Kan man være frisk opptil det punktet man dreper?

[ScienceSucker]

http://www.dagbladet.no/2011/03/20/nyheter/innenriks/drap/mandal/15881674/

 

Jeg blir ikke overrasket når jeg leser saker som dette. Jeg mangler kompetanse for å analysere dette fra et psykologisk perspektiv, men jeg forstår utfallet. Det jeg lurer på er om man kan være 110% klinisk frisk opptil det punktet man bestemmer seg for å ta liv av vedkommende som har forrådt deg på verst tenkelig emosjonelt vis?

 

Det er vel noe som heter "uberegnelig i gjerningsøyeblikket". Så juridisk sett, selv om det er enda et fagfelt jeg mangler kompetanse på, så tar man vel høyde for at mennesker gjør ekstreme handlinger i ekstreme situasjoner. Det er bare liten tankevekker for meg personlig, for dette drapet grunnet i sterke positive følelser som ble negative. Er det ikke litt naivt å tro at alle er født likt og at alle er emosjonelt/psykisk utstyrt til å takle det forhold innebærer? For om vedkommende faktisk var per definisjon frisk opptil gjerningsøyeblikket, så er det noe fundamentalt gale med måten vi behandler dette temaet på. Det gjør enhver person som er enormt forelsket til en potensial drapsmann så snart han blir emosjonelt rævkjørt.

Endret 20. mars 2011 av ScienceSucker

[BuffyAnneSummers]

Det gjør enhver person som er enormt forelsket til en potensial drapsmann så snart han blir emosjonelt rævkjørt.

 

Det er i hvert fall ikke sant.

Man har alltid valg, han her valgte å ta livet av henne, og det er noe som er galt med han, ikke samfunnet.

[ScienceSucker]

Om man har et valg eller ikke er et filosofisk spørsmål. Tingen er at alt som ledet opp til dette er normalt og akseptert av samfunnet. Kanskje samfunnet har for frie tøyler når det kommer til hva som er normalt av emosjonelle traumer. Man kan oppleve å føle seg ganske så jævlig, hvor alt kan avskrives som "sånn er livet". Det er kanskje der problemet ligger. Statistisk så er det jo litt rart at, hvor jeg her bare antar at det finnes enormt mange tilsvarende saker på verdensbasis, så mange mennesker er syke slik at de ender opp med å reagere som de gjør. Hvor mange tilfeller trengs det før det blir rettferdiggjort å endre fokus? Samfunnet er fellesnevneren for å sitte det litt på spissen. Selv om denne kvinnen var uendelig stygg med han så hadde ikke rett til å ta liv av hun. Det er så uendelig mye faenskap hun kan ha funnet på å gjøre mot ham som fortsatt er innenfor de rammene av hva samfunnet anser som normal oppførsel når to mennesker går fra hverandre. Det er så rart at samfunnet kun erkjenner hendelsen(drapet) som noe unormalt, men benekter at det ikke eksisterer noen form for logisk årsak som produserer dette scenarioet. Kaster jeg en stein så vet jeg at vinduet knuser. Like årsaker gir like hendelser. Det er derfor dette skjer flere enn en gang. Hjernen trenger ikke nødvendigvis å følge en kausal tankemodell, det er uansett et interessant aspekt i forhold til hva samfunnet er bevist på i henhold til drap som dette hvor man ser ut til å være ute av stand til forstå nøyaktig hva som fører frem til det. Bekjente vil kanskje aldri forstå hvorfor han gjorde som han gjorde, og han angrer nok selv. Hele saken er trist. Samfunnet lærer aldri noe av dette heller fordi vi ikke erkjenner noen årsak. Det blir avskrevet med at mannen må ha vært gal. Så glemmer vi saken og blir like like overrasket neste gang det skjer.

Endret 20. mars 2011 av ScienceSucker

[GIsken]

Man kan være frisk helt til man dreper, og være like frisk etter man har drept. Dette er bare nok bare et eksempel på vår sanne natur.

 

Sinne er et forsvarssystem, som vi alle har mer eller minde kontroll på. Ved ekstremt sinne går hjernen bokstavelig talt ned i krabbegir, og behandler kun en ting om gangen, man enser ikke rett eller galt.

 

Vi blir alle påvirket av forskjellige ting men om forholdene ligger til rette tror jeg de fleste av oss ville kunne gå inn i et vilt raseri, der vi kunne ha drept.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Rage_%28emotion%29