Forvirret i et forhold!

[AnonymDiskusjon]

Hei alle sammen.

 

Det er første gangen jeg skriver her. Satt lenge og lurte på om jeg skulle skrive eller ikke, men så bestemte jeg meg for å gjøre det.

Jeg er en jente på 22år med utenlandsk bakgrunn. Det har seg slik at for ca. 5 månder siden gikk jeg gjennom et såkalt arrangert møte med en mann, der min tante var til stede. Han mannen var 10 år eldre enn meg. Først syntes jeg at det var litt ubehagelig med tante til stede, men så gikk det greit. Han mannen og jeg vekslet nummer og begynte å prate med hverandre på tlf. Vi fant kjemien og tonen, og ble forelsket i hverandre. Han så etter en kone matriale og jeg var også ute etter et langt varig forhold, så vi ble sammen. Vi begynte å planlegge en liten forlovelses sermoni og vi begge var så lykkelige. Men så var det noen fra min familie eller slekt som ringte familien hans og sa mye negativt om meg. Familien hans ble skremt og advarte han å være med meg. han ble så usikker og lei seg. Derfor utsatte vi forlovelsen vår. Hans familie har skjønt at det bare var noen misforståelser og at de som hadde ringt dem var bare for å ødelegge for han og meg. Nå har foreldrene hans tenkt å komme på middag hjem til mine foreldre i påskeferien der jeg og han også kommer til å være. Nå vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå mellom foreldrene våre. Dere skjønner, i min kultur er det vanlig at foreldrene til gutten kommer hjem til jentas familie og ser på jenta osv. Det er det hans foreldre skal gjøre, men jeg vet innerst inne at de ikke liker meg. De vet at han liker meg og ønsker å forlove seg med meg. Jeg er så nervøs og vet ikke hva jeg skal gjøre når de kommer? Vil hans foreldre noen gang like meg?

 

Postet av anonym: 084bf9ebe8844be91ace4b9028df7c0d

 

Postet av anonym: 084bf9ebe8844be91ace4b9028df7c0d

[iChristian]

Det er dessverre umulig for andre mennesker å si noe om de kommer til å like deg noen gang.

 

Det beste tipset du kan få er å være deg selv, hyggelig og kanskje en anelse mer sjenert/ydmyk/stille enn hva du pleier å være..

 

Ikke det at jeg vet hvordan du pleier å være, men i kulturer med en tendens til arrangerte forhold så er det jo en kulturell tendens til at man ønsker kvinner som er litt mer i bakgrunnen...

[jentee88]

Hmm.. Du har rett. Jeg skal prøve å være litt ydmykt og sjenert. Er egentlig veldig utadvendt og sprudlende, det er egensakaper han liker veldig godt ved meg. Jeg er bare veldig nervøs og det er ikke lenge til påskeferie nå.omg! Vil bare at de skal like meg. De har jo aldri sett meg før foruten på bilder da.

[iChristian]

Foreldrene hans og han kan godt like deg av forskjellige årsaker, i hvert fall så lenge du ikke planlegger å bo i samme hus som dem.

[jentee88]

Nei, vi har ingen planer om å bo med foreldrene hans. han og jeg skal bo for oss selv.

[Kammizez]

Hvorfor den store trangen til å bli likt av foreldrene hans?

[iChristian]

Det er alltid best å være likt av svigerforeldrene, det sier seg selv. Men i mange kulturer, utenom de vestlige, så er det ofte et vesenspoeng...

[jentee88]

Det er helt sant. For de vil ikke spørre om min hånd hvis de ikke liker meg. Dermed må jeg og han gå den andre veien, altså å gjøre det som han og jeg øsnker og på vår måte. Vi ønsker bare å gi foreldrene en sjangse slik at vi kan gjøre det på en tradisjonell måte. Men hvis de ikke samarbeider, så må vi nok sette ned foten og gjøre det på en utradisjonell måte, som sikkert er like greit.

[iChristian]

Det første er sikkert greiest, men det er bra dere ikke er villig til å la dem evt komme i mellom dere.