Reisebrev, Clash of the Titans

[guttorm]

Reisebrev:

Clash of the Titans

 

(beklagelig meget forsinket)

 

Ja, da er man hjemme igjen, ord blir fattige, så jeg får heller gi hele historien.

Jeg reiste ned tidlig på fredags morgen.

Stod opp før fuglene hadde tenkt å fise, steppet opp på Sola kvart over fem på morgenen. Flyet skulle gå ti over seks. Fikk sjokk når jeg kom inn dørene, har aldri sett så mye folk, også på den tiden? Det gikk akkurat. Når jeg hadde slepet meg igjennom en grusomt lang innsjekkings kø og enda lengere bagasjedropp kø, så kunne jeg gå rett om bord i flyet. God start var min først tanke. Hadde nok kommet med uansett, for det virket som alle var overasket over folkemengdene.

Landet på Gardemoen, kort tid etter gikk flyet til Manchester. Tok tog fra “the Station” på flyplassen og gikk av på Lime Street i Liverpool. Det var genialt, midt i sentrum, og klokka var bare rukket å bli halv elleve lokal tid.

Skulle treffe han lokal som jeg har snakket om tidligere, men han var da på trening, så jeg stakk i liverpool sjappa og fikk det unnagjort først som sist. I julen var jeg hos min nye svigerfamilie. Dama er Tottenham fan og det er bror hennes også. Svigerfar er Liverpool, men ikke like engasjert som meg. Dog liker han å fyre opp under. På selveste Julaften ble jeg vitne til barnemishandling på det groveste, da broren hadde kjøpt Tottenham drakt til stedatteren på 7 år. Jeg kunne ikke tro det jeg så, for jenta er Liverpool fan. Det var navn og det hele på denne hvite filleryen. En sluks plan ble raskt knekket og jeg hadde dermed spesial oppdrag i Liverpool storen. Det hadde forresten ikke blitt tid til det senere, sånn er det alltid

Møte Andy, fikk oss mat og øl på The Jolly Miller. Koselig sted, synd retningsansen min ikke er så god. Eller jeg glemmer alltid å følge med på hvor vi kjører. Det geniale med å ha med Andy er at da har man lokal guide hele tiden, og da får man se litt andre ting enn bare Matewstreet. (var forresten ikke i sentrum en eneste gang, for utenom når jeg kom)

 

Senere kjørte vi til der hvor jeg har bodd de siste gangene, og vi fikk oss en øl der og ventet på siste man. Dog fikk vi sjokk ved ankomst, utenpå var stedet like forfallen som alltid. Men inne i baren var alt forandret. Hele baren var ny, rommet og taket var malt, og store fliser på gulvene. Midt i baren Signert Gerrard drakt, og bildet som var i glass og ramme.(Du hadde siklet enda smågal) Vell, det var helt etter mitt hjerte, men spørsmålet var om ting noen gang vil bli det samme igjen. Vi skulle uansett ikke oppholde oss mye der denne turen, vi var bare 2 fra Norge + Andy og dama hans.

Vi tok en tur ut, møtte etter hvert et venne par av dem som vi satt og pratet med en stund. Fin dame Jeg husker ikke så mye av dette for some reason, var opptatt av å få i meg noe mat tror kanskje jeg begynte å føle den tidlige starten på dagen allerede. Tror dette var på et sted som het Wetherspoon. (Hadde også et annet navn, The Abligator eller noe sånt)

Litt senere for vi til en Bar som Andy hadde vist oss tidligere på dagen, den lå for seg selv litt i bakgatene. Tror ikke dette var så langt unna West-Darby. Er en pub som heter The Black Swan i nærheten. Nei, jeg vil ikke si hvor vi var Her var vi resten av kvelden, vi passet rett inn her. Bare lokale folk, alle veldig hyggelige. Her kunne man sette seg ned hvor man ville, sitte i fred og ro, eller prate med den som måtte befinne seg på siden. Utover fredagskvelden kom det en god del folk, en stor gjeng med litt unge jenter kom også etter hvert. Det var karaoke kveld, og det viste seg snart at noen av disse jentene var ekstremt flinke å syng, spesielt 2 av dem. Tror ikke det bare var promillen min heller, jeg syntes det var helt suverent. Dog var det jo litt blandet kvalitet på vokalistene, særlig noen av guttene. Jeg vet ikke hva som gjorde utslaget, men jeg levert i hvert fall inn en lapp med Sweet Caroline og Andy sitt navn på. Planen var å få med Andy og kammeraten min, det var ikke så lett, og den som måtte synge var meg.

Hva denne plassen gjorde med meg, kan jeg ikke forklare, men at jeg synger karaoke, er like sannsynlig som at månen er en gul ost. Det har kort og godt aldri skjedd før, men jeg treiv mikrofonen og gav gass. Tror ikke det startet altfor bra, jeg holdt den for langt unna. Etter hvert tok jeg meg selv i å synge falskt (da er det bra liksom), og da steppa Andy inn. Han bare greip mikrofonen, rista 2 korte rist på hodet og sang videre. Noe bedre kvalitet over dette Men jeg fikk en mikrofon til og joina inn, da jeg prøvde meg på Sweet Carroll nine, Scoring never looked so good i refrenget fikk jeg et sånn, “dont do that son” blikk av ham, så jeg skippa det. Kansje det var for at det var mye Everton fans der, eller kansje han bare liker orginalen veldig godt, jeg vet ikke og glemte å spørre. Det virker ikke som den er helt varm blant supporterene enda, men jeg tror det kommer.

Rundt midnatt måtte jeg kaste inn håndkledet. Jeg hadde den type hodeverk som er som at noen står og slår deg i toppen med flat hånd. 14 dager på jobb, 12 timer skift. Hjem og kjøre til kurs samme dag. Hotellovernatting og kurs neste dag, samt kjøre tilbake. Stå opp 04:15 neste dag og reise til Liverpool, det tar på. Uansett var planen å ta de litt rolig fredag, da vi hadde en “Massive weekend ahead” .

Lørdag morgen. No hot water. Det var bikkjekaldt i hele bygget, og man fikk Hypotermi bare ved å pusse tennene. I dusjen var vannet kaldere enn på Nordpolen. Vi var ikke så gira på å starte dagen uten dusj, men det fikk våge seg. (ingenting å gjøre med det, heldigvis er jeg ikke den som svetter mest).

Vi 4 tok en kjapp frokost på samme plassen som vi traff det venneparet.

 

Never a dull moment in Rochdale

Så var det Rochdale vs MK Dons som stod for tur. Vi spøkte med å ta med noen Gjeldsten banners og Drillo skjerf, men skippa det

Vi satte oss på toget og bytta tog i Manchester. Et lite 2 vogners tog tok oss videre til Rochdale, dette lå i utkanten av Manchester.

Da vi skulle gå av toget, var det noe rart. Det var straks mye politi der, VELDIG mye politi. Da vi hadde kommet ned fra selve stasjonen, så var et helt belte av Politi som sperret veien. Det var opprørs hester osv. Han ene Politimannen spør” Are you here for the protest?” ingen svarer, vi er litt forvirra, Andy går litt videre. En annen Politimann sier “ If you wanna live a healthy normal life, please step to the left here” Og da gjorde vi naturligvis det.

Jeg tenkte, WTF? Jeg har da vert på 3 divisjonskamp før, og det var nothing like this. Hva skjer?

Så ser vi en gjeng stein galne mennesker som politiet har omringet med “beltene” sine lengre nede. Det viste seg at det var EDL som var på ferde. English Defence League, ligger masse om disse på nettet og Youtube. Blant dem finner du det verste av Hooligans, Nynazister men antagelig vanlige demonstranter osv osv . Samtidig var det en annen gruppering, virket som om det var muslimer for det meste, men sikkert også innvandrerer generelt.

Midt oppi dette var altså vi 4, vi kom oss bort fra området rundt togstasjonen. Det var helt folketomt i gatene, dette var tross alt en lørdags formiddag. En og annen bli for forbi med utenlendinger i, noen spilte musikk, en av dem ropte etter oss. En annen kjørte rundt med et svært skilt hvor det stod “smash the english defence league”, Andy ringte en som han kjente og fikk beskjed om å være veldig forsiktig. Kan ikke si jeg var redd, men det var ubehagelig at det var så folketomt, man viste liksom ikke hva som ventet rundt neste hjørne. Andy er jo skinhead looking også da, sånn som veldig mange engelske gutter klipper seg Trakk ikke akkurat i pluss det Bare det å være Scouser over der, kan være nok til å få vanlige folk til å tro at du er up to no good som han sa.

Anyways, vi kom oss etter hvert bort fra galskapen og joina MK Dons supporteren inne på en lokal pub for ØL. Det var en ganske lang gåtur, og vi trengte å slappe av litt. Så stakk vi opp på stadion og kjøpte billetter. Beste sort selvsagt, alltid det når vi går på kamp i lavere divisjoner. Da får vi tilgang til losjene, mat, og bar osv.

Da vi satt i losjen kom plutselig en liten gutt springene “ Robbie Fowler” ropte han, vi måtte se hva som var på gang og joda, ganske riktig stod Robbie Fowler nede på banen før kampstart. Dessverre kom han ikke opp i losjen, vi hadde ikke vert vanskelige å be om bilde. Så pratet vi en del med den søte jenta i baren, før Andy startet showet. Han sprang rundt og tittet inn i alle vip boksene, og dersom de var opptatt så tok han en “ Excuse me, i must have been mistaken”

I sponsor of the day matchbox var det paradoksalt nok ledig i ene siden. Den var delt inn i 2 store vindu. Vi slo oss ned og koset oss der, jeg har aldri sittet i en sånn boks før, og må si det kan bli en vane Det er ikke lov å drikke under kamp, men det gav jo vi en lang balle i, og hu i baren var liksom “ Your not supposed to drink in the box”, men vi fikk henne med på vårt lag og hun kom til og med å gav beskjed når inspektøren kom på kontroll Da var alle flasker safe and sound Noen av dem som satt ved det andre vinduet tror jeg faktisk var spillere på Rochdale, de hadde ivertfall treningstøyet osv. Kampen var bra den, 4-1 til MK Dons, noe jeg også trodde på forhånd. Tippa ikke da, typisk det. 3 første av målene var nydelige å se på.

Etter kampen forsvant Dama til Andy, og vi prøvde å finne henne. Alle boxer osv hadde navn, vi spurta inn der og så henne ikke. Der inne var alle dresskledde samt de hadde egen tv og bare, samt mat osv. Sikkert en plass for eiere og managere. Noen snudde seg og så på oss, men ingen sa noe. Vi var relativt raske ut igjen, og en gjeng middelaldrene menn som stod i gangen godtet seg litt og sa “so you got thrown out, did ya”? Jeg tok den ganske kjapt, og sa “no, she just wasen`t there” Og de bare måpa litt, og nå var det jeg som godtet meg Jeg hadde egentlig tenkt å dresse meg opp litt før kampen, og angret der og da litt på at jeg ikke hadde gjort det

Etterhvert fikk vi svinset oss ut, begynte å bli ganske så i slaget her. På vei ut av stadion ser Andy at porten til banen er åpen, han springer ned. Vi tar bilde av han, når han står på banen, og hele Rochdale tribunen i bakgrunnen. Det ble ganske stilig. Kammeraten min skulle ikke være noe dårligere, så han tok linje malingsmaskinen og tok samme bilde, bare med den i nevene. Jeg har samtidig observert en vakt som har fått med seg hva som skjer, en svær grubb. Dere skulle sett det ansiktet, jeg skulle gitt mye for å ha hatt bilde av ham. Det lyste “ What The FUCK is going on here”? Jeg sprang bort til ham og pekte til kammeraten min, “he`s Norwegian mate” og etter noen sekunder, så måtte selv han smile litt og sa “ok then” SÅ dro vi oss langt bort derfra

 

EDL in Rochdale:http://www.youtube.com/watch?v=1GVtVPEe07w&feature=related

Her har de beveget seg bort fra togstasjonen og inn i sentrum.

 

 

På vei tilbake husker jeg ikke alt, men det var Politi i alle vogner pga EDL . Også i Manchester var det en god del på togstasjonen. Vi kom oss i hvert fall tilbake til Liverpool, og stakk på samme puben som det hadde vert karaoke. Jeg slo på håndbrekket etter en stund, og sa jeg ville hjem og dusje. Dette støttet kammeraten min. Da vi kom tilbake var det god gang, litt mindre folk en dagen før, men mere liv.

Underholdning, folk hadde kledd seg ut, Han som styrte musikken var både David Bowie og Queen vokalisten på en kveld. Vet ikke helt hvilket lag han spilte på, men han kunne showe. Noen damer hadde kledd seg ut, hun ene hadde dresset seg opp med bart, når hun begynte og lette på skjørtet datt det jammen ut noen testikler også. Vi holdt på å gå i knestående av latter. Beina var mildt sagt knapt selvbærende.

Som sagt litt mindre folk denne kvelden. Når natten krøp på, trakk vi oss tilbake i dart hjørnet sammen med noen lokale. Vi satt der å pratet, drakk og røykte inne, bedre kan det ikke bli. Sist jeg var nede på “luksus” hotellet vår, bodde det noen LFC supportere fra Wails der, han ene var vistnok bror til en tidligere verdensmester i dart. Sånn måtte jo nevnes når vi satt i hjørnet der.

Snart kom det flere lokale som ville røyke og snart var vi en egen liga bak der. Da dro jeg selvsagt sweet Caroline igjenn, og snart stemte alle i. På “ how can i hurt when holding you” la jeg armen rundt en lokal dame på sikkert 50+ og vugget litt sideveis, hun bare smilte og sang med Det var noe eget, må bare oppleves.

Det var utrolig morrsomt, som vanlig var alle veldig hyggelige, jeg var rundt og pratet med veldig mange av de som var igjenn utover natten. Fant ut at det blant annet satt 3 generasjoner og drakk, det er litt stilig. Da klokken nærmet seg halv tre hadde kammeraten min fått tak i noe av kostymene, og han så jo usedvanlig smart ut i dem. Vi hadde det veldig moro, jammen kom det ikke pizza inn døren også for dem som var sultne.

Eierne lurte på om vi kom tilbake på søndagen, jeg sa vi skulle prøve, men det ble ikke noe av dessverre. Lover det ikke er siste gang jeg er innom der!

 

Matchday:

 

Da jeg stod opp søndagen var formen fin, men jeg var like dehydrert som a spung in Sahara. Særlig lurt å drikke en masse Gin/Tonic før man skal køye. Da jeg hadde dusja var kammeraten min sporløst borte, jeg leita høyt og lavt men han var ikke å oppdrive. Etter en stund kom Andy og Faren og skulle hente oss for å reise til Anfield. Plutselig var eieren av puben der, og han låste oss inn. Der satt kammeraten min å hadde mesket seg med engelsk frokost, vann og cola. Mens jeg stod utenfor og frøs. Det var ingen god start og jeg ble litt furten. Well, no rest for the wicked og vi hev oss i bilen. For å parkere må man stoppe et stykke unna Anfield, det sier seg nesten selv. Gå turen fra bilen var knallhard for den tørre svampen, og jeg hadde i tillegg ikke kontanter. Ikke kammeraten min heller. Siden Andy er en billett man, måtte vi farte frem og tilbake litt i folkehavet utenfor Anfield for å ordne de siste tingene. Jeg fikk lånt 20 pund av Andy og fikk meg heldigvis noe å drikke før kampstart, drakk så jeg nesten kastet opp inne, under The Kop. Så svarte jeg på meldingen til Termo, før jeg entret box 206, på The Kop og den størst kampen i Engelsk fotball. (kanskje i verden)

Det var magisk. Oppladningen kunne vert bedre, minst 5 pints og god mat burde være obligatorisk, vell det fikk bli en annen gang.

Alle stod på The Kop, satt var noe man gjorde i pausen. Dette har jeg ikke sett før. Og når speakeren skulle be folk sette seg, begynte man bare å synge, sånn at han ble overdøvet Ingen vakter ba oss sette oss ned som de gjør til vanlig. YNWA! Var god som alltid, men ikke best denne gangen.

Stemningen bare bygget seg mer og mer opp. Når jeg så Lille Luis tråkle seg gjennom og Unitedspillerene falt som saltstøtter, visste jeg at dette blir konge.

Sinnssvak stemning rundt på tribunene etter scoringen, liksom selv etter feiringen av målet også. I alle seksjoner rundt hele Anfield gikk skjerfene som hjulvisper.

Det jeg stod, var det bare lokale rundt. Jeg kunne nesten alle sangene, foruten om noen av de som var retter direkte mot United. Så jeg kom godt utav det sånn sett. Det ble 2-0 og stemningen bare bygget seg videre oppover. Suarez sangen begynte nå virkelig å runge på stadion.

I pausen var det noe underholdning. Jeg satt meg ned, delvis for å suge til meg inntrykket, pluss at jeg var litt sliten i ryggen av alt hoppingen på betongen. Det kom noen unger inn på banen som skulle score mål mot The Kop. Jeg fikk ikke med meg alt om hvem de var også videre, men blant dem var en ung gutt på 6 år eller noe. Keeperen var en ungdom, jeg dro ikke kjensel på ham. Alle skulle skyte 2 ganger, det viste seg at gutten var blind. På første forsøket var ballen på vei utenfor, men hans medhjelper stod ved stolpen og tuppet ballen inn. Da gikk lyden fra ÅÅÅåååå, til YEAAAa på The Kop. På forsøk nummer 2, så gikk skuddet hans rett i mål, selvsagt uten den helt store keeper innsatsen. Da han hørte jubelen, strakk han begge armene i været mot The Kop, før han kysset Liverpool emblemet på drakta. Needleless to say responsen lot ikke vente på seg, jeg fikk nesten en klump i halsen da, det var ganske rørende.

Da 3-0 var et faktum, stod jubelen i taket. Jeg trev tak i han Scouseren på siden av meg og feiret vilt, han var minst like ekstatisk og da vil skulle ta en high five, så endte det nesten med at jeg gav ham en strak høyre. Det skal ikke være lett i feirings tumulter: P Så kom Fields of Anfield Road, med et sånt volum at jeg trodde faen meg taket skulle blåse av, det går bare ikke an å beskrive. Jeg anbefaler de som har Liverpoolfc.tv og bare gå inn å høre det nok en gang. Mot slutten av kampen fikk jeg en dot i øret, dette gjorde at jeg ikke kunne synge, for når jeg sang hørte jeg bare meg selv i en veldig forvrengt lyd. Trasig! Jaja, fornøyd var jeg, men det var surt og unødvendig å slippe inn det siste på slutten der.

Bursdags sangen til Kenny var jo også stilig, jeg spurte Andy og han hadde aldri vert med på noe lignende, men han syntes det var morsomt.

En ting jeg ikke forstod, var på slutten da man sang : Your do what your told, your do what your tooooold, your Man United, your do what your told. Det var til get out of ower club melodien. Mulig jeg er dum, Andy forstod det heller ikke.

Etter kampen måtte jeg finne veien til bilen på egenhånd, det var ikke så lett da man ikke ser gaten for bare folk. Men etter en stund fant jeg frem. Så ingenting bråk, rent bortsett fra en ungdom som ble arrestert nede i gaten.

Det ble mye prat om kampen, og vi stakk og spiste. Litt sendere, dro vi tilbake der vi bodde og tok oss noen pils samtidig gikk kampen om igjen på tv og da så vi den. Greit å se situasjonene en gang til. Vi ble litt segne i sofaen der, dette var max utladning etter en ganske hard helg. Jeg hadde lyst å feire, men vil skulle opp så sinnsvakt tidlig, så det ble ikke aktuelt.

Helle helga gjennom satt vi å flira og skoia om” Are you here for the protest”? "Massive weekend" "Never a dull moment" "What the Devil?" Da vi hørte Starman av Bowie på en reklame senere ville vi le oss i hjel, enkel humor. Så mange minner, så utrolig bra helg, det er uten tvil topp 5 ever. Kampen ble toppen av kransekaken, men jeg ville ikke vert uten alt det andre vi opplevde.

Neste morgen kjørte Andy meg til de som tapte stort på Anfield, og jeg tok fly hjem derfra. Kledde meg diskre i drakta og den nye Kop hettegenseren Tok Oppdaget selvsagt romnøkkeleni sikkerhetskontrollen, den er jo et must og ha med til Norge Fly hjem via Frankfurt og ble ikke stoppa i tollen

Som sagt toppa kammeraten min det på vei hjem mandagen, han fløy en annen rute. I Rulletrappen i Nederland passerte han Phil Thompson. Han ropte: Get in!!! Thommo svarte: Fucking get in there lad!!! Mens han smilte fra øre til øre

De neste dagene gikk jeg bare å smilte, kom hjem som et lykkeligere menneske som alltid

(Jeg har sikkert glemt noe, og ting kunne vert bedre, skulle ikke gå så lang tid før jeg skrev det ferdig, håper dere likte det)

 

Minnene vil størmme på hver gang jeg hører denne:

 

Og ikke minst denne:

 

Her var det protestene foregikk senere på dagen, de som er på Youtube:

George bla :

Jeg sa til han selgeren at det var forjævelig å ha United på skjerfet sitt, "Just wipe your arse with that part of it mate" (tok det ikke med på kamp)

Lokale helter:

Endret 24. mars 2011 av guttorm

[Varmo]

Herlig lesing Guttis. Skal prøve å slenge sammen et lite referat fra min egen tur også. Blir nok ikke like omfattende, men er verdt det bare for å ha noe å se tilbake på Høres ut som en fantastisk tur som alltid!

 

En ting jeg ikke forstod, var på slutten da man sang : Your do what your told, your do what your tooooold, your Man United, your do what your told. Det var til get out of ower club melodien. Mulig jeg er dum, Andy forstod det heller ikke.

 

Vet ikke helt historien bak, men er vel ett eller annet stikk mot at United-supporterene synger "We do what we want", eller noe i den duren.

[Smågal]

You crazy fuck Virker som du har noen helt syke turer!

 

Da 3-0 var et faktum, stod jubelen i taket. Jeg trev tak i han Scouseren på siden av meg og feiret vilt, han var minst like ekstatisk og da vil skulle ta en high five, så endte det nesten med at jeg gav ham en strak høyre.

 

Lol'd :!:

[Jefe]

Er for trøtt til å lese alt nå, men jeg skal sette meg ned med dette mesterverket i morgen. Nice going guttis.

[Leaf]

Kjempefint skrevet!

 

Blir så sinnsykt sjalu. En slik kamp på The Kop må være helt ubeskrivelig.

[Maynard James]

Høres ut som en fantastisk tur!