Gå til innhold

Innlegg.no - Siste ordet 1


fargoth

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når jeg var liten hadde faren min kjøpt en lekehai av plastikk til meg som jeg ofte holdt ut av vinduet i bilen. Det var for å få følelsen av at haien min kunne fly (den flyvende følelsen man får når man holder handa ut av vinduet av en bil i stor fart). Selvfølgelig mistet jeg en dag taket om haien min og jeg kunne kjenne at den glapp mellom fingrene mine og jeg kunne se at den traff asfalten bak oss et sted der inne i tunnellmørket. De følgende dagene var jeg helt ute av meg. Jeg spiste ikke, jeg sov lite og faren min var helt ute av seg; om han bare hadde kjørt litt saktere hadde dette aldri skjedd.

 

Når jeg etter de første dagene dro tilbake på skolen følte jeg meg fremdeles litt utenfor og jeg klarte ikke å se på de andre som hadde med seg leketøyene og bamsene sine. Hva slags hespetre hadde planlagt denne "ta med deg en ting"-dagen hulket jeg da jeg snudde i gangen for meg selv og syklet hjem igjen, med øynene praktisk talt limt igjen av tårer.

 

SÅ NÅR DU SPØR OM HVORFOR JEG ER SÅ SERIØS SÅ VET DU HVORFOR!

Lenke til kommentar

Det var den samme dagen som Pakus tredte frem fra skyggene i underbevisstheten min. Først virket han ikke så dominerende og lærerne og støttekontaktene mine var enige om at det ikke ville være noen fare for splittet personlighet. Hadde de bare visst hva som skulle skje noen år senere. Noen herrens år etter hendelsen var jeg redusert til en brøkdel av den personen jeg en gang var. Jeg lekte ikke med lekene mine og jeg ringte ikke venner. Jeg satt heller på internett og manipulerte andres ord til så stor grad at de ikke lenger var i stand til å skilne sin egen mening fra min og på den måten begynte Pakus virkelig å få tak i meg. Jeg kunne få andre til å mene det jeg ville de skulle mene, og de som ikke ville la seg bøye hadde jeg ikke noe annet valg enn å knuse på den mest effektive måten jeg visste om: å snakke dritt om konsollene deres.

 

Det tok ikke lang tid før forumstyret kastet meg ut i kulden for første gang, og ikke lang tid etter det kom Pakus virkelig frem for alvor. Mangelen på en far i hele mitt liv og min mors totalt uaksepterte innstilling til at jeg var bare et lite barn førte til et mentalt smeltningspunkt. Jeg er ikke lengre redd for å regelrett vri på andres meninger, ikke bare på nettet, men også i det andre kaller det virkelige liv, men som egentlig ikke er noe annet enn min lekegrind.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...