Gå til innhold

Italienske filmer


de123456789

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vet ikke hva som gjør Salo til selve eksempelet på italiensk film, men nok om det.

 

Den italienske filmindustrien har et enorm mangfold og en rekke ulike tradisjoner oppigjennom historien så det er mer enn nok og ta av, derfor blir det også vanskelig å anbefalle italiensk film i sin allminnelighet på lik linje med at man ikke kan anbefalle amerikansk film i sin alminnelighet. Men for å trekke frem noen helt tilfeldig linjer og i tillegg nevne noen favoritt epoker og regissører, så det er bare å følge linkene å lete selv :thumbup: :

 

Vi kan begynne med Italiensk neorealisme, rett etter andre verdenskrig fremstilling av vanlige folks situasjon, og en stil som fokuserte på å fortelle historien på en realistisk måte hvor detaljer uten narrativ funksjon ble tatt med (eks. når de må tisse i Ladri di Biciclette.) Her er det naturlig å trekke frem Vittorio DeSica og Roberto Rosselini (i tillegg til de første filmene av Fellini). Vittorio DeSica er også interesant som regissør generelt, da han har laget en rekke andre filmer senere, alt fra tyngre filmer til lette komedier av typen After the Fox.

 

Sistnevnte film kan brukes som eksempel på noe som er veldig typisk italiensk filmindustri, nemlig de internasjonale samproduksjonene som tok i bruk skuespillere fra en rekke land, skuespillerne snakket sitt eget språk og ble deretter dubbet til det språket filmen skulle vises. Derfor har mye italiensk film flere lydspor hvor ingen av dem kan sies å være mer orginalt enn andre. Her er det naturlig å trekke inn den italienske underholdningsfilm industrien, representert av blant annet spaghetti western filmer, eurocrime filmer osv. Den mest kjente regissøren er kanskje Sergio Leone, men han kan nok ikke sies å være typisk da han også hadde kunstneriske ambisjoner. Da vil jeg heller trekke frem Sergio Corbucci som lagde noe hærlige trashy western filmer.

 

Men det var ikke bare underholdningsfilmen som tok i bruk internasjonale krefter også de store filmkunstnerne med nevnte Fellini i spissen, men også min personlige favoritt Michelangelo Antonioni kanskje mest kjent er han for filmen Blow Up som nærmest må regnes som en britisk film. Hans største kunstneriske prestasjon er derimot etter min mening en triologi bestående av filmene L'avventura,La Notte ogL'eclisse, som mesterlig skildrer livet i den italienske overklassen på begynnelsen av 60-tallets. Dette gjør han til modernismens "dikter" mer enn noen, og selv om noe av budskapet ikke lenger er rellevant så er formen og fortellermåten fortsatt unik. Ordet dikter gjør det naturlig å trekke inn poetiske kvaliteter noe som bringer oss til en ny triologi og en ny regissør, nemlig Pier Paolo Pasolini som også var poet og hans livets triologi bestående av filmatiseringer av gamle erotisk (folke)diktning fra ulike land bestående av den italienske Il Decameron, den britiske The Canterbury Tales (som riktignok har en kjent forfatter) og til slutt 1001 nattsom de fleste skulle kjenne til. Med dette avslutter jeg min korte å svært subjektiv intro til italiensk film...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...