Problemer med tideligere barns bestemor

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg lurer på om jeg begynner å bli gal, om jeg ikke er det så er det i alle fall like før.

 

Jeg bor sammen min kjæreste og hennes 2 barn, alt er bare fryd å gammen bortsett fra en ting som virkelig tærer på forholdet vårt. Bestemoren til dette ene barnet er fra Latvia og har oppført seg som en drittsekk mot meg så lenge vi har vært sammen og nå begynner jeg virkelig å få nok. Barna har vært mye hos henne i helger i forbindelse med at dama jobber annenhver helg, men når jeg også bor sammen henne er det helt unødvendig at de skal være der annenhver helg. I høst prøvde hun å nekte meg å hente barna på søndag etter at de hadde vært der i helgen og jeg ble nødt til å ringe dama mi, etter dette har hun blitt med for å hente barna etter at de har vært der i helgen. Dette har for så vidt fungert greit inntil for et par mnd siden da hun og dama mi satt og snakka inne mens jeg ventet i bilen i over 45minutter, dette gjentok seg ved et par helger til hvor min kjæreste beklaget seg, men tilslutt fikk jeg nok og sa at jeg gidder ikke dette mer, det er på ingen måte min jobb og kjøre de frem og tilbake 8 mil gjennom bomringer og annet drit når ingen sier takk og alt jeg får tilbake er dritt. Miljøet hos henne er direkte farlig for barn mener jeg og jeg mener at ingen barn har godt av å tilbringe tid med henne hjemme hos henne på grunn av fyll å fanteri i helgene samt mye hvordan hun forskjellsbehandler barna ( Det ene er jo barnebarnet, det andre er ikke det) barnebarnet får alt han peker på og får gjøre absolutt hva han vil, om det er å sitte å se på tv til klokka 03:30 så er det greit. Det andre barnet kommer ikke fult så heldig ut og får i praksis ingen ting og får heller ikke lov til så fryktelig mye om ikke barnebarnet spør for henne. Hun får også ofte kommentarer på hun er dårlig til å lese, tjukk osv. Hun er ikke tjukk og hun kan lese.

 

Uansett, problemet er at etter at jeg nektet og kjøre frem og tilbake med barna til dama til bestemoren så mener hun at jeg straffer barna og de stakkars barna osv. Jeg mener jeg ikke straffer noen, men at jeg ikke ønsker at de skal overnatte hos henne da jeg mener at dette miljøet ikke er sunt for et barn. Jeg ønsker heller ikke å bruke mitt liv på hennes gamle liv og feil. Jeg føler vel litt at ballene mine blir kuttet av her! Også har vi jo det økonomiske da, det er jeg som skal bekoste dette synes jeg. Om bestemoren vil treffe barnebarnet sitt så kan hun vel hente det selv?

 

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Kom med deres kloke råd, er jeg en egoistisk drittsekk eller er det mer nyansert?

 

Beklager alt rotet, men jeg har nettopp kranglet om dette når jeg idag nektet og kjøre de. Nå kommer bestemoren og henter de selv.

 

Postet av anonym: 233d3af9b13bd35ec5b77ba51a31d9c4

[vidarkri]

Det er noe som heter å gjøre "Gode miner til slett spill".

 

Jeg lever etter det mottoet da jeg mener at i 99% av livets situasjoner så er ikke andre mennesker tjent med at jeg fremhever/trumfer gjennom mine meninger på bekostning av andre.

 

I denne situasjonen så er det helt klart en million aspekter som ikke er dekket i innlegget ditt, og det ville vært vrient å dekke alle også. Men du er en utenforstående i denne situasjonen, de impliserte parter har antagelig helt andre oppfatninger av denne situasjonen enn det du fremlegger.

 

Det det bunner i er hensynet til barna og det er det de voksne må forholde seg til.

[Nie]

Du bor sammen med kjæresten din og hennes to barn. Du har ingenting du skulle sagt. Det er ikke dine barn, det er hennes. Selvsagt bør du få si meningen din, og hun bør ta det du sier opp til vurdering, så klart, men hun har en utrolig sterk veto-rett.

 

Du kan selvsagt nekte å kjøre dem selv, men personlig mener jeg at du med det sender inntrykket av at du ikke respekterer hennes avgjørelser og vil markere dette på ett veldig barnslig vis. Men, det er bare mine 5 cent.

[J-nome]

Misunner deg ikke i denne situasjonen jeg. Det kan ikke være lett, og det høres litt ut som at du ikke helt har spikret ned hva det er som klemmer verst eller kanskje det er en sum av alt annet og mer til?

 

Slik jeg oppfatter det så er du i et forhold med en kvinne med 2 barn av 2 ulike fedre. Du nevner ikke noen følelser om dette, men kan det være slik at dette klemmer mer enn det du inrømmer ovenfor deg selv?

 

Det er nå slik at barna og bestemoren er familien til dama de og du er kun kjæresten hennes. Jeg hypotiserer at du ikke ville komme godt ut av det om det oppstår en situasjon hvor konflikten eskalerer slik at hun føler hun må velge mellom familien og deg. Eller er det kanskje slik at du vil hun skal ta en side? Ikke nødvendigvis velge noen bor men at hun velger en side og støtter opp om deg?

 

Slik du formulerer deg oppfatter jeg det slik at det er oppstått eller er på tur til å oppstå en slaks pseudo-konflikt. Hvor dere krangler om en eller flere ting, men det er egentlig noe annet som ligger bak. Dette skjer ofte når man ikke er helt bevist eller villig til å snakke om det som faktisk er problemet og så ender man opp med at frustrasjonen du føler rundt dette skaper konflikt på en rekke andre arenaer. Det kan godt hende at bestemor faktisk er den som har skapt en slik pseudo-konflikt mellom henne og kjæresten din.

 

Poenget mitt er at jeg synes du skal ta en tur i deg selv og kjenne på hva du føler kan være en slik underliggende konflikt. Er det hvordan hun behandler deg ? Er det at situasjonen rundt at du kjæresten din og det at barna "ikke er dine"? Er det at kjæresten din megler og ikke klart viser at hun står ved deg og du slik føler at hun velger alle andre enn deg? Er det forskjellsbehandlingen mellom barna? Føler du at det er mangel på respekt for alt det du gjør for henne, barna og bestemoren?

 

Jeg tviler på at det å ikke kjøre barna fram og tilbake vil være den mest kosntruktive løsningen. Dog om det er løsningen så burde du sikre at den er basert på det rette grunnlaget. Prøv å unngå et ultimat, men samtidig få fram ditt synspunkt. At om bestemor ikke aksepterer deg eller i alle fall behandler deg med litt respekt så vil ikke du utsette deg for en slik behandling.

 

Dog siden det ikke er "dine" barn så må du nok forholde deg litt ydmyk, men samtidig er du en del av deres liv.

[KongKebab]

Mitt beste råd er igrunn bare å holde seg laaaangt unna alenemødre...

[AnonymDiskusjon]

vidarkri: Da bestemoren kom for å levere barnene igår kveld prøvde jeg din taktikk og var hyggelig å latet som ingen ting. Jeg fikk absolutt ingen respons fra henne, hun svarte ikke på en eneste ting av det jeg sa til henne og ignorerte meg fullstendig. Taktikken din ser ut til å fungere da kjæresten min så jeg prøvde uten hell og hun ble irritert på bestemoren Jeg har egentlig bestemt meg for å oppheve "kjøreforbudet" mitt og heller la "naturen gå sin gang".

 

Nie: Ja, jeg bor sammen henne og hennes 2 barn, vi forsøker å leve som en vanlig familie, vi er også forlovet. Jeg betaler også det meste her i huset og føler at jeg har noe jeg skulle ha sakt, men det kan tenkes jeg er helt på jordet her.

 

J-nome: Du treffer veldig hodet på spikeren her med følelser rundt 2 barn og 2 fedre, omstendigheten rundt dette gjør at hun ikke kan klandres for det ene barnet, men nummer to var jo selvsagt hennes valg. Det at barnefaren absolutt ikke gjør noen ting og betaler et (etter mitt syn) latterig lavt barnebidrag på 1000kr i mnd er jo bare provoserende for meg. Jeg er nok veldig irritert på denne familien og hvordan de håndterer ting, lurer min kjæreste osv. Ellers et veldig godt innlegg, jeg skal tenke på det du skrev.

 

KongKebab: Tidligere erfaring?

 

Tusen takk for gode råd! Jeg skal snakke med min kjære om dette etter jeg har tenkt litt mer på saken.

 

Postet av anonym: 233d3af9b13bd35ec5b77ba51a31d9c4

[KongKebab]

Nope, har ingen erfaringer med alenemødre, og har absolutt ingen planer om å skaffe meg noen heller. Det holder i lange baner med å tenke seg til hypotetiske situasjoner (bare for å ta et banalt eksempel; man kan ikke gjøre noe så enkelt som å stikke på kino med dama engang uten å måtte ordne og styre med barnevakter og faens oldemor), samt høre om andres erfaringer.

 

Det finnes absolutt -ingen- gode grunner til å date alenemødre, og en hel haug av grunner til at man burde la være.

[AnonymDiskusjon]

Hei, kan bare si at ting begynner nå å skje.

 

Dama mi ringte bestemoren idag og snakket med henne om de mange forskjellige hendelsene, men bestemoren husket faktisk ingen av dem, ikke engang at hun ikke sa hei til meg på søndag når hun leverte ungene.

 

Hun husket heller ingen av hendelsene som også dama mi var vitne til og påstod til og med at kjæresten min løy til henne. Det er 2 barn og 2 voksne som husker disse hendelsene veldig godt, men 1 bestemor som ikke husker noen ting. Nå har dama mi bestemt seg for (uten påvirkning fra meg) at barna ikke skal besøke henne før hukomelsen hennes begynner å virke igjen.

 

Jeg kan jo bare nevne min teori rundt denne saken også: Jeg tror at bestemoren helst vil at sønnen hennes og dama mi skal bli sammen igjen, han var utro mot henne og gjorde 2 kvinner gravide samtidig så han er tydeligvis en mye bedre løgner enn sin mor. Bestemoren prater i vei til kjæresten min (når jeg ikke er tilstede) om hvor ulykkelig sønnen hennes er i det andre forholdet hans, jeg kan også nevne at denne andre kvinnen (bare for og gjøre det litt mer komplisert) ikke har noe godt forhold til den samme bestemoren, bestemoren får ikke se barnebarnet sitt i det hele tatt og det er veldig kjølig forhold mellom dem.

 

Postet av anonym: 233d3af9b13bd35ec5b77ba51a31d9c4

[Skandinav]

Seriøst: Kanskje bestemor har en begynnende demenslidelse?

 

Ellers kan jeg rekommandere deres lokale familiekontor. De er som regel flinke til å sette ord på spaden og samtidig hjelpe i å sortere i kaoset. Her er det jo barna ve og vel som må komme i første rekke.