Gå til innhold

Innlegg.no - Siste ordet 1


fargoth

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Flere som har hatt marathon her ser jeg:-P

Så også den filmen med nåler i bakhode i behagelige lene stoler.

Jeg tror verden vår er en del av et atom og at verdensrommet er eentlig et eller annet vesen som også lever på en planet. Også at inni atomene våre så er det enda flere univers.

Lenke til kommentar

Det er alltid morsomt å observere mennesker som tror de vinner argumentasjoner ved å rope høyest. Det er dessverre ikke slik verden fungerer. Diskusjoner vinner man ved å bruke gode argumenter. Hvis man i tillegg presterer å presentere feilaktige fakta bør man kanskje ikke være så snar med å påberope seg noen seier. Seier er forøvrig noe man ikke kan oppnå i en diskusjon ettersom problemstillinger og spørsmål som diskuteres som oftest ikke har noen absolutte sannhetsverdier. Dette er et poeng de fleste erfarne debattanter kan si seg enige i, ville jeg anta. Det blir dermed tåpelig å skulle påberope seg en seier. En generell oppfordring til alle brukere blir dermed å ikke være oppsatt på å skulle "vinne" diskusjoner. Det fører sjeldent noe godt med seg. Jeg er fullt klar over at dette er en kategori for mindre seriøse innlegg, men man bør likevel kunne utvise en minimal grad av evne til saklig diskusjon.

 

Så til nynorsk-diskusjonen.

 

Først og fremst, bokmål og nynorsk er målformer, ikke språk. Man kan vel si at bokmål og nynorsk er to underkategorier eller subnivåer av det norske skriftspråket, hvilket bringer oss til andre punktet. Under ingen omstendigheter skal bokmål og nynorsk betraktes som talespråk. Man kan dermed heller ikke si at "Subjektiv snakker bokmål/nynorsk". Østlandsk er like lite bokmål som bergensk. De er begge dialekter som ikke har noe å gjøre med skriftspråk. Man kan si at skriftspråket nynorsk er et forsøk på å tekstliggjøre de vestlandske og midtnorske dialektene, men der går også grensen. Vestlandske dialekter er på ingen måte nynorsk, akkurat som nynorsk ikke er vestlandske dialekter. Det er viktig å skille disse slik at desillusjonerte østlendinger (jeg er født østlending selv), skal få det for seg at folk vest i landet "snakker nynorsk", og derfor er så glad i skriftspråket.

 

Fram mot slutten av 1300-tallet var det noenlunde offisielle skriftspråket i Norge en form for gammelnorsk. Denne var på mange måter en ung slektning av norrønt. Dette skriftspråket var relativt stabilt så lenge Norge var uavhengig. På slutten av 1300-tallet gikk Norge inn i Kalmarunionen. Denne ble skapt av Margrete Valdemarsdotter. Norge hadde ingen konge, og dronning Margrete fikk satt inn sønnen som tronearving i Danmark, og forente dermed også Norge og Danmark. Sverige ble også med som følge av uenigheter mellom kongen og adelen. Sverige gjorde senere opprør og ble uavhengig i 1523. Norge forble imidlertid i union med Danmark frem til 1814.

 

Det var i denne perioden under Danmark, det nye norske skriftspråket skulle begynne å utvikle seg. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet i 1400-tallet og hadde stor betydning for utviklingen av et nytt norsk skriftspråk. Biblene i Norge var nemlig danske da det ikke fantes norske oversettelser. Om dette var med viten å vilje vites ikke. Uansett, dåpsopplæring og skoleundervisning ble dermed lenge gitt på dansk. Det danske skriftspråket var utviklet med de danske dialektene rundt København som grunnlag, og var følgelig også ganske forskjellig fra det tidligere norske skriftspråket. Mens Norges første universitet, Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811, hadde Danmark sitt første universitet allerede på slutten av 1400-tallet. "Finfolket" måtte dermed reise til Københavns Universitet for å få utdannelsen sin. Utenlandsk litteratur og underholdning ble også oversatt til dansk. Adelen og familier med høy sosial status i Norge fikk med andre ord dansk inn med t-skje fra fødselen av. Det var kanskje ikke så rart da at det norske språket i de finere kretsene utviklet seg til å formes mer mot dansk.

 

Rundt 1600-tallet og utover mot 1800-tallet utviklet det seg etterhvert to distinkte språkformer (i tillegg til dialektene rundt på vestlandet og i Nord-Norge), høytidsspråket og dagligtalen. La meg presisere at dagligtalespråket også var en form for skriftspråk, om enn ikke et formelt ett. Høyttidsspråket var naturlig nok svært påvirket av dansk, mens dagligtalen lignet noe mer på det tradisjonelle norske språket, om enn ikke mye. Det var først utover mot 1800-tallet at nordmenn skulle begynne å ta språkarven sin på alvor. Kampen tok plass på teaterscenen og i det litterære landskapet hvor det var en kamp om hvorvidt man skulle bruke høyttidsspråket (nærmest dansk) eller dagligtale. Første seieren kom i form av at Bjørnstjerne Bjørnson ble teatersjef i Oslo i 1865. Etter dette har nevnte person og Knud Knudsen stått i bresjen for riksmålforbundet, og Knud Knudsen regnes gjerne som "grunnleggeren" av riksmålet (også kjent som bokmål). Riksmålet var imidlertid ikke et forsøk på å tekstliggjøre talespråket eller dagligspråket. Det var heller et forsøk på å gjøre det danske riksmålet (eller høytidsspråket om du vil) mer norsk. Riskmål ble innført som reformasjoner av språket i flere trinn, og bokmål har stadig utviklet seg mer i retning av det norske dagligspråket.

 

Fra historien forstår man at bokmål er sterkt influert av det danske riksmålet og det fordanskede norske dagligspråket. Bokmålet er akkurat like ungt som nynorsk, og har dermed ikke noen historisk presedens over nynorskmålet. En nasjonalist ville sågar kunne hevde at bokmål er et resultat av dansk påvirkning som følge av unionen, og dermed ikke et ekte norsk skriftspråk. Nynorsk bygger i motsetning til bokmål på de vestlandske og midt-norske dialekter, og er i så måte mer inspirert av de gamle norske taledialekter. Dialekter som i mindre grad enn de østlandske har blitt påvirket av det danske språket. Det er viktig å huske på at infrastrukturen mellom 1500 og 1800-tallet fortsatt var ganske dårlig, og at det ikke var vanlig for folk i de vestlandske traktene å besøke eller få besøk fra utlendinger.

 

Skal man først argumentere for at en av målformene er den norske, må man nesten argumentere for at det er den nynorske. Bokmål var og er fortsatt den som har hentet mest fra dansk. At et stort flertall i Norge skriver bokmål er i så måte et urrelevant argument. La oss nå tenke oss at Russland hadde tvunget Norge inn i en union, og innført russisk som det offisielle skrift- og talespråket. Selv om 90% av befolkningen etterhvert hadde benyttet det nye språket betyr ikke dette at det nye skrift- og talespråket er det mest norske. Det er ikke hvor mange som bruker språket som teller, det er hvilke mennesker, dialekter, innflytelser og andre historiske egenskaper av betydning språket er bygget på. Selv om flertallet av samene benytter seg av norsk bokmål betyr ikke dette at bokmål er mer samisk enn det samiske skriftspråket. Jeg trenger vel knapt å komme med flere argumenter for å underbygge argumentet. Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil hen. Det er overhodet ingen tvil om at nynorsk ubestrident kan regnes som den mest norske av de to målformene, men hva betyr egentlig det for oss idag?

 

Først av alt er det viktig å ta vare på kulturarven. Nynorsk er en del av kulturarven vår, og vi bør ta vare på den. Jeg sier ikke med det at bokmål ikke er en del av vår kulturarv, men den lever da også i beste velgående. Nynorsk er imidlertid på vei ned! I 2002 var det 89 679 norske elever ved grunnskoler i Norge som hadde nynorsk som sitt valgte skriftmål. I 2005 var det 85 697, og i 2008 var tallet nede i 82 335. (Kilde: SSB). Vi har med andre ord hatt en jevn nedgang i norske elever som har nynorsk som sitt offisielle skriftmål. Dette er kanskje en gledelig nyhet for dere som er arge motstandere av skriftmålet, men slett ingen god nyhet for vår kulturarv. Jeg er ingen tilhenger av å kunstig holde gamle tradisjoner i live. Men det er vel heller ikke poenget. På den måten nynorsk blir uglesett blant dagens unge mennesker er det ikke rart færre elever (og dere foreldre) velger å ha nynorsk som skriftmål i skolen. For hvis man skriver på nynorsk vil halve klassen visstnok ikke forstå deg. Noe må altså gjøres med dagens holdninger. Jeg er lei av østlendinger som klager over å måtte ha nynorsk på skolen. Unge høyre-medlemmer får heller ingen sympati, noe som gjelder for vestlendinger, nordlendinger og søringer også. Kun ved å bedre holdningene mot nynorsk vil man kunne unngå denne nedgangen.

 

Jeg er ikke udelt for at elever skal tvinges til å lære seg å skrive nynorsk, og få karakterer i faget. Dette virker kun demotiverende på elevenes ønske om å lære nynorsk. Jeg ser ingen grunn til at elever med bokmål som sitt hovedmål skulle måtte lære seg å skrive nynorsk. Det viktigste er at de lærer seg å forstå og verdsette målformen. Hvis ikke vil de gå glipp av en hel del fin litteratur. Øystein Furevik sine artikler på Gamer.no er nettopp et eksempel på dette. Han skriver kanskje noen av de beste artiklene på Gamer.no. Alikevel er det brukere som velger å ikke lese artiklene hans, enten fordi de ikke forstår nynorsk, eller fordi de har en negativ eller fiendtlig holdning til målformen. Andre velger til og med å kritisere nettstedet og skribenten for bruken av denne målformen. Jeg er heller ikke en til å velge side. Like lite som bokmålselever skal måtte lære seg nynorsk skal nynorskelever måtte lære seg bokmål. Bokmålselever blir dermed nødt til å finne seg i at hver tiende nordmann vil skrive på nynorsk. Det krever minimalt med innsats å lære seg å lese nynorsk. Jeg leste en skjønnlitterær fantasy-bok skrevet på nynorsk i tolvårsalderen. Dette var før ungdomskolen og før vi for alvor hadde begynt med nynorsk. Klart, det var en del ord jeg ikke forstod her og der, men ikke noe mer enn at jeg forstod dem ut fra konteksten. For så store forskjeller er det altså ikke. Det mest skueverdige eksempelet er vel, "for eksempel" versus "til dømes". Ellers bytter man som oftest bare "het" om til "leik". Om man ikke klarer å mestre dette, ja da prøver man ikke engang. Dyslektikere kan selvsagt unnskyldes, da de har vanskeligheter nok ved å lære seg sitt hovedmål. Innvandrere skal også få slippe å lære seg to nye skriftspråk på en gang.

 

Jeg tror jeg skal stoppe her, og heller svare på eventuelle kommentarer som kommer og utdype eventuelle synspunkter.

Endret av Snorre
Lenke til kommentar

Wall of text crits you for 3441 damage! Argh!

 

Vel, jeg leste i alle fall gjennom, og du har som vanlig en magisk evne til å få meg til å bli enig med deg. Jeg er helt tom for ord og argumenter siden du allerede har "brukt opp" alle.

 

Så, kort sagt, jeg er enig med Snorre.

 

Edit: Får vel klare opp hjernen med litt MC Hammer. *Danse*

Endret av Error
Lenke til kommentar

*humrer* Nei, jeg tror nok ikke at jeg er en direkte etterkommer av Snorri Sturlason. Men norske aner det har jeg. ; ) Gode litterære evner og kunnskaper har jeg nok fra faren min, som også er en hengiven forumdebattant. Men men.

Endret av Snorre
Lenke til kommentar
Psh. Jeg skriver ikke innlegg for at folk skal lese dem. Jeg skriver dem for å holde hjernen vedlike. Om noen faktisk leser dem tar jeg det som en ekstra bonus. ^^

Vel jeg leser stort sett innleggene dine. (dvs om jeg slipper å måtte bla meg 7 sider tilbake for å lese et innølegg da jeg er på jobb store deler av dagen.)

Jeg finner dem interesanne og underholdene. Grunnen til at det kan være vanskleig å være uenig er fordi han faktisk begrunner sine synspunk ganske godt slik at det blir vanskelig/umulig å motsi dem uten å virke som en total Uvitende tosk.

Vel kan vel nevne jeg og at det å lese nynorsk er noe de fleste bør klare. ikke nødvendigvis må men bør.

Det skal serdeles liten vilje til for å klare å lese nynorsken og forstå hva som faktisk blir formidlet.

Det å skrive nynorsk burde være opp til hver enkelt å ville lære seg eller ikke. Man kunne kanskje hatt en form for belønning for dem som faktisk hadde lyst til å lære seg nynorsk.

Forsåvidt så tror jeg selv at det Norske språket e ri ferd med å dø ut eller endres drastisk.

Det går ikke en eneste dag uten at jeg snakker/skriver noe på engelsk. Det er noe jeg er borti hver dag på jobb blant annet og jeg tror fler og fler av oss kommer til å bruke engelsk som et "hoved" språk om noen år. I hvertfall i arbeids sammenheng.

Det er viktig med litt hjerne trimm en gang i blandt også. Jeg for min del får nokså mye trimm på jobb i form av spørsmål anngående mat og mat relaterte ting.

For hver dag som går så kan jeg me rog mer om mat og dette setter jeg stor pris på!

 

Sånn helt egentlig så er jeg ganske glad i livet og folkene jeg omgir meg med.

(ja det betyr dere og)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...