Hvordan er et langvarig forhold?

[T.O.E]

Hvordan er følelsen til den personen man evt har vært gift med i 30+ år? Blir man ikke lei hverandre, og ønsker ny spennende kjærlighet? Jeg ser for meg at forholdet blir bare en vanesak som som kan være ganske kjedelig... Det virker slik for meg, men håper inderlig jeg tar feil!

[KeyanZa]

Vansklig å svare på, kan jo alltid være spennende med nye folk og kjærester.... men pokker blir no vel kjedlig i lengden det også?? alltid forklare ting 100 ganger, fortelle dine samme historier osv osv.

 

Når man har vært så lenge sammen, så går vel det meste i vaner.

Har selv vært sammen med min ca 12 år. Hun vet hva jeg liker og jeg vet hva hun liker.

Så har jeg min beste venn sammen med meg alltid.

Vi reiser ilag, har barn ilag, sorger og gleder ilag.

Tror det er mye om hva folk gjør det til selv men jeg hadde ikke orka å funnet meg ny 1-2 ganger i året eller noe slikt...

Men folk er vel forskjellige

[T.O.E]

Er det noe gnist mellom dere da? eller er den følelsen også blir kjedelig i lengden?

[Bonna86]

Vi har kun vært sammen i 2 1/2 år, så vanskelig for meg å si noe om hvordan det er å leve med den samme personen i 30 år, men hvis jeg ser på mine foreldre, som jo har vært gift nå i 30 år, så virker det som de blir mer og mer glade i hverandre. Man er hverandres venner og ikke bare kjærester, man tar det negative med det positive. Og jeg må si det, selv om samboer og jeg ikke har vært sammen så lenge, så kjenner jeg at kjærligheten mellom oss vokser for hver eneste dag, og jeg kan ikke se for meg at jeg noen ganger kommer til å kjede meg med han. Rett og slett fordi vi også er kjempegode venner, vi deler mye sammen, og vi har en egen fortrolighet og nærhet jeg har opplevd med svært få andre.

[ScienceSucker]

Håpløst-romantisk-bla-bla-bla

 

Du er nå søt da. Det skal du ha. Nei, mer patetisk når jeg tenker meg om. Det ironiske er at selv om du er så uendelig klar over at alle forhold tar slutt en dag, så kommer du fortsatt til å være overrasket når det først skjer. Tenk på meg når det går skeis, for det vil det gjøre en dag.

[Bonna86]

Håpløst-romantisk-bla-bla-bla

 

Du er nå søt da. Det skal du ha. Nei, mer patetisk når jeg tenker meg om. Det ironiske er at selv om du er så uendelig klar over at alle forhold tar slutt en dag, så kommer du fortsatt til å være overrasket når det først skjer. Tenk på meg når det går skeis, for det vil det gjøre en dag.

 

Jeg vil heller elske og bli såret, enn å aldri ha gjort det og sitte der trist og kynisk om 10 år. Livet handler om å ta sjanser, og jeg er villig til å ta den sjansen. Du må gjerne mene jeg er håpløst romantisk, å høre det fra en som deg er vel egentlig ikke noe annet et enn kompliment for mitt vedkommende. Det viser vel bare at du ikke vet så mye om hva du snakker om, da du ikke kjenner vårt forhold. Du er også ganske naiv, eller eventuelt uvitende, hvis du tror et forhold er en dans på røde roser. Men sånn er livet, alt kan ikke være 100% happyschnappy hele livet, men man kan velge hva man ønsker å gjøre ut av det livet man har.

 

Jeg velger mitt, du velger ditt. Og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Og hva så om vi sitter der og ikke er sammen om 20 år? Jeg vil ihvertfall huske denne tiden med glede, og det er det aller viktigste.

Endret 22. mars 2011 av yvonne2

[slacky]

Støtter deg for fullt Yvonne2! Men vi taper minst noen ganger før vi vinner (oftest)!

 

Jeg dreit meg, etter 2 og 1/2år. Lagt forhold og slik på is, for LITT (So far: 6mnd).. Gløder vel ikke like mye lengre, og er ikke HELT lysten på noe riktig enda.

 

Søstra mi har hold på samme kallen i 10 år, og hun har jeg virkelig ALDRI møtt i bedre humør.. De begge suser og går (ja, skit skjer vel der også).. Far & Mor har vært sammen i nermere 30 år (m. 10 barn).. Og det er vel samme som altid, selv med små "chickfights" Farfar & farmor har vært sammen i 50år, og de står DØNN stabilt (kjenner dog ikke dems historie).. I just know: masse barn, og barnebarn (sammen), og det vet jeg de liker!

 

Er vel ofte slik at et par holder sammen (lengre), om begge har familie som har holdt sammen i alle dager... Så må det nevnes at ikke alle følger moten.

Endret 22. mars 2011 av tROOP4H

[Bonna86]

Absolutt tROOP4H. Så tror jeg også det er en stor fordel av samboer og jeg er bestevenner også, vi har det utrolig artig sammen, vi reiser og opplever masse, vi er veldig like personlighetsmessig - og vi er ikke redde for å krangle. Det kan gå måneder mellom hver krangel, men ingen av oss er redde for å si hva vi mener. Vi er ganske pasjonerte begge to, og det skaper både fyr, flamme og spenning, hehe.

[nnys]

Det gjelder å ikke ta hverandre for gitt, for da kan det gå fort til helvete. Man kan ikke forvente at man skal leve på en rosa sky gjennom et helt forhold, for det er det INGEN som gjør - forventer man det, bør man tenke på å sette benene ned på jorden, rett og slett.

 

Forelskelsen vil en vakker dag ta slutt, og hverdagene kommer, om man vil det eller ikke, men ikke nødvendigvis de dype og varme følelsene for vedkommende. De kommer og går de også, selvsagt, men da er det viktig å ikke gi opp forholdet av den grunn. De aller fleste forhold har jo nedturer og oppturer med følelsene for partneren, og da er det ekstra viktig å kunne gjøre ting som f.eks gjenskaper de minnene fra begynnelsen av forholdet, eller finne på koselige ting sammen, OG ikke minst å kunne snakke med hverandre om følelsene. God kommunikasjon er nøkkelordet!

 

For min del, så er det slik for meg at når forelskelsen tar slutt, og jeg har lyst til å fortsette forholdet med partneren - det er DA vet jeg at jeg virkelig elsker ham. Det er da/nå vi kan leve sammen i gode og onde dager.

 

Hvis alle skal gå rundt å gjøre det slutt kun fordi forelskelsen tar slutt, så vil jo ingen forhold vare i det hele tatt. Det blir for dumt. Da er man ikke klar for et seriøst og langvarig forhold.

 

Følelser kommer og går - ikke gi opp - finn fortsatt på koselige ting sammen - ta vare på hverandre. Utrolig klisjé å si dette, men man vet ikke hva man har før man mister det.

Endret 23. mars 2011 av Frk. Snasen

[Kaja_]

Helt enig med Frk. Snasen.

 

Selvfølgelig er det helt superduper fantastisk å se verden gjennom rosa briller mens man valser avgårde på en sky av kjærlighet, men for meg er en stor del av det å elske noen og være i et langvarig forhold at man tar et aktivt valg om å være sammen med denne personen - selv om hverdagen er tidvis kjedelig og følelsene har kjølnet litt.

Jeg synes det er viktig å kjenne på grunnfølelsen - at han er min aller beste venn og at jeg er utrolig glad i han, og hvis den er der kan det egentlig være det samme med alt det andre

 

Man kan ikke forvente eller hige etter evig forelskelse, og det kommer også perioder med bare "vennefølelser", men man kan gjøre sitt beste for å pleie forholdet, være bevisst på hverandre, og trygge på at det man har er bra nok.

 

Det tror jeg er nøkkelen for et godt og stabilt samliv, og jeg prøver også å være bevisst på det selv - jeg velger kjæresten min, hver dag

Endret 23. mars 2011 av Kaja_

[ScienceSucker]

[rant]

Det eneste som skal til for å bryte opp et par er at noe utfordrer det. Det kan være en tredjepart (jeg syns at folk som prøver å bryte opp andre par bør bli torturert og henrettet), eller noe så enkelt som et karriere valg. Det er så idiotisk å høre på diskusjoner som dette. Når du på et gitt tidspunkt ser tilbake på forholdet ditt som du fortsatt er i så er det bare tilfeldig at du er der du er idag. Du kan ikke gjøre noe aktivt for å få et forhold til å vare når det er avhengig av så mange elementer som du ikke har kontroll over. Selv om du ikke er klar over det så kan samboeren din gå å vente på noe bedre, et brudd kan komme som lyn fra klar himmel. Tenk lenge og hardt på at samboeren din kan når som helst kan takke for seg uten å gi deg en forklaring. Å investere tid og penger i noe med så høy risiko er galskap. Lær deg et språk, reis, spar, for all del ha fuck-budddies, sett deg høye karriere mål. Jeg blir bare oppgitt når folk gidder å ta hensyn til en partner i valg de tar angående livene deres. Bare fordi du velger å vise hensyn så vil ikke det si at partneren din tar hensyn til det at du har tatt hensyn hvis vedkommende står ovenfor samme valg litt seinere. Min mentalitet er blitt litt sånn: investerer du, så er det en tikkende bombe som vil på et punkt rævkjøre deg. For noen er det verdt risikoen, for andre. Som meg, er det ikke verdt det. Jeg tok nesten liv av meg når samboeren min rævkjørte meg. Jeg har hatet meg så intenst for å være så naiv og godtroende. Til og med familien hennes var litt sånn hvorfor gidder du. Pga angst hennes. Jeg skulle sagt fuck-off etter et år, ikke brukt 5 år på å prøve å kurere angsten hennes. Er det rart jeg er bitter. Og når jeg, for min del på samme tid ser hvordan så vakre og gode følelser kan bli til det enorme hatet jeg føler nå så blir jeg bare helt kvalm av alt som har med forhold å gjøre. Jeg forstår godt at man dreper hverandre over ting som dette.

[\rant]

[Bonna86]

Du er tydeligvis veldig flink til å uttale deg på andres vegne, så du må gjerne sutre så mye du vil, du virker bare patetisk ScienceSucker. Det skal mye til å bryte oss opp, og hvorfor det? Fordi vi allerede har gjennomgått mye. Nei, vi har heldigvis ikke opplevd utroskap, og jeg håper aldri jeg opplever det, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg vet hvordan det er å leve med noen som har en sykdom, jeg vet hvordan det er å flytte fra alle jeg kjenner til en by som er helt ukjent for å være sammen med den jeg er glad i. Jeg forandret karriere, jeg forandret studier, ja, jeg forandret det meste. Vi overlevde avstand, og vi har nå overlevd å flytte for å komme nærmere hverandre, selv om det gikk utover spesielt mine studier, jobb osv.

 

Selvsagt kan man jobbe for å få et forhold til å fungere. Det gjør man gjennom de valg man tar, som f.eks at man velger å ikke være utro. Man velger studier slik at man er sammen. Og skulle jeg bare være en ventepost for noe bedre, so be it. Jeg har det flott og fint nå, og da får det bare være, men jeg velger faktisk å tro ham når han sier han er glad i meg, og at det er meg han vil være sammen med.

 

Man trenger ikke å velge mellom noe av dette. I mitt forhold har jeg kunnet reise en hel del, både alene og sammen med samboeren min, jeg studerer språk, jeg sparer masse, jeg ønsker ikke å ha fuck-buddies fordi jeg kun kan ha sex med noen jeg elsker, og jeg har karrieremål som passer meg, jeg følger den drømmen jeg staket ut som seksåring.

 

Og jeg vet at min samboer viser like hensyn til meg, som jeg til han. Jeg har ikke ofret noe, og han har ikke ofret noe, men man tilpasser hverandre, og jeg ser ikke på det som et tap. Og er man sammen med et menneske som sliter med angst, så må man også innse at det er ikke en selv som kan kurere, man kan bare være der som støtte. Og jeg vet alt om dette, for jeg vet meget godt hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon.

 

Du er rett og slett bitter, og du lar det spise deg opp, det er ganske tydelig. Selv om du synes jeg eller andre kaster vekk vår tid, så får det bare være. Det som er riktig for deg, er ikke det for meg. Du må innse at vi er alle forskjellige, men ulike behov.

Endret 24. mars 2011 av yvonne2

[ScienceSucker]

Damn. Du sitter godt i det du da. Send meg en pm når du får en metaforisk murstein i ansiktet. Så kan vi prate mer og se hvem som er bitter.

 

Edit: Jeg argumenterte likt som deg egentlig før jeg kjente smaken av murstein.

Endret 24. mars 2011 av ScienceSucker

[Bonna86]

[ScienceSucker]

 

 

Blir litt fristet til å trekke frem huleliknelsen til Platon, men det blir vel å dra det litt langt.

Endret 24. mars 2011 av ScienceSucker

[Kaja_]

Damn. Du sitter godt i det du da. Send meg en pm når du får en metaforisk murstein i ansiktet. Så kan vi prate mer og se hvem som er bitter.

 

Edit: Jeg argumenterte likt som deg egentlig før jeg kjente smaken av murstein.

 

Herrejesus. Noen slår opp, andre gifter seg og får barn og holder sammen resten av livet. Du har desverre vært en av de førstnevnte, og det suger, men seriøst - get over it. Innse at for noen går det faktisk bra, og gled deg over det i stedet for å spre eder og galle med utgangspunkt i ett eneste eksempel - deg selv.

[ScienceSucker]

Er tankestrek på moten eller? Jeg ser den over alt for tiden.

 

Jeg er en sta faen. Dette er en holdning jeg kommer til å ta med meg i graven. Jeg skal ikke inngå et nytt forhold og jeg skal ikke ha barn. Jeg skal dedikere livet mitt til vitenskap. Det eneste som har noen reell verdi. Jeg skulle gjerne ha kverulert mer på dette nå, men jeg har en forelesning jeg må få med meg.

[logaritmemannen]

Jeg er en sta faen. Dette er en holdning jeg kommer til å ta med meg i graven. Jeg skal ikke inngå et nytt forhold og jeg skal ikke ha barn. Jeg skal dedikere livet mitt til vitenskap. Det eneste som har noen reell verdi. Jeg skulle gjerne ha kverulert mer på dette nå, men jeg har en forelesning jeg må få med meg.

Ok.

[ScienceSucker]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1312084&hl=&fromsearch=1

Oh happy days.

[Bonna86]

Ja, og?