Er jeg egentlig litt autistisk?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg har ikveld skriblet ned noen tanker, og lurte på om noen har no innspill? Det har blitt i litt stikkordsform, og veldig mye lenger enn hva jeg så for meg =)

 

 

 

Jeg har flere ganger tenkt, er jeg egentlig litt autistisk?

Jeg syns det er veldig vannskelig å tolke hva andre vil, føler at jeg ofte tar styring pga jeg er klar over at en avgjørelse må tas, men henger meg opp i å avente andres svar, når jeg ikke skjønner hva andre vil prøver jeg ofte å spørre konkret etter dette, men føler ofte at det er min mening som slår igjennom og at jeg ikke tar hennsyn til at andre har en mening å. Det tar bare så lang tid før noe kommer frem fra andre at jeg blir rastløs og fåreslår noe.

 

Jeg tror jeg har et høyt utviklet vokabulær, husker mange ord, føler at jeg ofte bruker mer avanserte ord og setninger enn de jeg henger med.

Klarer ikke å tolke andre hva den andre personen vil på tlf, fordi jeg er så rastløs på svar/avgjørelse, aventing av svar bety klein stillhet.

Vanskelig å spørre om å være med andre, hva skal man gjøre? går greit når samvær skjer spontant. Men det å planlegge samvær med andre blir vannskelig, spessielt hvis jeg har vert alene i timene før en avtale. Trives veldgi godt alene, og sier ofte nei til avtaler i siste liten, selv om jeg har takket ja først, da jeg har det helt greit alene, og er redd for "kleine" situvasjoner.

 

Kleine situvasjoner er situvasjoner som jeg opplever at jeg ikke klarer å ta del i samtalen. Jeg får helt "komunikasjons svikt", og en samtale er umulig. Vil gjerne blir ferdig med en samtale kjapt, og gå tilbake til at jeg ikke sier noe. Føler ofte at jeg ikke vet noe om emnene som blir pratet om, selv om jeg skjønner at det ikke er et krav for å delta i samtalen. hvis jeg sier noe i en sånn situvasjon skjer det ofte at mitt tilskudd til samtalen avslutter den. Jeg blir veldig nyskjerrig på hva andre mener om det jeg sier, og blir enda mer innesluttet hvis jeg ikke skjønner hva andre har å si på det jeg har sagt.

Jeg klarer meg bra en og en, da jeg kan vie fokuset mitt på en person, og da flyter samtalen bra. med flere personer finner jeg sjelden "rollen" min og faller altid ut av samtalen. Kleine situvasjoner skjer aldri på 2 manns hånd.

 

Jeg opplever også ofte at eneste grunnen til at samvær med flere går bra er hvis jeg aktivt blir innkludert i samtalen.

Nye mennesker er veldig spennende og jeg blir nyskjerrig, men det blir ofte skummelt fort, og jeg blir innesluttet.

Jeg gjennkjenner ikke meg selv i det heletatt når jeg er innesluttet og får ofte litt pannikk i hodet.

Føler også at jeg har en kort sosial intligens og hukommelse, husker godt at jeg har hatt det hyggelig med en person før, men får sjelden til å skape en hyggelig situvasjon igjen. Noen ganger skjer det bare naturlig, men hvis jeg har lyst til å aktivt gjøre det hyggelig blir det ofte rart.

 

Jeg tror jeg "tenker mye", og skjønner overhode ikke hva andre tenkerpå. Klarer sjelden å ikke ha en aktiv verbal rolle når jeg er med folk. Fylla går altid veldig bra, så lenge jeg har en person jeg er trygg på inærheten. så jeg kan bable med denne personen når jeg føler meg innesluttet iforhold til de andre.

 

Føler ofte at jeg går rundt med et "stein ansikt" ovenfor andre, og at jeg ikke skjønner hva andre forventer av meg. Det har ført til en veldig alid back holdning til alt fra min side. Whatever works, og jeg dør ikke av det er noe jeg ofte sier til meg selv. grunnen til at det har ført til en laidback rolle er at jeg tvinger meg selv til å være komfortabel i rollen som innesluttet, og uten en mening.

 

Dette er ikke første gangen jeg har tenkt på at jeg kanskje har en viss grad av ndl, men sammenhengen mellom gangene disse tankene har kommet opp, er at det skjer i sammenheng av det jeg opplever som et bedret sosialt liv. Jeg trives som sagt alene, men føler meg veldig sosial. Jeg vil også tro at de periodene der jeg opplever et bedret sosialt liv er etter perioder der jeg har "mått veggen". Jeg velger å ikke bruke deprimert, for jeg har det veldig greit når jeg er alene, og ser ikke på det som at jeg har det negativt når jeg har møtt veggen, ser heller på det at livet ble mer psoitivt når jeg er sosial.

 

Det siste året har gått veldig bra sosialt, og jeg knytter det til at jeg har lært meg å smile veldig mye. Jeg bruker også mye humor, jeg har kanskje en sær form for retorisk humor, men det tar ikke lang tid før nye mennesker catcher dette. Ser på meg selv som morrosom. Liker humor basert på ord og bokstavelig tull. ordspill er pun!

 

Jeg sa ista at jeg følte jeg hadde en kort sosial hukommelse, med dette mener jeg og at jeg har hatt veldig mange vennegjenger oppgjennom tidene. men ingen kontakt med de gamle gjengene etter at jeg har funnet en ny. vennegjengene er også veldig tidsfestet i skole perioder. ahr hatt mange skole venner, men veldig få utenfor skolen. barneskolen var jeg med en gjeng, ungdomskolen en annen, og vidregående en annen igjen. etter vgs hadde jeg et fri år, der jeg nesten bare var med en person. så startet jeg på et skoleår på en privatskole, og her har jeg også funnet meg en gjeng som jeg trives i. Problemet er at jeg merker at en av de jeg likte veldig godt har sluttet på skolen, og nå eksisterer ikke den personen for meg lenger, han er litt død. Dette er veldig ufrivillig, da jeg syns han er hyggelig, men klarer ikke å opprettholde kontakt utenfor skole. Har også innledet et forhold til en jente i denne gjengen, og er redd for hva som skjer med det samværet etter at skole året er over.

 

Føler meg ofte veldig kontrolerende, og føler at jeg bruker et veldig ledende språk for å få gjort det jeg vil. Er egentlig ikke så intresant for mitt liv hva andre vil, for jeg vet aldri hva det er og har derfor ikke bygd noe forventninger til det(lyst).

Har ikke hatt noe problemer på jentefronten, og har altid følt at jeg har mer enn nok tid tilgjengelig med de jentene jeg vil ha (og de jeg ikke vil ha), men er bare med de fordi det føles bra for meg, føler ikke at jeg kjenner dem.

 

Gjennomgående med alle personer er at jeg ikke føler at jeg kjenner noen, jeg er veldig trygg på personer jeg har vert med over en lang tid, andre personer er verdt "likt" uansett hvor lenge jeg har hatt et forhold til dem. Velger å ikke bruke ordet kjenner, men heller hatt et forhold til/vert med/hengt med, fordi jeg ikke føler at jeg vet hva de intriserer seg for.

Matte var veldig gøy fram til vidregående, der alt som var mer abstrakt en a+b=ab ble umulig. Satt ofte å så på arket og lurte på hvor faen jeg skulle angripe dette fra. Leser også veldig kjapt, men skumleser brae, blir fort for kjedelig å lese saktere.

 

Jeg bestemte meg for å ta et kjapt google søk på nld, men bare et lite et, fordi jeg føler meg litt hypokonder på dette og ville ikke bli for påvirket av de opplistede symptomene. Men iom. at jeg har tatt et søk, vil jeg også nevne disse punktene som også passer symtomer på nld : håndskriften er elendig, selv om jeg fikk ekstra undervisning i dette på skolen. Abstrakt matte som er vanskligere en a+b=ab er umulig. føler meg veldig ukordinert. lagsport er rart. problemer med selvtiliten. skrur ofte "av" synet eller impulser fra ønene når jeg tenker, bruker ørene under undervisning. Aner ikke hvordan jeg skal takle tilbakemeldinger.

 

Jeg har flyttet en del, såvidt jeg husker 5 ganger før jeg startet i 1.klasse på barneskolen og 6 ganger etter.

 

Jeg har 3 mindre søsken som mor og ny far har fått med 2års mellomrom etter at jeg startet i første klasse. Er først de siste årene jeg føler jeg har fått til et godt og gjennsidig asmvær( da bare med eldste bror), da alders og modenhetsforskjellen har vert stor.

 

 

Postet av anonym: 2b4f53ed9b7195db17c0f1c5f604dc48

 

Postet av anonym: 2b4f53ed9b7195db17c0f1c5f604dc48

[dag1234]

Hei

Du skriver mye og langt, men jeg har ikke fått noen sikre holdpunkt for at du er 'litt autistisk'.

 

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som viser seg tildig, og ved at det er feilutvikling på flere områder, der de viktigste er språk, motorikk og sosiale ferdigheter.

 

Det er omfattende utreding som skal til for å fastslå om du har slike trekk. Du må henvende deg til legen din, og be om å bli henvist til spesialist for å finne mer ut av dette. Jeg har ingen tro på at du vil få svar på dine spørsmål her i denne tråden.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Tråden ble orginalt postet under titlen "NLD?".

Problemet mitt er at jeg ser noen likhetstegn mellom min oppførsel og NLD/asberger.

 

Postet av anonym: ff9be230bebf00ec01227b340eafa79b

[dag1234]

Tråden ble orginalt postet under titlen "NLD?".

Problemet mitt er at jeg ser noen likhetstegn mellom min oppførsel og NLD/asberger.

 

Postet av anonym: ff9be230bebf00ec01227b340eafa79b

 

NLD er ukjent for meg. Så det kan jeg ikke uttale meg om.

 

Slik du beskriver deg selv har du visse trekk som kan minne om Asperger, men det er også en diagnose som stilles etter omfattende utredning.

 

Du må ta kontakt med legen din hvis du vil få skikkelige svar på disse spørsmålene som viktige for deg.

 

Hilsen

Dag

[InToRv]

Jeg kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver, og jeg er rimelig sikker på at jeg er 100% frisk i hodet (så fremt det er mulig)

 

 

Jeg vil anbefale deg å søke opp: Introvert og les om det, det er ingen sykdom, men en måte 50% av verdens befolkning er "wired" på.

Denne artikkelen forklarte meg mye: http://www.psychologytoday.com/articles/201008/revenge-the-introvert?page=1

 

Du er ihvertfall ikke autist.

Endret 28. mars 2011 av InToRv

[dag1234]

Jeg kjenner meg igjen i utrolig mye av det du skriver, og jeg er rimelig sikker på at jeg er 100% frisk i hodet (så fremt det er mulig)

 

 

Jeg vil anbefale deg å søke opp: Introvert og les om det, det er ingen sykdom, men en måte 50% av verdens befolkning er "wired" på.

Denne artikkelen forklarte meg mye: http://www.psychologytoday.com/articles/201008/revenge-the-introvert?page=1

 

Du er ihvertfall ikke autist.

 

Ingen kan stille en sikker diagnose på nettet, og derfor kan det heller ikke sikkert utelukkes noe diagnose. TS må gå til legen sin og bli henvist videre hvis han/hun vil ha nøyaktig svar.

 

Introvert er ingen diagnose eller måte å være "wired" på. Det er et mye brukt, men dårlig definert begrep som beskriver noen trekk ved ens personlighet. Alle har vi mer eller midre av dette, og andre, personlighetstrekket.

 

På norsk vil vi kanskje oversette 'introvert' med 'innadvendt', men 'introvert' er ikke så sterkt som vårt 'innadvendt' og det dekker heller ikke det litt deppa ved å være 'innadvendt'. Det motsatte av 'introvert' er 'ekstrovert' og det passer nok bedre med det norkse 'utadvendt'.

 

Ekstrovert dekker det personlighetstrekket at noen er mer opptatt av andre og har sterkere sosiale behov, mens ved introverte personlighetstrekk er en mer opptatt av det som skjer inne i seg og har ikke behov for kontakt med så mange.

 

Hos autister ser en at det ofte er manglende interesse for sosiale kontakter, altså de er ekstremt introverte. Hos Asperger er det ofte interesse for sosiale kontakter, men manglende sosiale ferdigheter.

 

Mvh

Dag