Fail å si noe?

[AnonymDiskusjon]

Dette strider mot alt jeg har lært i sjekketråden, men jeg føler ikke at jeg har så mange alternativer. Beklager at det ble litt langt.

 

Jeg har oppført meg som en idiot overfor to tvillingjenter. Jeg har vært ganske av og på, og gått fra å sitte sammen med dem på forelesning og snakke med dem, til å bare si hei når jeg møter dem.

 

Jeg har vært ganske usikker på hva de tenker om meg og har derfor vekslet mellom å ikke gi opp og å holde litt avstand. De har antagelig blitt like usikre som det jeg er, og situasjonen er ganske håpløs. Jeg aner ikke om de vil bli bedre kjent med meg, utenom skolen, eller ikke.

 

Men innimellom har jeg ganske god kontakt med dem, og da er de gjerne veldig blide og pratsomme. Derfor har jeg ikke lyst til å la dem glippe nå som vi nærmer oss slutten av semesteret. Hvis ingenting skjer før semesteret er over så er de mest sannsynlig en lost case slik jeg ser det.

 

Derfor lurer jeg på om jeg skal legge meg flat og være åpen om det jeg tenker. Si at jeg vet at jeg har oppført meg dumt/merkelig, men at jeg liker dem. Og si noe om at jeg ikke visste hvor jeg hadde dem, men da aner jeg ikke hvordan jeg skulle ordlagt meg. Jeg vil ikke angripe dem og skyve skylden over på dem, selv om jeg mener at mye kunne vært annerledes hvis de fulgte opp mine initiativ fra starten av. Jeg tror innerst inne at de synes jeg er en ganske ålreit fyr, hadde det bare ikke vært for at jeg var så vinglete og vanskelig å forholde seg til.

 

En annen ting, hvis jeg skulle gjort det på denne måten - burde jeg da fokusere på at jeg liker dem begge to, eller skulle jeg vært mer åpen om at jeg liker hun ene på en litt annen måte? Da mener jeg ikke om jeg skal si til henne at jeg er forelska i henne eller noe, det kan ha en ganske skremmende effekt. Er antagelig henne jeg kommer til å møte på neste gang, alene, etter påske.

 

Jeg har ingen tro på at jeg kan ordne opp i dette uten å si noe om hva jeg tenker om det som har skjedd. Jeg kan ikke bare plutselig invitere en av dem eller begge to med på noe slik situasjonen er nå.

 

Er en viss sjanse for at de vil se på meg som stakkarslig og en gigantisk idiot, men det er ikke verdens undergang og det er en sjanse jeg er villig til å ta. Vi har ingen felles venner, og jeg møter nesten aldri på dem til vanlig. Men sånne ting har aldri vært noe stress for meg, så det spiller ingen rolle.

 

Vi er i 20-årene, og jeg er noen år eldre enn dem. Mann, hvis noen ikke fanget opp det.

 

Postet av anonym: 6898b692f066d60bb8654c55f88e78d2