Redd for tidligere forhold.

[AnonymDiskusjon]

Hallo.

Jeg har hatt 2 seriøse forhold hele mitt liv. Jeg er 25 år gammel.

Disse 2 sluttet ganske stygt, det første ved at min daværende kjæreste slo opp å ble sammen med en kamerat jeg hadde introdusert henne for.

Det andre var noe lignende, vi holdt på litt selv om det var blitt slutt, så finner jeg ut at hun har blitt sammen med en felles bekjent av oss.

Med dette i bakhodet, så har jeg ikke turt å gå inn i ett seriøst forhold, jeg har ikke orket å bli såret igjen.

Jeg har vært singel i mange år nå, hatt noen one night stands nå og da, men ikke noe seriøst.

Helt til jeg møtte min nåværende kjæreste. Vi har det kjempe fint sammen, vi er veldig glad i hverandre, å jeg har så og si fortalt henne alt om meg selv.

Henne har gjort det samme tilbake.

Men her om dagen så var vi ute på byen, jeg hadde fått en del å drikke, så var lettere beruset.

Hun satt å snakket med noen felles bekjente på utestedet hadde det fint og stemningen var god.

Men så ler hun av en spøk han ene slår av, en spøk jeg hadde sagt tidligere på kvelden, men da lo hun ikke. Ble mer oppgitt.

Så jeg går ut for å ta meg en røyk og trekke litt friskluft, mens jeg har en forferdelig klump i halsen. Jeg går meg en runde rundt kvartalet, hvor jeg til slutt ender opp inntil en vegg gråtende.

Alle de vonde følelsene fra tidligere forhold kommer rullende over meg, å det er utrolig ubehagelig.

Jeg er så utrolig glad i kjæresten min, men jeg blir så redd for å miste henne som jeg har mistet 2 kjærester før.

Vi dro fra utestedet etter at jeg fortalte henne at jeg hadde det rimelig kjipt. Vi går for å kjøpe noe mat før vi drar hjem,å hun spørr meg hva som er galt.

Jeg begynner å gråte igjen, å hun trøster meg.

Vi tok det opp når vi kom hjem, å hun forstod meg, henne sa også at henne var usikker, for henne har ikke hatt ett seriøst forhold før i det hele tatt.

Så jeg er redd jeg kanskje har gitt henne en følelse av at jeg ikke stoler på henne, noe som er helt feil, jeg stoler på henne, å henne er alt for meg.

Nå sitter jeg her, med den samme ekkle følelsen, å er redd for om jeg gjorde riktig i å ta det opp med henne.

 

Har hennes synspunkt på meg forandret seg osv er hva jeg tenker nå.

 

Noen svar hadde vært hyggelig.

 

Postet av anonym: f08eb975dcefffd25a3809986472b05d

[vidarkri]

En ting er helt sikkert her i livet. Ingenting er sikkert.

 

Og du gjorde det eneste riktige btw.

[AnonymDiskusjon]

En ting er helt sikkert her i livet. Ingenting er sikkert.

 

Og du gjorde det eneste riktige btw.

 

Nei, er ikke noe som er sikkert.

Men er tungt med disse følelsene, man blir sliten av det

 

Postet av anonym: f08eb975dcefffd25a3809986472b05d

[vidarkri]

Du kommer ikke til å bli det minste klokere av å overanalysere. La humla suse og gjør det beste ut av det. Du kommer aldri til å få kontroll over slikt uansett.

[AnonymDiskusjon]

Du kommer ikke til å bli det minste klokere av å overanalysere. La humla suse og gjør det beste ut av det. Du kommer aldri til å få kontroll over slikt uansett.

 

Ja, er klar over det. Jeg tenker rasjonelt, å kommer frem til det samme om og om igjen: Du må slutte å tenke for mye, la ting gå av seg selv.

Men den emosjonelle siden er det som er problemet.

Hjernen fucker med deg rett og slett!

 

Postet av anonym: f08eb975dcefffd25a3809986472b05d

[logaritmemannen]

Du kommer ikke til å bli det minste klokere av å overanalysere. La humla suse og gjør det beste ut av det. Du kommer aldri til å få kontroll over slikt uansett.

 

Ja, er klar over det. Jeg tenker rasjonelt, å kommer frem til det samme om og om igjen: Du må slutte å tenke for mye, la ting gå av seg selv.

Men den emosjonelle siden er det som er problemet.

Hjernen fucker med deg rett og slett!

 

Postet av anonym: f08eb975dcefffd25a3809986472b05d

 

Jeg har hatt det litt som deg og det var jævlig kjipt, og jeg synes ikke du fortjener å fortsette å bære på dette. Det hadde vært lurt å snakke med fastlegen og se hva han foreslår.