Karakterar i 7.klasse.(Skolebyråd igang med forsøk.)

[notorled]

Leitte etter tidlegare tråd om dette, men fant ikkje noko.

Viser til denne saka i Aftenposten 5.mars:

Oslo innfører karakterer i 7.-klasse

 

Skolebyråd Torger Ødegaard startar altså med eit prosjekt der elevar i Osloskulane skal få talkarakterar i alle fag.

 

Kvifor?

 

- Jeg ønsker å utfordre kunnskapsministeren i sammenhengen mellom tydelig vurdering, motivasjon og overgangen til ungdomsskolen. Vi vet alle at frafall ikke begynner i videregående skole, men at skolene må arbeide med dette perspektivet allerede i barneskolen, sier Ødegaard.

 

Så det er fråfall i den vidaregåande skule han vil bli kvitt. Ok, greit. Fin kampsak.

Dersom eg har misforstått noko her, så er det fritt fram å rettleie meg.

 

Men kan nokon svare meg på desse spørsmåla hadde det vore fint:

 

Har det nokon gong vore eit problem med overgangen til karakterar på ungdomsskulen?

Eg meiner aldri å ha høyrt nokon elevar seie at dei ikkje forstår kva som krevst for å oppnå forskjellige karakterar. Ein ting er om ein lærar ikkje er konsekvent nok i karaktersettinga si, men det blir noko anna.

 

Men, det er fråfallet i VGS han vil bort med.

Dei fleste av desse elevane er fagleg svake og har lite eller ingen motivasjon.

Dersom dei er fagleg svake, er dei mest truleg fagleg svake allereie på barneskulen.

Blir desse elevane meir motiverte, meir engasjerte av å få karakterar?

Eg meiner at karaktersetting då virker mot si hensikt.

 

- Min erfaring er at elevene er svært nysgjerrige på karakterene, kanskje foresatte er mest skeptisk. Men det er ingen tvil om at lærernes vurdering av elevenes prestasjoner blir mer presis og tydelig. Det hjelper oss til å bli bedre i vårt vurderingsarbeid.

 

Eg meiner at eit tal ikkje fortel noko. Det er kva som står over/under talet som er givande, gitt at elevane les tilbakemeldinga. Om ein elev får ein firar på ei norskoppgåve seier det veldig lite konkret om oppgåvesvaret. Det det er heller ikkje noko hjelp for eleven framover.

Skal det vere til hjelp, må tilbakemeldinga beskrive kva som var bra, og kva som bør vere elevens fokus framover(vi kan aldri få nok ros).

 

 

Kva meiner de?

[Flimzes]

Enda et år med karakterer som ikke betyr noen verdens ting slik at vi lærer oss at insats ikke gir resultater som betyr noe enda tidligere.

 

Flott...

[del_diablo]

*rage*

Hvorfor skal man gjennomføre forsøk på noe som ikke har noe betydning i stede for å stramme opp regelverket, fjerne det 10ende året med skole, og innføre seriøst realfag på barnetrinnet i stede for å tulle sånn som man gjør i dag?!

[Camlon]

Enda et år med karakterer som ikke betyr noen verdens ting slik at vi lærer oss at insats ikke gir resultater som betyr noe enda tidligere.

 

Flott...

Det er ihvertfall et steg i korrekt retning. Og karakterer teller på både ungdomskolen og videregående. Jeg kom ikke inn på katta første året fordi jeg ikke hadde gode nok karakterer på ungdomskolen.

[Flimzes]

Karakterende i 8.e og 9.e betyr ingenting, karakterer i 10.e teller hvis du skal inn på en populær linje, ellers ikke.

[Camlon]

Karakterende i 8.e og 9.e betyr ingenting, karakterer i 10.e teller hvis du skal inn på en populær linje, ellers ikke.

Det teller lite utenfor Oslo, men det teller i Oslo. Har du elendige karakterer i Oslo pa ungdomskolen havner du pa drittskolene pa ostkanten. Har du ok karakterer kan du komme inn pa en skole pa vestkanten og far du over 5 i gjennomsnitt kan du dra til katta. 9-ende teller ikke direkte, men nar man er i 9-ende sa vet man at man ma fa gode karakterer for a komme inn pa en god skole.

 

A komme inn pa en god skole teller kanskje lite for din fremtidelige linje, men det teller en del for ditt sosiale miljo. uansett, grunnen til at hoyre er for karakterer er tilbakemelding. Jeg vet at jeg gjorde veldig lite for jeg fikk karakter.

[KarlRoger]

Fokuser heller på læring enn på karakterer i seg selv, på å plukke opp de som ikke lærer, og de som kjeder seg (kan gjerne være fordi de er langt foran resten av klassen). At de får press om karakterer er ikke nødvendigvis positivt, det kan heller skyve fokuset vekk fra den generelle kunnskapen over til testtrening.

 

Selv tror jeg at mulighetene for å hoppe over et trinn på et tidligere stadie kan motivere flere til mer innsats. Jeg skulle gjerne ha jobbet mer for å slippe tidligere vekk fra skolen.

 

Bør også se mer på lærerne og foreldrenes rolle. En god lærer kan være forskjellen på å glede seg til timen og å skulke, uansett fag.

[Dux ducis]

Dette syntes jeg er kjempebra!

Jeg vet ikke om det har forbedret seg, men da jeg gikk på barneskolen (slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet) kunne man fint surfe gjennom barneskolen uten å lære seg de viktige tingene. Dette varierer sikkert fra skole til skole, men jeg tror trenden generelt sett er dårlig. Svært få av de unge kan skrive og regne skikkelig. Jeg var selv et slags "offer" når det kommer til matematikk. Jeg var god i de fleste andre fag, men slapp gjennom barneskolen uten å kunne det jeg burde i matematikk. Derfor ble det ekstra demotiverende å møte på de dårlige mattekarakterene på ungdomsskolen, og motivasjonen sank. Jeg tok faktisk ikke tak i matematikken min før jeg begynte på høgskole (det var tungt), og når jeg ser tilbake blir jeg sint på meg selv og lærerne. Mine foreldre er ikke høyt utdannede, så for dem ble det svært vanskelig å vurdere hvor jeg sto i fagene uten karakterer.

 

Matematikk er også spesielt ille ettersom man MÅ følge med hele veien. Detter du av så klarer du ikke å følge med videre, for i dette faget bygger du hele tiden på "verktøyene" du har fra før.

[Camlon]

Dette syntes jeg er kjempebra!

Jeg vet ikke om det har forbedret seg, men da jeg gikk på barneskolen (slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet) kunne man fint surfe gjennom barneskolen uten å lære seg de viktige tingene. Dette varierer sikkert fra skole til skole, men jeg tror trenden generelt sett er dårlig. Svært få av de unge kan skrive og regne skikkelig. Jeg var selv et slags "offer" når det kommer til matematikk. Jeg var god i de fleste andre fag, men slapp gjennom barneskolen uten å kunne det jeg burde i matematikk. Derfor ble det ekstra demotiverende å møte på de dårlige mattekarakterene på ungdomsskolen, og motivasjonen sank. Jeg tok faktisk ikke tak i matematikken min før jeg begynte på høgskole (det var tungt), og når jeg ser tilbake blir jeg sint på meg selv og lærerne. Mine foreldre er ikke høyt utdannede, så for dem ble det svært vanskelig å vurdere hvor jeg sto i fagene uten karakterer.

 

Matematikk er også spesielt ille ettersom man MÅ følge med hele veien. Detter du av så klarer du ikke å følge med videre, for i dette faget bygger du hele tiden på "verktøyene" du har fra før.

Det samme skjedd med meg. Jeg var ganske dårlig i alle fag utenom mattematikk. På barneskolen visste jeg ikke en gang at jeg var flink i matematikk. Jeg startet opp med å få 3/2 i min første engelskstil og det er ufatteig dårlig siden åttende er lett. Dette var hva som skjedde med engelskarakteren min etter at jeg begynte å få karakterer. 8: 3/2, 9: 3, 10: 4-, 1: 5-, 3: 7/7 (IB).

Endret 30. mars 2011 av Camlon

[notorled]

Bør også se mer på lærerne og foreldrenes rolle. En god lærer kan være forskjellen på å glede seg til timen og å skulke, uansett fag.

 

Det er sant. Her burde det blitt gjort veldig mykje. Blant anna med lærarutdanninga og oppfylging av lærarar.

 

Dette syntes jeg er kjempebra!

Jeg vet ikke om det har forbedret seg, men da jeg gikk på barneskolen (slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet) kunne man fint surfe gjennom barneskolen uten å lære seg de viktige tingene. Dette varierer sikkert fra skole til skole, men jeg tror trenden generelt sett er dårlig. Svært få av de unge kan skrive og regne skikkelig. Jeg var selv et slags "offer" når det kommer til matematikk. Jeg var god i de fleste andre fag, men slapp gjennom barneskolen uten å kunne det jeg burde i matematikk. Derfor ble det ekstra demotiverende å møte på de dårlige mattekarakterene på ungdomsskolen, og motivasjonen sank. Jeg tok faktisk ikke tak i matematikken min før jeg begynte på høgskole (det var tungt), og når jeg ser tilbake blir jeg sint på meg selv og lærerne. Mine foreldre er ikke høyt utdannede, så for dem ble det svært vanskelig å vurdere hvor jeg sto i fagene uten karakterer.

 

I henhald til Kunnskapsløftet har alle elevar rett på tilrettelagt opplæring. Men her virker det jo som det var mangel på kontroll.

[Tå.]

Ser ærlig talt ikke hvilken nytte karakterer har for elevens utvikling. Fungerer det bra når det er snakk om å komme inn på høyrere utdanning? Selvsagt. Bortsett fra det har jeg personlig ikke hatt noe nytte av dem.

 

Kan dårlige karakterer virke demotiverende?

Kan gode karakterer virke motiverende?

Kan dårlige karakterer virke motiverende?

Kan gode karakterer virke demotiverende?

 

Burde ikke være så vanskelig å finne noen "objektive" svar på disse spørsmålene.

 

Uansett. Finn heller ut hva som er de grunnleggende problemene i norsk skole. Flere inkompetente lærere, usikkerhet rundt arbeidsoppgaver, dårlig arbeidsmiljø, elever får ikke den oppfølging de bør ha, dårlig skolemiljø, facebook, mangel på faglige valgmuligheter og kvaliteten på lærerutdanning.

[iChristian]

Slapp disiplin også jeg synes det er tøv at man får gjøre ting som å høre på musikk i timen, at facebook ikke er sperret, at man tillater vipping på stolen og luer på inne. Dette er ting som senker disiplinen i skolen...

[Camlon]

Ser ærlig talt ikke hvilken nytte karakterer har for elevens utvikling. Fungerer det bra når det er snakk om å komme inn på høyrere utdanning? Selvsagt. Bortsett fra det har jeg personlig ikke hatt noe nytte av dem.

 

Kan dårlige karakterer virke demotiverende?

Kan gode karakterer virke motiverende?

Kan dårlige karakterer virke motiverende?

Kan gode karakterer virke demotiverende?

 

Burde ikke være så vanskelig å finne noen "objektive" svar på disse spørsmålene.

 

Uansett. Finn heller ut hva som er de grunnleggende problemene i norsk skole. Flere inkompetente lærere, usikkerhet rundt arbeidsoppgaver, dårlig arbeidsmiljø, elever får ikke den oppfølging de bør ha, dårlig skolemiljø, facebook, mangel på faglige valgmuligheter og kvaliteten på lærerutdanning.

Jeg er ikke uenig i at karakterer ikke vil løse de grunnleggende problemene i norsk skole og jeg tror du treffer spikeren på hodet. Men karakterer virker motiverende for både svake og gode elever. Uten karakterer vil gode elever slappe av, fordi det er absolutt ingenting å jobbe for og de forstår alt læreren sier. Dårlige elever vil ikke vite hvor de er svake og dermed heller ikke hvor de skal forbedre seg. Hva norske elever lærer i norsk barneskole er utrolig lite og mangel på karakterer er en årsak til det.

 

Jeg skrev helt elendige engelskstiler og fikk kommentarer som "bra jobbet, men noen feil." Derfor visste jeg ikke en gang hvor svak jeg var i engelsk før ungdomskolen. Den viktigste grunnen til at jeg støtter karakterer fra femte klasse, er fordi elevene og foreldrene trenger tilbakemelding for å se hvor de ligger ann.

Endret 31. mars 2011 av Camlon

[Tå.]

Karakterer har vel både sine positive og svake sider. Selv har jeg jobbet meg "begge veier". Fra 5ere til 2ere og fra 0 til 4

 

Hovedproblemet jeg ser med karakterer er "stempelet" man får. Fikk man dårlige karakterer på videregående så var man ihvertfall i mine øyne en "taper". Var vel noenlunde det samme mindset på ungdomskolen. Er ikke 100% sikker på hvordan situasjonen er i dag, men inntrykket jeg har er at det fremdeles er de svakeste elevene som faller gjennom. Dette er vel stort sett fordi skolen ikke fungerer godt nok.

 

Og problemet med at elever og foreldre ikke vet hvordan ståa er viser vel også hva problemet. Foreldremøter skal jo liksom være verktøyet som skal brukes i denne sammenheng. Men det er jo langt ifra alle foreldre som har mulighet til å følge opp selv om de hadde fått vite hvilke områder eleven sliter. Selv gikk jeg vel gjennom hele ungdomskolen og videregående med x antall hundre norsk timer og fikk aldri vite hva det var jeg trengte å gjøre for å heve karakteren min fra 3.

 

Spørsmålet er vel hvor stor nytte du hadde hatt av å fått en toer eller en treer i engelsk uten å vite hvor forebedringpotensialet egentlig var og hvordan du kunne forbedre det.

 

Men det hele bunner ut i en ting. Elever må lære hvordan man skal lære

Endret 1. april 2011 av Tå.

[Camlon]

Karakterer har vel både sine positive og svake sider. Selv har jeg jobbet meg "begge veier". Fra 5ere til 2ere og fra 0 til 4

 

Hovedproblemet jeg ser med karakterer er "stempelet" man får. Fikk man dårlige karakterer på videregående så var man ihvertfall i mine øyne en "taper". Var vel noenlunde det samme mindset på ungdomskolen. Er ikke 100% sikker på hvordan situasjonen er i dag, men inntrykket jeg har er at det fremdeles er de svakeste elevene som faller gjennom. Dette er vel stort sett fordi skolen ikke fungerer godt nok.

 

Og problemet med at elever og foreldre ikke vet hvordan ståa er viser vel også hva problemet. Foreldremøter skal jo liksom være verktøyet som skal brukes i denne sammenheng. Men det er jo langt ifra alle foreldre som har mulighet til å følge opp selv om de hadde fått vite hvilke områder eleven sliter. Selv gikk jeg vel gjennom hele ungdomskolen og videregående med x antall hundre norsk timer og fikk aldri vite hva det var jeg trengte å gjøre for å heve karakteren min fra 3.

 

Spørsmålet er vel hvor stor nytte du hadde hatt av å fått en toer eller en treer i engelsk uten å vite hvor forebedringpotensialet egentlig var og hvordan du kunne forbedre det.

 

Men det hele bunner ut i en ting. Elever må lære hvordan man skal lære

Videregående kan det nok være demotiverende å få dårlige karaktere, spesielt hvis du ikke klarer å gjøre noe med det, men det er først på videregående at du blir en taper på noen skoler om du får dårlige karakterer. På barneskolen og ungdomskolen så bryr ikke elevene seg så mye om hva slags karakterer de får. Jeg fikk 3/2 uten at jeg ble mobbet for det. Foreldremøter fungerer ikke så godt, fordi hvis læreren snakker stygt om en elev, så kan foreldrene bli sinte. Det betyr at de må holde kritikken nede og gjør de det så tar ikke foreldrene tipsene seriøst. Foreldrene mine visste jeg ikke var spesielt flink i engelsk, og mange andre fag. Men det hjelper lite når de ikke kan overbevise meg om det samme.

 

Norsk er et vanskelig fag å forbedre seg i, jeg klarte å forbedre engelskkarakteren min noe enormt, men norskkarakteren gikk langt saktere og gikk tilbake igjen etter at jeg hadde vært i USA. Hadde jeg hatt eksamen i norsk nå ville jeg sannsynligvis fått en 3-er. Men for engelsk i åttende så er det ikke vanskelig å forbedre seg. Man kan pugge ord, man kan lese engelske bøker, man kan gjøre leksene sine.

 

Jeg fikk ikke så mye hjelp i engelsk på ungdomskolen heller, men når jeg fikk elendige karakterer i starten så visste jeg hva jeg burde forbedre meg i. I tilegg synes jeg det var flaut med en så dårlig karakter, så jeg måtte forbedre meg om ikke foreldrene skulle finne ut.

Endret 1. april 2011 av Camlon

[Dux ducis]

I henhald til Kunnskapsløftet har alle elevar rett på tilrettelagt opplæring. Men her virker det jo som det var mangel på kontroll.

 

Det er ikke snakk om ett enkelt tilfelle her, altså. Jeg tror mitt eksempel illustrerer problematikken godt: en ung gutt som var mer interessert i å leke, foreldre uten særlig utdanning, lærere som ikke var gode nok eller fulgte godt nok opp. Jeg tror aldri jeg selv eller foreldrene mine skjønte hvor ekstremt udugelig jeg var i matematikk. Jeg var en dum drittunge som ikke visste bedre - jeg gav faen i matematikken. Jeg var ikke alene om det. Svært mange av mine medelever slet med norsk og engelsk i stedet for matte.

 

Hadde jeg hatt karakterer på barneskolen så tror jeg mye av dette kunne vært motvirket. Da jeg begynte i åttende klasse følte jeg at matematikken var tapt uansett, og jeg gav opp. I ettertid skjønner jeg selvsagt hvor dum jeg var - matematikk er et fagfelt man definitivt bør mestre til en viss grad. Det har vært litt av en prosess å ta igjen det tapte.