Hjelp. Skal ha vidvinkel, zoom og allrounder til Nikon D60 (nybegynner).

[Max_Drunk]

Liker å ta bilde men det er ikke fullt så morro med kompaktkamera. Så jeg har kjøpt meg et brukt Nikon D60 som kommer i posten de nærmeste dagene. Så får vi se om jeg blir bitt av basillen. Har lest litt om hva de forskjellige bokstavene og tallene på objektiver betyr. Men det er jo en jungel uten like og trenger derfor litt hjelp til jeg kommer inn i det.

 

Det som fulgte med kamera er Nikkor 18-55mm DX ED som det stod forklart. Er det et allrounder objektiv? I så fall er den biten løst, om ikke så kom med forslag til et bra og billig allrounder. Billig er den røde tråden her. Det jeg også vil ha er et billig og bra objektiv med vidvinkel og et billig og bra objektiv med skikkelig zoom

[Trondster]

Det du har der er et helt fint normalobjektiv ("allrounder").

 

Hvis du ikke synes den blir vid nok (enn 18mm), så kan du vurdere et vidvinkelobjektiv som Nikkor 10-20, Sigma 8-16 eller Tokina 11-16.

Hvis du ikke synes det blir nok tele kan du vurdere en telezoom, 55-200, 70-300 eller lignende.

Endret 31. mars 2011 av Trondster

[Simen1]

Allrounderen Nikkor 18-55mm DX ED er helt ok. Bruk den en stund og bli god til å styre innstillingene på kameraet og bruke både zoom-ringen og fokusringen på objektivet (manuell fokus).

 

Når du føler du behersker både kamera og objektivet bra kan du bare spørre igjen om flere objektiver.

[Max_Drunk]

Det du har der er et helt fint normalobjektiv ("allrounder").

 

Hvis du ikke synes den blir vid nok (enn 18mm), så kan du vurdere et vidvinkelobjektiv som Nikkor 10-20, Sigma 8-16 eller Tokina 11-16.

Hvis du ikke synes det blir nok tele kan du vurdere en telezoom, 55-200, 70-300 eller lignende.

Ok. Da har jeg et allrounder, og vidvinkel. Det er vel kanskje 70-300 telezoom jeg er ute etter. Når jeg har sett på objektiver har det dukket opp 4 navn: Sigma, Tokina, Tamron og Nikkor. Hva er best og hva er dårligst?

[OJ Doe]

Det dyreste er stort sett best. Det kan lønne seg å velge tredjepartsoptikk når du er på budsjett, men de beste objektivene kommer fra Nikon selv (Nikkor alstå).

 

Eksempelvis er Nikons 70-200 2.8 VRII milevis bedre enn Sigma 70-200 2.8. Prisen på Sigmaen er dog en brøkdel av prisen av Nikonen.

 

Det blir litt som å spørre om hva som er best av BMW, Audi og VW. En god VW er bedre enn en dårlig BMW, men en dyr BMW er bedre enn den beste VW.

[Trondster]

Vil anbefale å lese noen tester. Det du ofte betaler gjennom nesa for er lysstyrke - lavt blendertall - en 70-200/2.8 er for eksempel ganske så dyr.

 

Du kan lese mer hos Photozone, SLRgear, Thom Hogan med flere.

 

En Nikkor 55-200 er mye for pengene.

 

 

"Nikkor" er Nikons egen optikk. For det meste er Nikkor-optikken bedre og dyrere, men det finnes flere unntak hvor de andre leverandørene leverer bedre saker for enkelte bruksområder.

 

 

 

Ville først skutt en del med objektivet ditt, lært det å kjenne og først deretter kikket etter flere objektiv, når du vet hva du savner i objektivet ditt.

 

Det kunne være mer tele eller mer vidvinkel - vurder da hhv telezoom eller vidvinkelzoom.

 

Det kunne være lys til innendørsbilder hvor du vil ha hele rommet i fokus i innelys - kjøp i så fall skikkelig ekstern blits - gjør innebilder til noe helt annet.

 

Det kunne være portretter med liten dybdeskarphet - vurder da en lyssterk fast 50mm eller 85mm. ..Eller lyssterk fastoptikk på en annen brennvidde - for eksempel Sigma 30/1.4.

 

Kanskje du vil ta bilder av ting veldig tett på - da kan et makroobjektiv være tingen (ikke bare en zoom det står "macro" på, men fastoptikk som fokuserer helt tett på).

 

Det kunne være fotobag - denne er veldig billig for hva du får.

 

Det kunne være stativ - Velbon Sherpa 600R er anbefalt i budsjettklassen.

Endret 31. mars 2011 av Trondster

[Max_Drunk]

Ja hadde planer om å ta litt bilder først og bli kjent med kamera. Men vet at det er de objektivene jeg har bruk for i første omgang. Og jeg liker å se, lese og bruke litt tid på det. Så starter tidlig. Det er vel halve gleden.

 

Mange bra svar og lærdom her. Takker for alle svar og nå har jeg et sted å starte på min søken etter objektiv

[Simen1]

Ville først skutt en del med objektivet ditt, lært det å kjenne og først deretter kikket etter flere objektiv, når du vet hva du savner i objektivet ditt.

Jeg stiller meg bak dette utsagnet.

 

Ja hadde planer om å ta litt bilder først og bli kjent med kamera. Men vet at det er de objektivene jeg har bruk for i første omgang. Og jeg liker å se, lese og bruke litt tid på det. Så starter tidlig. Det er vel halve gleden.

Enig i at det er halve gleden å lese seg frem til det "perfekte" produktet, la det modne for å sjekke om det ikke bare er midlertidig entusiasme og deretter bestille og vente med spenning og glede på det.

 

Jeg vil bare fortelle kjapt om min reise gjennom utstyrsmanien.

 

2003: Jeg kjøpte kompaktkamera og lærte meg de manuelle innstillingene på det, lærte makro og dets styrker og svakheter. Lenge ønsket jeg meg speilrefleks og hadde en brukt Canon D30 (ikke 30D) en kort periode før jeg arvet et Canon 300D. Det åpnet opp ganske mye for meg.

 

Jeg brukte kit-objektivet en sommer og var fornøyd med det. I hvert fall etter at jeg lærte meg å blende ned et hakk og fikk P-modus, Av-modus og Sv-modus mer inn i fingrene. Men jeg savnet mer tele. Jeg leste tester og fant ut at en superzoom var min greie. Det ble en Sigma 18-200 mm. Den ga meg den telen jeg ønsket, men jeg var ikke imponert over skarphet og jeg slet med lange lukkertider (Canon 300D er ikke akkurat glad i høy ISO). Jeg ville ha et objektiv med maksimal skarphet som ga meg vidt annerledes egenskaper. Jeg gikk for en Sigma 70mm f/2,8 makro. Dette er til dags dato det skarpeste og optisk beste objektivet jeg har brukt. Jeg var dypt imponert og bitt av fastoptikk-basillen. Superzoomen begynte å samle støv.

 

ISO-ytelsen var fortsatt en hindring, blant annet fordi jeg synes det er noe herk å drasse rundt på stativ i tide og utide. Jeg fant ut at bildestabilisering var tingen og håpet en stund på at Canon skulle få det i kameraet sånn at jeg fikk det kombinert med det flotte makroobjektivet. Modeller kom og modeller gikk. Etter hvert skjønte jeg at det aldri kom til å skje. Canon hadde ikke interesse av stabilisering i kameraet. De kjørte desto hardere på stabilisering i objektivet. Noe som hjalp meg fint lite i forhold til makroobjektivet og superzoomen.

 

Jeg bestemte meg for å forlate Canon-skuta før jeg hadde grodd helt fast der med dyre objektiver. Kameraet og objektivene skulle selges og delfinansiere nytt kamera. De ligger fortsatt i en skuff, men planen er i hvert fall å selge de.

 

Uansett, jeg valge Pentax. Olympus ble valgt bort på grunn av brikkestørrelse og "mistilpasset" Sigma/Tamron-optikk. Sony var ubetydelige og jeg hadde lite tro på de da, samtidig som jeg ikke akkurat er glad i Sony som selskap. Nikon hadde mye flott utstyr men ingen stabilisering i kameraet. Pentax var det "perfekte" valget for meg den gangen (2008).

 

Jeg gadd ikke kjøpe noen ny superzoom, men valgte litt annerledes optikk. Jeg hadde arvet to gamle manuelle objektiver som var en glimrende start. Jeg savnet makroobjektivet jeg hadde til Canon og kjøpte en omtremt tilsvarende Tamron 90 mm f/2,8 som hadde fått mye skryt. I tillegg kjøpte jeg en Tamron 70-300 som jeg viste var dårlig, men prisen var for god til å si nei. Den skuffet som forventet og ble etter hvert erstattet av en MYE bedre Sigma 70-200 f/2,8. Tamron 70-300 ligger forsåvidt å støver i vente på å bli lagt ut for salg. Jeg syntes det var vanskelig å fokusere bra innendørs med den manuelle 40mm f/2,8 og gikk for en erstatning: Sigma 30mm f/1,4 (med autofokus). En vidvinkel ble kjøpt inn og ga meg mye morro i 2010.

 

Nå føler jeg at jeg begynner å bli fult utstyrt (og har en del til overs). Det jeg hovedsaklig mangler nå er blits og fast supertele. Blits har jeg forsåvidt tilgang på i et studio jeg kan låne så det er ikke noe jeg kommer til å kjøpe med en gang. Det er også ganske mye å sette meg inn i. Supertele er noe jeg kikker etter nå.

 

Lærdommen av denne utstyrsreisen er at jeg finner svakheter med det jeg har og kjøper noe nytt der jeg føler svakhetene er størst. Det er vidt forskjellige områder hver gang.

 

Jeg vil anbefale deg å få litt erfaring med grunnsystemet (kamera + 18-55 objektivet) og lese deg godt opp på andre ting før du går til nye innkjøp. Erfaring er noe som kommer etter hvert. Derfor vil det fort bli bomkjøp om du kjøper alt på en gang. Som du sier selv: Halve gleden er jakten på det perfekte produkt. Ikke ta bort denne halve gleden med en gang. Sug på sukkertøyet og nyt det. Ikke tygg og svelg.

[Max_Drunk]

Ville først skutt en del med objektivet ditt, lært det å kjenne og først deretter kikket etter flere objektiv, når du vet hva du savner i objektivet ditt.

Jeg stiller meg bak dette utsagnet.

 

Ja hadde planer om å ta litt bilder først og bli kjent med kamera. Men vet at det er de objektivene jeg har bruk for i første omgang. Og jeg liker å se, lese og bruke litt tid på det. Så starter tidlig. Det er vel halve gleden.

Enig i at det er halve gleden å lese seg frem til det "perfekte" produktet, la det modne for å sjekke om det ikke bare er midlertidig entusiasme og deretter bestille og vente med spenning og glede på det.

 

Jeg vil bare fortelle kjapt om min reise gjennom utstyrsmanien.

 

2003: Jeg kjøpte kompaktkamera og lærte meg de manuelle innstillingene på det, lærte makro og dets styrker og svakheter. Lenge ønsket jeg meg speilrefleks og hadde en brukt Canon D30 (ikke 30D) en kort periode før jeg arvet et Canon 300D. Det åpnet opp ganske mye for meg.

 

Jeg brukte kit-objektivet en sommer og var fornøyd med det. I hvert fall etter at jeg lærte meg å blende ned et hakk og fikk P-modus, Av-modus og Sv-modus mer inn i fingrene. Men jeg savnet mer tele. Jeg leste tester og fant ut at en superzoom var min greie. Det ble en Sigma 18-200 mm. Den ga meg den telen jeg ønsket, men jeg var ikke imponert over skarphet og jeg slet med lange lukkertider (Canon 300D er ikke akkurat glad i høy ISO). Jeg ville ha et objektiv med maksimal skarphet som ga meg vidt annerledes egenskaper. Jeg gikk for en Sigma 70mm f/2,8 makro. Dette er til dags dato det skarpeste og optisk beste objektivet jeg har brukt. Jeg var dypt imponert og bitt av fastoptikk-basillen. Superzoomen begynte å samle støv.

 

ISO-ytelsen var fortsatt en hindring, blant annet fordi jeg synes det er noe herk å drasse rundt på stativ i tide og utide. Jeg fant ut at bildestabilisering var tingen og håpet en stund på at Canon skulle få det i kameraet sånn at jeg fikk det kombinert med det flotte makroobjektivet. Modeller kom og modeller gikk. Etter hvert skjønte jeg at det aldri kom til å skje. Canon hadde ikke interesse av stabilisering i kameraet. De kjørte desto hardere på stabilisering i objektivet. Noe som hjalp meg fint lite i forhold til makroobjektivet og superzoomen.

 

Jeg bestemte meg for å forlate Canon-skuta før jeg hadde grodd helt fast der med dyre objektiver. Kameraet og objektivene skulle selges og delfinansiere nytt kamera. De ligger fortsatt i en skuff, men planen er i hvert fall å selge de.

 

Uansett, jeg valge Pentax. Olympus ble valgt bort på grunn av brikkestørrelse og "mistilpasset" Sigma/Tamron-optikk. Sony var ubetydelige og jeg hadde lite tro på de da, samtidig som jeg ikke akkurat er glad i Sony som selskap. Nikon hadde mye flott utstyr men ingen stabilisering i kameraet. Pentax var det "perfekte" valget for meg den gangen (2008).

 

Jeg gadd ikke kjøpe noen ny superzoom, men valgte litt annerledes optikk. Jeg hadde arvet to gamle manuelle objektiver som var en glimrende start. Jeg savnet makroobjektivet jeg hadde til Canon og kjøpte en omtremt tilsvarende Tamron 90 mm f/2,8 som hadde fått mye skryt. I tillegg kjøpte jeg en Tamron 70-300 som jeg viste var dårlig, men prisen var for god til å si nei. Den skuffet som forventet og ble etter hvert erstattet av en MYE bedre Sigma 70-200 f/2,8. Tamron 70-300 ligger forsåvidt å støver i vente på å bli lagt ut for salg. Jeg syntes det var vanskelig å fokusere bra innendørs med den manuelle 40mm f/2,8 og gikk for en erstatning: Sigma 30mm f/1,4 (med autofokus). En vidvinkel ble kjøpt inn og ga meg mye morro i 2010.

 

Nå føler jeg at jeg begynner å bli fult utstyrt (og har en del til overs). Det jeg hovedsaklig mangler nå er blits og fast supertele. Blits har jeg forsåvidt tilgang på i et studio jeg kan låne så det er ikke noe jeg kommer til å kjøpe med en gang. Det er også ganske mye å sette meg inn i. Supertele er noe jeg kikker etter nå.

 

Lærdommen av denne utstyrsreisen er at jeg finner svakheter med det jeg har og kjøper noe nytt der jeg føler svakhetene er størst. Det er vidt forskjellige områder hver gang.

 

Jeg vil anbefale deg å få litt erfaring med grunnsystemet (kamera + 18-55 objektivet) og lese deg godt opp på andre ting før du går til nye innkjøp. Erfaring er noe som kommer etter hvert. Derfor vil det fort bli bomkjøp om du kjøper alt på en gang. Som du sier selv: Halve gleden er jakten på det perfekte produkt. Ikke ta bort denne halve gleden med en gang. Sug på sukkertøyet og nyt det. Ikke tygg og svelg.

Tusen takk. Artig å høre. Er en lang reise. Har tukklet en del med kompaktkamera jeg også. Så var det å ta steget videre. Blir nok en del tukkling med D60 fremover før det blir nytt objektiv. Blir veldig gøy nå som det nærmer seg en fin tid på året. Men starter titting på nytt objektiv nå så når tiden er inne så skal det være et godt valg.

[Nautica]

Siden du er så glad i og lære er guiden "blender,lukker,iso og sånt" er fin nybegynnerguide

 

Ville styrt langt unna billige zoomobjektiver "800.- +" fra 3parts produsenter, da disse gjennomgående gjør deg irritert på fokushastighet,lysstyrke og ikke minst bildekvalitet.

 

Nikon har et 55-200 VR og et 55-300 VR som er gode, samt overlapper din nåværende brennvidde.