På glattcelle for å ha tatt bilder av politiet

[TorVidle]

Sjikanering kan nok defineres, men jeg tror det er en ganske vid tolkning av sjikaneringsbegrepet å bruke det på annet enn helt ekstreme tlfeller.

Jeg tror det dessverre vil bli stadig flere som kun holder blindt på sin "rett" og glemmer sjikaneringsmomentet som er viktigere enn mange tror. Det er lov å tenke respekt ovenfor andre som noe som bør veldig ofte vektes høyere enn en etter min mening tvilsom rett. Skulle alle holdt på sin "rett" og gitt faen i de menneskelige aspektene ville det ikke gått lang tid før "fotograf" ble et uglesett skjellsord.

 

Og det er ikke i første rekke fotograferingen som da regnes som en forbrytelse, men heller sjikanering.

Det er jo selve fotograferingen som er den sjikanerende handlingen.

 

Tor

[TorVidle]

Merkelig at hver gang en artikkel som omhandler fotonekt dukker opp så kommer sinnene i kok og mange står på sin "rett" og nekter å se verden uten skylapper og uten antenner som dekker respekt for andre.

 

Fotografering - antall mennesker som driver med fotografering, har eksplodert her i landet på egentlig historisk kort tid. Lovverket har ikke tilpasset seg den nye tiden, og man vil antagelig se mange episoder i tiden fremover hvor individhensyn kolliderer med dagens lovverk. Tenker man 10-15 år bakover var som regel de menneskene man så med kamera enten fotografer som levde av å ta bilder, pressen eller en og annen turist. I dag går snart "halve befolkningen" rundt med kamera.

 

Det er mange saker som er etter lovverket tillatt, men det er dermed ikke alltid at det er særlig fornuftig å alltid kun forholde seg til lovverket alene og glemme alle andre aspekter. Lovverket tilpasses alltid i ettertid av en samfunnsutvikling - ikke i forkant, og ofte rimelig på etterskudd med utviklingen i tid. I mellomtiden er det ofte fornuftig å aldri glemme alminnelig folkeskikk og andres tær.

 

Jo flere negative fokussaker vi får omkring "fotografer" og deres mening om retten de har, jo flere mennesker vil se på oss som noe negativt. Og det er ingen tjent med. Jeg tipper at ved en fremtidig revisjon av det angjeldende lovverket vil hensynet til enkeltindividet måtte gå langt foran en fotografs rett. Man har alltid behov for å beskytte enkeltindivider mot f.eks det som kan føles som sjikane og overtramp av vedkommendes private sfære. Man kan ikke si at en fotografs rett er noe som bør overgå slike momenter.

 

Tor

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Kan man ta bilder av toppløse damer på en offentlig strand så lenge man ikke publiserer dem?

Spørsmålet er stilt og besvart tidligere i tråden.

 

Lovverket hindrer deg i utgangspunktet ikke. Et annet spørsmål er imidlertid om damene selv har noen innsigelser. Private saker på offentlig sted er en fotografimessig gråsone og trakkaseringslovene kan tre i kraft.

 

Hvorvidt den forulempede eller fotograf vinner igjennom blir vel opp til den enkelte dommer/sak.

[Borry]

Forrige to innlegg av TorVidle er noe jeg stiller meg helt og holdent bak. Noe av det mer fornuftige som har kommet frem i denne debatten.

Stadig flere tenker bare på hvilken rett de har fremfor hvilke "rett på privatliv/respekt" andre mennesker har.

 

Det slår meg også, etter min oppfatning, hvor enkelt og problemfritt denne saken kunne vært løst.

 

Først: Barn er etter min mening i en særstilling selv om de er i det offentlige rom. De er ikke myndige, de tenker ikke over ting slik voksne gjør og er heller ikke oppmerksomme på sine omgivelser. (Årstid og deres bekledning er her uvesentlig)

Med bakgrunn i dette mener jeg at politiet er i sin rett til å faktisk undersøke hvem og hvorfor. Jeg ville også sett mistenkelig på en som drev å tok bilder av barn uten å kjenne barna slik som her.

Dersom disse bildene hadde endt på internett (ref: Hamar saken) å det senere viste seg at politiet var i nærheten uten å foreta seg noe, ville det antagelig blitt noe oppstyr av det å.

 

Det virker også på meg som at dersom fotografen her hadde svart på politiets spørsmål, kanskje vært villig til å slette et bilde eller to og kanskje (i ytterste tilfelle) identifisert seg. Ville denne situasjonen overhodet ikke oppstått.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Jeg tipper at ved en fremtidig revisjon av det angjeldende lovverket vil hensynet til enkeltindividet måtte gå langt foran en fotografs rett.

Da må de fjerne mange overvåkningskamera i Oslo...

[TorVidle]

Jeg tipper at ved en fremtidig revisjon av det angjeldende lovverket vil hensynet til enkeltindividet måtte gå langt foran en fotografs rett.

Da må de fjerne mange overvåkningskamera i Oslo...

 

Kanskje, kanskje ikke - det spørs og om hvem som står bak de og hva formål kameraene har. Hvis de er politiets og har som formål å være med på å sikre en tryggere by, er det tvilsomt om flertallet av innbyggerne ønsker å fjerne disse.

 

Du kan ikke dra en automatisk parallell til dette og den retten endel mener man har som privatperson til å fotografere.

 

(Et annet glemt moment i denne diskusjonen: Når det gjelder begrepet "by" så må man heller ikke glemme at det meste av en by's eiendommer er private - de blir ikke mindre private om de tilfeldigvis ligger i en by)

 

Tor

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Målet forhelliger midlet ?

 

Tja, jeg stoler hverken mer eller mindre på at det offentlige behandler informasjon bedre / værre enn private siden det offentlige bare er en samling private mennesker.

 

Jeg er prinsippielt skeptisk til all forskjellsbehandling basert på samfunnsposisjon eller motiv. Er en handling lovlig for noen bør den være lovlig for alle.

[kaian]

den retten endel lovgiver (stortinget) mener man har som privatperson til å fotografere.

Fiksa den delen for deg.

[ATWindsor]

 

Dette er en grov feilslutning, og ikke en følge overhode.

 

AtW

Nei, jeg kan ikke se at det er noen feilslutning. Spesialenheten sender saker videre til rettssystemet, der det blir frikjennelse. Disse sakene har altså spesialenheten tolket strengere enn retten.

 

Disse konkrete sakene har kanskje spesialenheten tolket strengere enn rettsvesenet (jeg regner ikke med de sender saker kun dersom de helt sikkert mener vedkommende bør bli dømt), det betyr ikke at spesialenheten er strengere enn rettsystemet på generell basis, som du påsto.

 

AtW

 

Du påstår at mannen ble overfalt i politibilen, men det som faktisk skjedde var at han nektet å gi fra seg mobiltelefonen da han ble beordret til å gjøre det. Mannen nekter å gi seg, og politimannen blir åpenbart tvunget til å bruke mer makt. Hadde vedkommende ikke fysisk motsatt seg, hadde sannsynligvis ingenting skjedd.

 

Og hadde politiet vært kompetente i denne situasjonen, så hadde sannsynligvis ingenting skjedd. Hvordan hjelper det oss å komme fram til dette?

 

AtW

Endret 24. mars 2011 av L4r5

[tomsi42]

Nei, jeg kan ikke se at det er noen feilslutning. Spesialenheten sender saker videre til rettssystemet, der det blir frikjennelse. Disse sakene har altså spesialenheten tolket strengere enn retten.

Sender spesialenheten alle saker videre til rettssystemet? hvis ikke, så kan det like gjerne være at spesialenheten sender kun saker videre til rettssystemet som de forventer blir frikjent

[ATWindsor]

Merkelig at hver gang en artikkel som omhandler fotonekt dukker opp så kommer sinnene i kok og mange står på sin "rett" og nekter å se verden uten skylapper og uten antenner som dekker respekt for andre.

 

Fotografering - antall mennesker som driver med fotografering, har eksplodert her i landet på egentlig historisk kort tid. Lovverket har ikke tilpasset seg den nye tiden, og man vil antagelig se mange episoder i tiden fremover hvor individhensyn kolliderer med dagens lovverk. Tenker man 10-15 år bakover var som regel de menneskene man så med kamera enten fotografer som levde av å ta bilder, pressen eller en og annen turist. I dag går snart "halve befolkningen" rundt med kamera.

 

Det er mange saker som er etter lovverket tillatt, men det er dermed ikke alltid at det er særlig fornuftig å alltid kun forholde seg til lovverket alene og glemme alle andre aspekter. Lovverket tilpasses alltid i ettertid av en samfunnsutvikling - ikke i forkant, og ofte rimelig på etterskudd med utviklingen i tid. I mellomtiden er det ofte fornuftig å aldri glemme alminnelig folkeskikk og andres tær.

 

Jo flere negative fokussaker vi får omkring "fotografer" og deres mening om retten de har, jo flere mennesker vil se på oss som noe negativt. Og det er ingen tjent med. Jeg tipper at ved en fremtidig revisjon av det angjeldende lovverket vil hensynet til enkeltindividet måtte gå langt foran en fotografs rett. Man har alltid behov for å beskytte enkeltindivider mot f.eks det som kan føles som sjikane og overtramp av vedkommendes private sfære. Man kan ikke si at en fotografs rett er noe som bør overgå slike momenter.

 

Tor

 

 

Tja, det er mer og mer vanlig at det aksepteres at folk filmes og tas bilde av enn før. Jeg er slett ikke så sikker på din spådom anggeånde lovverket.Ellers kan du jo kanskej konkretisere hva slags respektløshet og folkeskikkbrudd vedkommende som tok disse bildene har gjort? Hva med politiet, har de oppførst seg respektfult og med folkeskikk i dette tilfellet?

 

AtW

[ryback]

På generelt grunnlag vil jeg ha meg frabedt av å bli fotografert både hjemme og på jobb. Såpass bør man respektere andres rett til privatliv. Man bør faktisk kunne forvente å ikke havne i noens private fotoalbum eller på noens hjemmeside selv om man er på jobb (dette er forskjellig fra å tilfeldigvis være i bakgrunnen på et bilde).

 

Saken forandres såklart hvis det er helt spesielle omstendigheter, som at man utøver vold osv, men her er det snakk om en som ubegrunnet begynner å ta bilder før noe annet skjedde. Man kan ikke ignorere at det er mennesker bak uniformen.

 

Man lov til å ta bilde av folk i det offentlige rom. Man har ikke lov til å publisere bilder av noen som kan identifiseres på bildene uten samtykke. Det har skjedd med meg og jeg fikk bildene fjernet etter litt masing.

 

Hvis du absolutt ikke vil havne i noens private fotoalbum så får du gå med finlandshette til og fra jobb.

 

EDIT: ser at noen har svart deg. Hei forresten.

Endret 24. mars 2011 av ryback

[sn0dig]

Hvis du absolutt ikke vil havne i noens private fotoalbum så får du gå med finlandshette til og fra jobb.

 

Nei, da blir man jo stemplet som terrorist. Må nok bare gå for burka.

[Foxteren]

Ser det er mange her som mener man bør behandle politiet med respekt, og la dem gjøre jobben sin.

 

Men bør man ikke behandle alle mennesker med respekt?

Noe som også gjelder for politiet?

 

Politiet er opptrent til å ikke "gå varme" under vanskelige episoder, noe normale personer ikke er.

 

Er det da riktig å bare legge seg på rygg hvis man føler seg angrepet av en offentlig tjenestemann?

Mangel på ryggrad kan det også kalles...

[Simon Aldra]

Er det ikke noe som heter "uskyldig inntil det motsatte er bevist"?

 

Det virker som nesten alle her tror på utsagnene til den arresterte mannen, til tross for at det er én side av saken, og kanskje ikke engang sannheten. Greit nok at det er en trend å hate politiet og autoriteten (yo) for tiden, men litt kildekritikk burde vel enhver benytte seg av.

Det er en part av saken som ikke bestrides av noen part, nemlig at politiets kontakt med denne personen kom som følge av fotografering. Det er ingen som bestrider at mannen fikk beskjed om å ikke fotografere eller at han fikk beskjed om å slette bildene. Dette er ikke pålegg noen person i Norge plkter å følge.

 

Angående voldsdelen av saken har jeg sagt det før og sier det igjen; handlingsforløpet bestrides av begge parter, og derfor lar det seg ikke gjøre å spekulere. Det skal sies at politiets opptreden ikke akkurat øker deres troverdighet, men det trenger heller ikke bety noe.

 

På tross av tusenvis av slike hendelser (de fleste kommer ikke i avien) er det fortsatt slik at de fleste påstår vi lever i et fritt land....

Det gjør vi da også. I ufrie land er det langt mer vanlig å sende folk på sinnsykehus og gi dem svovelsprøyte i baken enn det er i Norge. Så vidt jeg vet ga ikke Bondevik ordre om noe slikt mot Stoltenberg, og Stoltenberg har vel heller ikke gjort noe slikt med Siv Jensen. Jeg tviler på at Erna Solberg vil gjøre det med Halvorsen når hun og Jensen vinner valget i 2013.

 

Samfunnet er ikke perfekt. Men det er fundamentalt fritt none the less.

 

Du tolker dette som at mannen prøvde å bruke vold for å unngå arrest? Ja, hvis politiet ønsket å arrestere meg, ville jeg holdt meg i ro. Det tjener ingen hensikt å gjøre ting verre for meg ved å utøve vold mot politiet.

Det ville nok jeg også. Men i parantes anmerket vil jeg tro at det i enkelte tilfeller ikke ville være utenkelig for selv den mest lovlydige borger å slå tilbake dersom en polititjenestemann direkte angriper en uten noen egentlig grunn. Dersom en politimann slår meg gjentatte ganger med batong mens jeg går rolig bortover gata er det faktisk mulig å betvile at dette er en legitim tjenestehandling. Men det blir et ekstremt og hypotetisk eksempel.

 

Dersom fotografens historie er sann satte politimannen et kne i skrittet på ham og holdt en albue mot strupehodet hans. Med mindre mannen opptrådte voldelig før dette inntraff mener jeg absolutt at voldsbruken er ett hundre prosent uforsvarlig, og burde føre til alvorlige følger for den aktuelle politimannen. Og i så tilfelle kan jeg godt forstå en instinktiv reaksjon fra fotografens side.

 

Men det blir som sagt spekulasjoner, vi vet faktisk ikke hva som skjedde inne i politibilen.

 

Det eneste vi kan gjøre er å se på påstandene og dømme ut fra dem, rent hypotetisk. For eksempel syns jeg det er åpenbart at man ikke skal få en albue i strupen og et kne i skrittet fordi man ikke vil gi fra seg en mobiltelefon. Politiet har rett til å bruke makt de det er nødvendig for å forhindre skade på seg selv, andre, eiendom eller for å unngå at noen stikker av, men det er nok å tolke politiloven ganske vidt dersom dette skulle forsvare en slik handling.

 

Igjen, dette blir hypotetisk.

 

Selv om arrestasjonen etter min mening hadde vært totalt grunnløs, ville det være ekstremt dumt av meg å utøve vold mot tjenestemennene som prøvde å pågripe meg.

Det er jeg enig i. Nå var det vel uansett ikke snakk om at tjenestemannen forsøkte å pågripe ham, han forsøkte å ta fra ham mobiltelefonen. Noe som ærlig talt ikke nødvendigvis er et legitimt påbud fra politiet det heller.

 

Det hadde vært interessant om norsk rettsvesen kunne undersøke hvorvidt en politimann som utøver makt utover de rammene som forsvares av politiloven i det øyeblikk faktisk er polititjenestemann eller ikke, men det kommer vel neppe til å skje.

 

Nei, mishandling er uakseptabelt. Men politiet er nødt til å bruke nødvendig grad av makt for å arrestere lovbrytere.

Det er de, men som sagt, det kan kapt kalles nødvendig makt å sette en albue mot en persons strupehode og et kne i personens skritt for å ta en mobiltelefon. Det var som sagt ikke snakk om arrestasjon før etter den påståtte voldsbruken.

 

Hvorfor prøver du ikke å ta bilde av en toppløs dame på en offentlig strand og se hva som skjer når hun ber deg om å slette det og du nekter?

Det blir et sosialt spørsmål, ikke et legalt. Vi har lover i Norge, men vi har også mellommenneskelige normer. Men det er i utgangspunktet helt lovlig å ta bilder av toppløse jenter på stranda.

 

Du påstår at mannen ble overfalt i politibilen, men det som faktisk skjedde var at han nektet å gi fra seg mobiltelefonen da han ble beordret til å gjøre det. Mannen nekter å gi seg, og politimannen blir åpenbart tvunget til å bruke mer makt. Hadde vedkommende ikke fysisk motsatt seg, hadde sannsynligvis ingenting skjedd.

Og dersom politiet ikke hadde kommet med noe slikt som to-tre ulovlige pålegg, utsatt mannen for noe som med letthet burde kunne føre til dom for ærekrenkelse for noen få år siden, og låst ham inne i politibilen, ville det heller ikke skjedd.

 

Men som sagt, hvorfor diskuterer vi volden? Vi vet at det finnes politifolk som bruker vold unødig og uklokt. Dette kan godt være et slikt eksempel. Det er langt fra alle, det er nok egentlig en minoritet, men det forekommer faktisk fra tid til annen. Vi vet også at en som selv påbegynte voldsbruken oftest vil skylde på politiet. Det kan også være mulig.

 

Ingen av oss har noe som helst grunnlag til å konkludere, men det gjøres likevel.

 

Som du kan lese i selve artikkelen i Aftenbladet, var det etter at han motsatte seg å utlevere telefonen og fysisk satte seg til motverge at politiet måtte gå fysisk inn, og han sparket til en politimann.

Det mannen innrømmer er at han traff politimannen med et spark da han forsøkte å spenne seg mot døren. Dersom det stemmer er det knapt en bevisst og overlagt handling. Vil du si at det å snuble i en grøftekant og falle på politiet er vold mot politiet, da?

 

Et annet spørsmål er hvorfor politiet ønsket å beslaglegge telefonen, dessuten er det et spørsmål (fint om noen som vet kan avklare dette) om politiet har anledning til å beslaglegge telefoner, siden det ikke er noen anledning til å beslaglegge kameraer.

 

Så får det være opp til spesialenheten og rettssystemet å avgjøre saken.

 

Hvorfor skal jeg lese artikkelen du lenker til? Hva har det med denne saken å gjøre?

Rent konkret har det en ganske markant betydning da artikkelen viser til en rettskraftig domsavsigelse fra Oslo Tingrett som klokkeklart sier at politiet ikke har anledning til å forby fotografering, kreve innsyn i bilder eller beordre sletting av bilder. Om ikke annet kan det derfor ikke finnes tvil om at ingen plikter å følge pålegg fra politiet om å avstå fra å fotografere, fremvise bilder som er tatt eller slette bilder som er tatt på offentlig sted..

 

Det er det ikke, men her er det snakk om prinsipper.

Det heter ikke "offentlig gate", det heter "offentlig sted".

 

Kan man ta bilder av toppløse damer på en offentlig strand så lenge man ikke publiserer dem?

Jepp, i prinsipp.

 

sn0dig svarte ikke på spørsmålet: "Kan man ta bilder av toppløse damer på en offentlig strand så lenge man ikke publiserer dem?"

 

Er det en reell forskjell på reglene for gate og strand?

Nei, som sagt, det heter ikke "offentlig gate", det heter "offentlig sted". Det blir derfor en meningsløs semantisk diskusjon.

 

Politiet brukte makt fordi mannen nektet å gi fra seg mobiltelefonen etter at han på straffbart vis hadde ringt inn en falsk melding til nødnummeret. Da han nektet å gi fra seg mobilen, måtte politiet gå fysisk inn for å ta den, og da eskalerte det, og blant annet sparket han til en politimann.

Dette er for det første kun en side av saken (jeg sier ikke at den er usann, men jeg sier gjerne at jeg finner det interessant at mange av de som snakker om å ikke kjøpe den ene partens historie gjerne kjøper den andre partens historie), og for det andre ser jeg om ikke annet noe litt prinsippfast i det å ringe og melde seg kidnappet. Med mindre man er formaljuridisk kompetent kan det faktisk virke som en logisk slutning at det kan regnes som kidnapping. Selv om jeg nok ikke ville gjort det selv.

 

Dersom en vekter holdt meg tilbake for nasking e.l. (jeg har aldri nasket, og vil aldri gjøre det, derfor er det frihetsberøvelse å holde meg igjen ved mistanke) ville jeg ikke nølt med å ringe politiet. Men det blir også noe annet.

 

De avhørte en persom som tok bilder av barn, og han motsatte seg både dette og arrest.

Mannen motsatte seg ikke arrest. Han motsatte seg å gi fra seg mobiltelefonen. Rett nok er det straffbart å komme med feilaktige opplysninger til nødtelefonen, men en mobiltelefon er faktisk ikke en kniv. Det sto ikke om livet å frata mannen mobiltelefonen.

 

Mannen motsatte seg også fysisk og sparket til en av politimennene. Ja, det er hans egen feil at han angriper politiet.

Er det hans egen feil at han trakasseres av politiet på grunn av en handling som ikke bare ikke er forbudt, men som faktisk er stadfestet i rettskraftig dom også?

 

Nei, det blir faktisk ikke det. Vold mot offentlig tjenestemann er svært alvorlig, og må straffes. Hvis du blir utsatt for vold, så er det dummeste du kan gjøre å gi dem grunnlag for å få deg dømt også for dette.

Dette er egentlig et punkt som fortjener en egen diskusjon. Dersom en politimann uprovosert og uten noen som helst grunn overfaller noen, rent hypotetisk. Vil det da fortsatt være lovstridig å forsvare seg? Men det blir egentlig mest en digresjon i denne saken.

 

Du er åpenbart partisk her, selv om du nekter for det. Om han sparket ved et uhell eller ikke, vet vi ikke. Vi vet bare at han sparket. Vi vet heller ikke om den påståtte albuen fra politiet var et uhell. Var albuen grei hvis det var et uhell?

Dersom albuen var et uhell fra politimannens side mener jeg det er udelt greit. Uhell skjer, det kommer man ikke forbi. Men jeg mener også at et spark som også er et uhell ikke utgjør vold mot politiet, det blir, som tidligere nevnt, litt som å snuble på politiet.

 

Jeg tror det dessverre vil bli stadig flere som kun holder blindt på sin "rett"

La meg stoppe deg der. I en rettsstat har du en rett til å gjøre det som ikke er direkte forbudt. Jeg har rett til å brygge øl hjemme, og jeg har rett til å spise is i Trondheim Sentrum. Jeg har også rett til å fotografere på offentlig sted.

 

og glemmer sjikaneringsmomentet som er viktigere enn mange tror. Det er lov å tenke respekt ovenfor andre som noe som bør veldig ofte vektes høyere enn en etter min mening tvilsom rett.

Retten er ikke tvilsom. Den er stadfestet i manglende forbud samt en rettskraftig dom. Retten til å spise is på offentlig sted er mer tvilsom, siden det ikke er noe rettskraftig dom i det tilfellet.

 

Skulle alle holdt på sin "rett" og gitt faen i de menneskelige aspektene ville det ikke gått lang tid før "fotograf" ble et uglesett skjellsord.

Og her treffer vi noe viktig. Det er noe som minner litt om karikaturstriden. Mente jeg at karikaturene burde vært publisert? Egentlig ikke, jeg syns det var ufint og respektløst. Men betyr det at jeg ville hindre deres publisering? Ikke en gang om jeg var redaktør ville jeg gjøre det. Jeg er ytringsfrihetsfetisjist, og mener at all begrensning av ytringsfrihet er grove feilgrep.

 

Det samme gjelder om fotografering. Er det tilfeller der det tas bilder jeg ikke ville tatt? Utvilsomt. Jeg ville ikke snikfotografert på stranden, for eksempel. Vil jeg forby det? Nei.

 

Spørsmålet om folkeskikk er det opp til samfunnet å håndheve med sine midler, altså det private samfunnet. Akkurat som det private samfunnet har sørget for at det er ganske uvanlig at folk spytter på gulvet når de er innendørs. Ikke fordi det er ulovlig, men fordi det er sosialt iglesett.

 

Det er ikke en jobb for loven.

 

Det er jo selve fotograferingen som er den sjikanerende handlingen.

 

Tor

Jo, og det kan også være sjikane å daglig over to måneder kalle noen "en skikkelig god gutt" med utstudert ironi utenfor døra deres om morgenen. Det betyr ikke at det er lovstridig å si "du er en skikkelig god gutt".

 

Forrige to innlegg av TorVidle er noe jeg stiller meg helt og holdent bak. Noe av det mer fornuftige som har kommet frem i denne debatten.

Stadig flere tenker bare på hvilken rett de har fremfor hvilke "rett på privatliv/respekt" andre mennesker har.

Man har ingen som helst grunnlag til å kreve privatliv på offentlig sted.

 

Det slår meg også, etter min oppfatning, hvor enkelt og problemfritt denne saken kunne vært løst.

 

Først: Barn er etter min mening i en særstilling selv om de er i det offentlige rom. De er ikke myndige, de tenker ikke over ting slik voksne gjør og er heller ikke oppmerksomme på sine omgivelser. (Årstid og deres bekledning er her uvesentlig)

Med bakgrunn i dette mener jeg at politiet er i sin rett til å faktisk undersøke hvem og hvorfor. Jeg ville også sett mistenkelig på en som drev å tok bilder av barn uten å kjenne barna slik som her.

Dersom disse bildene hadde endt på internett (ref: Hamar saken) å det senere viste seg at politiet var i nærheten uten å foreta seg noe, ville det antagelig blitt noe oppstyr av det å.

Det er også derfor jeg selv ville fremvist bildene i en sådan situasjon. Men et ganske viktig poeng i sammenhengen er at man faktisk ikke plikter å følge et slikt pålegg. Og da kan man si burde-burde så mye man vil, men da er det faktisk ingen plikt.

 

Barn har heller ingen særstilling i loven.

 

='

Det virker også på meg som at dersom fotografen her hadde svart på politiets spørsmål, kanskje vært villig til å slette et bilde eller to og kanskje (i ytterste tilfelle) identifisert seg. Ville denne situasjonen overhodet ikke oppstått.

Jeg beklager. Dersom han hadde vært villig til å slette et bilde eller to? I først omgang plikter man å identifisere seg. Dette skal man gjøre, forutsatt at man har legitimasjon. Ellers plikter man å oppgi personalia.

 

Men man plikter absolutt ikke å følge noe som helst påbud om å slette et bilde. Det blir som å si at han "bare" kunne følge et påbud om å kjøpe seg en pølse og tipse fem kroner til jenta i kiosken. Man plikter ikke å gjøre det, og jeg forstår svært godt at han nektet å slette bildene. Politiet kan ikke gi et slikt pålegg, og da er det faktisk snakk om et prinsipp. Dersom politiet ber meg å fjerne meg fra et sted fordi min tilstedeværelse fører til ufred er det greit. Dersom de ber meg om å trekke meg litt tilbake når jeg fotograferer vil jeg følge denne oppfordringen også. Det første er min plikt, det andre er nok også en plikt, men i alle fall god folkeskikk. Men jeg vil ikke slette et bilde.

 

Det er et spørsmål om prinsipper, om at man ikke skal behøve å følge pålegg som er direkte lovstridige.

[ehauger]

Fotografering - antall mennesker som driver med fotografering, har eksplodert her i landet på egentlig historisk kort tid. Lovverket har ikke tilpasset seg den nye tiden, og man vil antagelig se mange episoder i tiden fremover hvor individhensyn kolliderer med dagens lovverk. Tenker man 10-15 år bakover var som regel de menneskene man så med kamera enten fotografer som levde av å ta bilder, pressen eller en og annen turist. I dag går snart "halve befolkningen" rundt med kamera.

Denne skjønner jeg ikke. Skal man stramme inn på lovene fordi flere personer har kamera? Halve befolkningen går jo strengt talt rundt med kamera i all den tid de har kamera på mobiltelefonen sin. Vil du da at man skal stramme inn så man i bebyggede områder ikke har lov til å ta bilder av folk?

 

Jo flere negative fokussaker vi får omkring "fotografer" og deres mening om retten de har, jo flere mennesker vil se på oss som noe negativt. Og det er ingen tjent med. Jeg tipper at ved en fremtidig revisjon av det angjeldende lovverket vil hensynet til enkeltindividet måtte gå langt foran en fotografs rett. Man har alltid behov for å beskytte enkeltindivider mot f.eks det som kan føles som sjikane og overtramp av vedkommendes private sfære. Man kan ikke si at en fotografs rett er noe som bør overgå slike momenter.

Det som er litt interessant er jo da å se hvorfor disse sakene skjer. Hva er det som fører til at disse sakene oppstår? Jeg syns ikke at "mangel på folkeskikk" er en god grunn her.

[Boris Yeltsin]

Sandnes.. bare faenskap som kommer derfra uansett!

 

 

Men til denne saken, så virker det som om politiet anmelder han for han anmelder dem.

 

Politi i stavanger er veldig brutale, og har ofte veldig liten oversikt over voldssituasjoner.

 

En hendelse som jeg var vitne til:

 

2 personer sloss på byen, så ble begge lagt i bakken av politiet. Dama til den ene sier at han må roe seg ned. Da ba politiet henne om å holde kjeft, da ble jo så klart typen hissigere. Jenta skrek til han at han skulle være rolig. Så var det nok for politiet, så de slengte henne i bakken også, og anholdt henne for å hindre politiet i å utføre jobben sin.

 

Det gjor det ikke bedre for fyren til dama..

 

 

En annen gang kjørte jeg og noen kompiser til Esso for å få oss nattmat. Så ble vi stoppet helt random. Den ene politimannen kom til meg sa veldig sleipt:

 

Politi: "Jaha, er det her banden henger i kveld?"

Meg: "Hvilken bande?"

Politi: "ikke spill dum, ser det ut som jeg er født i går?"

Meg: (lo litt pga det var litt komisk hele greia)"Heh, nei, men ser det ut som vi er en bande?"

Politi: "Ikke vær frekk i kjeften, vi vet hvem dere er."

 

Etter litt forklaring, så viste det seg at politiet var på jakt etter noen som hadde ranet en shell-stasjon i nærheten, ca 20min etter vi ble stoppet. Og at de prøvde seg på en "frekkis".

 

De beklaget seg ikke for oppførselen.

 

jeg har ingen tillitt til politiet lengre, etter å ha vitnet til ting og vært borti de selv i forskjellige random kontroller og slikt. (alt gjort noe kriminelt). Har alltid vokst opp med at politiet skal være høflige og behjelpelige, og ikke være drittsekk mot deg om du ikke er tatt for noe. Men det er det eneste jeg har opplevd.

 

Litt mye på en gang her, men måtte bare få det ut.

Endret 24. mars 2011 av Tiugama Kaa

[Carpe Dam]

Jeg anser ikke Volvo V70 som tøff, med eller uten politidekor. Mulig det er bare meg.

 

Man kan si mye rart om hvordan media bedekker saker, og får de større enn de var før. Man kan også si litt av hvert om folk som roper om politivold når de blir lagt i bakken for å ha kastet stein på nevnte politi.

 

Men når det blir for mange slike saker som dette, begynner man gjerne å tenke at det kan da ikke bare være pøbel og pakk som sutrer. Siden en sak har to sider vil min høyst uhøytidelige sannsynlighetsregning tilsi at det er omtrent halvparten av sakene som går hver vei når antall saker blir stort nok. Uavhengig av hvordan befolkningen oppfører seg, så burde man vel kunne vente mer av de som tross alt skal være "staten" på gateplan.

 

Man hører også om en hel masse "åpenbare" saker som blir henlagt på grunn av bevisets stilling. Greit nok at man ikke hører om alle sakene som blir oppklart, men det er like fullt foruroligende mange (jf. argumentasjonen over).

 

Leste for øvrig en morsom en på kammeret.no om en tjuvradd som hadde kommet inn i sysnfeltet til et overvåkningskamera, brutt seg inn i en bil, blitt oppdaget og anmeldt. Han forlot ikke bilderuten før han satt i politibilen, og på kontoret i den bedriften henger det såvidt historien sier i dag et innrammet brev fra politiet, med "henlagt som følge av bevisets stilling". Hvordan kan man ha tillit til en etat når slikt på folkemunne blir oppfattet som regelen snarere enn unntaket?

 

 

/sidetrack

 

 

Hva den aktuelle saken angår er det naturligvis vanskelig å vite hva som egentlig har skjedd, men i min erfaring er ikke den typiske "politivold"-syteren jeg beskrev over den som først a) går til en såkalt seriøs avis og b) blir trodd og tatt inn i nevnte avis.

 

Hva voldsutøvelse og slikt angår vil jeg påstå at i det øyeblikket en politimann går utenfor det han har hjemmel og mandat til, vil han opphøre å være en "statsmann" og bli en vanlig borger. Og slike må det være lov å forsvare seg mot.

[Simon Aldra]

Reflektert innlegg, velskrevet.

 

Angående det siste tror jeg nok det kan argumenteres for det moralske i en slik handlemåte. Men ikke juridisk. Det vil nok neppe holde i retten.

[TorVidle]

Jeg har dessverre ikke tid til å svare alle som har kommentert mine kommentarer og tar heller en generell betrakning til utifra det som er kommet til i ettertid.

 

Man kan med rette undre seg over hvorfor en slik sak hisser så mange opp her, jeg kjenner endel som har foto som hobby som meg selv og de fleste er rundt min egen alder som så er 50+. Men ingen av disse har problemer med å forstå eller godta at man ikke kan kun leve etter hva man kan oppfatte som en rett i denne sammenhengen. Man må forstå at andre mennesker kan reagere på å bli fotografert av totalt fremmede - for ingen kan påberope seg at de har et overordnet prekært behov for å fotografere fremmede mennesker, et behov som legger dødt den fotografertes rett til å ikke bli fotografert som privatperson. Hva loven sier er nesten uinteressant når man tar med disse menneskelige momentene.

 

Hvis jeg har forstått rett så er det mange unge mennesker på forumene her, og jeg tror noe av svaret på hvorfor så mange hisser seg opp, og særlig mot politiet som er en autoritet, er å finne begravd i alderen. Man finner lignende forhold i skolesystemet hvor "disiplin" og "respekt" er noe som er forsvunnet for lenge siden - dvs lamme politikere har latt det skje ved å over tid snu ryggen til et voksende problem.

 

En engelskmann som jeg kjenner godt var på besøk for etpar år siden, men først hadde han vært noen dager i Oslo. Så sier han (fritt oversatt) etter Osloturen: "Herregud Tor, det er jaggu sant!" "Hva da?" spurte jeg. "At norske unge mennesker er de største bortskjemte drittungene i hele verden". Harde ord, men hans oppfatning etter noen dager i Oslo. Og dette er en person som er reisevant over hele verden og rimelig tolerant ovenfor det meste. Jeg skal ikke gå i detalj om hva han hadde opplevd, men når man kjenner endel til den engelske kulturen og respekten ovenfor andre mennesker (og autoriteter) så var hans reaksjon lett å forstå. Nå sa jeg ikke at det og var min mening, men det er et tankekors det han sa - og jeg har hørt lignende av andre.

 

Jeg tror det ligger endel i dette med alder, og selv vi som er litt oppi årene har hatt våre småville ungdomsår med div. Men forskjellen er at vi hadde respekt tross alt for andre mennesker på en litt annen måte enn mange har i dag, og ikke minst en slags fornuftig respekt for autoriteter. Det ville ikke den gangen vært et problem å forstå at noen mennesker ikke liker å føle seg invadert av fremmede mennesker med kameraer. Hva en lov eventuelt sa ville ikke vært overordnet en respekt for andre mennesker. Mens i dag kan det synes som om det er snudd på hodet, og den krenkete blir plutselig nå fotografen som nektes å ta bilder i en eller annen situasjon. Helt misforstått etter min mening.

 

Min mening er at det er flott at unge mennesker har interesser som f.eks fotografering, men man må ikke glemme at mennesker er ikke mer eller mindre fritt vilt og at en gammel lovtekst ikke alltid avspeiler folkemeningen dersom den blir satt skikkelig på prøve.

 

Man må heller ikke glemme at selv politiet er ikke skyldig før de eventuelt er dømt. Og selv om det nok dessvere finnes politimennesker som ikke burde hatt en slik stilling, er disse nok svært få i forhold til totalantallet. Det er ikke vi som enkeltmenneskers oppgave i situasjoner hvor politiet er tilstede å sette oss til doms over deres arbeide, skulle det vært korrekt å gjøre, ville samfunnet kommet i en uholdbar situasjon.

 

Tor