Novelle hjelp

[Robbi13]

Har nettopp skrevet en novelle. Vil gjerne ha konstruktiv kritikk siden jeg må gjøre noen endringer. Mest sannsynlig så ligner det ikke på en novelle en gang. Men her er den.

 

 

Pappeska som var laga av stein

Det var ein gong ein pappeske som budde i Kina, det er der den ble produsert. Pappesker ble sendt til alle land. Men denne pappeska hadde sin destinasjon til Noreg. Den gleda seg til å møte andre pappesker. Den hadde bare et problem, den hadde lyst til å være snill, men den hadde aldri klart det.

 

Eska ble plassert i ein stor fraktebåt, den var rød nede ved havet og blå lengre opp. Den hadde mange containera på lasteplanet. Eska hadde blitt plassert i ein av containerane, inne i en treboks. Det var mørkt, alle veggene var kvadratiske med like lange sider. Eska så ikkje så veldig mye meir. Pappeska huska bare at det var sol og litt skyer da han drog.

 

Han kom til skobutikken Skobutikk noen dagar seinare. Han møtte veldig mange andre esker, de var fylt med isopor, myk isopor med sko under. Men pappeska var ikkje fylt med noen ting, bare et par øydelagde sko. De andre mottok han med en god holdning, de sa masse fine ord til han. Det einaste han klarte å gjere var å kaste stein tilbake på dei, de fikk vondt.

 

Pappeska begynte å klø på pappen, i det han ble båret ut til kassen. Kassedama opna pakka for å vise skoa. Det var lange lisser, lang såle og en lang sko i det hele tatt. Lissa hadde røket og det var et hull i skoen. Skoen var sort med malingsflekker overalt, det så ikkje ut som om det var meininga. Dama ville ikkje kjøpe skoa, frua var høy og tynn, så dei hadde passa på ho. Hun brukte en fin hatt, en rød en, håret var farget rødt også, alt var rødt.

 

De andre eskene begynte å synes synd på meg, noen kom frå USA, andre frå Tyskland. Han sjølv kom frå Kina. Han forstod ikkje kvifor dei syntes synd på meg. Derfor var eska glad for at han hadde klart å skaffe seg en bedøvelsespenn på butikken ved sida av skobutikken. Pennen var lik en normal penn, bare at når man trykket på toppen ble det utløyst en bedøvelsespil. Den var sort for mest mulig kamuflasje. Den kunne holde en person bedøva i to timer. I de verste tilfella kunne den legge en i koma, da er det en liten sjanse for å dø.

 

Pappeska gikk til de andre eskene på lageret. Han prøvde å snakke med dei, men eska var nesten tom, bare noen øydelagde sko. Det var et stort problem, som var grunnen til at han kjøpte en bedøvelsespenn. Han tok opp pennen og så på den. Plutselig begynte han å tenke på korleis det så ut der han var sånn at han aldri skulle glømme det. Det var ganske kjedelig dekorert. Det var en del hyller fylt opp med varer av diverse slag, veggene var malt kvite, lyset var veldig sterkt slik at arbeidarane skulle få god oversikt over alle produkta. Golvet var laga av betong, det ble alltid veldig kaldt om natta. Det var kun en dør der, ikkje noe spesielt armert, bare en 4-sifret pinkode. Den hadde eg lært etter alle gongane de hadde gått ut og inn. Han avfyrte en bedøvelsespil mot alle som var der inne, han brukte ganske mange. Alle falt til søvn, noen kom kanskje i koma også, det kunne den ikkje vite sikkert ennå. Han så over alle saman, han fikk et uggent uttrykk i fjeset. Så gikk han mot døra og tasta koden.

[Gjest Slettet-o2uOMM]

For det første syns jeg du burde heller begynne "novellen" midt i handlingen for eksempel der hvor den ble plassert i en fraktebåt, og at du ikke nevner så mye om pappesken i begynnelsen. Du burde også prøve å skrive det med litt mer følelser isteden for å ramse opp handlingen slik du gjør nå.

 

det blir litt slik "jeg stod opp, jeg gikk ut, jeg gikk på butikken, jeg kjøpte mat og gikk hjem." isteden for å si noe mer som "Jeg gikk ut og havnet til slutt bort på remaen hvor tilbuds-reklamen "Ta 3 for 2" stod utenfor og blafret i vinden slik den hadde gjort dagen før. Jeg kjøpte meg noe mat og vendte nesen hjemover igjen.", skjønner du hva jeg mener?

Du må liksom prøve å få leseren til å oppleve det du skriver, ikke bare fortelle det men vise det også.

 

Ellers så syns jeg at konseptet for novellen var kreativt og bra