Hvordan går man frem for å slutte å elske en person?

[AnonymDiskusjon]

Ja, dette er enda en "hvordan-i-helsike-komme-over-eksen"-tråd. Det er nå gått to måneder siden typen min gjorde det slutt. Årsak: Han hadde ikke følelser for meg lenger. Dette var det første ordentlige forholdet mitt (er 23 år, så ingen fjortis altså), og vi var sammen i et halvt år. Jeg var helt ødelagt til å begynne med, men så gikk det liksom bra en periode. Men nå er alt bare helt jævlig igjen, selv om det har gått mange uker. Liker definitivt ikke tilværelsen som singel, men klarer ikke helt å finne ut om det er HAN jeg savner, eller bare det å være i et forhold. Er ofte ute med venner (kan jo ikke sitte hjemme og deppe), og har møtt flere hyggelige gutter som har vist interesse for meg. Problemet er at jeg bare avviser dem, klarer ikke å forestille meg selv sammen med noen andre enn eksen. Greier rett og slett ikke å se at andre gutter er attraktive, selv om jeg gjerne vil. Har aldri opplevd kjærlighetssorg før, og tenkte at ting ville bedre seg med tida. Men nå har det jo gått en del tid, og her sitter jeg fortsatt og gråter meg i søvn hver kveld. Tenker på han hver dag, ofte på alle de flotte øyeblikkene vi hadde (slik at jeg føler meg skikkelig lykkelig), og så kommer nedturen når jeg husker på at vi ikke er sammen lenger, og at han ikke vil ha meg. Jeg har tidligere hatt problemer med å åpne meg for folk og knytte meg til dem, og når jeg ENDELIG greier det, så skjer denne dritten her. Jeg har nettopp lært meg å elske (og jeg var så utrolig lykkelig og stolt over det, både det å kunne si det til han, og faktisk føle det), og nå må jeg faen meg lære meg å slutte å elske. Hvordan i all verden skal jeg klare det? Skjønner jo at det ikke finnes noe klart svar her, men trenger så sårt råd om hvordan jeg kan slutte å tenke på han hele tiden, og hvordan jeg kan klare å se at det faktisk finnes flere fisker i havet, eller evt. lære meg å se fordelene med å være singel.. Hilsen heartbroken j87

 

Postet av anonym: a9c2d66a2e09147d8f99f7af52fc7546

[vidarkri]

Her kommer tidenes utsagn men det stemmer dessverre. Tiden leger alle sår, på en måte i alle fall.

[Myst]

Joa, tiden hjelper den, men ikke nødvendigvis alene. Det kan også hjelpe å få vekk tankene fra ham og sakte føre ham inn i glemmeboken. Bedre bruk av hverdagen og andre sysler er nøkkelordene. Du er allerede aktiv i hverdagen og det er bra. Du bør prøve å finne mere aktiviteter du kan bruke tiden på, slik at du ikke lar følelsene og minnene strømme tilbake. Kan også tenke deg at alle minnene er en del av en stor drøm, som du brått våknet fra. Uansett vil det nok ta en del tid før alt er borte og du er klar til å gå videre.

[Raijin]

Ikke tving deg selv til å føle noe som ikke er naturlig. Og prøv heller ikke å fortrenge de følelsene du har. Det er en grunn til at du føler det du gjør. La følelsene dine få komme til overflaten, opplev dem, konfronter dem og så, kan du komme deg videre.

 

Ikke tving deg selv til å finne ny type med en gang heller. Det kommer når det kommer.

I mellomtiden kan du tenke over hvorfor du er så lei deg og se lysere på situasjonen:

Det var bedre at det ble slutt nå enn seinere når du ville ha hatt enda sterkere følelser.

 

Har du kreative hobbyer?

[ScienceSucker]

Alle er erstattelig. Du finner noen andre og forsetter livet ditt som dette aldri skjedde. Det er sånn det fungerer. Se på det som en sandkasse modell. Med sandkasse tenker jeg på datavitenskap. Altså at et forhold på en måte kjører i en modus/beholder som beskytter det i fra resten av systemet/livet-ditt. Så snart noe går gale, sletter du bare beholderen å starter en ny en uten å engang huske at forhold kan skadet deg. Du lærer ikke av dette heller. Og vil være like overrasket når neste mann gjør det slutt. Sånn er livet. Et lite tips vil være å ikke ha det å være i et forhold eller jakte på forhold som hovedbeskjeftigelse. Gjør det du vil, ikke ofre noe som helst for en partner. Bare bytt han ut. Husk at du kan byttes du også når som helst, du vil aldri se det komme.

[Prusk]

1. Endre status på facebook til "Single"

 

Etter det går det stort sett av seg selv. Så skriver folk på veggen din "åh, så synd - da kan vi date?" osv. Kom gjerne tilbake for nye tips om det går litt i heng.

[ScienceSucker]

Eksen min fikk kuk samme dag hun dumpet meg. Så ja, alt er mulig.

[vidarkri]

Eksen min fikk kuk samme dag hun dumpet meg. Så ja, alt er mulig.

Du hadde tydeligvis gjort et uslettelig inntrykk på henne. :!:

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svar!

 

Sovehest: Det er gjort for lenge siden. Har som sagt møtt flere gutter som har vist interesse, og kunne ganske så sikkert fått meg en date, en one night stand, etc dersom jeg ville. Problemet er bare at det virker komplett umulig i mitt hode å være sammen med noen andre enn eksen, og som jeg skrev ovenfor, så avviser jeg bare alle tilbud. Det er jo ingenting galt med dem, og det irriterer meg virkelig at jeg ikke klarer å føle noen slags interesse for dem..

 

Jeg må jo selvfølgelig ta tida til hjelp, men tenkte at ting ville bedre seg mye på to måneder, noe det altså ikke har gjort. Tror rett og slett jeg trenger å endre tankemønsteret mitt, og bare fjerne han helt fra tankene. Noen tips til hvordan jeg kan oppnå dette? Kan opplyse om at han var min første store kjærlighet, og før han pleide jeg jo å drømme og fantasere om mange, både reelle og fiksjonelle menn. Nå når jeg faktisk har opplevd flott kjærlighet, blir det jo mye enklere å minnes og fantasere om disse gode stundene. Vet at jeg ikke burde gjøre det, og prøver med all min makt å stenge disse minnene ute, men de sniker seg inn likevel, flere ganger daglig. Trenger virkelig råd når det gjelder akkurat dette!

 

Skal definitivt prøve å være enda mer aktiv i hverdagen, ta opp igjen noen gamle hobbyer og kanskje komme i gang med litt mer trening. (Ble ikke så mye av det i den perioden vi var sammen..) Men hva tror dere i forhold til det å ha kontakt med han? (Vi har hatt veldig lite kontakt etter bruddet, kun noen få sms angående praktiske ting.) Burde jeg være hard med meg selv og slette nr hans, blokke han på fjesboka etc? Slette han fra livet mitt og gå ut for å finne meg en ny fyr, selv om jeg ikke føler for det i det hele tatt? Det ville vel heller ikke være helt riktig?

 

(Beklager for lang post, jeg har visst mye på hjertet! )

 

Postet av anonym: 9935b223947912238b0d27a6bd09c324

[ScienceSucker]

Eksen min fikk kuk samme dag hun dumpet meg. Så ja, alt er mulig.

Du hadde tydeligvis gjort et uslettelig inntrykk på henne. :!:

 

Nei, mer sånn at hun dumpet meg. Hadde sex med en annen random fyr fra msn. Så tok hun meg tilbake og tigget meg om tilgivelse. Så ombestemt hun seg, og sånn vekslet hun litt fram og tilbake.

 

Min sjekkereplikk for framtiden er: "Hei, har du historie med angst eller depresjon?" *klar til å løpe som faen i motsatt retning*

 

Du skjønner, de med slike lidelser kan ikke stole på sitt eget hodet.

[dTd]

 

Min sjekkereplikk for framtiden er: "Hei, har du historie med angst eller depresjon?" *klar til å løpe som faen i motsatt retning*

 

Du skjønner, de med slike lidelser kan ikke stole på sitt eget hodet.

 

Beklager OT, MEN:

 

Omg, det tror jeg må bli min nye sjekkereplikk også! Spesielt om hu har vært singel en stund, og hatt assholes som har vært utro mot hu før du møtte henne! Og definitivt dersom hun ikke er sikker på seg selv! Litt skryt/oppmerksomhet av en annen gutt da så gjør hu noe dumt!

 

Til TS... for å prøve å komme litt inn på sporet.

Er vel aldri lett det, men er ikke annet enn å prøve å enten glemme han HELT. Eller godta fakta slik det er og se kun på han som en venn, dersom du vil fortsette å holde kontakten... Nå skal det sies at jeg aldri har vært forelska i noen jente (grunnen til det er meget personlig) , men jeg har vært meget glad i flere. Så det har vel kanskje vært enklere for meg å komme over de av den grunn at jeg ikke var forelsket.

Men hva som funka for meg var å absolutt ikke tenke en tanke i retningen "kanskje hun vil noe mer av like vel", "jeg tror egentlig hun lengter etter meg" etc... men prøve å enten glemme personen helt... eller innse fakta at personen kun er venn fra nå av, også det som hjalp meg, var å tenke at siden personen ikke føler noe for meg, så er det ikke vits å bruke mer tid på henne/hun er ikke verdt det etc

Endret 22. mars 2011 av dTd

[Windoge]

Vet godt hvordan du har det, bare ikke gå i samme fella som meg, nettopp det å være venn med eksen man fremdeles har følelser for. Da kan jeg skrive under på at du omsider havner i et helvette av sjalusi, spesielt om han sier ja til fysisk kontakt (berøring, sex osv.).

[vidarkri]

Eksen min fikk kuk samme dag hun dumpet meg. Så ja, alt er mulig.

Du hadde tydeligvis gjort et uslettelig inntrykk på henne. :!:

 

Nei, mer sånn at hun dumpet meg. Hadde sex med en annen random fyr fra msn. Så tok hun meg tilbake og tigget meg om tilgivelse. Så ombestemt hun seg, og sånn vekslet hun litt fram og tilbake.

 

Min sjekkereplikk for framtiden er: "Hei, har du historie med angst eller depresjon?" *klar til å løpe som faen i motsatt retning*

 

Du skjønner, de med slike lidelser kan ikke stole på sitt eget hodet.

Takk det veit jeg alt om. :!:

[KarlRoger]

Bare sørg for at du har mer å gjøre enn å sitte stille og tenke.

[ChrML]

Hva med å rote med noen andre gutter du liker som prøver seg? Uten å gi dem forhåpninger om noe mer før du evt er klar for det såklart. Du kommer ikke videre av å bare sitte å tenke på eksen...

[AnonymDiskusjon]

Beklager på forhånd, dette er en sutrete deppepost.

 

Hva med å rote med noen andre gutter du liker som prøver seg? Uten å gi dem forhåpninger om noe mer før du evt er klar for det såklart. Du kommer ikke videre av å bare sitte å tenke på eksen...

 

Ja, har tenkt på dette selv. Problemet er bare at jeg har veldig lite erfaring, og klarer liksom ikke se for meg å rote med noen uten å ha følelser for vedkommende. Dumt, jeg vet! Klarer jo heller ikke å finne noe attraktivt ved andre gutter, helt håpløst!

 

Skikkelig klisjé, men føler dette beskriver situasjonen veldig godt: Nothing Compares 2U

 

Nevnte tidligere at jeg ikke var helt sikker på om jeg savnet han eller bare det å ha noen, men i det siste har jeg virkelig savnet han som person. Hender ofte at jeg kommer over ting som jeg vet han ville likt, og tenker at jeg må nevne det. Så husker jeg "Å faen, stemmer, vi har jo ikke kontakt lenger". Når det ble slutt ville jo han helst holde kontakten, men jeg klarte det ikke. (Brøt sammen bare han sendte mld, etc) Nå begynner savnet å bli helt ekstremt, er jo ikke naturlig å bryte all kontakt med et menneske som betyr så mye for deg! Nå har det snart gått to og en halv måned, og vi har kun hatt litt, helt overfladisk kontakt angående praktiske ting.

 

Har så innmari lyst til å sende melding, og si at jeg savner han, men vet at det blir helt patetisk og desperat, og sikkert veldig rart etter at det har gått så lang tid. Virker som om han har greid å glemme meg helt, og ikke ser noe poeng i å ha kontakt lenger. Kan jo forstå det, men det får meg samtidig til å føle meg ubetydelig, verdiløs og forglemmelig. Faen, at jeg ikke klarer å komme meg ut av dette!

 

 

 

Postet av anonym: 9935b223947912238b0d27a6bd09c324

[Windoge]

Du klarer det dersom du ikke har kontakt med han over lang tid. Problemet er bare at du starter på nytt dersom dere tar opp kontakten igjen, og da kommer du aldri over det. Det er ingen vits å jage enveisfølelser, og jeg vet veldig godt hvordan du har det.

 

Når eksen min var utro mot meg i januar raste min verden sammen. Vi hadde det veldig flott sammen før dette skjedde, og hun gråt og gråt. Dett er mange måneder siden, og det er fremdeles veldig tøft for meg.

[Ballus]

Ha så lite kontakt med han som mulig, og gjør mange andre ting.

[ScienceSucker]

Jeg prøvde å tro at jeg, selv om jeg føler at jeg var den som ble dumpet, kunne klare å bare skru av "elsker deg" bryteren og gå over på venner samme måned. Det er det dummeste jeg har gjort noen gang. Ikke undervurder det å faktisk kutte kontakten. Det er enormt viktig. Det er så essensielt for å gå videre. Spesielt vist det var sterke følelser ute å gikk. Om ikke så ender du opp sterilisert og bitter for livet, som meg. Sperrer du deg inne i et rom så vil du aldri klare å slutte fred med følelsene, du vil aldri få svar på spørsmålene. Du må bare feie det under teppet og prøve på noe annet. Eventuelt om du er så bitter og sta som jeg er så steriliserer du deg og forbanner deg på å leve resten av livet enslig. Glem vedkommende. Det er nøkkel nummer en for å klare å få orden på livet igjen. Svikt der og du er fucked. Som meg. Lala. God natt.

[Windoge]

Enig. Problemet med f.eks meg var at etter jeg hadde blitt dumpet av min utro kjæreste ville hun det meste for at vi skulle fortsette å ha kontakt med hverandre. Dette klarte selvfølgelig ikke jeg å holde meg unna, men etterhvert har det blitt bedre, rett og slett fordi man gjør andre ting og har mindre kontakt.