Stor aldersforskjell

[Helene-]

Hei!

Jeg bare lurer litt på hva folk tenker om forhold der ene parten er et godt hakk eldre enn den andre. Kanskje spesielt i forhold der mannen er eldre enn kvinnen, siden det er en slik problemstilling jeg har. Jeg er en jente på 20år som traff en mann på 39 for et år siden (da jeg var 19 og han 38), i starten var jeg vel mest nysgjerrig på han, men tenkte ikke det kom til å bli noe mer. Men vi fikk etterhvert følelser for hverandre og lot de første måndene ting bare gå sin gang, noe som førte til at følesene ble ganske sterke. Men pga den store aldersforskjellen måtte vi finne ut hvilken retning vil ville at ting skulle utvikle seg. Vi fant vel egentlig ut at vi måtte prøve å avslutte ting pga de mange praktiske problemene en så stor aldersforskjell fører med seg, men det var lettere sagt enn gjort. Vi har i dag prøvd å avslutte ting i snart 8 månder, men selv om vi til tider klarer å ikke ha noe særlig kontakt i en periode, ender vi alltid opp med å ta kontakt igjen, rett og slett fordi vi begge savner den andre alt for mye når vi ikke har kontakt. Etter å ha prøvd å avslutte ting så lenge, uten at følelsene har minket noe særlig, har vi jo snakket om at vi kanskje brude prøve å satse, men jeg er veldig usikker. Jeg elsker han, men de praktiske grunnene til at vi først bestemmte oss for at vi ikke kunne ha et forhold (han ønsker seg kone og barn ganske snart, jeg flytter til annen by for å bli student til høsten osv), har jo ikke endret seg. Jeg lurer derfor på om noen av dere har erfaringer fra lignende tilfeller, eller om dere har noen meninger om temaet. Jeg føler liksom at jeg står litt fast i problemet mitt, og håper kanskje noen friske syn på saken kan hjelpe meg i hva jeg bør gjøre.

[vidarkri]

Livet er for kort til å ta hensyn til hva folk mener om slike ting.

 

Er dere så forelsket i hverandre så kjør på, kanskje dette er ment å være. Det kan jo tilogmed hende at det er livets store kjærlighet, og det er det jo dumt å ikke sjanse på. Dessuten så vil ikke denne aldersforskjellen virke så stor om f.eks 10år.

[Uderzo]

Det virker som dere befinner dere i vidt forskjellige stadier i livet. Han ønsker å etablere seg, mens du har studier og andre ting foran deg. Kan bli vanskelig.

[vidarkri]

Trivialiteter. Det er masse jenter som får unger mens de går på skolen i disse dager og de fikser det helt fint.

[Heidi]

Om dere klarer å bli enige om hva som skal skje i hvilken rekkefølge og når, så hvorfor bry seg om hva andre sier? Om aldersforskjellen pluss det at dere befinner dere på ulike stadier i livet ikke betyr noe for dere, så kjør på.

 

Jeg ville heller bekymret meg for om dere klarer å komme frem til et kompromiss...

[Uderzo]

Trivialiteter. Det er masse jenter som får unger mens de går på skolen i disse dager og de fikser det helt fint.

Hun er 20 år. Hun har mange år foran seg med studier, festing, reising osv. Kjæresten hennes gjorde alle disse tingene mens hun fortsatt var i bleier. Han er ferdig med alt det og ønsker å etablere seg. Jeg mener de er i helt forskjellige stadier i livet.

 

 

[Windoge]

Hold ut noen år til så kanskje du får arveoppgjøret.

[vidarkri]

Trivialiteter. Det er masse jenter som får unger mens de går på skolen i disse dager og de fikser det helt fint.

Hun er 20 år. Hun har mange år foran seg med studier, festing, reising osv. Kjæresten hennes gjorde alle disse tingene mens hun fortsatt var i bleier. Han er ferdig med alt det og ønsker å etablere seg. Jeg mener de er i helt forskjellige stadier i livet.

Så du tror at livet er over ved fylte 39?? Ha ha ha ha................. :!:

[Uderzo]

Trivialiteter. Det er masse jenter som får unger mens de går på skolen i disse dager og de fikser det helt fint.

Hun er 20 år. Hun har mange år foran seg med studier, festing, reising osv. Kjæresten hennes gjorde alle disse tingene mens hun fortsatt var i bleier. Han er ferdig med alt det og ønsker å etablere seg. Jeg mener de er i helt forskjellige stadier i livet.

Så du tror at livet er over ved fylte 39?? Ha ha ha ha.................

Eh, nei. Men hvis du fester som en 20 åring så er det bare trist, dessverre er det mange 40 åringer som prøver å gjenoppleve "ungdommen" på byen, grøss og gru.

Jeg skjønner at du blir fornærmet når jeg sier at et forhold mellom 2 personer der den ene er nesten dobbelt så gammel vil være en utfordring. Men det er realiteten.

Jeg kjenner ikke TS, så jeg vet ikke hva hun tenker. Men jeg kjenner ikke mange 20 åringer som ønsker å etablere seg. De fleste vil fokusere på jobb/utdanning, det er det 20 årene er for, å få seg en utdanning/karriere og leve livet litt før man setter skrikerunger til verden.

[Ballus]

Så du tror at livet er over ved fylte 39?? Ha ha ha ha................. :!:

 

 

Fra Wikipediasiden om Zambia:

 

 

 

Forventet levealder: 38,5 år (2009)

 

Endret 2. april 2011 av Ballus

[Helene-]

Har ikke blitt så mye klokere av kommentarene så langt, men kan vel kanskje si litt mer rundt sitvasjonen.

Kan begynne med å si at selv om jeg er veldig glad i barn og ønsker meg barn en dag, så har jeg ingen intensjoner om å stifte familie med det første. Jeg ønsker å få meg utdannelse og komme meg ut i arbeidslivet før jeg begynner på den delen, noe som gjør at vi da snakker om 7 år minst, noe jeg ikke helt har samvittighet til å be han om å vente. Jeg vet ikke helt hvordan menn tenker om alder når man får barn, men om jeg var han, så ville jeg følt at å vente til man er nesten 50 med å få barn, er ganske lenge.

En annen ting som jeg tror kanskje beskymrer han mer enn meg, er det at jeg er jo bare 20, og man forandrer seg vel kanskje en del fra man er 20 til man er 26-27. Han har nevnt at han er redd for at jeg kanskje med tiden vil endre litt syn på det å være sammen med en 20år eldre mann. Jeg skjønner jo grunnen for at han er litt beskymret for dette, for jeg har jo egentlig ikke så mye å tape på å være sammen med han 4-5 år, for deretter å finne ut at det ikke fungerer, mens om han skal få den familien han ønsker så spiller nok de 4-5årene en ganske stor rolle. Tror dette har fått meg til å feige litt ut fordi jeg er veldig redd for å ende opp med å sette han i den sitvasjonen.

 

Har sett hvertfall en her skriver at jeg ikke må bry meg om hva andre syns om valgene jeg tar, men jeg gjør desverre det, og uansett hvor irriterende det er, så klarer jeg ikke å la være. Jeg har f.eks ikke fortalt om han til veldig mange av vennene mine (selv om jeg kanskje tror flere vet det, uten å si det til meg, for slike nyheter pleier jo å spre seg rimelig fort om de først begynner å lekke). Grunnen til det er at jeg har hørt reaksjonene deres til lignende tilfeller, og det er alltid det samme: At han er en gammel gris som kun er ute etter sex, og hun dum og naiv som går på det. Noen ganger når jeg er ute blandt folk med han, og jeg legger merke til at folk ser ekstra mye på oss, kjenner jeg at jeg blir veldig brydd. Dette er noe jeg selvsagt aldri har sagt til han, og jeg skammer meg veldig over at jeg reagerer på den måten, men jeg klarer virkelig ikke å bare drite i det.

Jeg har heller ikke fortalt om han til familien min, og noe sier meg at spesielt foreldrene mine hadde reagert ganske kraftig ettersom at han bare er noen få år yngre en dem.

 

 

Dette var litt mer rundt de tingene som gjør at jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre, kom gjerne med flere kommentarer eller spørsmål. Spesielt om noen er/har vært i en liknende sitvasjon vil jeg veldig gjerne høre om det.

[fantaorange50ore]

Personlig, så hadde ikke jeg klart å vært sammen med ei gammel dame på 37 år. Moren min er 35, så det hadde blitt veldig merkelig. Tror uansett ikke at det kommer til å bli noen framtid mellom dere, når det er 19 års aldersforskjell. Siden han vil stifte familie nå, å du ikke vil, så er vell ikke han noe for deg. Tror nok heller ikke han ville blitt så populær for din, foreldre eller venninner. De vil nok som de fleste mennesker se på han som en gammel gris, som utnytter unge jenter....

[Skogsraa]

Men gitt at begge to elsker hverandre, skal de da ignorere og motsi sine egne følelser kun på grunn av hva samfunnet rundt dem sier?

[fantaorange50ore]

JA, det kommer uansett ikke til å bli noe bra forhold, når denne mannen like gjerne kunne vært faren hennes.

[Skogsraa]

Man kan vel ikke definere et forholds potensiale til å lykkes ut ifra alderen til de involverte. Jeg sier ikke at det går problemfritt. Ja, de vil møte en del utfordringer, men om begge to elsker hverandre og vil dele resten av sine liv med hverandre, hvorfor skal de da la andres meninger og tallet 20 avgjøre hvorvidt de bør satse på det som de tror vil gjøre dem lykkelige?

[-Léon-]

Synes ikke alderen har så mye å si når man er i den alderen som TS er. Men det at TS kanskje er på et annet stadie i livet enn fyren hun liker er vel ikke til å ungå, og vil (kanskje) føre til problemer i framtiden.

 

Det at du har planer om å flytte også får meg til å si at du ikke burde ta det noe videre med mannen.

 

Ut ifra den siste posten din så forsterker egentlig meningen med at du heller burde heller finne deg en annen fyr, en hvor du ikke føler det ille med når du går ute på gata sammen med.

No offence men jeg er vel også en som hadde følt noe lunde det samme, og bryr meg vel kanskje litt for mye hva andre synes.

 

Men det er vel egentlig ikke grunnen til at jeg synes dere burde gå deres egen vei. Grunnen har jeg nevnt lengre oppe.

[nnys]

Jeg er så heldig som har en utrolig god og fantastisk kjæreste, og han er 13 år eldre enn meg. I dette tilfellet, valgte jeg å følge hjertet fremfor fornuft, men likevel har jeg selvsagt noen tanker i bakhodet, og er klar fullt over at det kan komme problemer senere. Ettersom vi har snakket mye om aldersforskjellen, så har vi kommet frem til enighet at så lenge kjærligheten er ekte og sterk (noe den absolutt er), så blir det bare tåpelig og trist dersom aldersforskjellen skulle bli et hinder for noe fint som jeg og min kjære kan skape sammen.

 

I deres tilfellet, er jo aldersforskjellen ganske stor at han omtrent kunne vært din far (aldersforskjellen mellom meg og kjæresten er jo forsovet stor den også). Jeg vil i hvert fall råde deg til å ta ting ganske sakte, bruk tiden du trenger, og å utnytte den til å tenke skikkelig godt om. Det vil før eller senere, dukke opp problemer - spesielt når han er klar for å stifte familie, og du fortsatt er student og har hele livet foran deg ++. Spørsmålet er vel i bunn og grunn om du vil satse fullt på ham, og ta tak i problemene senere.

Endret 6. april 2011 av Frk. Snasen