Kjenner ingen i Byen her jeg bor, og min historie.

[slacky]

Det er vel ikke så mange som kjenner min historie, her i verden. Min far, og min mor og noen søsken. Er forresten 20år.

 

Bakgrund:

Fra og med da jeg startet på Barneskolen, til jeg avsluttet ungdomskolen var jeg et mobbeoffer. Jeg ble banket opp av guttene, og jentene mobbet meg psykisk til de grader. Fra første til syvende gikk jeg hjem (i skoletiden) omtrent en gang i uken, etter å ha fått juling, eller bare blitt psyket så hard ned at jeg brakk. Lærere var ikke til hjelp. Det var få som lot meg være med dem. Selv om jeg ofte forsøkte å "henge" med noen. Siste året så gjemte jeg meg ofte i friminuttene (ville ikek ha bank;). - Hadde 1 venn, men en god venn, de siste 2-3 årene av barneskolen. Flyttet til "sentrum", i det jeg begynte på ungdomskolen, mistet kontakten.

 

Forstsatte da på ungdomskolen. Hvor jeg til sist ble nødt til å gjemme meg bort igjen. Fikk tilatelse av lærere til å sitte inne alene i klasserommet i friminuttene. - Det var stort sett stygg, og ubehagelig mobbing fra klassefolket, jentene fortsatte som altid. Det var oftest de fra VGS som kom og skulle banke meg da. Det å sitte inne på klasserommet var ikke altid til hjelp. 2-3 personer fra VGS brukte å "stikke innom".. Slenge meg rommet rundt.

 

Jeg ble utelukket fra alle, selv om jeg aldri ga helt opp, fant noen å være med av og til, i skoletiden

 

Nåtid:

Vel, problmer har jeg ikke mye av lengre, men sliter med å prate med en enkelt person om det er flere til stede. Da tier jeg heller bare, er ikke lett å intressere alle

Jeg har kommet meg litt om dere forstår. Men trenger å kaste meg ut i det. Ikke bare sitte her på rommet mitt, dag inn og dag ut..

 

Jeg er fullt villig til å prøve. Jeg ønsker å kunne være med på en fester, dra til byen, på kino etc.. Bare være med noen, gjøre hva enn mann skulle gjøre. Hvordan burde jeg gå frem for å få et greit kontaktnett? Kansje da kan jeg finne meg ei dame igjen For det å sitte alene i evigheter ønsker jeg ikke stort mer. Det blir mye alenetid, hvor alt jeg gjør er å være sosial med familie som forstår meg, samt lese.. Jeg går ikke på VGS, jobber heller ikke PDD.

 

Jeg er ikke helt borte vekk, har hatt på ett enkelt forhold lenge, og jobbet for å holde på det! Men, etter en del år med en kar som ikke kjenner noe særlig til folk, blir det litt kjedelig...

 

 

Hvordan jeg tar dette, varierer. Av og til er jeg veldig lei, og andre dager går det rundt. Kom med noen råd, takk

Endret 22. mars 2011 av tROOP4H

[Kammizez]

Jeg vil bare spørre deg om en ting. Har du noen som helst anelse om hvorfor du ble mobbet? Eller er det helt uforståelig for deg?

 

Eller kan du tenke deg hvorfor du ikke har noen venner?

 

Hva mener du med at du prøver hardt? Hvilke handlinger gjør du for å gjøre ting bedre for deg selv?

 

Grunnen til at jeg spør er egentlig for å få et litt større perspektiv på problemene dine, samtidig som du kanskje også får det samme. Jeg har erfart at flere faktisk vet hva de må jobbe med, men har vanskelig for å gjøre noe med det.

[slacky]

Jeg kan svare på dette, for å ikke gjøre det langt: Rykter som rakker ned på familien min var det de bygde på, til å starte med. Etter litt så ble det jo mange stygge rykter byen rundt som gjaldt meg (og andre søsken), selv om jeg holdt meg alene :S

 

Venner

Jeg trakk meg litt tilbake mitt første år på VGS. Ble kjent med noen, jeg hengte litt med dem. Kontakten ble vel egentlig bare kuttet sakte da jeg flyttet vekk i nesten 2 år, langt ut på landet, med min tidligere samboer.

 

Mitt seneste forsøk altså.. Fikk jo dame og noen venner. Så et forsøk må det da ha vært.. Kontakten mellom disse vennen ble sakte minket etter at vi flyttet langt opp mot familien hennes (landet).

 

 

Nå så gjør jeg ikke mye, blitt kjent med ei jente som egentlig bor 5 mil utfor byen, som en kan lese i en tidligere tråd.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme i kontakt med flere, nå som jeg ikke går skole. Går på et kurs, hvor det stort sett bare er voksene folk, og ikke mange.

 

De jeg har kontakt med som bor tvers landet (Fra internett og FHS).. Dem mener stort sett jeg ikke har problem med å være sosial, og kan prate om alt mulig rart. Og jeg tror dette selv.. Må bare få noen kjentfolk å dra på fest, bli kjent med flere etc... Men, hvordan starte?

 

Har nå endelig fått ett selvbildet som er helt ålreit. Og passer fint å begynne å henge med folk! Men, jeg trenger fremdeles noen tips, da det er vel det tråden min handler omm i bunn og grunn.

Endret 21. mars 2011 av tROOP4H

[weebl]

et greit utgangspunkt er vel som oftest en idrett eller hobby så du kan møte likesinnede og så møter man venner av de osv og plutselig har man et vennenettverk

[SvennAndre]

Du skriver ikke om du har noen fysiske plager eller ikke, men hvis kroppen din er grei fysisk vil jeg anbefale et år i forsvaret. Kom deg bort fra alt, start på nytt med masse nye folk, hvor ingen kjenner noen (den første dagen ).

 

Jeg stortrivdes i forsvaret, og mange opplever å få økt selvtillit når man dimmer, man klarer ting man aldri hadde trodd gikk ann på forhånd. Sier ikke at førstegangstjenesten er et glansbilde, men faen det er morsomt til tider, og jeg sitter nå igjen med folk jeg kjenner over hele landet!

[weebl]

må si meg enig med svenn andre, et totalt bytte av miljø osv kan være positivt. og forsvaret kan nok bli et bra boost i selvtillit

[slacky]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal satse på da. Jeg har ingen Fysiske hindringer. Er i ganske grei form, og har drevet med kondistrening (jogging, fjellturer O.L), en del friidrett (Le parkour/freerunning).

 

Kampsport? Det er noe tilbud på dette her i byen. Har iallefall Karate, Taekwondo og Kickboxing. Vi får nå se da.

 

Er ikke veldig gira på millitæret. Vurderes uansett, men kom med flere alternativer om der har noen..

Endret 18. mars 2012 av warpie