Følelsesmessig berg og dalbane

[Diane]

Hei, er ei jente på 22, student og jobber ved siden av og er egentlig ganske gjennomsnittlig.

De siste to ukene har jeg slitt med berg og dalbane følelser. Det starter når jeg ankommer universitetet, jeg er helt energisk, har en sterk magefølelse og er hyper. Jeg må ta meg flere løpeturer for å roe meg ned, men til og med dette hjelper ikke.

Etter hvert tar følelsen av og går over til rastløshet, og litt depresjon. Jeg føler at jeg ikke har klart noe.. føles som skuffelse og oppgithet.

Dette her skjer meg hver dag og jeg vet ikke hvorfor. Hva kan jeg gjøre?

[Bjerknez]

ADHD?

 

En lege kan vel uansett være et greit sted å starte vil jeg tro...

Endret 24. mars 2011 av BjerkneZ

[icanhasyellow]

Har du bare opplevd dette de to siste ukene? Har det skjedd noe spesielt de siste ukene? Traumatiske hendelser, eller forandring i diett? Nytt forhold?

Har du noe historie om psykiske lidelser innenfor familien?

[Diane]

Har du bare opplevd dette de to siste ukene? Har det skjedd noe spesielt de siste ukene? Traumatiske hendelser, eller forandring i diett? Nytt forhold?

Har du noe historie om psykiske lidelser innenfor familien?

 

Det har vel egentlig ikke skjedd noe spesiellt, det bare kom over meg for noen uker siden. Jeg har ingen fysisk smerte, det er mer psykisk. En dag for to uker siden fikk jeg bare en rar magefølelse og det føltes som en motor ble startet, også klarte jeg bare ikke å sitte stille ,ble helt rastløs og når dette dempet seg ble jeg plutsleig skikkelig lei meg og deppa.

Har vel hatt en dårlig barndom, men dette bearbeider jeg hos psykologen, ingen psykiske lidelser innenfor familien som jeg vet om, ingen forandring i diett, ikke noe nytt forhold, bare blitt kjent med noen med det er ikke noe spesiellt

[vidor]

Det kan jo være et resultat av psykologibehandlingen hvis det ikke er noe annet nærliggende du kan relatere det til som f.eks de du har blitt kjent med. Er så mye ubevisst som styrer slikt så det kan være en stor utfordring å sette fingeren på noe konkret ved slike hendelser.

 

Du kan jo ta det opp med psykologen din og høre hans/hennes tanker.

Endret 25. mars 2011 av vidor

[Diane]

Det kan jo være et resultat av psykologibehandlingen hvis det ikke er noe annet nærliggende du kan relatere det til som f.eks de du har blitt kjent med. Er så mye ubevisst som styrer slikt så det kan være en stor utfordring å sette fingeren på noe konkret ved slike hendelser.

 

Du kan jo ta det opp med psykologen din og høre hans/hennes tanker.

 

Du er den andre som sier dette til meg. Jeg tror det kan ligge noe her. Skal absolutt ta med opp under neste time. Takk