Hva er forskjellen på "å tro" og "å vite"?

[gundersenroy]

Jeg vil påstå at jeg vet at jorda er rund. Ikke fordi jeg selv har bevitnet dette med mine egne øyne, men på bakgrunn av all informasjon som fremkommer gjennom grundig forskning og analysering, og som kan betegnes som allmenn akseptert bevismateriale.

 

Betyr det da at du legger din sannhet i hva andre forteller deg?

Er det noe du gjør i andre sammenhenger også, eller bare i spørsmålet om jorda er rund?

Hvis du gjør det i andre sammenhenger også, hva om noe av det du "vet" faktisk er feil, fordi de som har fortalt deg det ikke hadde gode nok målemetoder, godt nok måleutstyr, eller at de var forutintatte fordi de også heller la sin tro og sin viten i andres erfaringer istedet for egne erfaringer?

 

Historien viser jo uttallige eksempler på at man har tatt feil og det som tilsynelatende ikke har kunne vært noe annet enn solid sannhet, endrer seg når nye perspektiver eller ny informasjon blir tatt i bruk.

 

Så, hvor "endelig" er denne "viten" din? Må den ikke være "endelig" og "uforanderlig" for å være "viten"? Alt annet er vel egentlig bare en "tro", er det ikke?

 

Så hva er egentlig forskjellen mellom viten og tro? Og det du vet og det du tror? Er ikke forskjellen egentlig bare en menneskelig evne til å begrense sin bevissthet i perioder eller permanent (et livsløp)?

[Branco]

Betyr det da at du legger din sannhet i hva andre forteller deg?

 

Jeg kan være tilbøyelig for å legge min sannhet i andre sine observasjoner, analysering og forskning, ja. La meg likevel påpeke at jeg til syvende og sist er en person som har et åpent sinn til det meste. ;]

 

Historien viser jo uttallige eksempler på at man har tatt feil og det som tilsynelatende ikke har kunne vært noe annet enn solid sannhet, endrer seg når nye perspektiver eller ny informasjon blir tatt i bruk.

 

Så, hvor "endelig" er denne "viten" din? Må den ikke være "endelig" og "uforanderlig" for å være "viten"? Alt annet er vel egentlig bare en "tro", er det ikke?

 

Jeg tar ikke ansvar for hva folk mente før i tiden. Historien viser også at vi har utviklet vår kunnskap, teknologi og dokumentasjon, og jeg mener vår nåværende viten er tilstrekkelig for å konkludere med at Jorda er rund. Mener du at planeten vår ikke er rund?

[gundersenroy]

Jeg skjønner godt hva du ønsker å få frem, gundersnroy.

 

Poenget blir vel at du når et sted hvor du selv må velge hva som kan stå frem som "fakta" og hva som blir tro. Kan bringe frem relativetsteorien for eksempel. I min situasjon, så har ikke jegm ulighet til å teste teorien, og må stole "blindt" på de som sier at det er korrekt. En kan alltid si at "åh, vi hadde ikke hatt GPS, hadde det ikke vært for relativitetstorien", men det vil alltid falle tilbake på hvor stor autoriet du tillater den personen som forteller deg har.

 

Om en kan dra samme tankegang til ting som tilsier at "ballen jeg slipper faller ned" får være opp til deg å avgjøre. Du holder en ball, og slipper den. Du regner med at den faller ned, forid noe annet ville stride imot ditt bilde av hvordan akkurat det utfallet fungerer. Du kan da konkludere med at i et isolert tilfelle, så vet du at ballen kommer til å falle ned. Det eneste som kan få deg til å tvile på dette, er om ballen ikke faller ned, og det er ingen alternative forklaringer som for eksempel ballen var av helium og dermed hadde lavere massetetthet enn lufta rundt (også denne forklaringen tilsier at du må vite noe).

 

En annen ting vil være Gud og dets tilhengere. For meg, så er det ingenting som skal tilsi en eksistens av en ufysisk vilje som når som helst kan trå til i den fysiske verden-type når det selv måtte ønske. Samme gjelder engler. Så inntil jeg opplever en situasjon som får meg til å tvile på dette faktum, så vil alt bygge oppmto en konklusjon jeg allerede har.

 

Liten konklusjon: Bestem deg selv om hvor grensa mellom fakta og tro går.

 

Henger meg på den konklusjonen din. Men i min versjon ville jeg tillagt: Ikke utelukk at grensene har potensiale til å endres.

DET er mitt budskap i denne tråden. Og DET er faktisk også i samsvar med vitenskapens definisjon av seg selv.

Endret 19. mars 2011 av gundersenroy

[gundersenroy]

Betyr det da at du legger din sannhet i hva andre forteller deg?

 

Jeg kan være tilbøyelig for å legge min sannhet i andre sine observasjoner, analysering og forskning, ja. La meg likevel påpeke at jeg til syvende og sist er en person som har et åpent sinn til det meste. ;]

 

Historien viser jo uttallige eksempler på at man har tatt feil og det som tilsynelatende ikke har kunne vært noe annet enn solid sannhet, endrer seg når nye perspektiver eller ny informasjon blir tatt i bruk.

 

Så, hvor "endelig" er denne "viten" din? Må den ikke være "endelig" og "uforanderlig" for å være "viten"? Alt annet er vel egentlig bare en "tro", er det ikke?

 

Jeg tar ikke ansvar for hva folk mente før i tiden. Historien viser også at vi har utviklet vår kunnskap, teknologi og dokumentasjon, og jeg mener vår nåværende viten er tilstrekkelig for å konkludere med at Jorda er rund. Mener du at planeten vår ikke er rund?

 

Jeg mener helt klart at jorden er rund. Men det er i grunnen mindre interesant om jorden er rund eller ikke. Det interessante er om jeg ønsker å låse meg fast til en idé om jorden er rund og så kjempe for denne idéen med nebb og klør, eller om jeg ønsker å lære av historien og bidra til utvikling ved å nysgjerrig stille spørsmål ved "etablerte sannheter". Vi hadde ikke hatt GPS, satelitter og andre måleinstrumenter som forteller oss at jorden er rund, om ingen hadde stilt spørsmål til etablerte sannheter!

 

Fantasiløse mennesker som nekter å stille kritiske spørsmål ved etablerte sannheter birdrar ALDRI til utvikling! De er bare livredde og pakker seg dypt inn i et skall av illusjoner. Flott at noen ønsker å ta på seg slike roller, så jeg kan slippe akkurat det...

[chokke]

Henger meg på den konklusjonen din. Men i min versjon ville jeg tillagt: Ikke utelukk at grensene har potensiale til å endres.

DET er mitt budskap i denne tråden. Og DET er faktisk også i samsvar med vitenskapens definisjon av seg selv.

MEN!!! MEN.. Men, en må huske på at "vitenskapen" som en enhet ikke er ute etter å lyve på noe vis, og at samfunnet bygger opp rundt det "vitenskapen" forteller oss, og at vi i vårt daglige liv ikke opplever de små tingene "vitenskapen" jobber med. Se på Cern for eksempel. Jeg eller deg har ikke noe forhold til det som skjer der (jeg kanskje litt mer enn deg , men det er et annet tema), likevel lar vi det skje.

 

Hvor grensa skal gå, får være opptil en selv, men en må også kunne akseptere at en kan ta feil. Å tro at dama du har ONS med ikke kan bli gravid fordi det ikke er "fakta" er ikke nok. Alternativet ville vært å unngå ONS fordi du ikke stolte på at kondom var sikkert som prevansjon.

En subjektiv balanse du må finne selv. Jeg har funnet min, har du funnet din?

 

 

Red: Det er også en forskjell på å stille spørsmål, og det å være vrang. Selv liker jeg å ha holdningen om at er en skeptisk, så skader det ingen. Er en vrang, så risikerer en å skade seg selv eller andre. Inni mitt hode, kan jeg forklare holdningen. Ovenfor andre, er det verre. .

Endret 19. mars 2011 av chokke

[gundersenroy]

Dette begynte som filosofi og endte med tullprat. :!:

 

For noen hundre år siden hadde de ikke satelitter. "Men da velger du jo å tro på de som viser deg satelittbilder?" Tja.. Jeg har eget teleskop, må vite. Om vi alle er enige om at jorden er en planet som er nødt til å "forholde" seg til samme fysikk-lover som resten av planetene og stjernene i universet, og vi ser at sola er rund, og månen og alle planeter vi kan se, da må det jo bety at også jorda er rund? Hvis ikke er ikke universet absolutt, og da kommer huet ditt til å IMPLODEREEE!!!!11 one heheh

 

Ja det var litt av et argument... Siden de andre planetene og solen er rund, så må jorden være rund...

 

Vel, la meg prøve lignende argumentasjon:

Eksempel a: En and har to ben. Du har to ben. Ergo er du en and.

 

Eksempel b: Det finnes et stammefolk som har bodd isolert på en øy i stillehavet i tusenvis av år. Alt de ser utenfor øya, er hav. Ergo eksisterer det ikke noe andre mennesker. Du eksisterer ikke, din bil eksisterer ikke og langt mindre store byer, militære konflikter for ikke å snakke om fly.

 

Fly ja... Hva i all verden er den skinnende store fuglen som plutselig dukket opp på himmelen deres for noen ti-år tilbake?

 

Get my point?

 

Sannhet og virkelighet er bare det du tillater din bevisshet å fokusere på! Tro og viten eksiterer ikke. Kun bevissthet.

 

 

For noen hundre år siden var det noen som hadde eksakt samme argumenter som deg for at jorden var flat...

 

Nei.

 

 

Kikk gjerne på denne linken:

http://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galilei

[gundersenroy]

Henger meg på den konklusjonen din. Men i min versjon ville jeg tillagt: Ikke utelukk at grensene har potensiale til å endres.

DET er mitt budskap i denne tråden. Og DET er faktisk også i samsvar med vitenskapens definisjon av seg selv.

MEN!!! MEN.. Men, en må huske på at "vitenskapen" som en enhet ikke er ute etter å lyve på noe vis, og at samfunnet bygger opp rundt det "vitenskapen" forteller oss, og at vi i vårt daglige liv ikke opplever de små tingene "vitenskapen" jobber med. Se på Cern for eksempel. Jeg eller deg har ikke noe forhold til det som skjer der (jeg kanskje litt mer enn deg , men det er et annet tema), likevel lar vi det skje.

 

Hvor grensa skal gå, får være opptil en selv, men en må også kunne akseptere at en kan ta feil. Å tro at dama du har ONS med ikke kan bli gravid fordi det ikke er "fakta" er ikke nok. Alternativet ville vært å unngå ONS fordi du ikke stolte på at kondom var sikkert som prevansjon.

En subjektiv balanse du må finne selv. Jeg har funnet min, har du funnet din?

 

 

Red: Det er også en forskjell på å stille spørsmål, og det å være vrang. Selv liker jeg å ha holdningen om at er en skeptisk, så skader det ingen. Er en vrang, så risikerer en å skade seg selv eller andre. Inni mitt hode, kan jeg forklare holdningen. Ovenfor andre, er det verre. .

 

Mye bra her!

Helt ritkig, vitenskapen er ikke ute etter å lyve. Men hvor ofte er det vi henter våre "sannheter" direkte fra vitenskapen eller direkte fra egne erfaringer? Er ikke (skremmende) mye av vår "viten" tatt fra "formidlere av sannhet", som aviser, tv, internett, politkere, skoleverket, etc.?

 

Når man tenker seg litt om i forhold til disse "formidlerne"... Har ikke samtlige av dem agendaer i forhold til hvordan de ønsker å formidle "sannheten"?

 

Du sier du er skeptisk. Og det kan godt være. Men hva er egentlig det å være skeptisk? Er det å være skeptisk til etablerte sannheter eller å være skeptisk til alt som kan true etablerte sannheter?

 

Hvor mange tenker egentlig igjennom hva det vil så å være skeptisk?

[chokke]

Mye bra her!

Helt ritkig, vitenskapen er ikke ute etter å lyve. Men hvor ofte er det vi henter våre "sannheter" direkte fra vitenskapen eller direkte fra egne erfaringer? Er ikke (skremmende) mye av vår "viten" tatt fra "formidlere av sannhet", som aviser, tv, internett, politkere, skoleverket, etc.?

 

Når man tenker seg litt om i forhold til disse "formidlerne"... Har ikke samtlige av dem agendaer i forhold til hvordan de ønsker å formidle "sannheten"?

 

Du sier du er skeptisk. Og det kan godt være. Men hva er egentlig det å være skeptisk? Er det å være skeptisk til etablerte sannheter eller å være skeptisk til alt som kan true etablerte sannheter?

 

Hvor mange tenker egentlig igjennom hva det vil så å være skeptisk?

Spør deg selv: Kan du stole på deg selv? Vi hører ofte om hjemsøkte (igjennsøkte?) hus, men er dette reelt, eller et slags bilde de boende skaper for seg selv og overbeviser besøkende? Kan det finnes en "vitenskap" som objektivt kan forklare hvilket fenomen som er reelt, og hvilket som er falskt?

 

For å ta en litt mer jordnær analogi: La oss si du mister dit [organ] av [grunn] og du må få en transplantasjon. Hvor mye tillit legger du i at legen vil ditt beste, og hvor mye han "vet" om anatomien til en menneskekropp. Du kan også mistenke for din egen kropp til å ikke følge "normal anatomi" som alle andre, fordi du ikke vet.

Blablabla.

 

Det faller tilbake på en "gi-faen"-holdning. So what om du tar feil ? Hvilken rolle spiller det, med mindre du sitter på en master (om ikke mer) grad innenfor et tema du er selv med på å bruke og utvikle.

 

 

Og igjen, det er forskjell på å være skeptisk, og det å være vrang. Se for deg et barn som hele tiden spør "hvorfor?" Først så er det kult at ungen spør hvorfor? Som om han eller hun ønsker å vite mer, helt til det når et punkt hvor ungen spør hvorfor? og agendaen er ikke lenger å ville vite, men heller ønske om å plage.

 

Det blir slitsomt å tvile, og å spørre. Og det faller nok tilbake på menneskelig psykologi, og det å ønske om å vite, og det å ha rett. Men hva er rett? Hva er fantasi? Kan det være en demokratisk avgjørelse for noe slikt? Hvor trekkes isåfall denne grensen?

[gundersenroy]

Hvor mange tenker egentlig igjennom hva det vil så å være skeptisk?

Spør deg selv: Kan du stole på deg selv? Vi hører ofte om hjemsøkte (igjennsøkte?) hus, men er dette reelt, eller et slags bilde de boende skaper for seg selv og overbeviser besøkende?

 

Det beste vi kan stole på er følelsene våre. Sansene våre gjengir ingenting "der ute", men er kun en mental forklaring vi trenger for at illusjonen om å være et fysisk menneske skal være troverdig. Alt vi erfarer er egentlig bare speil på uforløste følelser. Og følelser er bare energi på forskjellige frekvenser som søker etter den opprinnelige naturlige vibrasjonen, mener jeg.

 

Er erfaringer med spøkelser reelt? Ja i høyeste grad for de som erfarer dette direkte. Erfaringen er også reel for vitnene (de som hører om eller leser om det) men de har en annen erfaring. F.eks. er det å nekte å tro at spøkelser finnes når man hører om et slikt tilfelle en erfaring. Alle erfaringer har en felles ting: følelser! Og det er følelsene som er viktige og ikke menneskene i erfaringen, gjenstandene i erfaringen, eller selve den fysiske opplevelsen som er viktig. Det som er viktig er hvilke muligheter du presenterer for deg selv ihht. å transformere uforløste følelser og dermed bidra til å "reparere det ustabile universets energifrekvenser" gjennom din mentale manifestasjon av de forskjellige erfaringene du tror du sanser, mener jeg.

 

Så ja, jeg mener at å oppleve spøkelser er noe du mentalt skaper. Det betyr ikke at det ikke er reelt. For det er så reelt som noe annet av opplevelser som du kan oppleve, for den som opplever det. For alle andre er det ikke en reel opplevelse. Den reelle opplevelsen deres er noe annet (som f.eks erfaringen av å være et direkte eller indirekte vitne), mener jeg.

 

En slik tanke åpner opp for nye muligheter i forhold til å betrakte verden. Som f.eks. i forhold til å begrense seg til en forståelse om at man er tilfeldigvis født inn i en fysisk kropp som vil være midlertidig tilstede på en ensom diger stein (planeten jorden) i et endeløst univers. En planet og et univers som vil fortsette å eksistere etter en selv er død.

 

wow, for et selvbedrag det bildet er...

Siden vi godtar et slikt usansynloig bilde uten å stille kritiske spørsmål, så ser man hvor lett det er å la seg fange i en illusjon som ikke nødvendigvis har noe med reel virkelighet å gjøre.

Reel virkelighet eksisterer ikke, mener jeg. Reel virkelighet kan kun eksistere i form av mentalt konstruerte begrensinger i et selvbevisst sinn, mener jeg,

Endret 19. mars 2011 av gundersenroy

[del_diablo]

Dette begynte som filosofi og endte med tullprat. :!:

 

For noen hundre år siden hadde de ikke satelitter. "Men da velger du jo å tro på de som viser deg satelittbilder?" Tja.. Jeg har eget teleskop, må vite. Om vi alle er enige om at jorden er en planet som er nødt til å "forholde" seg til samme fysikk-lover som resten av planetene og stjernene i universet, og vi ser at sola er rund, og månen og alle planeter vi kan se, da må det jo bety at også jorda er rund? Hvis ikke er ikke universet absolutt, og da kommer huet ditt til å IMPLODEREEE!!!!11 one heheh

 

Ja det var litt av et argument... Siden de andre planetene og solen er rund, så må jorden være rund...

 

Vel, la meg prøve lignende argumentasjon:

Eksempel a: En and har to ben. Du har to ben. Ergo er du en and.

 

Men en ape har også 2 bein, derfor må anden være en ape, derfor er du en ape, og apen et menneske, etc..

Ole er jo tross alt en rød bil <3

[appelsinbrus]

Dette begynte som filosofi og endte med tullprat. :!:

 

For noen hundre år siden hadde de ikke satelitter. "Men da velger du jo å tro på de som viser deg satelittbilder?" Tja.. Jeg har eget teleskop, må vite. Om vi alle er enige om at jorden er en planet som er nødt til å "forholde" seg til samme fysikk-lover som resten av planetene og stjernene i universet, og vi ser at sola er rund, og månen og alle planeter vi kan se, da må det jo bety at også jorda er rund? Hvis ikke er ikke universet absolutt, og da kommer huet ditt til å IMPLODEREEE!!!!11 one heheh

 

Ja det var litt av et argument... Siden de andre planetene og solen er rund, så må jorden være rund...

 

Vel, la meg prøve lignende argumentasjon:

Eksempel a: En and har to ben. Du har to ben. Ergo er du en and.

Blir nok ikke helt det samme, serru, noe du (forhåpentligvis) forstår om du legger go`sida til..

 

Alle planeter og stjerner er runde pga fysikk - lover de ikke slipper unna. Parallellen, om man da fortsatt ser kun på fysikk, blir så vidt jeg kan se at jeg og den der anda di må forholde oss til samme naturlover.. Doh..

Endret 20. mars 2011 av appelsinbrus

[Tå.]

Chaerephon asked the oracle at Delphi if anyone was wiser than Socrates; the Oracle responded that none was wiser. Socrates believed that what the Oracle had said was a paradox, because he believed he possessed no wisdom whatsoever.

[greygenic]

For eksempel; tror du at jorden er rund, eller vet du at jorden er rund?

Jeg vet at jorden er rund, fordi det er det jeg er blitt fortalt igjen og igjen. Det er en allmenn vedtatt sannhet.

 

Men, la oss si at jeg en dag trenger et skikkelig bevis på akkurat dette, fordi jeg har begynt å tvile.. Og jeg tror verken på forskere/vitenskapsmenn, eller hva forskjellige teknologiske innretninger forteller meg.

 

Alt jeg trenger å gjøre da er å sette meg på flyet og reise jorden rundt.. Eller ihvertfall forsøke.., da vil jeg med mine egne lyseblå se hva som er sant og ikke.

 

Alt man "vet" - altså vedtatte sannheter/lover kan på en eller annen måte bevises, hvis man måtte føle for det. Tro vil derfor inntil videre forbli tro.

[gundersenroy]

Dette begynte som filosofi og endte med tullprat. :!:

 

For noen hundre år siden hadde de ikke satelitter. "Men da velger du jo å tro på de som viser deg satelittbilder?" Tja.. Jeg har eget teleskop, må vite. Om vi alle er enige om at jorden er en planet som er nødt til å "forholde" seg til samme fysikk-lover som resten av planetene og stjernene i universet, og vi ser at sola er rund, og månen og alle planeter vi kan se, da må det jo bety at også jorda er rund? Hvis ikke er ikke universet absolutt, og da kommer huet ditt til å IMPLODEREEE!!!!11 one heheh

 

Ja det var litt av et argument... Siden de andre planetene og solen er rund, så må jorden være rund...

 

Vel, la meg prøve lignende argumentasjon:

Eksempel a: En and har to ben. Du har to ben. Ergo er du en and.

Blir nok ikke helt det samme, serru, noe du (forhåpentligvis) forstår om du legger go`sida til..

 

Alle planeter og stjerner er runde pga fysikk - lover de ikke slipper unna. Parallellen, om man da fortsatt ser kun på fysikk, blir så vidt jeg kan se at jeg og den der anda di må forholde oss til samme naturlover.. Doh..

 

Poenget mitt er at det er svært begrensende tankegang å konkludere med f.eks. at alle planeter og stjerner er runde pga fysikk, når du ikke har undersøkt alle stjerner og planeter! For ved å konkludere med noe slikt, vil du ikke engang prøve å lete etter andre former/variasjoner. En slik tankegang er en religiøs tankegang! Heldigvis er det funnet opp noe som heter vitenskap (les mer om vitenskap her). Vitenskapen prøver å forklare fysikk, men konkluderer aldri med en bevist sannhet. Det er det bare religiøse som gjør...

 

Det beste du kan konkludere noe med, og dermed det meste du kan si at du vet noe for sikkert, er at du pr i dag ikke har de nødvendige ressurser til å se andre muligheter.

DET er det nærmeste du overhode kan komme å påstå at noe er bevist, sant eller endelig, uten å virke tåpelig og sneversynt.

[gundersenroy]

For eksempel; tror du at jorden er rund, eller vet du at jorden er rund?

Jeg vet at jorden er rund, fordi det er det jeg er blitt fortalt igjen og igjen. Det er en allmenn vedtatt sannhet.

 

Men, la oss si at jeg en dag trenger et skikkelig bevis på akkurat dette, fordi jeg har begynt å tvile.. Og jeg tror verken på forskere/vitenskapsmenn, eller hva forskjellige teknologiske innretninger forteller meg.

 

Alt jeg trenger å gjøre da er å sette meg på flyet og reise jorden rundt.. Eller ihvertfall forsøke.., da vil jeg med mine egne lyseblå se hva som er sant og ikke.

 

Alt man "vet" - altså vedtatte sannheter/lover kan på en eller annen måte bevises, hvis man måtte føle for det. Tro vil derfor inntil videre forbli tro.

 

Så hvis noen forteller deg igjen og igjen at jorden er flat, så vil du til slutt vite at jorden er flat? Hva om du vokste opp i en sekt der alle fortalte deg at jorden var flat, og du ikke hadde tilgang på GPS, satelittbilder osv. Ville du ikke da forsvart jorden-er-flat-sannheten med samme argumenter som nå? Så hvis du baserer dit syn på verden med slike typer argumenter, hvordan kan du da være sikker på at det du tror du vet er sant?

Historien er jo proppfull med eksempler på folk som har tatt feil i noe de trodde 100% på ikke var mulig. For bare 150 år siden var det jo en etablert sannhet at mennesker ikke kunne fly. Så lenge mennesket hadde eksistert hadde det ikke kunnet fly, ergo kan heller ikke mennesker fly i fremtiden... Hovedargumentet den gang var "Hvis Gud ville at mennesker skulle fly, hadde Gud skapt mennesket med vinger!" (Legg merke til den religøse undertonen).

Så en dag dukket det opp noen gærningersom utfordret denne viten/sannheten med en "tro" om at det kanskje var mulig...

Hadde ikke nettopp det skjedd hadde du hverken hatt GPS, satelittbilder eller mulighet til å fly verden rundt i dag.

Den gangen gjorde folk den samme feil som du gjør i dag 150 år etter. Du konkluderer med at NÅ vet du alt. Men du kan ikke vite alt uten å undersøke alt. Og alt innbefatter også det du i dag ikke har forutsettninger til å forstå. Vitenskap er bygd på dette prinsippet. Og når vitenskap ble tatt i bruk, så begynte utvikling for alvor å skyte fart. For da var man ikke lenger begrenset av en religiøs tro om at tro=sannhet.

 

Det virker som om du i dag tror du tror på vitenskap. Der tar du grundig feil. Du blander sammen scientisme og vitenskap. Og Scientisme er ikke vitenskap. Scientisme er religion!

Endret 20. mars 2011 av gundersenroy

[Hoywin]

For å seie det slik so trur eg at eg veit at jorda er rund. For alt eg veit så kan alle forsøk som har konkludert med at jorda er rund vere feil, men sidan eg verken har tid eller moglegheit til å undersøke sjølv, må eg eigentleg berre anta at jorda er rund, da dette er det som verkar mest sannsynleg for mitt vedkommande i dag. Om det skulle dukke opp nye argument som tilseier at jorda likevel er flat, så kan det hende at eg vil revurdere det eg "veit".

 

Ein kan ikkje gå rundt og anta at alle tar feil, sidan ein heller ikkje kan bevise eller motbevise alle. Det beste ein kan gjere er å samle inn så mange argument som mogleg, som er rekna på og utprøvd av andre enn seg sjølv, sjå på resultata og gjere seg opp ei meining. Ofte viser det seg at det som blir rekna som allmenn vitskap ofte er relativt korrekt, og også relativt greitt å forholde seg til. Folk som tidlegare trudde(eller visste om du vil) at jorda var flat, tok jo faktisk ikkje så fantastisk feil, setter du en vater på jordas overflate så merker du ikkje store krumminga

[spellbound]

Det eneste du kan vite sikkert er at du selv eksisterer nå i dette øyeblikk.

[gundersenroy]

Det eneste du kan vite sikkert er at du selv eksisterer nå i dette øyeblikk.

 

 

Eksisterer? På hvilken måte?

Som menneske? Som en fysisk kropp? Neppe...

[appelsinbrus]

Dette begynte som filosofi og endte med tullprat. :!:

 

For noen hundre år siden hadde de ikke satelitter. "Men da velger du jo å tro på de som viser deg satelittbilder?" Tja.. Jeg har eget teleskop, må vite. Om vi alle er enige om at jorden er en planet som er nødt til å "forholde" seg til samme fysikk-lover som resten av planetene og stjernene i universet, og vi ser at sola er rund, og månen og alle planeter vi kan se, da må det jo bety at også jorda er rund? Hvis ikke er ikke universet absolutt, og da kommer huet ditt til å IMPLODEREEE!!!!11 one heheh

 

Ja det var litt av et argument... Siden de andre planetene og solen er rund, så må jorden være rund...

 

Vel, la meg prøve lignende argumentasjon:

Eksempel a: En and har to ben. Du har to ben. Ergo er du en and.

Blir nok ikke helt det samme, serru, noe du (forhåpentligvis) forstår om du legger go`sida til..

 

Alle planeter og stjerner er runde pga fysikk - lover de ikke slipper unna. Parallellen, om man da fortsatt ser kun på fysikk, blir så vidt jeg kan se at jeg og den der anda di må forholde oss til samme naturlover.. Doh..

 

Poenget mitt er at det er svært begrensende tankegang å konkludere med f.eks. at alle planeter og stjerner er runde pga fysikk, når du ikke har undersøkt alle stjerner og planeter! For ved å konkludere med noe slikt, vil du ikke engang prøve å lete etter andre former/variasjoner. En slik tankegang er en religiøs tankegang! Heldigvis er det funnet opp noe som heter vitenskap (les mer om vitenskap her). Vitenskapen prøver å forklare fysikk, men konkluderer aldri med en bevist sannhet. Det er det bare religiøse som gjør...

 

Det beste du kan konkludere noe med, og dermed det meste du kan si at du vet noe for sikkert, er at du pr i dag ikke har de nødvendige ressurser til å se andre muligheter.

DET er det nærmeste du overhode kan komme å påstå at noe er bevist, sant eller endelig, uten å virke tåpelig og sneversynt.

Ok.

 

(Dette betyr visst veldig mye for deg?)

[greygenic]

[...]

Jeg tror du utmerket vet hva jeg mener, men vi er i det kranglete hjørne idag, er vi?