På glattcelle for å ha tatt bilder av politiet

[Simon Aldra]

Nå finnes det vel 2093 motiver man kan filme/ta bilder av, og så må man dasse inn i gråsoner, lurer på hvor mange som gjør dette kun for å teste politiet og ikke nødvendigvis fordi man ser ett kult motiv ?

Ikke utenkelig. Carlos Miller er en aktivist som bruker veldig mye tid på tematikken via sin blogg/nyhetstjenste om temaet her. Han har bevisst presset grenser overfor politi og i enkelte tilfeller sikkerhetsvakter, ved faktisk holde seg innenfor lover og regler.

 

Det er aktivisme, men jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i det, siden målet er å få oppmerksomhet rundt det faktum at fotografering faktisk er lovlig.

[NikkaYoichi]

Det er aktivisme, men jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i det, siden målet er å få oppmerksomhet rundt det faktum at fotografering faktisk er lovlig.

 

Det er greit å ta bilder av bygninger så mye du bare vil, men å ta bilder av folk du ikke kjenner, uten å be om lov for så å hevde at DU har rettigheten til åndsverket, det er for drøyt. Det skjønner du også, hvis du tenker deg om ...

[Simon Aldra]

Nikka, jeg må innrømme at jeg ikke lenger bryr meg om hva du mener jeg bør være klar over.

 

Det er et spørsmål om å skille lovlig adferd fra ulovlig adferd. Politiet skal befatte seg med ulovlig adferd, ikke blande seg inn i lovlig adferd. Det moralske aspektet er en annen sak, men jeg har faktisk ikke diskutert det i ett eneste innlegg, det jeg er opptatt av er at folk skal innse at det er ett hundre prosent uakseptabelt at politiet forsøker å misbruke sin autoritet, det er det dette handler om.

[ATWindsor]

Det er mye skepsis og negativitet til presse i dagens samfunn. Det har sin grunn. Men glem aldri at et demokrati aldri kan fungere uten en aktiv presse. Ille i dag? Kanskje. Ikke gjør det langt værre.

Hvis det er det som må til for å få fotografer til å respektere sine medmennesker, så må man nok det. Jeg sitter i skrivende stund og forfatter et brev til rette instans, om det fører frem vites ikke, men den som ikke prøver vinner heller ikke.

 

Det er ikke her bare snakk om presse og media, men tilfeldige folk som raver rundt med kamera og tar bilder av folk uten å be om lov. Du blander epler og pærer her.

 

Mener du pressen skal ha egne regler da?

 

AtW

 

Det er aktivisme, men jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i det, siden målet er å få oppmerksomhet rundt det faktum at fotografering faktisk er lovlig.

 

Det er greit å ta bilder av bygninger så mye du bare vil, men å ta bilder av folk du ikke kjenner, uten å be om lov for så å hevde at DU har rettigheten til åndsverket, det er for drøyt. Det skjønner du også, hvis du tenker deg om ...

 

Javel? Hvorfor skal han "skjønne" det? Det er du som har et dramatisk annet syn enn våre lover og regler er basert på, du må jo skjønne at ikek alle er enig med deg?

 

AtW

[TorVidle]

Javel? Hvorfor skal han "skjønne" det? Det er du som har et dramatisk annet syn enn våre lover og regler er basert på, du må jo skjønne at ikek alle er enig med deg?

 

AtW

 

(holder dere på enda? )

 

Han har noen poeng - og mange mennesker (som blir fotograferte av fremmede) vil ikke føle seg bekvemme (eller sterkere) dersom mange nok fotografer skulle kun leve etter den loven du mener gjelder og slik du (muligens) mener den kan praktiseres.

 

Jeg tror at dersom man foretok en spørreundersøkelse blant folket, ville det kanskje endt med et flertall som ikke ønsket å være hobbyfotografers frie vilt. De fleste jeg kjenner ville ihvertfall ikke uten videre godtatt at det skal være nærmest fritt frem.

 

Det er imidlertid vanskelig å unngå mennesker i enten form som rene linselus eller litt større dersom man skal drive med aktiv hobbyfotografering i større byer. Personlig dersom jeg er i slike situasjoner, så prøver jeg alltid å ikke la noen personer komme i gjenkjennbart fokus.

 

Jeg merker tydeligvis og at mange reagerer (negativt) bare man peker med kameraet i deres retning, så for egen del er det en ubekvem situasjon og derfor unngår jeg å havne der i de aller fleste tilfellene - og går aldri bevisst ut for å ta bilder av fremmede slik at de blir i fokus (enten de er alene eller flere i en gruppe).

 

Når det er sagt, har det hendt flere ganger at noen har spurt meg om jeg kan ta et bilde av de (og sende det til de etterpå) - nesten alltid er dette yngre kvinner (litt "typisk" i dagens samfunn). Men som regel sier jeg nei av prinsipp.

 

Tor

[ATWindsor]

 

 

Jeg tror at dersom man foretok en spørreundersøkelse blant folket, ville det kanskje endt med et flertall som ikke ønsket å være hobbyfotografers frie vilt. De fleste jeg kjenner ville ihvertfall ikke uten videre godtatt at det skal være nærmest fritt frem.

 

Kanskje, men spør du andre veien "mener du det bør være forbudt for deg å ta bilder om det er mennsker på bildet du ikke har spurt", så får du kanskje ett annet svar.

 

AtW

[NikkaYoichi]

Javel? Hvorfor skal han "skjønne" det? Det er du som har et dramatisk annet syn enn våre lover og regler er basert på, du må jo skjønne at ikek alle er enig med deg?

 

AtW

 

(holder dere på enda? )

 

Han har noen poeng - og mange mennesker (som blir fotograferte av fremmede) vil ikke føle seg bekvemme (eller sterkere) dersom mange nok fotografer skulle kun leve etter den loven du mener gjelder og slik du (muligens) mener den kan praktiseres.

 

Jeg tror at dersom man foretok en spørreundersøkelse blant folket, ville det kanskje endt med et flertall som ikke ønsket å være hobbyfotografers frie vilt. De fleste jeg kjenner ville ihvertfall ikke uten videre godtatt at det skal være nærmest fritt frem.

 

Det er imidlertid vanskelig å unngå mennesker i enten form som rene linselus eller litt større dersom man skal drive med aktiv hobbyfotografering i større byer. Personlig dersom jeg er i slike situasjoner, så prøver jeg alltid å ikke la noen personer komme i gjenkjennbart fokus.

 

Jeg merker tydeligvis og at mange reagerer (negativt) bare man peker med kameraet i deres retning, så for egen del er det en ubekvem situasjon og derfor unngår jeg å havne der i de aller fleste tilfellene - og går aldri bevisst ut for å ta bilder av fremmede slik at de blir i fokus (enten de er alene eller flere i en gruppe).

 

Når det er sagt, har det hendt flere ganger at noen har spurt meg om jeg kan ta et bilde av de (og sende det til de etterpå) - nesten alltid er dette yngre kvinner (litt "typisk" i dagens samfunn). Men som regel sier jeg nei av prinsipp.

 

Tor

 

Applauderes! Jeg har sagt det før, men det kan ikke sies ofte nok: "Det er godt å se at det finnes fotografer som vet å oppføre seg og ikke minst respektere at andre ikke vil jaktes på av overivrige fotografer." Dessverre ser det ut til at du er i et mindretall blant fotografene her og en utdøende rase - jeg mistenker nemlig at du er av den eldre garde og ferdig med sandkasseholdningene til de yngre fotografene her inne.

 

Dette kommer helt klart av det å ha sosiale antenner og ikke minst vite hvordan man skal omgås andre mennesker. Det er ikke alle som besitter slike egenskaper, noe man ser er veldig utbredt blandt paparazzier. Jeg trodde paparazziene var i mindretall, men det ser dessverre ut til at de dessverre er i flertall.

 

Det jeg ikke forstår, er at fotografene selv ikke innser at de skader sitt eget rykte på å ture frem på den måten. Ikke forstår de det når man prøver å forklare dem det heller. De holder for ørene og roper ut: "Norges lover og Oslo Tingrett sier jeg har lov, så hva du sier er revnende likegyldig! Jeg tar bilder av de jeg vil, når jeg vil og driter i hva motivet måtte ha å si!"

 

At de ikke skjønner at de graver sin egen grav og skaffer seg flere motstandere og motstand i samfunnet generelt ved å holde på sånn - det er for meg svært vanskelig å fatte.

 

Uansett, kudos til deg og andre fotografer som oppfører seg som folk - det er godt å se at dere fortsatt finnes der ute. Kanskje endringen må komme innad i miljøet?

[archongamer]

Hvor mange ganger har du opplevd at du har blitt plaget av fotografer som hadde disse sandkasseholdningene du kaller det da Nikka?

 

Hvor mange her inne har blitt plaget av fotografer i det vanlige?

 

Jeg tipper svært få eller ingen, så det er ikke et problem og i hvertfall ikke et så stort problem at loven trengs noen forandring.

Du har tatt helt av og bestemt deg for at fotografene her inne er noen rasshøl uten sosiale antenner og sånn er det med den saken, uten at jeg har sett du klarer å komme med gode eksempler på at flertallet her inne er slik du sier at de er.

Folk flest sier de ville spurt først, respektert de fleste ønsker om tonen var hyggelig og da ser jeg virkelig ikke hvordan det blir å drite i alt og alle.

Endret 3. april 2011 av archongamer

[NikkaYoichi]

Folk flest sier de ville spurt først, respektert de fleste ønsker om tonen var hyggelig og da ser jeg virkelig ikke hvordan det blir å drite i alt og alle.

Du har kanskje hoppet over innlegget hvor jeg svarte på akkurat dette og siterte forskjellige fotografer på forumet. I så fall så anbefaler jeg deg å lese deg opp, for flertallet sier nemlig at de eier bildet og hva vedkommende de har tatt bilde av sier, er revnende likegyldig.

 

Det er dog 2 brukere som skiller seg ut og har andre holdninger. Det er positivt, selv om jeg skulle like at flertallet var på deres side og ikke på den andre siden, nemlig som for paparazzier å regne.

[archongamer]

Folk flest sier de ville spurt først, respektert de fleste ønsker om tonen var hyggelig og da ser jeg virkelig ikke hvordan det blir å drite i alt og alle.

Du har kanskje hoppet over innlegget hvor jeg svarte på akkurat dette og siterte forskjellige fotografer på forumet. I så fall så anbefaler jeg deg å lese deg opp, for flertallet sier nemlig at de eier bildet og hva vedkommende de har tatt bilde av sier, er revnende likegyldig.

 

Jeg så det innlegget men synes fortsatt ikke flertallet fortjener karakteristikkene de får på seg og at det oppklarte veldig mye.

[Sutekh]

Du har kanskje hoppet over innlegget hvor jeg svarte på akkurat dette og siterte forskjellige fotografer på forumet. I så fall så anbefaler jeg deg å lese deg opp, for flertallet sier nemlig at de eier bildet og hva vedkommende de har tatt bilde av sier, er revnende likegyldig.

Jaha?

 

Det er vel egentlig ikke så veldig mange som har uttalt seg om hva de selv pleier å gjøre. Men det er ganske mange som har poengtert at loven sier at fotografen eier bildet, og hva vedkommende de har tatt bilde av sier er revnende likegyldig (og da snakker vi fremdeles om fotograferingen, ikke publisering).

[a_aa]

Når noen diskuterer føleleser og hva man liker/misliker, mens andre diskuterer overordnede prinsipper og juss, er det vel kanskje ikke så rart at noen greier å lage en smørje uten rot i virkeligheten utav det?

[ehauger]

Det diskuteres "å ta bilde andre mennesker". Hva legger dere (les: dere som vil begrense fotografens rett/lov til å ta bilder på offentlig plass) egentlig i det? Dere har sikkert skrevet det før, men bær over meg nå. Det jeg lurer på er enkelt:

- Mener dere portretter?

- Mener dere gatefoto der situasjonen/motivet er viktigere enn alle rundt?

 

Jeg kan være enig med dere i det første. Retten til eget bilde osv, samt at det er generell høflighet å spørre om å få ta portretter. På det andre punktet følger jeg dere ikke i det hele tatt. Det må da være lov å ta bilde av noe som skjer på gaten uten å spørre alle personene som deltar i bildet om det er greit? Eller er det sånn at det eneste man skal kunne ta bilde av er objekter som ikke er levende?

 

En annen ting jeg også undrer litt på er kjønnsaspektet. Hvis ei søt jente i 20-årene hadde tatt bildet som denne tråden starten ut av - hvordan ville man reagert da? Ville det vært en annen reaksjon? For å være helt ærlig så tror jeg at man ikke ville opplevd det samme.

[Simon Aldra]

(holder dere på enda? )

For å sitere en venninne, jepperti-pepperti. Jeg kan ikke akkurat gi opp en diskusjon der et essensielt demokratisk prinsipp angripes..

 

 

Han har noen poeng - og mange mennesker (som blir fotograferte av fremmede) vil ikke føle seg bekvemme (eller sterkere) dersom mange nok fotografer skulle kun leve etter den loven du mener gjelder og slik du (muligens) mener den kan praktiseres.

Mange mennesker vil ikke føle seg bekvemme dersom noen demonstrerer lovlig mot abort på offentlig sted. Men det er lovlig, og må være lovlig.

 

Jeg er på ingen måte noen jurist (jeg er nærmest anti-akademiker, selv om jeg på vei til å bli det med bacheloroppgave og slikt), men jeg er troende demokrat. For ikke å snakke om at jeg er opptatt av å opprettholde prinsipper, særlig i spørsmål om voldsmonopolets opptreden i samfunnet.

 

I dette inngår det at politiet ikke skal fremprovosere konfliktsituasjoner uten hjemmel i norsk lov, siden slikt for det første kan være ganske plagsomt for dem som er involvert, men også fordi det kan få ganske alvorlige konsekvenser for dem som er involvert.

 

For eksempel kan det hende at en helt lovlig handling ender opp med et hendelsesforløp der en politimann blir sparket i skinnleggen (bevisst eller ikke), og da må det være lov å spørre hvordan i helvete man kan forsvare politiinngrep som disse, når de kan få slike alvorlige konsekvenser. Jeg har enorm respekt for norsk politi, det har sine årsaker, men ett av punktene er at vi i Norge har et særdeles profft politi. De skyter ikke ofte, men de har strenge krav for treffsikkerhet. De håndterer menneskenaturen uten skytevåpen på daglig basis, noe som er utenkelig i utallige land. De har en lang og god utdannelse som er i særklasse, og som mangler sidestykke i veldig mange land, også i den vestlige verden.

 

Da følger det at politiet forventes å oppføre seg deretter. I dette tilfellet har politifolk tatt en lovlig situasjon, og eskalert den dithen at det får disse konsekvensene. Det fritar ikke fotografen for ansvar når han faktisk sparker en politimann, men nå er det engang slik at en vanlig Ola Dunk ikke har tre års utdannelse som i stor grad handler om konflikthåndtering, og hvordan man skal unngå eskalering.

 

Det denne saken fremfor alt annet handler om er det. Ikke folkeskikk eller noe annet. Om NikkaYoichi slår meg ned fordi jeg fotograferer ham er det så sin sak, men NikkaYoichi har ingen lovfestet rett til å bruke vold i Norge. Det har ingen av oss. Det er kun politiet som har en lovfestet rett til å bruke vold.

 

Derfor er det faktisk ikke av helt uvesentlig betydning at politiets voldsmonopol bare benyttes for å håndheve norsk lov, og ikke for å håndheve sårede følelser og indignasjon!

 

Jeg tror at dersom man foretok en spørreundersøkelse blant folket, ville det kanskje endt med et flertall som ikke ønsket å være hobbyfotografers frie vilt. De fleste jeg kjenner ville ihvertfall ikke uten videre godtatt at det skal være nærmest fritt frem.

Jeg tror du heller burde formulere to spørsmål.

 

1. Skal politiet agere utenfor norsk lov?

Ja/Nei

2. Skal vi gjøre det ulovlig å dokumentere hva som skjer i samfunnet?

Ja/Nei

 

Vi kan ikke ha et skille mellom presse og andre. For det første, hvordan definerer vi presse? Er det den som tilhører en redaksjon? Er det frilanseren som arbeider på oppdrag for en redaksjon? Er det frilanseren som lager saker, og senere selger dem til redaksjoner på fast basis? Krever det pressekort?

 

Sannheten er at i det øyeblikket en privatperson fotograferer noe som har interesse for ham/henne der og da, med den intensjon å videreformidle dette bildet til f.eks. en redaksjon, så er denne personen presse. Borgerjournalistikk har man alltid hatt, og det blir mer av det jo større utbredelse den digitale revolusjonen får.

 

Da er det desto viktigere at vi ikke engang tenker på å begrense den naturlige retten en hver har til å dokumentere sin samtid på offentlig sted.

 

Jeg har etter hvert et ganske enormt arkiv med bilder. Disse varierer fra fotballspilling i Libanon til lokale musikkfestivaler i Nordland til hva som skjer hos politiet en lørdagskveld. Gudene vet hva fremtiden bringer. Men en ting vet jeg, vi vet veldig mye mer om vår fortid fordi vi har fotografier av hva som skjedde da de bygde Bergensbanen eller da tyskerne marsjerte nedover Karl Johan. Vi vet mer om hvordan det var i fiskevær fordi vi har bilder derfra. Og vi vet mer om livet i Mexico City på 30-tallet fordi Henri Cartier-Bresson snikfotograferte folkelivet der.

 

Jeg kan ikke sette en grense for hvilke bilder som er nødvendige og hvilke som ikke er det. Det kan ikke du heller, og det tror jeg ikke de samlede fotosjefene fra VG, Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten ville klare heller.

 

Det er imidlertid vanskelig å unngå mennesker i enten form som rene linselus eller litt større dersom man skal drive med aktiv hobbyfotografering i større byer. Personlig dersom jeg er i slike situasjoner, så prøver jeg alltid å ikke la noen personer komme i gjenkjennbart fokus.

 

Jeg merker tydeligvis og at mange reagerer (negativt) bare man peker med kameraet i deres retning, så for egen del er det en ubekvem situasjon og derfor unngår jeg å havne der i de aller fleste tilfellene - og går aldri bevisst ut for å ta bilder av fremmede slik at de blir i fokus (enten de er alene eller flere i en gruppe).

 

Når det er sagt, har det hendt flere ganger at noen har spurt meg om jeg kan ta et bilde av de (og sende det til de etterpå) - nesten alltid er dette yngre kvinner (litt "typisk" i dagens samfunn). Men som regel sier jeg nei av prinsipp.

Morsomt, det har jeg faktisk gjort en rekke ganger. Som en liten digresjon er et bra tips å printe ut mange billige visittkort med en epostadresse. Det er viktig å få dette ut i løpet av få sekunder, slik at man rekker å si "send meg en mail med beskrivelse, så skal jeg nok klare å lete det opp" med et smil før de rekker å si "kan du sende det til mailen min, vent litt, har du noe å skrive med?". Dersom man for eksempel er fotograf på en festival får man femti slike henvendelser per dag, og å holde oversikt over slike etterspørseler er selvfølgelig umulig. Og det vil jo være uhøflig å ikke holde løftet sitt..

 

Det diskuteres "å ta bilde andre mennesker". Hva legger dere (les: dere som vil begrense fotografens rett/lov til å ta bilder på offentlig plass) egentlig i det? Dere har sikkert skrevet det før, men bær over meg nå. Det jeg lurer på er enkelt:

- Mener dere portretter?

- Mener dere gatefoto der situasjonen/motivet er viktigere enn alle rundt?

 

Jeg kan være enig med dere i det første. Retten til eget bilde osv, samt at det er generell høflighet å spørre om å få ta portretter. På det andre punktet følger jeg dere ikke i det hele tatt. Det må da være lov å ta bilde av noe som skjer på gaten uten å spørre alle personene som deltar i bildet om det er greit? Eller er det sånn at det eneste man skal kunne ta bilde av er objekter som ikke er levende?

 

En annen ting jeg også undrer litt på er kjønnsaspektet. Hvis ei søt jente i 20-årene hadde tatt bildet som denne tråden starten ut av - hvordan ville man reagert da? Ville det vært en annen reaksjon? For å være helt ærlig så tror jeg at man ikke ville opplevd det samme.

Det er et godt poeng. Men jeg må si at det vil være helt uakseptabelt fra mitt standpunkt å begrense fotografering på offentlig gate på noen måte. Vi har allerede begrensningene i publisering, som dekker problematikken.

 

Slik jeg ser det er det svært risikabelt å begrense retten til fotografering på offentlig sted. Det blir vanskelig å bedømme legaliteten på gata, noe som åpner for misforståelser. Videre har man faren for at loven vil være til hinder for viktig journalistisk arbeide, som tross alt er en grunnpilar i demokratiet. Har man ikke en presse som (i alle fall til en viss grad) vokter over 'makta' i forskjellige former, da er demokratiet lite verdt.

 

Fotografering må være en fri rettighet i et demokrati. Jeg tror ærlig talt ikke at vi engang har et valg i dette spørsmålet.

Endret 3. april 2011 av Simon Aldra

[Skatteflyktning]

Det denne saken fremfor alt annet handler om er det. Ikke folkeskikk eller noe annet. Om NikkaYoichi slår meg ned fordi jeg fotograferer ham er det så sin sak, men NikkaYoichi har ingen lovfestet rett til å bruke vold i Norge. Det har ingen av oss. Det er kun politiet som har en lovfestet rett til å bruke vold.

Eh, vel det stemmer altså ikke helt.

 

Man har såvidt det er fortsatt rett til å forsvare seg om man blir angrepet. Vet ikke hvor lenge dette kommer til å henge igjen, men rett skal være rett, dette er fortsatt lov.

 

Derfor er det faktisk ikke av helt uvesentlig betydning at politiets voldsmonopol bare benyttes for å håndheve norsk lov, og ikke for å håndheve sårede følelser og indignasjon!

Politiet monopol gjelder nok kun det å gå utover det som man anser som selvforsvar, dvs å initiere vold mot andre.

 

Det sagt, bare observere at jeg misliker på det sterkeste å bli tatt bilder av, og vil faktisk stoppe opp og ta omveier om noen driver å fotograferer, så anser jeg at fotografene er i sin fulle rett til å ta alle de bildene de måtte ønske, faktisk mener jeg at de begrensingene mht publisering som er lovfestett er en krenkelse av fotografens rettigheter.

 

Hadde aldri tydd til vold for å hindre hverken fotografering eller publisering (hverken selv eller via innleid politihjelp), jeg tyr dog til noen omveier og kunne muligens bedt om å ikke bli fotografert.

Endret 3. april 2011 av Skatteflyktning

[Simon Aldra]

Eh, vel det stemmer altså ikke helt.

 

Man har såvidt det er fortsatt rett til å forsvare seg om man blir angrepet. Vet ikke hvor lenge dette kommer til å henge igjen, men rett skal være rett, dette er fortsatt lov.

Jeg ikke bare vet det, jeg har benyttet nødvergeretten selv. Poenget er at politiet er den eneste gruppen i landet som har lov til benytte vold i noe annet enn selvforsvar. I vold regner jeg fysisk kontakt. De har lov til å ilegge pålegg, og lov til å bruke makt for å få deg til å følge disse påleggene. Jeg tror du vet hva jeg siktet til.

 

Politiet monopol gjelder nok kun det å gå utover det som man anser som selvforsvar, dvs å initiere vold mot andre.

 

Det sagt, bare observere at jeg misliker på det sterkeste å bli tatt bilder av, og vil faktisk stoppe opp og ta omveier om noen driver å fotograferer, så anser jeg at fotografene er i sin fulle rett til å ta alle de bildene de måtte ønske, faktisk mener jeg at de begrensingene mht publisering som er lovfestett er en krenkelse av fotografens rettigheter.

 

Hadde aldri tydd til vold for å hindre hverken fotografering eller publisering (hverken selv eller via innleid politihjelp), jeg tyr dog til noen omveier og kunne muligens bedt om å ikke bli fotografert.

Jeg er egentlig ikke så glad i å bli fotografert jeg heller. Kan ikke huske å ha reagert på å bli fotografert likevel. Men det er meg.

[NikkaYoichi]

Det er et godt poeng. Men jeg må si at det vil være helt uakseptabelt fra mitt standpunkt å begrense fotografering på offentlig gate på noen måte. Vi har allerede begrensningene i publisering, som dekker problematikken.

Det dekker ikke problematikken, nettopp fordi at den som er tatt bilde av ikke har noen kontroll over hva fotografen gjør med bildet i etterkant.

 

 

Fotografering må være en fri rettighet i et demokrati. Jeg tror ærlig talt ikke at vi engang har et valg i dette spørsmålet.

Hvorfor MÅ det være en fri rettighet til å ta bilder av fremmede på gata? Dette har ingenting med rettighetene i et demokrati å gjøre. Det er stor forskjell på å dokumentere nyhetssaker, slik som at politiet banker opp en narkoman de forsøker å arrestere og det å ta portrettbilder av tilfeldige mennesker på gata. Det er INGEN grunn til at fotografer skal ha denne rettigheten, det er ingen grunn til at NOEN skal ha denne rettigheten.

 

Det diskuteres "å ta bilde andre mennesker". Hva legger dere (les: dere som vil begrense fotografens rett/lov til å ta bilder på offentlig plass) egentlig i det? Dere har sikkert skrevet det før, men bær over meg nå. Det jeg lurer på er enkelt:

- Mener dere portretter?

- Mener dere gatefoto der situasjonen/motivet er viktigere enn alle rundt?

 

Jeg snakker i all hovedsak om portretter, altså hvor fokuset er på person. Det er uproblematisk å ta bilde av slottet og folket som måtte befinne seg på slottstrappa, men å zoome inn på tilfeldige folk på slottstrappa, det er her jeg mener fotografene gjør overtramp i forhold til personvernet og ikke minst griper inn i den personlige sfære. Det vil være umulig å få tatt bilder av slottet uten at det er mennesker der, så et slikt forbud er idiotisk.

 

Det er også som nevnt, noe helt annet å dokumentere nyhetssaker og det å ta portretter av fremmede uten å be om lov. Fotografen har ikke lov til å bruke bildet til noe som helst og har derfor heller ingen grunn til å ta bildet, eller?

 

Problemet er kanskje at lovverket her er utdatert og ikke passer til tiden vi lever i. I dag er det svært enkelt å publisere bilder og gjøre de tilgjengelig for millioner, for ikke å si milliarder av mennesker. Når bildet først er publisert på internett, da er skaden skjedd og er uopprettelig. Dette har altså motivet ingen kontroll over, her skal man altså stole 100% på fotografen? Det er derfor det er så viktig at fotografene, som tross alt er fagfolket i en slik sammenheng, vet å oppføre seg slik at de som eventuelt blir fotografert, ikke har noen grunn til å frykte fotografens hensikter.

 

Hva om fotografen blir frastjålet kamera eller at bildet havner på avveie på grunn av andre forhold?

[Trondster]

Simon - takk for nåværende, tidligere og fremtidig deltagelse i en tråd som dette - en rolig, nøktern og riktig fremlegning av sånn det er.

 

 

Ahem:

Jeg har selv ikke så veldig i mot å bli fotografert - jeg er derimot veldig forsiktig med å ta bilde av andre uten samtykke, men vil kjempe med nebb og klør for retten til å ta bilder.

 

Jeg tar veldig få bilder av folk uten samtykke. Jeg er veldig avslappet med om folk kommer med på bildet hvis de ikke er hovedmotivet - jeg gidder ikke gå rundt og spørre hver enkelt i folkemengden om det er greit å ta bilde når jeg tar bilder i forbindelse med en konsert, og jeg gidder ikke gå og spørre hver enkelt som kommer med på et arkitekturbilde om det er greit - spør jeg dem om noe, så er det i tilfelle om "å vennligst fløtte seg".

 

Jeg er derimot veldig forsiktig med å publisere bilder av noen - det gjør jeg ikke - så skal jeg ha fått lov på forhånd. Vel å merke - hvis de er en del av hovedmotivet. Jeg spør ikke om tillatelse av hver enkelt linselus.

 

 

For meg er dette litt som - eller - ikke bare "litt som", men faktisk en del av - ytringsfriheten. Som i argumentasjonen "jeg er totalt uenig i det du sier, men jeg vil kjempe for retten din til å si hva du mener". Jeg er totalt for retten til å ta bilder på offentlig plass - på like fot med retten til å observere og se og lytte når man er på offentlig plass. Skal man begrense retten til å ta bilder på offentlig plass, så skal man også like fullt begrense samme rett til å observere og overhøre - man kan jo fortelle noen om det etterpå!*)

Ser jeg en kriminell handling, så ville det vært litt tåpelig om jeg ikke har rett til å ta bilder og dokumentere dette til bruk for politiet senere, fordi en eller annen laban har fått gjennom et lovforslag mot å ta bilder av folk på offentlig plass fordi vedkommende "foretrekker å ikke bli fotografert på offentlig plass uten å ha blitt spurt om lov"**).

Som andre har beskrevet tidligere - å begrense retten til å se, lytte, observere, fotografere og annet offentlig - det hører ikke hjemme i en rettsstat, men i en politistat; et totalitært regime.

 

 

Selv tar jeg først og fremst bilder for å bruke dem til noe (enten for å få blinkskudd jeg kan legge ut eller for å se hvordan de blir, så jeg kan øve på å bli bedre til å ta bilder) - jeg får ikke noe kick av å ta bilder av folk uten at de vil det***), og gjør heller ikke det.

 

 

 

 

*) Kjemper hardt med å ikke trekke sammenligninger til "nå telte han deg også".

 

**) Og akkurat det kommer ikke til å bli vedtatt. Virkelig ikke. Snøballs sjans i helvete og alt det der.

 

**) Med unntak bilder av kona - prøver å ta bilder så jeg etterpå kan vise hvor fine de er, så jeg får overvunnet at hun generelt ikke liker å bli fotografert..

Endret 4. april 2011 av Trondster

[Trondster]

Når noen diskuterer føleleser og hva man liker/misliker, mens andre diskuterer overordnede prinsipper og juss, er det vel kanskje ikke så rart at noen greier å lage en smørje uten rot i virkeligheten utav det?

"+14" til den der.

[ATWindsor]

Det er derfor det er så viktig at fotografene, som tross alt er fagfolket i en slik sammenheng, vet å oppføre seg slik at de som eventuelt blir fotografert, ikke har noen grunn til å frykte fotografens hensikter.

 

Hva om fotografen blir frastjålet kamera eller at bildet havner på avveie på grunn av andre forhold?

 

Har de noen grunn til å frykte fotografens hensikter? Hvor ofte skjer det at "portrettfotografer" av ukjente mennesker som fotografer har tatt blir publisert mot personens vilje? Hvor ofte skjer det at noen stjeler et kamer og publiserer bildene på kameraet?

 

AtW