Innlegg.no - Siste ordet 1

[AltF4]

@Zealuu: Får gå tilbake til kjøpesenteret senere. Meide nettopp to super mutants, så jeg merker fremgang allerede nå.

 

Ikke sprekk bobla mi.

 

@Errora Black: Har alle planer om å utforske, det er det jeg elsker å gjøre også. Men, jeg føler altså at utforsking i starten er selvmord.

Endret 4. desember 2011 av AltF4

[Cloudemyx]

Går ann å utforske innenfor trygge rammer. Det er det jeg pleier og gjøre og har gjort helt siden jeg spilte Dragon Quest VIII for første gang.

 

Jeg sprengte Megaton til himmels og syntes det var gøy...helt til...

[Bruker-163290]

Jeg pleier å få mainquestet skikkelig igang før jeg går løs på roting rundt i åpen verden i slike spill, noe jeg lett kan anbefale ang fallout 3. Nå har jeg kjørt shampoo og gal_ape hjem, så nå må jeg støvsuge all den driten de slenger rundt seg. Pizzaeske krøllet oppå kjøkkenbenken, glass overalt, pottisposer, ølkorker, bruskorker. Man, jeg gleder meg til jeg er gjest på et hjemme-hos lan. Da skal jeg gå rundt som en huleboer jeg og.

[Eplefe]

Eg hatar å vere mentalt sjuk. Det er så lett med fysiske sjukdommar, fordi då kan du så lett forklare til folk kva som feilar deg og kvifor du gjer/ikkje gjer/ikkje vil gjere ting. Det er ikkje like lett/truverdig/forståeleg å sei at eg ikkje vil fordi "eg ikkje klarar i dag, hodet mitt er ikkje samd med meg". Ikkje ein gong folk som seier dei forstår, forstår. Berre så lenge det som ikkje går for meg ikkje ulempar dei i større grad. Bah. >_<

[Error]

 

Men fra spøk til alvor, hvis noen jeg kjenner hadde forklart at de sliter med f.eks. bipolar lidelse (det du har, er det ikke?) så ville jeg helt klart respektert det hvis de sier at de vil/ikke vil gjøre noe. Selv om jeg ikke nødvendigvis forstår hvordan det er å ha "lidelsen" personlig. Tror egentlig det gjelder ganske mange

[Eplefe]

Det er ikke så lett å forklare det til folk. Spesielt ikke når det ikke er venner, men for eksempel venners venner eller familie. Det er mye lettere å si at jeg har migrene enn å si at jeg hadde et angstanfall natten før som gjorde at jeg lå våken og gråt til klokken var halv tre-tre og måtte allikevel opp tidlig, eller at jeg føler at livet mitt faller fra hverandre og hver gang jeg begynner å le så får jeg tårer i øynene og klump i halsen. Gløymde nynorsken, gidd ikkje gå tilbake å redigere. Les det på nynorsk i hovudet deira.

 

Edit: Eplefe met a wild band of merry men!

Eplefe used BOTTOMLESS DEPRESSION

It's super effective!

Band of merry men died.

Endret 4. desember 2011 av Eplefe

[Error]

Nei, er vel ingen enkel løsning på problemet. Bestefaren min hadde bipolar lidelse i mange år, men så flyttet han og mormor hit til Nesodden. Det å komme seg vekk fra livet han hadde følt seg fanget i i litt for mange år, og hit til barn og barnebarn var det som skulle til for ham. I dag har han det som fisken i vannet.

 

Du får vel bare gjøre som Kansas sier, og krysse fingrene for at det er lysere dager i møte

http://open.spotify.com/track/2SUpC3UgKwLVOS2FtZif9N

 

Carry on my wayward son,

For there'll be peace when you are done

Lay your weary head to rest

Don't you cry no more

 

Once I rose above the noise and confusion

Just to get a glimpse beyond the illusion

I was soaring ever higher, but I flew too high

Though my eyes could see I still was a blind man

Though my mind could think I still was a mad man

I hear the voices when I'm dreamin', I can hear them say

 

Carry on my wayward son,

For there'll be peace when you are done

Lay your weary head to rest

Don't you cry no more

 

Masquerading as a man with a reason

My charade is the event of the season

And if I claim to be a wise man, it surely means that I don't know

On a stormy sea of moving emotion

Tossed about I'm like a ship on the ocean

I set a course for winds of fortune, but I hear the voices say

 

Carry on my wayward son,

For there'll be peace when you are done

Lay your weary head to rest

Don't you cry no more

 

Carry on, you will always remember

Carry on, nothing equals the splendor

Now your life's no longer empty

Surely heaven waits for you

 

Carry on my wayward son,

For there'll be peace when you are done

Lay your weary head to rest

Don't you cry no more

 

[AltF4]

Hvor lenge varer effects av ting du har i deg? For eksempel ga Whiskey meg muligheten til å bære 10 mer, varer det for evig?

[Eplefe]

Nei, dei er tidavgrensa.

Endret 4. desember 2011 av Eplefe

[Error]

Det kommer en sånn "swoooosh" lyd og skjermen blir gul, og så går det over (hvis jeg husker rett). Varer vel i et par minutter

 

http://www.dagbladet.no/2011/12/02/magasinet/psykatri/helikopterlegen/innenriks/19256233/

 

 

I en tilleggserklæring én måned seinere kom de til at han også, under tvil, oppfyller kravene til diagnosene pedofili og sadomasochisme. Sistnevnte ble fjernet som diagnose av Helsedirektoratet i fjor.

 

 

Er pedofili og SM sykdommer?

 

What the fuck

 

Homofili er vel også en sykdom da?

[Eplefe]

SM er ei sykdom, men det er ikkje ei einaste psykiater som ser det sånn. SM-foreninga prøvar å få det fjerna.

[AltF4]

Ok. Skjedde like etter at jeg spurte hehe.

 

Hva er forskjellen på skill points og experience points? Er det siste hvor mye XP du får av hver kill osv.?

 

@Eplers: Jeg har en onkel som har hatt kreft og fik en real smell av dette. Ganske guffent, for i min familie er ikke akkurat mennene de som er noe flinke til å prate (meg inkludert), og han har slitt langt mer enn det han har gitt uttrykk for noe som gjør det vanskelig for meg å vite hvordan han har hatt det. Så, for all jeg vet, har jeg sagt ting jeg kanskje ikke burde selv om jeg jo har tenkt meg om.

[Lakus]

Look at my glorious avatar. Now u no depression.

[Eplefe]

@Eplers: Jeg har en onkel som har hatt kreft og fik en real smell av dette. Ganske guffent, for i min familie er ikke akkurat mennene de som er noe flinke til å prate (meg inkludert), og han har slitt langt mer enn det han har gitt uttrykk for noe som gjør det vanskelig for meg å vite hvordan han har hatt det. Så, for all jeg vet, har jeg sagt ting jeg kanskje ikke burde selv om jeg jo har tenkt meg om.

Det er rimelig tungt, kan eg sjå for meg. Onkelen min var i ei bilulykke då han var ung, og så bestekompisen sin verte halshogd av bilbeltet sitt. Pappa var den einaste han har kunnet prate med fram til han fekk psykologhjelp i vaksen alder. Andre ting er det at pappa sleit med kliniske depresjonar i fjor eller forfjor, og EG var den einaste HAN kunne prate med. Det føltest frykteleg rart å sjå pappaen min i eit så svakt augneblink. Og å vite at han ikkje kunne prate med nokon om det ...

 

Mentale sjukdommar er rimeleg vanleg, men folk "ser" dei ikkje, så då finnes dei ikkje før dei treff DEG eller nokon som pratar med deg. Eg bestemte meg eigentleg tidleg for å vere så open som mogleg for å gjere det lettare for andre å snakke om deira eiga problem.

[AltF4]

Han sa noe av det samme en gang selv, det vanskelige var at ingen så det på ham.

Jeg er elendig på sånt selv, og klarer ikke (slik jeg ser det selv i hvert fall) å komme med de riktige ordene noen gang.

 

Åpenhet er veldig bra.

[Crazy Joe Davola]

@Eplefe: Synes det er tøft av deg å være så åpen om det. Jeg er litt som AltF4, snakker lite om følelser. Har også opplevd at noen har trukket seg litt tilbake om jeg har fortalt om mine problemer, noe som ikke akkurat har hjulpet på.

[Eplefe]

Eg trur at folk som skyv ein unna når ein pratar om sånt er folk som ikkje klarar å opne seg sjølv. Det er ei fryktreaksjon, ikkje at dei ikkje lik deg eller vil prate med deg.

[AltF4]

Det er nok sant. Jeg skyver aldri folk unna (noe som er grunnen til at jeg har så jævlig mange jentevenner), men jeg er ikke alltid like flink til å svare. Men jeg lytter i hvert fall, av og til er det å få det ut som er det beste, i hvert fall for meg.

[Gormers]

http://www.youtube.com/watch?v=wXw6znXPfy4

( )

Endret 4. desember 2011 av Gormers

[AltF4]

Not sure if working gaydar or just trolling.