Føler jeg ikke klarer å gi noe til andre

[AnonymDiskusjon]

I all min tid har jeg hatt problemer med å ta initiativ til å være med folk. Spesielt om det bare er snakk om å være med én person alene!

 

Blir jeg invitert, eller klarer å samle en gruppe mennesker, går det helt fint, da har jeg ingen problemer med å henge for da ligger ikke SÅ mye av ansvaret på meg for at det skal være gøy.

 

Det er veldig sjeldent noen spør om jeg vil henge med dem. Og jeg har ingen jeg kan regne som "bestevenner". Kun samboeren min (jente), som automatisk egentlig blir en stor del av livet mitt siden vi bor sammen. Jeg pleide å ha én person som jeg hang regelmessig med, men vi har sklidd fra hverandre etter vi begynte å studere. Nå har han bare tid til de nye vennene sine, og jeg føler han har ingen interresse av å være med meg.

 

Siden det er ingen som spør meg, tør ikke jeg å spørre dem. Rett og slett fordi jeg føler det er et hint på at jeg egentlig ikke er en gøy person å henge i tomannshånd med. Det blir en ond sirkel, for selvfølgelig kan det være fordi jeg aldri spør dem heller.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av den. I perioder kan jeg være litt flink. Men nå har jeg falt helt ned igjen, og føler jeg ikke har en eneste person å ringe, som er nære meg nok til at det ikke blir rart. Jeg føler meg som en taper som sitter inne å surfer på nettet dag inn og dag ut, utenom når jeg er på skolen.

 

Jeg klarer som regel sjeldent å henge med noen på tomannshånd og slappe helt av. Jeg bare begynner å stresse, jeg er redd for å gå tom for ting å si, og redd for at det skal bli kjedelig for den andre parten. Jeg vet nesten ikke hva som er normalt å gjør en gang, når man bare henger med en person..

 

 

what to do?

 

 

Postet av anonym: dbe8261d90251479eb7a3c04eaa89aa1

[Randomizer]

Du skal ikke være redd for å spørre folk om de vil være med ut. Eventuelt kan du starte med å spørre om de har noe de skal gjøre den dagen. Om de sier de har noe de skal gjøre, så kan det stemme. Eller de vill ikke være med deg. Men om de sier at de ikke har planer, så er det bare å spørre. Og jeg sier alltid: ''altså, hvis du er helt sikker på at du ikke planer, kanskje vi kan gjøre noe?''.

På denne måten oppfordrer du dem nesten til å komme opp med en unnskyldning. Så om han ikke vill være med deg, så kommer han opp med noe han må gjøre den dagen. Hvis han fortsatt ikke har planer, så foreslå kino, cafe eller hva faen du liker å gjøre. Men ikke skumparty eller noe, da mister du i alle fall de vennene du kanskje har.

[Diane]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i situasjonen din!

Sliter med akuratt det samme. Etter videregående har jeg mistet kontakt med gammle venner og blitt kjennt med nye på universitetet. Jeg er velig sosial, men jeg klarer meg heller ikke på tomannshånd og det er ingen som tar initiativ. Når jeg er alene med en gjør jeg som deg, blir stresset og er redd for å gå tom for samtale emner, men så snakker jeg så mye at jeg er redd jeg skremmer bort personen.

Uansett hva jeg gjør tenker jeg at det blir feil og det er utrolig ensomt. Enten er jeg redd for at jeg ikke gjør nok eller at jeg ikke er bra nok.

 

I mitt tilfelle vet jeg at alt handler om kontroll. Jeg takler ikke at jeg ikke kan kontrollere situasjonen og at den andre har "makt" ved at han/hun kan danne seg en mening om meg. Det letteste blir da å ta kontroll og si "jeg VET at hun/han ikke liker meg eller ikke kommer til å like meg, eller at jeg gjorde noe feil" som oftest føler seg man mest i kontroll når man skylder på seg selv.

 

Vet ikke om du kjenenr deg igjen her eller om dette hjelper noe særlig? :S

[itsjasonyall]

Vært i samma situasjon, derfor gjorde jeg slik: Jeg og en gammel kompis(på den tiden) gled fra hverandre etter ungdomskolen. Jeg følte at jeg savna å henge med han og bestemte meg for å spørre om han ville finne på noe. Det jeg gjorde som jeg syns var litt lurt var at jeg spurte om vi skulle finne på noe først, deretter om vi skulle henge hos han. Da følte jeg at jeg slapp litt det ansvaret med at kompisen min skulle ha det gøy for vi var jo tross alt hos han, hvor han føler seg sikker og vet hva han liker å gjøre. Det hele endte med at vi idag er bestevenner.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i situasjonen din!

Sliter med akuratt det samme. Etter videregående har jeg mistet kontakt med gammle venner og blitt kjennt med nye på universitetet. Jeg er velig sosial, men jeg klarer meg heller ikke på tomannshånd og det er ingen som tar initiativ. Når jeg er alene med en gjør jeg som deg, blir stresset og er redd for å gå tom for samtale emner, men så snakker jeg så mye at jeg er redd jeg skremmer bort personen.

Uansett hva jeg gjør tenker jeg at det blir feil og det er utrolig ensomt. Enten er jeg redd for at jeg ikke gjør nok eller at jeg ikke er bra nok.

 

I mitt tilfelle vet jeg at alt handler om kontroll. Jeg takler ikke at jeg ikke kan kontrollere situasjonen og at den andre har "makt" ved at han/hun kan danne seg en mening om meg. Det letteste blir da å ta kontroll og si "jeg VET at hun/han ikke liker meg eller ikke kommer til å like meg, eller at jeg gjorde noe feil" som oftest føler seg man mest i kontroll når man skylder på seg selv.

 

Vet ikke om du kjenenr deg igjen her eller om dette hjelper noe særlig? :S

 

(Har sikkert ikke så mye å si, men jeg er jente forressten)

 

Ja det er så og si sånn som du sa det nå jeg har det.. sosial med folk, bare ikke sånn jeg skulle ønske. De fleste har liksom alltid et par venner som rett og slett bare alltid er der, og de vet at de vil uansett fordi de går gått sammen. For jeg snakker ikke om det å ha en haug med venner jeg kan henge med alene av og til. Men rett og slett et par veldig nære som kjenner meg inn og ut (og som ikke har vært i livet mitt heele livet, eller er familiemedlemmer. Siden jeg er ganske god venn med mine stesøsken).

 

Av og til prøver jeg å tvinge meg til å tenke at jeg bare ikke har funnet noen det sier "klikk" med. Men det skal mer til enn det, for å bli skikkelig nære.

 

Jeg føler meg som regel aldri bra nok. Det på en generell basis også.

 

 

 

Postet av anonym: dbe8261d90251479eb7a3c04eaa89aa1

[KFS86]

Bor du i nærheten av Lillestrøm og vil ha en venn som ikke krever at du "underholder" om du vil finne på noe så PM meg

 

Jeg har det litt på samme måte som deg. Tar sjelden kontakt med de jeg kjenner for jeg føler bare at jeg "forstyrrer" dem.

 

Jeg aner selvfølgelig ikke noe om deg (alder osv.), men siden du er samboer med en annen jente og ikke bor hjemme regner jeg med at du ikke er en 15 år gammel jente liksom, for da hadde det nok blitt litt feil. Jeg har nettopp blitt 25.

[Nyskjerrigperen]

mod kan slette denne:)

Endret 27. mars 2011 av Nyskjerrigperen

[AnonymDiskusjon]

Bor du i nærheten av Lillestrøm og vil ha en venn som ikke krever at du "underholder" om du vil finne på noe så PM meg

 

Jeg har det litt på samme måte som deg. Tar sjelden kontakt med de jeg kjenner for jeg føler bare at jeg "forstyrrer" dem.

 

Jeg aner selvfølgelig ikke noe om deg (alder osv.), men siden du er samboer med en annen jente og ikke bor hjemme regner jeg med at du ikke er en 15 år gammel jente liksom, for da hadde det nok blitt litt feil. Jeg har nettopp blitt 25.

 

Jeg er en jente på 20! bor nok ikke i nærheten av lillestrøm desverre, men setter pris på at du ville funnet på noe

 

Altså ved samboer mener jeg ikke samboer som i forhold. Men vi bor sammen i en liten leilighet.

 

Men ja, der sa du det egentlig kort og greit! I går og i dag hang jeg med en jeg har holdt på med en stund, og jeg følte det virkelig gikk skeis. Det virker som han kjedet seg sånn, og i dag hadde jeg valget med å ta en buss som gikk endten 14.45 eller 17.45.. Vi satt bare å så på tv og snakket ikke noe særlig. Jeg fikk litt panikk og tenkte at han umulig hadde lyst å at jeg skulle være helt til 17.45.. Så jeg tok den tidligere bussen.

 

Postet av anonym: dbe8261d90251479eb7a3c04eaa89aa1

[KFS86]

Bor du i nærheten av Lillestrøm og vil ha en venn som ikke krever at du "underholder" om du vil finne på noe så PM meg

 

Jeg har det litt på samme måte som deg. Tar sjelden kontakt med de jeg kjenner for jeg føler bare at jeg "forstyrrer" dem.

 

Jeg aner selvfølgelig ikke noe om deg (alder osv.), men siden du er samboer med en annen jente og ikke bor hjemme regner jeg med at du ikke er en 15 år gammel jente liksom, for da hadde det nok blitt litt feil. Jeg har nettopp blitt 25.

 

Jeg er en jente på 20! bor nok ikke i nærheten av lillestrøm desverre, men setter pris på at du ville funnet på noe

 

Altså ved samboer mener jeg ikke samboer som i forhold. Men vi bor sammen i en liten leilighet.

 

Men ja, der sa du det egentlig kort og greit! I går og i dag hang jeg med en jeg har holdt på med en stund, og jeg følte det virkelig gikk skeis. Det virker som han kjedet seg sånn, og i dag hadde jeg valget med å ta en buss som gikk endten 14.45 eller 17.45.. Vi satt bare å så på tv og snakket ikke noe særlig. Jeg fikk litt panikk og tenkte at han umulig hadde lyst å at jeg skulle være helt til 17.45.. Så jeg tok den tidligere bussen.

 

Postet av anonym: dbe8261d90251479eb7a3c04eaa89aa1

 

Ok, det var jo synd det da.

 

Jeg oppfattet det kun som at dere er "roomies" og ikke noe forhold eller noe sånt

 

Utrolig kjipt å føle at du kjeder noen med selskapet ditt da. Sikkert veldig veldig mange som har det sånn egentlig, man hører bare ikke om det så mye

Hvis han kun sitter og forventer at du skal underholde og legger skylden for at han kjeder seg på deg, er det vel ikke noe å samle på forsåvidt.

Jeg er også gutt bare så det ikke er noen tvil