Samfunnsøkonomiske konsekvenser av å bli et "bruk-og-kast "-samfunn?

[Dux ducis]

Jeg aner ikke om dette er gangbart eller om det kan knyttes direkte opp mot samfunnsøkonomi, men jeg prøver allikevel:

 

La oss si at vi lever i et samfunn hvor man på svært mange områder kjøper ting som skal brukes og kastes på en veldig kort tidsperiode (alt fra hvitevarer til telefoner til klær). Kan dere komme på noen negative effekter knyttet til dette? Jeg kjenner en leder i en landsomspennende håndverksbedrift som sier at de har gått over til å kjøpe inn billig verktøy og driftsutstyr fra asiatiske produsenter, som de bare kaster når det er brukt opp. Gammel praksis med å reparere det brukte utstyret var mindre lønnsomt for bedriften.

 

I forhold til dette eksempelet og andre eksempler - kan dere komme på noen negative konsekvenser i samfunnsøkonomisk forstand? Kvaliteten på snekkerarbeidet blir kanskje skadelidende? Kanskje det ferdige "byggverket" er sliter litt med kvaliteten dersom billig verktøy og tilbehør brukes (spiker, "byggskum", osv)? Eller hva med import av ekstremt billig elektronikk som f.eks fører til flere branntilløp pga. kvalitet o.l?

[Euklid]

Det du nevner er for så vidt rimelige aspekter (hvorvidt bygget faktisk blir dårligere av en kinesisk hammer eller drill kan sikkert variere ...), i tillegg er det en del miljømessige kostnader ved produksjon som ikke nødvendigvis dukker opp i prisen på verktøyet, og dermed kan favorisere det rimelige og kortvarige fremfor dyrt og solid.

 

Tenk deg f.eks. at det finnes to typer batterier: lik kapasitet, lengre levetid på det dyreste. Produksjonen av begge forurenser en elv nær fabrikken (lik mengde per batteri), uten at noen betaler for denne ulempen dette påfører miljøet. Det rimelige batteriet vil da skape en samfunnsøkonomisk merkostnad som ikke dukker opp i prisen, ved at det over tid må produseres – og dermed forurenses – mer. Dette ville økonomer kalle en negativ eksternalitet – altså en negativ der hverken kjøper eller produsent får regningen.

Endret 13. april 2011 av Euklid

[Shtml]

Samfunnsøkonomisk sett kan jeg komme med en teori, skyt meg om den skurrer..

 

Anyways, hvis vi ser på vesten som den dyre verden og asia som den billige;

 

Tidligere ble det kjøpt verktøy og ting produsert dyrt her, og da får folk her lønn slik at de kan kjøpe diverse ting. Men så finner bedrifter ut at de kan kjøpe billige ting i asia(da får de som jobber der litt større kjøpekraft, som de mest sannsynlig vil bruke innad i asia da alt utenfor er for dyrt) Da vil økonomien sakte men sikkert blir større og sterkere der. Mens de ansatte i den vestlige produksjonen blir oppsagt, får dermed ikke lønn og kjøpekraften i vesten blir svakere)

 

Hvis dette stemmer så kan man jo diskutere hvor sunt det er med disse stimulipakkene der det pumpes penger inn økonomien for å få fart på den vestlige verden, det som da skjer med den økte aktiviteten er at vi bare handler mer billige ting fra kina fordi vi prøver å spare kostnader i nedgangstidene? skal ikke se bortifra at den asiatiske billigverdenen blir den nye dyre, mens den vestlige må produsere på harde livet for å ta igjen tapt grunn.. ?

[the_last_nick_left]

Samfunnsøkonomisk sett kan jeg komme med en teori, skyt meg om den skurrer..

PANG! Du ble nettopp skutt av en 231 år gammel britisk offiser og økonom. Riktignok er det en annen kar som vanligvis blir beskyldt for å ha gjort det, men rett skal være rett..

 

Dette er våpenet han skjøt deg med, forresten..

Endret 15. april 2011 av the_last_nick_left

[Shtml]

Samfunnsøkonomisk sett kan jeg komme med en teori, skyt meg om den skurrer..

PANG! Du ble nettopp skutt av en 231 år gammel britisk offiser og økonom. Riktignok er det en annen kar som vanligvis blir beskyldt for å ha gjort det, men rett skal være rett..

 

Dette er våpenet han skjøt deg med, forresten..

Joda, men det der er ikke en pistol, det er et spyd, litt for enkel

 

Jeg tenkte mer på driftsbalansen, hvordan vestlige land bruker tankegangen til offiseren, mens (spesielt)Kinas strategi går ut på å ha høyest mulig overskudd på driftsbalansen. Hvis det er overskudd på driftsbalansen vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet.

 

Vestlige land bruker billige kinaprodukter for å spare penger/ha konkurransefortrinn ovenfor andre vestlige land, mens Kina fokuserer på å øke fordringene ovenfor utlandet. For å sørge for at kinesiske varer skal holde seg attraktive(lav pris) så kjøper de dollar i massevis for å styrke dollaren/holde yen lav.

 

 

En vare som det tar 5 timer å produsere her, tar også 5 timer å produsere i kina, kostnadsforskjellen kommer først når man tar valuta og prisnivå inn i bilde, og når kina holder valutaen "kunstig" lav, uten å la den styrke seg med økt handel, så vil de vel "suge vesten tørr"?

 

Finn gjerne frem flere våpen, sånn man lærer

 

 

Edit* Bruk og kast samfunn gjør ingenting så lenge man har perfekt resirkulasjon. Noe vi pdd ikke har.

Endret 16. april 2011 av Shtml

[myrke10]

jeg har lenge tenkt på at den normale familie i byer ikke har tilstrekkelig lagringsplass og dermed må kaste ting som kan gå i arv senere i livet, eller som kan tas frem til nye unger når man får flere, eller kanskje man får venner som kan arve. i dag er det stort sett kasting som likestilles med rydding.

 

ideen min er at det hadde vært god samfunnsøkonomi å sponse lagerhus som man kunne bruke for å oppbevare klær og annet. folk hiver jo til og med vinterutstyr fordi det ikke er plass til å lagre det noe sted!

 

ser for meg at staten kunne betalt seg inn og laget en norm for lagerbygg hvor man f.eks. får avlukke av størrelse 3x3m eller lignende. gode og billige lås- og vaktordninger burde kunne være mulig. dette ville gitt god sammfunnsøkonomisk gevinst for miljøet, men noe dårligere omsetning i butikker og lignende. likevel mener jeg at noe slikt burde vært forsøkt rett og slett fordi det er hårreisende mye nytt som kastes i dag. mangel på lagringsplass er en av hovedgrunnene til at folk kaster.

[Morro]

"La oss si at vi lever i et samfunn hvor man på svært mange områder kjøper ting som skal brukes og kastes på en veldig kort tidsperiode (alt fra hvitevarer til telefoner til klær). Kan dere komme på noen negative effekter knyttet til dette?"

 

Den viktigste negative effekten er at planeten blir ødelagt. Befolkning, og bruk og kast øker, og vil på et tidspunkt bli for store. Når vekst er det eneste målet samfunnet styres etter så blir det ikke bedre.

 

Tenk også på at en vekst på en fast prosent per år, f.eks 3%, er ikke jevn eller lineær vekst, det er eksponentiell vekst, så tålegrensen vil nås fortere enn man kanskje skulle tro.

Endret 24. april 2011 av Morro

[Tå.]

Når det gjelder kvalitet til byggverk økt fare for branntilløp så har man reguleringer som skal sørge for en viss standard samt ingen fare for branntilløp hos elektroniske produkter(CE merket).

 

Om noe så kan samfunnsøkonomien være tjent med "bruk og kast" mentaliteten. Folk bruker mer, bedrifter tjener mer og kan produsere mer kostnadseffektivt og staten får inn mer skattepenger.

[the_last_nick_left]

 

Joda, men det der er ikke en pistol, det er et spyd, litt for enkel

 

Jeg tenkte mer på driftsbalansen, hvordan vestlige land bruker tankegangen til offiseren, mens (spesielt)Kinas strategi går ut på å ha høyest mulig overskudd på driftsbalansen. Hvis det er overskudd på driftsbalansen vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet.

 

Vestlige land bruker billige kinaprodukter for å spare penger/ha konkurransefortrinn ovenfor andre vestlige land, mens Kina fokuserer på å øke fordringene ovenfor utlandet. For å sørge for at kinesiske varer skal holde seg attraktive(lav pris) så kjøper de dollar i massevis for å styrke dollaren/holde yen lav.

 

 

En vare som det tar 5 timer å produsere her, tar også 5 timer å produsere i kina, kostnadsforskjellen kommer først når man tar valuta og prisnivå inn i bilde, og når kina holder valutaen "kunstig" lav, uten å la den styrke seg med økt handel, så vil de vel "suge vesten tørr"?

 

Finn gjerne frem flere våpen, sånn man lærer

 

Komparative fortrinn er nok mer enn bombe, hvis vi absolutt skal fortsette den allegorien..

 

Så lenge ikke alle de ansatte i den nedlagte norske verktøyvirksomheten går arbeidsledige, vil de produsere varer eller tjenester vi verdsetter mer enn det vi kan importere. Se på den norske tekstilindustrien. Frem til tidlig etterkrigstid hadde Norge en tekstilindustri. I forbindelse med frihandelsavtaler ble den utkonkurrert av søreuropeiske land, som senere igjen har blitt utkonkurrert av Kina som igjen er i ferd med å bli utkonkurrert av blant annet Bangladesh. Det er ikke mange som savner de norske veveriene..

 

 

 

Tenk også på at en vekst på en fast prosent per år, f.eks 3%, er ikke jevn eller lineær vekst, det er eksponentiell vekst, så tålegrensen vil nås fortere enn man kanskje skulle tro.

 

Vel, det har tatt 213 år siden Thomas Malthus advarte mot at befolkningsvekst vil innebære at alle lever på eksistensminimum, og det er det samme argumentet du gjentar..

 

Om noe så kan samfunnsøkonomien være tjent med "bruk og kast" mentaliteten. Folk bruker mer, bedrifter tjener mer og kan produsere mer kostnadseffektivt og staten får inn mer skattepenger.

 

Hvis det at man må kjøpe ny hammer (eller sofa, tv eller whatever) fører til at man jobber en time ekstra, er det noe i det du sier. Hvis man kjøper den nye varen i stedet for å kjøpe en annen vare eller tjeneste, er det ikke sånn du beskriver. Eksempelet ditt er en misforstått anvendelse av den klassiske multiplikator-effekten, men det tar ikke hensyn til at man vanligvis vil erstatte annet konsum heller enn å jobbe mer.

[Tå.]

Hvis det at man må kjøpe ny hammer (eller sofa, tv eller whatever) fører til at man jobber en time ekstra, er det noe i det du sier. Hvis man kjøper den nye varen i stedet for å kjøpe en annen vare eller tjeneste, er det ikke sånn du beskriver. Eksempelet ditt er en misforstått anvendelse av den klassiske multiplikator-effekten, men det tar ikke hensyn til at man vanligvis vil erstatte annet konsum heller enn å jobbe mer.

 

Så lavere kostnader og høyere resultat hos bedrifter gir ikke økte skatteinntekter?

 

Og økte skatteinntekter gir ikke grunnlag for økte offentlige utgifter?

 

Og økte offentlige utgifter gir ikke høyere forbruk hos konsumentene?

 

Makes sense.

[Inge Rognmo]

Så lavere kostnader og høyere resultat hos bedrifter gir ikke økte skatteinntekter?

Jo, men når du må bruke penger på ny TV fordi den er kaputt pga elendig kvalitet, så bruker du ikke de samme pengene på f.eks. en bedre restaurant. Høyere resultat hos bedrift A, men tilsvarende lavere hos bedrift B. Forbruket har ikke økt, bare flyttet seg til en annen bedrift, og når du ser landet under ett gjør det null forskjell. TV'en er også produsert i utlandet, mens kokken, servitøren og råvarene er 100% norsk, som gir skatteinntekter til Norge i alle produksjonsleddene, mens TV'en bare gjør det for importør- og utsalgsleddet.

 

Om du forutsetter at alt økt forbruk pga "bruk og kast-effekten" skjer i stedet for sparing, så har du delvis rett (se mer under), men når forbrukeren ikke har en uendelig sparekonto, og pengene må vris fra en type forbruk til et annet, så er effekten mindre.

 

Og økte skatteinntekter gir ikke grunnlag for økte offentlige utgifter?

Jo. Men som nevnt i forrige avsnitt, så er skatteinntekt-effekten begrenset, for ikke å si null. I den grad forbrukeren tar penger fra sparekontoen for å kjøpe ny TV, i stedet for å nedprioritere restaurantbesøket (med andre ord, både i pose og sekk, både bedrift A og B), så går det likevel på bekostning av framtidig forbruk, siden forbrukeren nå vil ha mindre sparepenger disponibelt på sparekontoen, til senere forbruk (om ett, fem, ti eller tjue år) i bedrift C. Det eneste som gir en virkelig varig slik effekt, er som the last nick nevner, om forbrukeren velger å jobbe mer (overtid, bijobb) og tjene mer for å kunne bruke mer.

 

Og økte offentlige utgifter gir ikke høyere forbruk hos konsumentene?

Ikke nødvendigvis.