Hvis det finnes en gud - hvorfor gjøre som han vil?

[JAAB]

En ting er å tro at det er en gud som har skapt verden. Noe annet er det vel å tro at denne guden bør følges i det han måtte ville. Jeg lurer på hva det er som gjør at dere som tror finner grunn til å følge det dere mener er denne gudens vilje. Om jeg hadde møtt en brennende busk, som hadde overbevst meg om han den var skaperen av verden, så ville jeg ikke oppfylt dens ønsker bare fordi den ønsket noe. Hvorfor skulle jeg det?

[Synt4xx]

Man går jo til helvete hvis ikke.

[Synt4xx]

hahah, kjekt å legge ved bilder?

[dr.dr.]

En ting er å tro at det er en gud som har skapt verden. Noe annet er det vel å tro at denne guden bør følges i det han måtte ville. Jeg lurer på hva det er som gjør at dere som tror finner grunn til å følge det dere mener er denne gudens vilje. Om jeg hadde møtt en brennende busk, som hadde overbevst meg om han den var skaperen av verden, så ville jeg ikke oppfylt dens ønsker bare fordi den ønsket noe. Hvorfor skulle jeg det?

Nå er det da heldigvis ikke slik at enhver religiøs fjomp på denne jord sprader rundt i troen på at alle religiøse tekster er gud(ene)s ord og skal følges. Jeg selv, en kristen fjomp sådan, anser ikke Bibelen for å være Guds ord til mennesket, men menneskets ord om Gud som derfor har blitt farget av det samfunnet og de individene som produserte disse tekstene. Med den kunnskapen vi har i dag, og med de verktøyene vi har tilgjengelige for en mer grundig tolkning av religiøse tekster, ser jeg for min del ingen grunn til å tro at Bibelen gir noe som helst annet svar enn de svarene man søker i seg selv. (Mitt fremtidshåp er derfor at religiøs overbevisning skal være et resultat av selverkjennelse, ikke belæring, dog uten at dette går på bekostningen av det religiøse fellesskapet.)

 

For å svare deg kort: Om det finnes en gud, så er det kun vår antagelse at denne guden har en mening og en vilje. Videre er det vår selvforherligelse og egoisme som har ledet oss til å tro at Guds vilje samsvarer med vår egen.

[Husam]

Van Nostrand: Du sier at i praksis får man bare ut fra bibelen det man vil ha ut av bibelen, Så du mener at denne boka er overflødig?

[dr.dr.]

Van Nostrand: Du sier at i praksis får man bare ut fra bibelen det man vil ha ut av bibelen, Så du mener at denne boka er overflødig?

På ingen måte. Bibelen er mest av alt et symbol for den moderne og fremtidige sivilisasjonen i mine øyne. Slik jeg ser det initierte Jesus Kristus like fullt til en religiøs revolusjon som en samfunnsrevolusjon hvor troen på både Gud og mennesket selv ikke lenger skulle være et resultat av frykt, men kjærlighet. Selv om det har tatt sin tid å virkeliggjøre en slik visjon, blant annet på grunn av noen massive steg tilbake, aner jeg allikevel et snev av håp.

[Husam]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener. Den er verdt mye som symbol, men ingenting som tekst?

[dr.dr.]

For min del er Bibelen i sin helhet mer et symbol enn en tekstsamling. Bibelens innhold, derimot, er det som taler til meg som et individ, mens Bibelens helhet er det som taler til meg som en del av en helhet. Den hermeneutiske sirkelen binder det hele sammen, så jeg ikke ender opp med en helt annen personlig tolkning av Bibelen enn det den representerer.

[Husam]

For min del er Bibelen i sin helhet mer et symbol enn en tekstsamling. Bibelens innhold, derimot, er det som taler til meg som et individ, mens Bibelens helhet er det som taler til meg som en del av en helhet. Den hermeneutiske sirkelen binder det hele sammen, så jeg ikke ender opp med en helt annen personlig tolkning av Bibelen enn det den representerer.

 

Men bibelens innhold er vel det som gjør at man kan forstå moralen guden din vil at du skal følge (som dette emnet tar for seg)? Og denne moralen må jo nødvendigvis være absolutt. Av det du har skrevet, virker det som om du likevel lar mye av tolkningen være opp til ethvert individ.

[dr.dr.]

Hvorfor må moralen være absolutt, må jeg da nesten spørre. Jeg står fast ved at problemet med religiøs moral ligger i at den blir belært, ikke selverkjent. Det skal dessverre ikke mye utilitaristisk filosofi til før man ikler seg retten til å tvinge på andre det en selv oppfatter som Guds kjærlighet, hvilket har resultert i mye faenskap på bekostningen av religiøst fremskritt.

[Husam]

Hmm. Om du i det hele tatt kan kalle deg kristen, virker det isåfall som om du er så liberal som det er mulig å bli uten å falle ut av den kategorien. Hvis du mener moralen er relativ og ikke absolutt, hva er da poenget med at gud skulle bryte inn med å låne en sønn og korsfeste ham, for dermed å ta på seg syndene våre? Hvilke synder, dersom de ikke er moralske? (Jeg har skjønt at du ikke tror på bibelteksten, men å tro på jesus-historien og hans guddommelighet er vel et minstekrav for å være kristen i disse dager...?)

 

Grunnen til at jeg spør er fordi det er en nødvendighet å vite om du mener det finnes en absolutt moral for at dette i det hele tatt skal være matnyttig å diskutere.

[dr.dr.]

Hmm. Om du i det hele tatt kan kalle deg kristen, virker det isåfall som om du er så liberal som det er mulig å bli uten å falle ut av den kategorien. Hvis du mener moralen er relativ og ikke absolutt, hva er da poenget med at gud skulle bryte inn med å låne en sønn og korsfeste ham, for dermed å ta på seg syndene våre? Hvilke synder, dersom de ikke er moralske? (Jeg har skjønt at du ikke tror på bibelteksten, men å tro på jesus-historien og hans guddommelighet er vel et minstekrav for å være kristen i disse dager...?)

 

Grunnen til at jeg spør er fordi det er en nødvendighet å vite om du mener det finnes en absolutt moral for at dette i det hele tatt skal være matnyttig å diskutere.

Hehe. Du er ikke den eneste som har stilt spørsmål ved min selverklærte kristenhet. Jeg kaller meg kristen enkelt og greit fordi blant alle de religiøse definisjoner jeg kan forholde meg til av gud(er) og tro finner Jesus’ mest appellerende. Jesus som Guds sønn virker for meg å være et bilde på Jesus som den første sønn av en ny religiøs retning, og korsfestelsen et bilde på aksepten av synd som en katarsis for å metodisk heve seg over den. Hvis man preller av alle religiøse dogmer ser jeg ingen feil i å sammenligne Jesus med Nietzsches overmenneske, det religiøse mennesket som linedanseren og den religiøse frykten som dyret, selv om jeg personlig syns at Bibelens poetiske lignelser er hakket bedre.

Endret 8. april 2011 av Dr. Van Nostrand

[Husam]

Ok, så du er i praksis en deist som synes historien om jesus er bra litteratur. Da er det vel egentlig ikke så mye å diskutere mellom oss.

[JAAB]

 

 

For å svare deg kort: Om det finnes en gud, så er det kun vår antagelse at denne guden har en mening og en vilje. Videre er det vår selvforherligelse og egoisme som har ledet oss til å tro at Guds vilje samsvarer med vår egen.

 

 

Er det slik at denne guden verken gjennom "sin" relegiøse tekst eller på noen annen måte uttrykker noen vilje om hvordan du skal leve ditt liv? Jeg undres da, selv om det er litt utenfor tema, hva slags rolle spiller da denne guden i ditt liv?

[Abigor]

hvilket har resultert i mye faenskap på bekostningen av religiøst fremskritt.

Religiøst faenskap er også religiøst fremskritt. Eller er det du som definerer bak og frem på religion?

[dr.dr.]

Er det slik at denne guden verken gjennom "sin" relegiøse tekst eller på noen annen måte uttrykker noen vilje om hvordan du skal leve ditt liv? Jeg undres da, selv om det er litt utenfor tema, hva slags rolle spiller da denne guden i ditt liv?

En ekstrem motvekt til empiri, og et spennende utgangspunkt for eksistensialistisk filosofi med god drahjelp fra religiøse tekster.

 

Religiøst faenskap er også religiøst fremskritt. Eller er det du som definerer bak og frem på religion?

Det er min subjektive formening om religionens rolle i et samfunn jeg her forfekter, ikke en tilslørt religiøs agenda eller annet konspiratorisk vås. Hvem tar du meg for? Gud?

Endret 11. april 2011 av Dr. Van Nostrand

[oppvaskkost]

..så ville jeg ikke oppfylt dens ønsker bare fordi den ønsket noe. Hvorfor skulle jeg det?

Det er vel noe med at de som tror på en gud vanligvis også tror på en fortsettelse etter døden, og at guden bestemmer hvordan denne fortsettelsen skal bli; evig lykke hvis du underkaster deg, og evig pine hvis du ikke gjør det. Hele konseptet stinker som fan, spør du meg.

[Getingar]

Genom att nagelfara bibeln har jag utrönt att guds påstådda existens är synnerligen tvivelaktig,

vilket i sintur gör ditt spörsmål överflödigt.

[JAAB]

 

Det er vel noe med at de som tror på en gud vanligvis også tror på en fortsettelse etter døden, og at guden bestemmer hvordan denne fortsettelsen skal bli; evig lykke hvis du underkaster deg, og evig pine hvis du ikke gjør det. Hele konseptet stinker som fan, spør du meg.

 

Jeg forstå at håpet om det liv i sus og dus når liver her er slutt, kan være en begrunnelse for å gjøre det man tror skal til for å komme dit. Jeg hadde håpet det hadde vært noen "hverdagsreligøse" her som kunne forklare meg hvordan de tenker om dette. De fleste kristne i statskirken blir antakelig ikke stilt overfor at guden deres krever mye av dem. Men jeg antar at mange lever sine liv ut fra hva de tror guden forventer av dem. Samtidig ser man fra tid til annen at noen gjør ekstreme handlinger fordi de mener at dette er ønsket av gud. Hva tenker de religiøse om dette. Er det slik at man som religiøs i prinsippet er villig til å gjøre hva som helst, hvis de oppfatter det slik at gud krever det av dem?

[JAAB]

Er det slik at denne guden verken gjennom "sin" relegiøse tekst eller på noen annen måte uttrykker noen vilje om hvordan du skal leve ditt liv? Jeg undres da, selv om det er litt utenfor tema, hva slags rolle spiller da denne guden i ditt liv?

En ekstrem motvekt til empiri, og et spennende utgangspunkt for eksistensialistisk filosofi med god drahjelp fra religiøse tekster.

 

Du tror altså ikke på noeo gud, men du synes de religiøse tekstene er et godt utgangspunkt din tilnærming til livet.