninger forresten..

 

Og jeg er enig med Majora's Mask. Øyeblikket jeg husker best derfra er det treet du støter på før du kommer til Clock Town. Du vet, det rett etter du blir forvandlet til en Deku Scrub. Akkurat det øyeblikket har brent seg inn i hjernen min, og jeg får en underlig følelse i magen når jeg tenker på det. Hmm.. Må finne fram det igjen når jeg får tid.

 

Mine beste øyeblikk er nok fra Zelda spillene, pluss et fra Lylat Wars, når du runder det og faren din flyr deg ut av Andross sitt hovedkvarter. Akkurat det gjør meg alltid veldig stolt

[Gjest Slettet+8974asdfnb]

Jeg har to:

1. Det første spillet jeg kan huske å ha spillt, Beneath a Steel Sky! Jeg kunne ikke engelsk på det tidspunktet, men jeg skjønte nok til å komme meg ut av den første fabrikktingen etter rundt et halvt år med masse klikking og prøving

 

2. Den dagen jeg endelig klarte å kaste Wario ut av slottet mitt i Super Mario Land 2: 6 Golden Coins! Jeg er sikker på at jeg fortsatt kan absolutt alle hemmelighetene i det spillet forlengs og baklengs

[PureChaos]

Mitt favorittøyeblikk i barndommens tid må uten tvil ha vært julen 1998. Mamma og pappa hadde en tradisjon med at meg og broren min fikk åpne hver vår pakke på morgenen (sikkert for å døyve spenningen litt). Jeg pakket som vanlig spendt opp pakken min. Og det var intet mindre enn The Legend of Zelda: Ocarina of Time som befant seg på innsiden av gavepapiret. Det var alikevel ikke før jeg begynte å spille at jeg forstod hvilken gudegitt gave jeg hadde blitt sjenket. Ingen julehøytider har kunnet måle seg med den i 98. Ingen! Jeg må si jeg virkelig får nostalgiske tilbakeblikk hver jul.

 

Julen 1998 ja. Fantastisk her og. Mine foreldre sparte to gaver til slutt, og den nest siste var ganske liten, og da papiret var oppe kom det fram en rød N64-kontroll. Jeg var helt i ekstase og nesten hoppa på den siste og dro ut min ferske, flotte N64 Ble sittende å spille Mario helt til nyttår, da kom Zelda i hus.

 

Ellers har jeg utrolig mange minner med Super Mario Bros 1. og 3. (Vi hadde aldri 2'eren, vet ikke hvorfor). Og på PC så er det Jedi Knight II: Jedi Outcast som er mitt beste minne. Brukt mange timer på det, med flere gjennomspillinger i noe annet spill. Utrolig gøy. Beste Star Wars spillet utgitt IMO.

[si-m1]

Første gang vi klarte å koble opp Doom i LAN og spille 4 stykker samtidig på coax! Husker det var litt av en prestasjon bare å få alle maskinene til å "finne" de andre spillerne

[bamsefar]

Rart å tenke på, men mitt favoritt øyeblikk var nok første gangen jeg oppdaget hva en spillkonsoll var. Jeg var rundt 5-6 år gammel, og mitt eneste forhold til spill var arcademaskinene i syden. Faren min derimot har alltid vært typen som ikke kan la være å unne seg noe, så han hadde på ett tidspunkt kjøpt en NES med Star Wars. Moren min var svært i mot at jeg skulle bli påvirket av "sånt", så faren min ble bortvist til kjellerstua. En natt derimot så våknet jeg av noe, hva har jeg ingen anelse om, men ut av senga og ned i kjellerstua for jeg - for der var det uvante lyder! Å spille Star Wars for første gang på en gammel 21" TV med faren min midt på natta er vel den største høydaren jeg har i fra barndommen. Gleden var kortvarig, for vi ble selvfølgelig oppdaget. Heh, men katta var jo ute av sekken så der startet det hele!

[Zippio]

Er et par øyeblikk som er litt bedre en de andre, men første gang eg satt sammen med en kamerat og så en av de fantastiske cut scenene til FF VIII som fikk meg til å gå hjem og trygle min far om å kjøpe det til meg står litt framom de andre, særlig med tanke på hvordan det fikk meg helt hekta på RPG's.

[Hofer]

Den gangen jeg ble forelsket i Princess Zelda, hun var jo såååå vakker!

[Snorre]

En dobbeltpost slettet.

 

Snorre

[TOMF_InnleggNO]

Goldeneye multiplayer! Good times.

[Vorpal]

Da jeg spilte Diablo når jeg var liten og ikke turte å gå lenger ned i hulene, men gjorde det alikevel. Helt til jeg såklart møtte butcher og løpte vettskremt opp igjen. Tristram var alltid et trygt og koselig sted da. :wub:

[FredrikFtw]

Commander Keen <3

[lolidude_InnleggNO]

Den første gangen jeg spillte golden eye. Jeg gikk rundt og sa pang poff i flere timer etterpå :=)

[snkupo]

Vanskelig å sette ett bestemt spill over alle de andre titlene på lista over favoritter. Men akkurat nå tenker jeg i retning bilspillet Top Gear, som har en usedvanlig fengende tospillerdel. Det var noe helt spesielt ved det å "strategisk" plukke ut en av fire forskjellige biler, for å så gruse motstanderen vha. kjennskap til de forskjellige banene og kjøretøyets spesielle fordeler. Likte spesielt godt at en av banene lå i Oslo – det var stort

[Zeo_InnleggNO]

Det må jo nesten bli i 98/99 da jeg fikk The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Husker ikke om det var en gave, eller om jeg kjøpte det, men en ting er sikkert, det var de beste spilltimene i mitt liv. Jeg var ikke mer enn 9 år gammel, så det føltes som om det tok en evighet å komme seg gjennom det, men det var som å dra på en reise i en annen verden. Kan takke spill for at engelskkunnskapene mine ble som de ble, merkelig at jeg forstod så mye som jeg gjorde den første gangen jeg spilte gjennom det--husker enda jeg måtte spør pappa til tider om han kunne forklare meg hva som stod her og der.

 

*mimre*

 

Nesten så jeg må finne frem n64-en nå!