Gå til innhold

Innlegg.no - Siste ordet 1


fargoth

Anbefalte innlegg

Har så smått begynt å anlegge skjegg. Trimming skjedde i dag, og er fortsatt relativt ustødig på hvordan det skal gjennomføres.

 

Det gikk jo selvfølgelig rett i vasken.. Så nå blir det ironisk nok å vente til mamma kommer hjem og prøve å redde situasjonen.

 

#20ogveslevoksen

Endret av Error
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har så smått begynt å anlegge skjegg. Trimming skjedde i dag, og er fortsatt relativt ustødig på hvordan det skal gjennomføres.

 

Det gikk jo selvfølgelig rett i vasken.. Så nå blir det ironisk nok å vente til mamma kommer hjem og prøve å redde situasjonen.

 

#20ogveslevoksen

 

Hæ? Trimma du med skjem kjøkkenkniv eller hva? Kjøp en enkel skjeggtrimmer, trenger ikke koste så mye. Still den inn på ønsket lengde på skjegget, skru den på, dytt den opp i ansiktet og trim skjegg.

Lenke til kommentar

Trimmet med kjøkkensaks

 

Greia var at det er en sånn stripe som går fra haketuppen og opp til underleppa. Hårene der hadde blitt veldig lange, så jeg tenkte at der gikk det vel an å kutte litt i lengden og.

 

Det fungerer ikke, og jeg endte opp med en sånn stripe som ikke bare er harry av definisjon, men nå i to deler med hull mellom

Endret av Error
Lenke til kommentar

Heller få det definert tidlig da, i det minste.

 

Har dette påvirket deg merkverdig negativt så langt i livet? Virker ikke som det har påvirket utdanningen din, hvis jeg husker rett.

 

Når du spør så blir det litt sånn essaytrengsel

 

 

Nei, ikke så mye hittil, men grunnen til at spørsmålet kommer opp nå er det blir satt høyere og høyere krav, og jeg sliter med å holde følge. Har egentlig ikke noe trengsel til å skryte, men for argumentets skyld (så unnskyld meg):

Jeg er ekstremt smart, og det gjelder for stort sett alle fag. Kan pugge dagen før en prøve og få 6, skrive en stil på to timer og få toppkarakter eller ha foredrag uten å være forberedt i det hele tatt og snakke i en halvtime, uansett hvilket fag det skulle gjelde.

 

 

Så greia har vært at eventuelle adhd-symptomer (for min del i hovedsak ad og ikke hd) egentlig ikke ville vært noe problem. Alt har vært så enkelt uansett.

 

Så kom IB, og ting ble plutselig vanskeligere. Fortsatt sånn at jeg egentlig burde klart å få toppkarakter i alle fag, men jeg måtte pugge for å få det. Norsk/engelsk/økonomi får jeg topp i fordi jeg bare kan sette meg ned å skrive en god eksamen, mens det gikk helt medium (4 av 7) i fysikk, kjemi og matte. Tok så opp igjen disse fagene og dedikerte masse tid til å øve, og fikk fortsatt samme karakterene.

 

Klarer ikke å organisere meg. I det hele tatt. Men sier du: Du har aldri trengt det, du er bare ikke vant til å måtte jobbe.

 

Er egentlig det jeg har sagt til meg selv de siste årene, men innser at det stikker dypere enn det (etter å ha prøvd alle mulige teknikker, hatt godt søvnmønster, gått til "coaching", og alt annet mulig du kan tenke deg). Tanker flyr inn i hodet HELE tiden. Vil svømme, vil spille gitar, vil spille data, vil være med venner, vil være med kjæresten, vil synge, vil danse, vil lære meg spansk (nei, kinesisk) (nei! italiensk og fransk), vil løpe, vil trene. Du ser tegningen. Det jeg gjør nå for å pugge er at jeg har ett rom på pappas kontor hvor det er en pult og en stol, med fire hvite vegger og ingen andre møbler.

 

Og selv da sliter jeg med å konsentrere meg mer enn 15 minutter av gangen, og begynner å fikle og dagdrømme og gå i rundt i ringer.

 

Og jeg er helt totalt inhabil når det gjelder å utføre planer. Kan planlegge som bare fy, men når det kommer til å utføre ting, glemmer jeg det. Det bare forsvinner ut av hodet mitt, selv om jeg har lyst til å gjøre det. Selv enkle ting. Hvis mamma ber meg rydde kjøkkenet, så kan jeg høre noe eller tenke noe, og så er det som samtalen ikke har vært der. Selv om jeg snur meg rundt og ser at kjøkkenet er bomba, så tenker jeg ikke på å rydde det, selv om jeg egentlig ikke har noe i mot det. Eller sende brev til lånekassen og få 910 kroner. Det ble aldri sendt heller.

 

Og hvor faen er lommeboka?

 

Har aldri peiling. Ever.

 

 

 

Sigh..

 

Positive er at de symptomene jeg viser (hvis det viser seg å være adhd) er noen som er forholdsvis greie å holde i sjakk med medisiner. Jeg er heller ikke noe sosialt svak på noen måte, eller lite intelligent. Og så er det jo litt fint og da, å ha evig med energi og lyst til å gjøre alt mulig, absolutt hele tiden.

Endret av Error
Lenke til kommentar

 

Heller få det definert tidlig da, i det minste.

 

Har dette påvirket deg merkverdig negativt så langt i livet? Virker ikke som det har påvirket utdanningen din, hvis jeg husker rett.

 

Når du spør så blir det litt sånn essaytrengsel

 

 

Nei, ikke så mye hittil, men grunnen til at spørsmålet kommer opp nå er det blir satt høyere og høyere krav, og jeg sliter med å holde følge. Har egentlig ikke noe trengsel til å skryte, men for argumentets skyld (så unnskyld meg):

Jeg er ekstremt smart, og det gjelder for stort sett alle fag. Kan pugge dagen før en prøve og få 6, skrive en stil på to timer og få toppkarakter eller ha foredrag uten å være forberedt i det hele tatt og snakke i en halvtime, uansett hvilket fag det skulle gjelde.

 

 

Så greia har vært at eventuelle adhd-symptomer (for min del i hovedsak ad og ikke hd) egentlig ikke ville vært noe problem. Alt har vært så enkelt uansett.

 

Så kom IB, og ting ble plutselig vanskeligere. Fortsatt sånn at jeg egentlig burde klart å få toppkarakter i alle fag, men jeg måtte pugge for å få det. Norsk/engelsk/økonomi får jeg topp i fordi jeg bare kan sette meg ned å skrive en god eksamen, mens det gikk helt medium (4 av 7) i fysikk, kjemi og matte. Tok så opp igjen disse fagene og dedikerte masse tid til å øve, og fikk fortsatt samme karakterene.

 

Klarer ikke å organisere meg. I det hele tatt. Men sier du: Du har aldri trengt det, du er bare ikke vant til å måtte jobbe.

 

Er egentlig det jeg har sagt til meg selv de siste årene, men innser at det stikker dypere enn det (etter å ha prøvd alle mulige teknikker, hatt godt søvnmønster, gått til "coaching", og alt annet mulig du kan tenke deg). Tanker flyr inn i hodet HELE tiden. Vil svømme, vil spille gitar, vil spille data, vil være med venner, vil være med kjæresten, vil synge, vil danse, vil lære meg spansk (nei, kinesisk) (nei! italiensk og fransk), vil løpe, vil trene. Du ser tegningen. Det jeg gjør nå for å pugge er at jeg har ett rom på pappas kontor hvor det er en pult og en stol, med fire hvite vegger og ingen andre møbler.

 

Og selv da sliter jeg med å konsentrere meg mer enn 15 minutter av gangen, og begynner å fikle og dagdrømme og gå i rundt i ringer.

 

Og jeg er helt totalt inhabil når det gjelder å utføre planer. Kan planlegge som bare fy, men når det kommer til å utføre ting, glemmer jeg det. Det bare forsvinner ut av hodet mitt, selv om jeg har lyst til å gjøre det. Selv enkle ting. Hvis mamma ber meg rydde kjøkkenet, så kan jeg høre noe eller tenke noe, og så er det som samtalen ikke har vært der. Selv om jeg snur meg rundt og ser at kjøkkenet er bomba, så tenker jeg ikke på å rydde det, selv om jeg egentlig ikke har noe i mot det. Eller sende brev til lånekassen og få 910 kroner. Det ble aldri sendt heller.

 

Og hvor faen er lommeboka?

 

Har aldri peiling. Ever.

 

 

 

Sigh..

 

Positive er at de symptomene jeg viser (hvis det viser seg å være adhd) er noen som er forholdsvis greie å holde i sjakk med medisiner. Jeg er heller ikke noe sosialt svak på noen måte, eller lite intelligent. Og så er det jo litt fint og da, å ha evig med energi og lyst til å gjøre alt mulig, absolutt hele tiden.

 

Hehe, høres litt som du har samme problemet som han karen i Den Stundesløse.

 

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du sier, men har det nok ikke i fullt så stor grad som deg. Og hos meg er det nok mer mangel på energi til å fokusere, enn det å ha for mye energi til å fokusere. :)

 

Men så lenge det ikke er noe som går veldig ut over livet ditt til daglig, og det lille som er kan kontrolleres med medisiner så er jo det positivt. :) Tror alle kan ha en god del symptomer på det ene og det andre hvis de sjekkes, men det går som regel ikke ut over hverdagen deres, så da er det ingen grunn til å utrede det.

 

Misunner de med energi, heller det enn konstant motløs, komplett mangel på selvtillit og tiltaksløshet.

Word!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...