Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Saboterer meg selv og klarer ikke å la være heller


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Disse personene som "choker" ved, vil du si at disse personene har en høyere sosial status enn deg selv, eller de andre du klarer å være imøtekommen og proaktiv ved?

At du kanskje ser at enkelte tar initiativ til å snakke med deg, mens mot andre må du selv ta initiativ?

 

Ser at dette ble litt rotete, så bare si ifra om du ikke forstod. :p

Lenke til kommentar

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Er mann i midten av 20 årene i samme situasjon.

Kjenner meg ikke igjen selv heller noen ganger. Akkurat som man er to personer.

Utrolig slitsomt. Det er ikke bare å ta initiativ til å starte samtaler heller. Noen ganger går alt av seg selv på skinner, men andre ganger har man bare lyst til å grave seg ned i et hull og bli der.

Vel, jeg har ikke noen gode råd, men jeg søkte hvertfall hjelp. Og venter fortsatt på time hos psykolog.

Du skal hvertfall vite at du ikke er alene. Regner med at du har familie, eller gode venner du kan besøke, og få tankene på noe annet. Det som hjelper her er musikk og trening. Det får hvertfall tankene over på noe annet.

 

Postet av anonym: 1568dc593be39b63e190575b9d3c4e4f

 

Postet av anonym: 1568dc593be39b63e190575b9d3c4e4f

Lenke til kommentar

@Flatlus

Selvutvikling? Har ikke oppsøkt noe, men jeg har en bok liggende faktisk. 7 habbits of et-eller-annet. Ganske velskrevet, men langt fra ferdig med den. Hadde faktisk glemt at jeg hadde begynt på den.

 

@kammizez

Høyere sosial status? Hva mener du?

Skal jeg svare på hva du tror jeg mener så vil jeg si at det er muligens ikke av betydning hvorvidt høy eller lav status relativt til hvordan jeg plasserer meg på treet. Enkelte ganger bare svikter jeg helt fullstendig. Som i går, som jeg nevnte. Kjempepen jente som tar initiativet til å snakke med meg, men jeg "klarte bare ikke". Satt der på den j**** stolen og svarte latterlig kort på det hun ville vite. Jeg ville, men klarte bare ikke. Så jeg feiget ut som fy og gikk heller å snakket med kjentfolk.

 

@AnonymDiskusjon

Takker.

Har heldigvis en god porsjon gode venner som jeg aldri har, eller har hatt, noen problemer med å være meg selv i. Deilig. :) Men også frustrerende. Hvorfor kan jeg ikke bare være slik med alle?

Endret av MrBrightside
Lenke til kommentar

@kammizez

Høyere sosial status? Hva mener du?

Skal jeg svare på hva du tror jeg mener så vil jeg si at det er muligens ikke av betydning hvorvidt høy eller lav status relativt til hvordan jeg plasserer meg på treet. Enkelte ganger bare svikter jeg helt fullstendig. Som i går, som jeg nevnte. Kjempepen jente som tar initiativet til å snakke med meg, men jeg "klarte bare ikke". Satt der på den j**** stolen og svarte latterlig kort på det hun ville vite. Jeg ville, men klarte bare ikke. Så jeg feiget ut som fy og gikk heller å snakket med kjentfolk.

For å si det på en annen måte da, hva skiller menneskene du klarer å snakke med, og de du ikke klarer å snakke med?

Lenke til kommentar

@Flatlus

Selvutvikling? Har ikke oppsøkt noe, men jeg har en bok liggende faktisk. 7 habbits of et-eller-annet. Ganske velskrevet, men langt fra ferdig med den. Hadde faktisk glemt at jeg hadde begynt på den.

Da tok jeg veldig feil av deg :p Kan selvfølgelig hende at noe slikt kan hjelpe deg, men garanterer ingenting.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

For å si det på en annen måte da, hva skiller menneskene du klarer å snakke med, og de du ikke klarer å snakke med?

Må først beklage for å bumpe en tråd mange sider bak i boken.

 

Deretter vil jeg rette et lite takk for dette spørsmålet spesielt. Du aner ikke hvor mye jeg har tenkt på dette og jeg tror jeg er på fremgang nå. Jeg har kommet fram til at det ikke skal være noen forskjell, men er vel mer meg som har laget en forskjell. Enklere klarer jeg ikke å beskrive det.

 

Jeg er som regel veldig pratsom når jeg er komfortabel, så med dem jeg har blokket helt ut har vært av samme typen som meg... forstå akkurat det den som kan. Så jeg har egentlig laget et sant helvete for meg selv den siste måneden og presset meg skikkelig. Og driti meg ut. Spesielt på byn og i baren. Pratet med alle og enhver selv om det kniper og kniper skikkelig i magen. Vel, jeg tror det begynner å løsne for meg. Så takker for de innspillene jeg fikk!

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

For å si det på en annen måte da, hva skiller menneskene du klarer å snakke med, og de du ikke klarer å snakke med?

Må først beklage for å bumpe en tråd mange sider bak i boken.

 

Deretter vil jeg rette et lite takk for dette spørsmålet spesielt. Du aner ikke hvor mye jeg har tenkt på dette og jeg tror jeg er på fremgang nå. Jeg har kommet fram til at det ikke skal være noen forskjell, men er vel mer meg som har laget en forskjell. Enklere klarer jeg ikke å beskrive det.

 

Jeg er som regel veldig pratsom når jeg er komfortabel, så med dem jeg har blokket helt ut har vært av samme typen som meg... forstå akkurat det den som kan. Så jeg har egentlig laget et sant helvete for meg selv den siste måneden og presset meg skikkelig. Og driti meg ut. Spesielt på byn og i baren. Pratet med alle og enhver selv om det kniper og kniper skikkelig i magen. Vel, jeg tror det begynner å løsne for meg. Så takker for de innspillene jeg fikk!

 

Jeg må si jeg kjente meg ekstremt godt igjen i det du skreiv i åpningsinnlegget, det med at du har levd i din egen boble, at du nærmest har to personligheter og at du aktivt saboterer potensielle forhold. I tillegg at du har dårlig selvtillit (noen ganger), selv om du ikke kan skjønne hvorfor. Det er slitsomt å være så ekstremt ustabil, så det er godt å høre at ting begynner å løsne for deg :)

Lenke til kommentar

Anbefaler deg å ta en titt på hva kognitiv terapi er.

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3078446&rom=MP

 

Emosjoner og atferd blir i høy grad bestemt av hvordan mennesker strukturerer sin verden ved hjelp av tenkning. Du må lære deg å tolke tankene og følelsene dine annerledes og flytte fokuset på deg selv over på andre. Ved å lese boken så får du et godt innblikk i dette.

 

Ta ett raskt eksempel. Du sier at du svarte kort og var unnvikende for denne jenta du beskriver som kjempepen. Du vet at en av dine svakheter er dette og i et øyeblikk hvor du følte at du ville gjøre et godt inntrykk, så tok følelsene overhånd og du fokuserte så mye på deg selv og din svakhet at det også ble slik. Husk på at du er ikke tankene dine, tankene dine er deg, på en måte. I tilfellene hvor du ikke bryr deg, så går det bedre. Du må forstå og vite at andre ser deg mye mer objektivt enn du gjør, fokuser på jenta og ikke deg selv.

 

Ikke tenk på hvordan du fremstår for henne, men observer hvordan hun oppfører seg for deg. Tenk at du vil lære mer om henne, du må høre på hva hun sier og om du genuint har lyst til å bli bedre kjent med henne, så dukker det også opp mange flere spørsmål du kan stille og dermed mye mer å snakke om. Hvis du som med denne jenta opplevde at hun stilte spørsmål du ikke klarte å svare ordentlig på eller ikke ville svare på, så kunne du f.eks ha svart kort det du gjorde og med en gang snudd spørsmålet til henne og heller latt henne få jobben med å snakke om seg selv. Hater å snakke om meg selv på det nivået med andre i slike settinger jeg også.

 

Edit: Overså det siste innlegget ditt.. Du forklarte at du bevisst driter deg ut. Ikke gjør det, du vil jo ikke drite deg ut. Studer heller kognitiv terapi. Målet er ikke å tåle "farlig" eksponering, men å ufarliggjøre det via læring.

Endret av NicolasDarvas
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...