Innlegg.no - Siste ordet 1

[ShampooMacTavish]

"Vet ikke hva det er lenger"? Hvis vi ikke gifter oss på grunn av "kjærlighet" i dag, så har vi vel vitterlig aldri gjort det. Giftemål var fram til godt inn på 1800-tall (om ikke lenger) ansett som noe man gjorde for familiens beste, uavhengig av hva man syntes om personen. Det er forøvrig sånn det har vært i vår del av verden, andre steder er det fortsatt slik.

 

Legger forøvrig til at det er relativt kort tid siden man ikke kunne finne på å gå inn i et seriøst forhold med noen uten at man "måtte" gifte seg.

Endret 5. oktober 2010 av ShampooMacTavish

[Villanden]

Amen, RoR.

[Error]

http://www.weebls-stuff.com/songs/kenya/

 

Old but gold

[ShampooMacTavish]

 

 

 

Kawaii?

[Rider of Reason]

"Vet ikke hva det er lenger"? Hvis vi ikke gifter oss på grunn av "kjærlighet" i dag, så har vi vel vitterlig aldri gjort det. Giftemål var fram til godt inn på 1800-tall (om ikke lenger) ansett som noe man gjorde for familiens beste, uavhengig av hva man syntes om personen. Det er forøvrig sånn det har vært i vår del av verden, andre steder er det fortsatt slik.

 

Legger forøvrig til at det er relativt kort tid siden man ikke kunne finne på å gå inn i et seriøst forhold med noen uten at man "måtte" gifte seg.

Ja sant, men når jeg sa det så tenkte jeg ikke så langt tilbake. Ser bare på utviklingen de siste årene, du kan merke en nedgang i antall giftemål og økning i antall skillsmisser bare siden milenniumskiftet.

 

Edit: Jeg ser heller ikke helt problemet med at man "måtte" gifte seg. Det viser at du er villig til å stå for dine handlinger, i stedet for denne feige slappfisk-holdningen mange virker å ha nå. Som sagt, elsker du virkelig personen så burde det ikke være noe problem å gifte seg.

Endret 5. oktober 2010 av Rider of Reason

[Error]

The Times They Are A-Changin'

[ShampooMacTavish]

Antall skilsmisser begynte, ifølge Statistisk sentralbyrå, å gå kraftig opp på 70-tallet, før det kom en liten nedgang på 90-tallet, og etter 2000 har vi igjen hatt en økning. Men hvor vil du hen? Før 60-tallet ble man sosialt utstøtt om man tok skilsmisse. Etter at dette ble mindre "forkastelig" på 70-tallet, har numrene gått opp. Dette tyder vel bare på at før i tiden måtte man holde seg innenfor et ekteskap, enten man likte det eller ikke, men nå som det er greit å skille seg, gjør folk som de vil. Dette betyr ikke at ektefeller på 50-tallet elsket hverandre.

[Rider of Reason]

Men det betyr heller ikke nødendigvis at de ikke gjorde det. Det kan man ikke vite, så da er det ikke mye poeng i trekke det inn. Tid, og hvem som gjorde hva, når, er heller ikke poenget mitt. Jeg er enig med deg i at problemet alltid har vært der, men jeg synes virkelig ikke denne slappe "Det er ikke så farlig" holdningen gjør saken bedre, heller tvert imot. Holdninger preger valgene du tar, og hvis du går inn i et forhold med tanken at "det er ikke så farlig, om vi ikke passer sammen finner jeg bare en annen". Det er den som ødelegger, færre og færre leter etter Kjærligheten, kanskje fordi de har blitt så blendet av andre ting at de har glemt hvordan den ser ut. De er heller ikke villige til å gjøre en innsats for å få det til å fungere, fordi det er lettere å finne en annen.

 

Jeg sier ikke at dere skal løpe og gifte dere straks dere har møtt hverandre, men hvis du tenker etter og kjenner at det virkelig er kjærlighet dere føler for hverandre så burde giftemål være enkelt. Hvis det ikke er det burde du ikke ha inngått forhold med personen til å begynne med, men som sagt, jeg mener kjærlighet er noe som vokser og graves frem, og det krever innsats fra begge parter.

[ShampooMacTavish]

Jeg ser poenget ditt, men jeg ser heller ikke faren ved at to folk som "tester ut" et forhold, bare tester det ut. Om de får noen fine uker, måneder eller år sammen, men deretter gjør det slutt, så er jo dette år de vil sette pris på, og sannsynligvis vil ha det bedre i enn om de ikke ville vært med hverandre. For meg handler livet om å være lykkelig, og jeg synes folk burde gjøre det de vil så lenge det gjør dem lykkelig, uavhengig i hva andre mener. Med mindre det går negativt utover andre, selvsagt.

[Gormers]

Njaa, poenget jeg var på vei til å trekke fram var nok likevel noe annet enn ditt RoR.

 

Man trenger ikke ha en slapp holdning når man treffer noen, sunn fornuft gjør at en prøver å beholde noe som en synes er verdt å beholde. Men er det så ille å tenke at en finner en annen? Man vil aldri finne en lik person som den man kanskje mistet, men skal man gå rundt å tenke at denne personen var "den ene"?

 

Man prøver og feiler til man finner et forhold som ikke feiler. Å si at en ikke bør inngå et forhold med noen man ikke føler seg klar for bryllup med synes jeg og er litt rart. Det viktigste er et hverdagslig forhold som fungerer, der begge parter er støttespillere for hverandre. Hvis det ender dårlig så går man videre fra hverandre, og forhåpentligvis lærte man noe av feiltagelsene sine, og sitter ikke bare igjen med dårlige minner.

 

Du sier jo selv at kjærlighet er noe som vokser frem, og da bør man vente en god stund før man vurderer bryllup. Det er det "ultimate" innen å deklarere kjærlighet for hverandre, men jeg ser ikke på det som livsnødvendig, ikke på mange flere år i alle fall for min del. Og hvorfor må troskap og spesielt ære være relatert til kjærlighet?

 

Forøvrig så aner man jo ikke hvordan følelsene for hverandre vil være etter når man har vært gift etter en stund. Ting kan ebbe av og man kan for eksempel miste interessen for hverandre, og da ender jo skillsmisse opp som å være den logiske tingen.

 

edit: kan forsåvidt være enig i at "det er ikke så farlig" kan være en destruktiv holdning, i alle fall hvis du er av typen som avslår forhold av latterlige grunner siden en forventer at en absolutt perfekt person skal dukke opp.

Endret 6. oktober 2010 av Gormers

[nubbiz]

Me Wantz!

[Craxmerax]

Haha

[Laland]

Nå er løpet kjørt. Bestilte en MacBook Pro 13" istad. Henter den på Komplett på fredag, ser frem til det med blandede følelser. Én ting er sikkert; den skal dualboote Windows 7!

[Joakim vas Normandy]

Nå vet jeg ikke hva den kostet, men er det ikke litt dumt å kjøpe noe du har blandede følelser om?

[AltF4]

Me Wantz!

 

Gaming Headz har også en staute av Heavyen fra TF 2 og Tank fra Left 4 Dead-serien. De er forbannet fine, og det gjenspeiles i grunn i prisen.

 

 

Endret 6. oktober 2010 av AltF4

[Laland]

Nå vet jeg ikke hva den kostet, men er det ikke litt dumt å kjøpe noe du har blandede følelser om?

 

9.500,- på Komplett.no. De satte opp prisen et par timer etter at jeg hadde lagt inn bestillingen. Når jeg har kjøpt laptoper tidligere har jeg så og si kun sett på spesifikasjoner. Prosessorhastighet og skjermkort har vært vitalt i maskinvalget, men jeg har nå innsett at jeg ikke bruker bærbare maskiner til spilling, og jeg har en stasjonær PC til video- og bilderedigering for de sjeldene gangene jeg gjør det. Som en helhet føler jeg at maskinen jeg nå har kjøpt er det beste valget jeg kunne gjort, selv om det koster å være kar. Når sant skal sies er det et fett for meg at det er en eplelogo på den; om det er Dell, Toshiba eller HP som gir meg kongemaskinen likegyldig. Og, jeg trenger en laptop etter at min forrige gikk i stykker. Går tredjeklasse videregående, og da er det veldig viktig med en bærbar PC som "bare funker".

[Gormers]

Bærbar til 9500,- som bare trenger "å funke"

[AltF4]

Når den koster 9500,- så bør den funke.

[Licht]

Min bærbare kostet 1999,-, og er amazing. 8D

[Laland]

Har hatt en del laptoper i løpet av årene, og den jeg brukte inntil skjermen fikk en lei knekk i seg som ikke dekkes av garantien, en Multicom Compal IFL90, både var og er en knallmaskin. Eneste minuset er en litt liten touchpad. Men, etter å ha hørt mye flott om Mac, og å ha blitt forelsket i iPhone fra og med vinteren 2008, så er det nesten på tide å prøve.