Har jeg Apati?

[AnonymDiskusjon]

Hei, leste nettopp om noe som heter Apati. Har lenge følt en mangel på følelser og glede, men har ikke brydd meg som mye om det. Men hadde vært greit å vite om jeg har det, eller om jeg bare er en følelsesløs ungdom. Har hatt en tøff oppvekst, med alkohold, vold etc. Men jeg er nesten aldri lei meg, hadde ikke blitt lei meg om fks min mor hadde død, uten om min hund, som jeg tror det eneste jeg er glad i på denne jord. Men i vandelig livet ler jeg og smiler, men føler jeg gjør det automatisk uten om det som blir sagt er morsomt eller noe. Kjeder meg også veldig kjeldent, kan sitte å se i takket hele natten uten å bry meg. Føler ofte jeg også kommer i et "tomt rom", hvor all tenking, følelser forsvinner. Det som gjør meg usikker på om jeg har det, er at jeg er glad i hunden min, blir ikke direkte glad, men blir sånn fornøyd når jeg ser vakre jenter ser på meg og smiler.

Ble litt mye tekst og skrivefeil. Men lurer også på om det går ann å ha det til en vis grad.

Edit: Er ikke deprimert, er "fornøyd" med livet. Har liksom ingen følelse om det, dagene går.

Eier heller absolutt ingen nyskjerrighet.

 

Postet av anonym: a50a7c514721e848d7eaf129929506d2

[dag1234]

Hei

Apati er ingen psykiatrisk diagnose eller noe man kan ha sånn helt uten andre plager. Apati dekker det fenomen der noen blir tappet for krefter, oppmerksomhet og overskudd, og glir inn i en tilstand av passivitet og viser små reaksjoner på ytre hendelser. Det kan en se ved en rekke psykiske lidelser, som f eks depresjon.

 

Jeg vil ut fra det du beskriver tro at du er deprimnert, selv om du ikke føler det sånn. Det er ikke noe krav at man må være trist for å få diagnosen depresjon. En god del er deprimerte og viser det heller ved å mangle gleden i livet, miste interessen for vanlige gjøremål, eller at de blir ampre og irritable.

 

Det finnes en spesiell variant av depresjon uten typisk skyldfølelse og skam. Det kan en noen ganger seg hos mennesker som har opplevd omsorgssvikt i barndommen. Den depresjonen er preget av at personen blir passiv og gir opp, men pasientene mangler ofte den sterke tristheten som er typisk for deprimerte.

 

Mange som er blitt skadet i sin tilknytningsevne pga f eks omsorgssvikt, får ikke sterke reaksjoner om mennesker rundt dem dør, men kan ha sterke sorgreaksjoner om de mister dyr de er knyttet til. Jeg vil anta at det er noe sånt du har.

 

Mvh

Dag

[AnonymDiskusjon]

Hei

Apati er ingen psykiatrisk diagnose eller noe man kan ha sånn helt uten andre plager. Apati dekker det fenomen der noen blir tappet for krefter, oppmerksomhet og overskudd, og glir inn i en tilstand av passivitet og viser små reaksjoner på ytre hendelser. Det kan en se ved en rekke psykiske lidelser, som f eks depresjon.

 

Jeg vil ut fra det du beskriver tro at du er deprimnert, selv om du ikke føler det sånn. Det er ikke noe krav at man må være trist for å få diagnosen depresjon. En god del er deprimerte og viser det heller ved å mangle gleden i livet, miste interessen for vanlige gjøremål, eller at de blir ampre og irritable.

 

Det finnes en spesiell variant av depresjon uten typisk skyldfølelse og skam. Det kan en noen ganger seg hos mennesker som har opplevd omsorgssvikt i barndommen. Den depresjonen er preget av at personen blir passiv og gir opp, men pasientene mangler ofte den sterke tristheten som er typisk for deprimerte.

 

Mange som er blitt skadet i sin tilknytningsevne pga f eks omsorgssvikt, får ikke sterke reaksjoner om mennesker rundt dem dør, men kan ha sterke sorgreaksjoner om de mister dyr de er knyttet til. Jeg vil anta at det er noe sånt du har.

 

Mvh

Dag

 

Takk for bra svar:), er denne depresjonen noe som kan gå over etter tid på egenhånd. Regner med jeg kommer til å flytte vekk når jeg blir gammel nokk, å legge det gamle bak meg.

 

Postet av anonym: a50a7c514721e848d7eaf129929506d2

[dag1234]

Hei

De fleste depresjoner går over av seg selv i løpet av noen måneder. Mange mener likevel at depresjoner som skyldes mangler fra tidlig i livet har en større tendens til å komme tilbake enn depresjoner som skyldes vansker seinere i livet.

 

Det er vanskelig å si hva som skjer med deg, da en rekke faktorer spiller inn i forløpet. Hvordan det vil gå med deg avhenger ikke bare av hva du har fått av påkjenninger, men også av hva du har av sterke sider og støtte rundt deg. Mange som har fått for store påkjenninger tidlig i livet vil trenge noe hjelp og oppfølging. Men det kan selvsagt gå godt uten og.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Hei

De fleste depresjoner går over av seg selv i løpet av noen måneder. Mange mener likevel at depresjoner som skyldes mangler fra tidlig i livet har en større tendens til å komme tilbake enn depresjoner som skyldes vansker seinere i livet.

 

Det er vanskelig å si hva som skjer med deg, da en rekke faktorer spiller inn i forløpet. Hvordan det vil gå med deg avhenger ikke bare av hva du har fått av påkjenninger, men også av hva du har av sterke sider og støtte rundt deg. Mange som har fått for store påkjenninger tidlig i livet vil trenge noe hjelp og oppfølging. Men det kan selvsagt gå godt uten og.

 

Hilsen

Dag

 

Oki:) tror det vil gå bra med meg :-) Tusen takk for utdypende og gode svar Dag!

 

Postet av anonym: a50a7c514721e848d7eaf129929506d2

[opticus]

Det høres ut som du sliter med en depresjon. Man trenger ikke føle seg lei seg for å være deprimert. Etter hva jeg har fortsått får ofte menn andre symptomer enn kvinner, som apatisk adferd, eller sinne. Det er mange som mener at hvis man klarer presse seg til å starte trene litt, flere kommuner har avtaler gjennom nav lokalt med treningssentere for å få folk i aktivitiet i nærområdet. Dette kan hjelpe veldig masse og løse opp mye av det som høres ut et litt livløst liv.