Møte min far for første gang på 5-6 år.. hvor? I hvilken setting?

[Narsissisten]

Er litt smånervøs for å bare dra til leiligheta hans og "catch up" der. Noen som har noen forslag? Det er så lenge siden nå at jeg såvidt kjenner han. Det hadde vært et avtalt møte.

 

Er forøvrig 18 år

Endret 27. mars 2011 av Narsissisten

[J-nome]

Vel du kan jo begynne med å tenke at han kan jo være like nervøs som du er. Han kan være redd for å bli avvist eller si noe galt. Kanskje han ikke helt vet hva han skal si? Det er liksom ikke en samtale man har så særlig ofte ville jeg tro. Bare ha et åpent sinn og litt stor takhøyde.

 

Som et mer konkret forslag for å unngå det værste av kleine samtale evner (som : så hva har du gjort i det siste?) kunne man jo prøve å finne noe man har felles, evt se en film, kjøre go kart eller noe lignende. Finne noe annet å fokusere på og snakke om enn den rosa elefanten i rommet som er hva og hvorfor man ikke har sett hverandre på så lenge. ville regne med at det blir tid til å snakke om det og andre vanskelige(?) temaer senere.

 

Kanskje ta situasjonen for det den er. En sjangse til å blir bedre kjent med faren din og han med deg. Hva liker du å gjøre? hva liker han å gjøre? Hvordan går det på skolen? hva skal du etter videregående? Hvilken musikk liker du? Gi dere begge en sjangse til å bli trygg på hverandre.

[-Léon-]

Ta med en kasse øl.

Alt går litt lettere da ;P

 

Men ser vel meg enig med J-nome's råd.

[AnonymDiskusjon]

Vet det er en litt gammel tråd, men hvis du ikke har besøkt han vil jeg bare si at du burde gjøre det, uansett om han kanskje ikke er helt faren du skulle ønske, eller til og med en drittsekk. Jeg var selv i lignende situasjon som deg, hadde ikke sett faren min på sånn 4-5år på grunn av at han bodde et stykke unna og ikke hadde vært en helt..."optimal" far. Dessverre døde han og de eneste minnene jeg sitter igjen med er svake barndoms minner. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men en ting jeg slet med etter at han døde var at han ikke fikk sett meg som ungdom. At han ikke fikk sett hvor bra jeg faktisk hadde klart meg, at jeg var en oppegående flink person. Uansett om jeg hadde likt han eller ikke, så hadde det vært greit å bare få sett han en siste gang og at han hadde fått seg meg oppvokst og klar for livet.

 

Mente ikke å grine over hele tråden din her. Bare sier at du burde benytte sjansen!

 

Postet av anonym: a8a6721e113ff6f2789fcae1857a07e7