fantastiske foreldre!

[shozo]

prøv å finne noen som har litt peil (studie veildere på VGS nivå er av veeeeldig varierende kaliber) som kan svaredeg på om du kan ta en privatist prøve og evt hva det gårut på. Prøvetiden kan du jo ha på et pc verksted så da er det jobb og kompetanse heving samtidig.

 

Aye, takk for svar, det skal jeg gjøre! var planen å prøve å få plass på pc verksted:D

[lillepy]

Jeg tror at den beste måten du kan "betale tilbake" til dine foreldre er å gjøre noe bra med livet ditt. De har stilt opp for deg i en vanskelig situasjon, og jeg tror at håpet om at du skal klare deg bra har vært deres motivasjon gjennom denne tiden.

 

Bruk denne "dårlige samvittigheten" som motivasjon til å skaffe deg jobb og/eller utdannelse. Start et nytt liv ved å etablere deg, og skaff deg ressurser til å stå med egne ben.

 

Den dagen du har hus, jobb og kanskje en kjæreste vil være en dag foreldrene dine føler at de har fått tilbakebetalt alt "slitet" du har ført dem igjennom.

 

Freddy

 

helt enig!!

jeg har selv en søster som sliter psykisk, og som har skreket til mamma at hun bare vil dø, og også ringt mamma midt på natta og sagt at hun skal ta selvmord pga meg (selvfølgelig ble jeg dritsur på henne og ba henne dra til helvette noen ganger. Andre mennesker blir påvirka når hun kun går rundt og er negativ til alt)

 

Det er hardt for de andre i familien og. Vi hadde det ganske kjipt da søstra mi var på sitt verste. Vi måtte jo ta så sinnsykt hensyn til henne....

Men bare å se at hun nå har kommet seg videre er betaling nok for alt slitet. Hun har begynt å ta opp igjen noen fag fra vgs, fått en liten jobb, begynt å ta mer vare på kroppen sin, og fått seg en kjæreste.... Det er deilig å se henne le og være i godt humør, og være med familien uten at hun må dra hjem og legge seg etter en halvtime.

 

Så bare kom deg videre, ta små steg av gangen.. men vis foreldrene dine at du VIL noe... de kommer nok til å hjelpe deg, og vil nok ikke ha noe annet tilbake enn at du er glad, og får deg opp på egne ben^^

 

 

Og et tips er også at du prøver å komme deg ut av NAV så fort som mulig. Prøv å begynn på noe skole. Kanskje folkehøgskole.. på min folkehøgskole var det mange som 'sleit' som enten var sendt dit av foreldrene sine, eller som fant ut at de trengte et nytt miljø. Hun ene hadde blitt mobbet hele livet, og hadde kun en venn hjemme. I slutten av skoleåret satt hun nesten og grein av lykke på meg da hun snakket om hvor mange fantastiske venner hun hadde fått iløpet av året. og det er også godt å se at hun også nå skal fullføre vgs og har fått seg en jobb...

Lærerne var også alltid der for elevene om det var noe. Selv om det var midt på natta.

 

Prøv å opplev noe. Det hjelper så utrolig når man er nede å få nye, positive impulser...

 

Jeg syns virkelig ikke du bare skal bli i kjelleren uten å gjøre noe. Du må jobbe hardt selv, ingen kan gjøre alt for deg.

Endret 12. april 2011 av lillepy

[shozo]

Kudos for den lillepy!

 

ja nå er det en uke siden jeg startet på Avklaringskurset, og det er som alle sier, jeg føler meg aldeles FORTREFFELIG, er i så godt humør og glad hver dag siden jeg begynte og komme meg "ut" av huset, nå flommer jeg av selvtillit og positivitet så jeg har satt meg et lite mål som jeg skal jobbe hardt mot, altså 1 juli er kurset ferdig og 8 uker praksis å innen slutten på sommeren SKAL jeg ha fast jobb, starte på nytt på en måte, gud hvor dum jeg har vært så ikke såg dette før nå, for jeg føler at jeg har ikke følt meg så bra på flere år som jeg har nå!

 

dog det er uvant og stå opp tidlig og sånn men det er det VERDT! trengte egentlig bare en skubb over kneika, samtidig så jeg er obs på signaler som kan komme, f.eks om jeg blir deppressiv eller noe sånn, men jeg vet hvilken signaler jeg bruker og få fra kroppen så når jeg får dem så prøver jeg og holde meg positiv, er det ille så tar jeg meg bare en "tidlig" kveld og søver ut negativiteten:D haha^^

[lillepy]

ja det beste er å bare komme seg ut, komme i kontakt med nye mennesker og være i aktivitet.

 

så må du være takknemlig for det du har, og ikke la trivielle ting gjøre deg irritert eller nedfor i fremtiden. Du vil jo gjerne ikke ha tilbakefall på depresjonen.

Du kommer nok til å få en støyt senere i livet og, men ikke la sånt knekke deg!

Endret 12. april 2011 av lillepy

[shozo]

helt sant, sånn som jeg trur er at når folk har gått igjennom noe sånt som depresjon er at de kommer ut av det med sterkere psykisk helse enn før, at du ikke lar deg knekke like lett som før, det er ivertfall sånn jeg føler det:D