Gå til innhold

The Venus Project


Anbefalte innlegg

I en veldig automatisert fremmtid (ganske langt inn i frammtiden) vil det nokk være behov for mindre arbeidende mennesker ja, men det vil fortsatt være behov for at noen arbeider. Med f.eks å reparere maskinene når de går istykker eller fintune dem når de ikke går optimalt, utvikle maskiner videre og finne opp nye maskiner, administrative oppgaver, politikk, rettsvesen, osv.

 

Politikk og utvikling av nye maskiner kan man kansje løse med frivillige (fordi noen folk vil finne det interessangt nokk til å gjøre det frivillig), men vedlikehold av maskiner og kjedelige administrative oppgaver og rettsvesen, ol. tror jeg nokk ikke man kan løse med frivillige.

 

Dermed står man igjenn med at noen må arbeide mens andre ikke trenger det. Da må man evt belønne de som arbeider på en måte ikke de som ikke arbeider får for å motivere disse til å arbeide. Og nei man kan ikke løse det med at bare alle arbeider litt med det i blandt fordi det kreves spesiellt kompetanser til f.eks forskjellige typer vedlikeholdsarbeid, administrasjon eller rettsvesen. Og man kan ikke utdanne alle til å inneha alle disse typer spesielle kompetanser

 

 

 

Dessuten så kommer jo det at det alltid vil finnes en del personer som vil gjøre allt de kan for å få det bedre enn andre på en eller annen måte selv hvor bra man måtte ha det i utgangspunktet. Og dette vil selvsagt igjenn føre til konkuranse og etterhvert igjenn en slags kapitalisme og hirarkier.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er en utopiide og Flesvik skrev gansk klart at selv om samfunnet er veldig automatisert, sa vil man forsatt kreve ansatte. Jeg kan legge til andre folk som ikke kan byttes ut. Maskiner kan ikke vare larere, maskiner kan ikke vare psykologer og dermed kan de heller ikke vare leger. Blir verden mer automatisrt, sa vil det komme et nytt marked for personale produkter. F.eks. turaktiviter, ekstremsport, massage, personutvikling, etc.

 

Men presmisset er feil. Verden har ikke utvilket seg sa mye som folk tror. De siste 30 arene har vestlige land vokst med ca 30-50% i BNP og mye av den veksten kommer av at kvinner har kommet ut i arbeislivet. Legg ogsa merke til at teknologien ikke har utviklet seg sa mye de siste 10 arene og at teknologiutviklingen vi har sett de siste 30 arene kom fra allerede eksisterende teknologi.

Lenke til kommentar

Legg ogsa merke til at teknologien ikke har utviklet seg sa mye de siste 10 arene og at teknologiutviklingen vi har sett de siste 30 arene kom fra allerede eksisterende teknologi.

Dette er ikke helt riktig.

 

Se f.eks på mobiltelefonene folk går rundt med nå vs de man hadde i 2000. 8 Mp kamera, 1 Ghz prosessor, 768 MB RAM, og masser av GB med lagringsplass kunne man se langt etter i en mobiltelefon i 2000. Det var vel rimelig bra for å være i en pc på den tiden. og i år 2000 hadde en vanlig person kansje en dårlig blekkskriver og at lavoppløst fimkamera og en liten 37" CRT TV. I dag har man en laserskriver og en fotoskriver som gir like bra resultat som i fotobutikken, man har HD filmkameraer og fotokamera med over 10 Mp oppløsning, man har 50" syltynn "LED" eller plasma TV, osv.

 

Moore's lov holder fortsatt. og det er vel til og med noen som har sagt at den er blitt overgått de siste årene.

 

Kameraer, Tv'er, mobiler, datamaskiner, bilelektronikk, brenselcelle og andre energiutnyttelsesmetoder, osv. Allt er stadig i rivende utvikling.

 

 

Og at ting er basert på tideligere teknologi er vel ingen nyhet eller tilbakegang i det heletatt. Otto syklus bensinmotoren f.eks ble ikke bare plutselig funnet opp ut fra ingen ting. Den er basert på en rekke tideligere kjennte teknologier. Eller hvis vi skal gå enda lenger tilbake i tid så kan vi ta dampmaskinen. Den ble heller ikke bare funnet opp ut av ingen ting av James Watt, den ble gradevis utviklet fra tideligere kjennte teknologier. Og det samme gjelder datamaskinen. Bolsk algebra f.eks er jo kjempegammelt, også komm mekaniske regnemaskiner, hullkortmaskiner, osv. Og slik er det med allt som i dag ommgir oss.

 

 

Dette er en utopiide og Flesvik skrev gansk klart at selv om samfunnet er veldig automatisert, sa vil man forsatt kreve ansatte. Jeg kan legge til andre folk som ikke kan byttes ut. Maskiner kan ikke vare larere, maskiner kan ikke vare psykologer og dermed kan de heller ikke vare leger. Blir verden mer automatisrt, sa vil det komme et nytt marked for personale produkter. F.eks. turaktiviter, ekstremsport, massage, personutvikling, etc.

Det som er spørsmålet er vel egennklig hvor mye av disse oppgavene som kan baseres på frivillighet og hva man må gi folk goder for at de skal gidde å drive med.

 

F.eks oppfinning av nye ting og litt utvikling av ting vil folk gjøre uansett fordi folk syns det er interessangt og de gir seg selv et gode (sammen med alle andre), men med et gode som penger som insinativ vil det selvsagt gå enda fortere. Mens kjedelige oppgaver som f.eks å gå gjennom et regnskap eller en bunke med søknadspapirer eller reparere en maskin for 100 gang vil man ikke finne folk som gjør frivillig (ihvertfall ikke så mye som det behøves) og man må dermed gi en gode som et insinativ for at folk skal gjøre det. Og dette godet er i dag penger.

 

Selvfølgelig er det et utopisammfund, men langt inn i fremmtiden når man har veldig stor grad av automatisering kan det bli en mangel på ting folk kan jobbe med, og ihvertfall jobber med så lange arbeidsdager som vi ser i dag. For det blir litt for dummt å f.eks ha 1 instruktør for hver gruppe på 2-3 stk på en hver idrett, opplevelsestur eller hobby... og det er ikke akkurat så mange som passer til å være en instruktør i noe heller. man burde ha litt skills i det man gjør og også ha en hviss autoritet for å være en instruktør eller guide for noe.

 

For når både logistikk og transport næringen, alle produksjons opperatører, alle kassaansatte og ryddearbeidere i handelsnæringen, alle lagerarbeidere, osv er erstattet av maskiner så er det en enorm mengde med folk kansje uten noe utdanning, ol. som må ha noe annet å gjøre. Til og med bartendere og resturantarbeidere kan vel egenklig erstattes av maskiner for å si det slik.

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mesteparten av menneskehetens historie er jo *uten* valuta. Men vi klarte oss! Ja vi utviklet oss også! Etter en stund ble valuta nødvendig for å fordele begrensede ressurser. Poenget med å avskaffe det igjen er vel at man kan bruke andre måter å fordele på - f.eks blir jo penger allerede mindre og mindre vanlig, vi går over til VISA-kort med en digital sum på. Med en lokal sentralisert økonomi kan man f.eks også bestemme fordelingen demokratisk, og dele ut ressursene fra f.eks kommunen. Det forutsetter selvsagt at basisbehovene som mat kan dekkes for alle, og at man kan bestemme seg for en prioritering av goder som skal fordeles.

Lenke til kommentar

Se f.eks på mobiltelefonene folk går rundt med nå vs de man hadde i 2000. 8 Mp kamera, 1 Ghz prosessor, 768 MB RAM, og masser av GB med lagringsplass kunne man se langt etter i en mobiltelefon i 2000. Det var vel rimelig bra for å være i en pc på den tiden. og i år 2000 hadde en vanlig person kansje en dårlig blekkskriver og at lavoppløst fimkamera og en liten 37" CRT TV. I dag har man en laserskriver og en fotoskriver som gir like bra resultat som i fotobutikken, man har HD filmkameraer og fotokamera med over 10 Mp oppløsning, man har 50" syltynn "LED" eller plasma TV, osv.

Kameraer har utviklet seg en del, men det har ikke PC-er. Etter det jeg kan huske bruker vi omtrent de samme type PC-ene i dag som i 2005. Det samme skjer med kameraer ogsa. De blir ikke sa mye sterkere, men far bare nye gadgets. For a vise hva jeg snakker om. Se pa antall historiske oppfinnelser.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_historic_inventions

 

Tilbake i 1970 og 1980 kom masse oppfinnelser pa en gang. Na stopper det opp. Man hadde alltid et omrade man kunne peke pa og vise at dette har en viktig bruksomrade. Hva er det vi skal peke pa i dag som har noe signifikans?

Lenke til kommentar

Se f.eks på mobiltelefonene folk går rundt med nå vs de man hadde i 2000. 8 Mp kamera, 1 Ghz prosessor, 768 MB RAM, og masser av GB med lagringsplass kunne man se langt etter i en mobiltelefon i 2000. Det var vel rimelig bra for å være i en pc på den tiden. og i år 2000 hadde en vanlig person kansje en dårlig blekkskriver og at lavoppløst fimkamera og en liten 37" CRT TV. I dag har man en laserskriver og en fotoskriver som gir like bra resultat som i fotobutikken, man har HD filmkameraer og fotokamera med over 10 Mp oppløsning, man har 50" syltynn "LED" eller plasma TV, osv.

Kameraer har utviklet seg en del, men det har ikke PC-er. Etter det jeg kan huske bruker vi omtrent de samme type PC-ene i dag som i 2005. Det samme skjer med kameraer ogsa. De blir ikke sa mye sterkere, men far bare nye gadgets. For a vise hva jeg snakker om. Se pa antall historiske oppfinnelser.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_historic_inventions

 

Tilbake i 1970 og 1980 kom masse oppfinnelser pa en gang. Na stopper det opp. Man hadde alltid et omrade man kunne peke pa og vise at dette har en viktig bruksomrade. Hva er det vi skal peke pa i dag som har noe signifikans?

Nei også PC'er har utviklet seg en del fra 2000 til i dag.

 

Som sagt Moore's lov holder fortsatt fremm til i dag:

683px-Transistor_Count_and_Moore%27s_Law_-_2008.svg.png

og man kan også lage liknende lover for liknende ting som f.eks lagringsplass og pixler per dollar:

600px-Hard_drive_capacity_over_time.svg.png

350px-Hendys_Law.jpg

 

 

Og det at det ikke er like mange oppfinnelser i dag som tideligere er også litt missvisende. Det som skjer i dag er heller integrering av flere ting i en ting og optimalisering av tideligere oppfunnene ting.

 

F.eks en mobiltelefon i dag har bredbånds internett, masser av datakraft og muligheten til å kjøre programmer som en PC, høyoppløselig kamera for både film og bilde, mulighet for å se film og TV, GPS med kart og navigasjon i tilegg til masser av annen info, aksellerometer gyro, ol., musikkspiller, lydopptaksenhet, sending og mottak av e-post og SMS, osv.

 

Men alikevel er det altså ikke en "ny oppfinnelse" fra den gammle kassen av en mobil man kun kunne ringe med i gammle dager:

 

htc-desire-hd.jpg

old_cell_phone.jpg

 

Og f.eks en bil i dag med elektronisk antiskrens og antispin, GPS navigering, ABS bremser, Internetttillgang og PC i bilen, automatisk cruicekontroll som holder avstanden til bilen forran, automatisk holding av feltet på motorveien, helautomatisert parkering, masser av in car entertainment (med film, musikk og spill), elektroniks styring av motor og dempere, elektronisk styring av differensialer for optimal fordeling av krefter, elektronisk styrt DSG girkasse, osv.

 

Dette er fortsatt ikke "en ny oppfinnelse" fra den gammle T-forden:

 

Dash9313.jpg

std_1914_Ford_Model_T_Touring-black-dash-mx-.jpg

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Berre for å ta teknologien som folk her tydelegvis ikkje trur er der for å utføra det som TVP presentere.

 

Straum: Vindmøller har me i fleire format, vatn kraftverk er stort i Noreg, bølgjekraft har store potensiale, solcelle paneler har STOR forbetrings potensiale i solrike land og best av alt, geotermisk kraftverk. Det er store mengder varme i jorda som kan hentast opp i nærleiken av vulkanske landområder.

 

Automatikk: Me har i dag robotar som kan laga pizza, pølser, burgarar og automatiske betalings system-er. Så robot teknologien er der for å automatisera det mesta. Dei har blant anna i Japan heil automatiserte resturanagar. Der finnest robotar som kan reinsa kloakk anlegg. Det er heler ingen problem å laga eit anlegg for å transportera vekk avfall. Teknologien til å gjera detta har me hatt ei stond faktisk.

 

At folk ikkje vil klara å finna ting å gjera, at die blir late om me avskaffe mykje arbeidsplassar eg berre fordi me får fantasien og viljen vår øydelagt av kjedelege arbeid og stress for å få nedbetalt rekningar, og anna som i eit TVP system er unødig. Det me vil ha som motivasjon er viljen til å vera ein del av samfunnet, arbeida opp ein navn, bli kjent, nysgjerrig og glede. Eg er sikker på at ein del av dykk veit om folk som er med på dugnad dei ikkje får betalt for. Og er det noko som ikkje fungere som fil bruka ofta så vil jo alle nytta av å få den til å fungera igjen.

 

Om me får ein sånt system opp og går så vil det berre trenga 6% av verds befolkninga for å holda det gåande, kanskje mindre og... Resten vil forska, utvikla, hjelpa andre, eller driva med fritidsaktivitetar generelt. Problemet er berre vegen der til. For det er mykje arbeid som må gjerast for å komme så langt. Om dykk har lest ein del om TVP så veit dykk av store deler av produksjonen vil vera heil automatisert og at me skal laga nokk av ting til at alle som vil ha det får det, og at kvalitet er prioritert framføre alt. Så handel vil ikkje vera nødvendig i utgangspunktet, or ting skal vara så lenge at reparasjon er nesten ikkje gjeldande.

 

Det kan sjå ut som utopi, men det er det ikkje, for utopi vil sei at det er perfekt, noko det ikkje er. Det er berre mykje betre enn det me i dag har. For som Jacque Fresco seie: "We can never acheave perfection"

 

 

Lenke til kommentar

Alle slike roboter og maskiner krever vedlikehold. de må smøres, lagere ryker, deler slites, motorer og sensorer ryker, og andre problemer oppstår. Så med masser av maskiner kreves også mange vedlikeholdsarbeidere.

 

Og når det gjelder frivillig arbeid: Det er noe helt annet å være med på en dugnad noen få ganger i løpet av året noen få timer og det å jobbe hver dag 7,5 timer om dagen.

 

Hvis det er noe som interesserer personen mye og ikke er for monotomt så kan det for noen få personer være greit å bruke så mye tid på det hver dag uten noe videre insenitiv, men hvis det er en kjedelig oppgave så må det være noe insenitiv for at folk skel gidde å gjøre det. Og selv en ganske interessangt eller morsom oppgave vil de aller fleste måtte ha noe insenitiv for å gjøre i så mye tid som 7,5 timer hver dag.

 

 

Og nei vi er ikke i nærheten av å kunne ha en så stor grad av automatisering. Selv om teknologien for det meste er der så er det snakk om resurser for å lage alle maskinene. De aller fleste industribedrifter driver å automatiserer så mye de kan allerede i dag, men alikevel må de ansette masser av opperatører, ol.

Lenke til kommentar
Zeitgeist Addendum

 

Jeg vil anbefale de første 20 minuttene, og til de som ser på resten spør jeg spørsmålet: Hadde filmen vært bedre om det ikke hadde gått helt av tråden etter 20 minutter?

 

vel, jeg er respektfullt uenig, men jeg er glad du syntes den første delen var intressant, for den tar for seg hele kjernen i hva pengene gjør. Personlig måtte jeg se filmen 3 ganger før jeg klarte å komme meg over den første delen av filmen, men det går nok kanskje like mye på interesse, som noe annet. Før jeg satte meg inn i dette var jeg totalt uintressert i moderne pengemekanikk så det var en hindring jeg måtte bestige først ;p.

 

husker ikke om jeg har nevnte det allerede, men det kommer forøvrig ut en tredje film nå i nær fremtid i Zeitgeist serien. midten/slutten av Januar om jeg husker riktig. tredje delen heter " Moving forward" ser frem til å få kloa i den.

Lenke til kommentar

Alle slike roboter og maskiner krever vedlikehold. de må smøres, lagere ryker, deler slites, motorer og sensorer ryker, og andre problemer oppstår. Så med masser av maskiner kreves også mange vedlikeholdsarbeidere.

 

Og når det gjelder frivillig arbeid: Det er noe helt annet å være med på en dugnad noen få ganger i løpet av året noen få timer og det å jobbe hver dag 7,5 timer om dagen.

 

Hvis det er noe som interesserer personen mye og ikke er for monotomt så kan det for noen få personer være greit å bruke så mye tid på det hver dag uten noe videre insenitiv, men hvis det er en kjedelig oppgave så må det være noe insenitiv for at folk skel gidde å gjøre det. Og selv en ganske interessangt eller morsom oppgave vil de aller fleste måtte ha noe insenitiv for å gjøre i så mye tid som 7,5 timer hver dag.

 

 

Og nei vi er ikke i nærheten av å kunne ha en så stor grad av automatisering. Selv om teknologien for det meste er der så er det snakk om resurser for å lage alle maskinene. De aller fleste industribedrifter driver å automatiserer så mye de kan allerede i dag, men alikevel må de ansette masser av opperatører, ol.

 

Frivillig arbeid... jeg tror det ordet vil få en ny betydning i et TVP system med ressurs basert økonomi. Mange sier at Penger er hva som driver mennesket fremover og gir initiativ, men det er jo også pengene som er grunnen til at ett arbeid blir betraktet som " arbeid" eller frivillig arbeid(aka dugnad)

Ett frivillig arbeid er noe du gjør fordi du vil bidra eller fordi du brenner for temaet MEN ikke får betalt.

 

Det er mange i verden som ønsker å gjøre mye mer frivillig arbeid men de blir nektet/har ikke pengene som dekker hullet som oppstår når du ikke lenger jobber for lønn.

 

her blir i mitt hode disse to strengene fusjonert. for det er ingen som vil gå igjennom livet sitt uten å utrette noe. selv om du ikke MÅ ut i jobb fordi du må tjene penger til livets opphold, så kan du heller involvere deg i dine egne personlige hobbier, eller et tema du brenner for, og du kan fordype deg i det så langt sinnet ditt strekker til. Du blir ikke nektet studier fordi du ikke hadde penger eller hva grunnen nå måtte være.

 

Og på den måten vil du bidra til samfunnet. "jobben" din vil være det du brenner for og som intresserer deg PERSONLIG. hvorfor leke med Lego, når du kan leke med de skikkelig stor maskinene? jeg vet at jeg hadde hoppet på det toget uten å nøle om jeg fikk tilbudet. Om mine økonomiske bekymringer ble på magisk vis fjernet, hvorfor skulle jeg ikke ønske å yte mitt aller beste til samfunnet? og om jeg er en type som har en fetisj for tog, hvem hadde vel vært en bedre lok fører enn meg?

 

Ved å si frivillig arbeid i denne settingen, så høres det ut som om du gjør arbeid, men går glipp av "gulleroten" og ikke blir verdsatt.

 

slik samfunnet er bygd opp i dag så vil enhver robot som kan erstatte 20 arbeidere en negativ ting. Og slikt setter ei sperre på samfunnet. en maskin skal befri mennesket fra argbeidets kjettinger. :) (ok den høres litt cheesy ut, men dere skjønner tegninga mi ;p )

 

Det er penge kravet som gjør at du blir " unyttig" for samfunnet om du blir erstattet av en maskin, når det burde vært motsatt. Du burde da hatt friheten til å utforske dine egne interesser, studere hva du vil, utfolde deg og dele av deg selv med andre.

Lenke til kommentar

Berre for å ta teknologien som folk her tydelegvis ikkje trur er der for å utføra det som TVP presentere.

 

Straum: Vindmøller har me i fleire format, vatn kraftverk er stort i Noreg, bølgjekraft har store potensiale, solcelle paneler har STOR forbetrings potensiale i solrike land og best av alt, geotermisk kraftverk. Det er store mengder varme i jorda som kan hentast opp i nærleiken av vulkanske landområder.

 

Automatikk: Me har i dag robotar som kan laga pizza, pølser, burgarar og automatiske betalings system-er. Så robot teknologien er der for å automatisera det mesta. Dei har blant anna i Japan heil automatiserte resturanagar. Der finnest robotar som kan reinsa kloakk anlegg. Det er heler ingen problem å laga eit anlegg for å transportera vekk avfall. Teknologien til å gjera detta har me hatt ei stond faktisk.

 

At folk ikkje vil klara å finna ting å gjera, at die blir late om me avskaffe mykje arbeidsplassar eg berre fordi me får fantasien og viljen vår øydelagt av kjedelege arbeid og stress for å få nedbetalt rekningar, og anna som i eit TVP system er unødig. Det me vil ha som motivasjon er viljen til å vera ein del av samfunnet, arbeida opp ein navn, bli kjent, nysgjerrig og glede. Eg er sikker på at ein del av dykk veit om folk som er med på dugnad dei ikkje får betalt for. Og er det noko som ikkje fungere som fil bruka ofta så vil jo alle nytta av å få den til å fungera igjen.

 

Om me får ein sånt system opp og går så vil det berre trenga 6% av verds befolkninga for å holda det gåande, kanskje mindre og... Resten vil forska, utvikla, hjelpa andre, eller driva med fritidsaktivitetar generelt. Problemet er berre vegen der til. For det er mykje arbeid som må gjerast for å komme så langt. Om dykk har lest ein del om TVP så veit dykk av store deler av produksjonen vil vera heil automatisert og at me skal laga nokk av ting til at alle som vil ha det får det, og at kvalitet er prioritert framføre alt. Så handel vil ikkje vera nødvendig i utgangspunktet, or ting skal vara så lenge at reparasjon er nesten ikkje gjeldande.

 

Det kan sjå ut som utopi, men det er det ikkje, for utopi vil sei at det er perfekt, noko det ikkje er. Det er berre mykje betre enn det me i dag har. For som Jacque Fresco seie: "We can never acheave perfection"

 

en annen grunn til at mye av teknologien som kan forbedre livene våre blir skrotet eller lagt på is, er fordi den blir for " omfattende" pga mengden arbeid. det er ikek fordi vi ikke har ressursene til å bygge det. Ofte skal det ikke mye " materiale" til, men det KOSTER for mye penger å ha folk til å løse problemene, og å utføre jobben. Noe som de hadde gjort gratis om de ikke hadde hatt det økonomiske presset om at de må tjene mest mulig. Det baserer seg på det " frivillige" arbeidet i min forrige post.

 

folk gjør gjerne ting for felleskapet, om de ikke har tyngre grunner til å la være, som for eksempel at de må gjøre annet arbeid for penger istede..

Lenke til kommentar

 

En ting er hva de grafene skal beskrive, men hvis du titter i butikkene og ser pa dataene de har na og de man hadde i 2005, sa vet man at loven ikke holder lenger. En ting er hva du kan lage, men en annen ting er hva du kan lage okonomisk. De prossessorene man ser i dag er bare litt sterkere enn de man sa i 2005. Ilopet av fem ar skulle de 5 doble seg, og det har ikke skjedd.

 

Ram er lignende. RAM var ikke sa mye lavere for enn 5 ar siden. Mye av prisfallet vi har sett tidligere kommer ikke av bedre teknologi, men av asias vekst. men som du sa, sa er det andre omrader som er i vekst, f.eks. i mobilmarkedet. Men her kommer det til a stoppe opp etterhvert som i datamarkedet.

 

Og det at det ikke er like mange oppfinnelser i dag som tideligere er også litt missvisende. Det som skjer i dag er heller integrering av flere ting i en ting og optimalisering av tideligere oppfunnene ting.

Det er det jeg snakker om. Du kan intigrere of forberde mye, men etterhvert vil det si stopp fordi man ikke lager noe nytt sann som internet, personlig PC, biler, kalkulator, digital kamera, spillemaskiner, laser, etc. De store tingene i 2000-2010 har vart iphone som egentlig bare er en liten PC. I dag sa forbedrer man bare eksisterende teknologi og putter eksiterende teknologi sammen. Dette kan gjores i stor grad, men vil bare til en viss grad. For a kunne holde oppe den teknologiske revolusjonen oppe, sa ma man lage nye teknologi.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

En ting er hva de grafene skal beskrive, men hvis du titter i butikkene og ser pa dataene de har na og de man hadde i 2005, sa vet man at loven ikke holder lenger. En ting er hva du kan lage, men en annen ting er hva du kan lage okonomisk. De prossessorene man ser i dag er bare litt sterkere enn de man sa i 2005. Ilopet av fem ar skulle de 5 doble seg, og det har ikke skjedd.

 

Ram er lignende. RAM var ikke sa mye lavere for enn 5 ar siden. Mye av prisfallet vi har sett tidligere kommer ikke av bedre teknologi, men av asias vekst. men som du sa, sa er det andre omrader som er i vekst, f.eks. i mobilmarkedet. Men her kommer det til a stoppe opp etterhvert som i datamarkedet.

 

Og det at det ikke er like mange oppfinnelser i dag som tideligere er også litt missvisende. Det som skjer i dag er heller integrering av flere ting i en ting og optimalisering av tideligere oppfunnene ting.

Det er det jeg snakker om. Du kan intigrere of forberde mye, men etterhvert vil det si stopp fordi man ikke lager noe nytt sann som internet, personlig PC, biler, kalkulator, digital kamera, spillemaskiner, laser, etc. De store tingene i 2000-2010 har vart iphone som egentlig bare er en liten PC. I dag sa forbedrer man bare eksisterende teknologi og putter eksiterende teknologi sammen. Dette kan gjores i stor grad, men vil bare til en viss grad. For a kunne holde oppe den teknologiske revolusjonen oppe, sa ma man lage nye teknologi.

1.

Jeg misstenker egenklig at du har sett deg blind på klokkefrekvensen til prosessorene. Men f.eks en 4 kjerners 3 Ghz CPU i dag er mye kraftigere enn en enkeltkjernet 3 Ghz CPU for 5 år siden, og selv en enkeltkjernet 3 Ghz prosessor i dag yter mye bedre enn en tillsvarende for 5 år siden pga både optimalisering av regneopperasjonene og mer transistorer og annen hardware på CPUen. Når man møtte en vegg når det gjelder klokkehastigheten man kunne bruke med silisium transistorer så betyr ikke det en stopp for utviklingen av CPUer. Da bare begynner man med f.eks parralell prosessering i steden for den gammle serielle teknologien (eller det blir vel egenklig en paralell/seriell hybrid hvis man skal være korrekt). Og man kan dermed fortsette å forbedre datakraften i samme hastighet som før uten å måtte øke klokkehastigheten for å gjøre det.

 

2.

I dag er det vanelig med 2-4 GB med ram og dette er billig. Hvor vanlig var dette i PCene eller laptopene i butikkene for 5 år siden? og hvor billig var det? Det har vært enorm utvikling selv hvordan du velger å se på det. Og det samme gjelder lagringsprodukter som minnekort, minnepinner og harddisker.

 

3.

Det er mange teknologier i dag som egenklig ikke har noen sted hvor det "sier stop". Man kan aldri få en for kraftig PC eller mobil, man kan aldri få et for nøyaktig og raskt navigasjonssystem, man kan aldri få for høy oppløsning på et kamera (mens på en TV er vel nytteeffekten av høyere enn 1080p vel rimelig liten), man kan aldri få en for effektiv eller for kraftig motor i en bil, osv.

 

Og det er også masser av nye teknologier på gang som f.eks hologram "TVer", fusjonskraftværk, flygende biler som man så lenge har drømmt om og som man har trudd at skulle ha kommet allerede, veldig raske passasjerfly som flyr helt ut mot ytergrensene av atmosfæren i hastigheter over Mach 6, Romturer som blir billig nokk og sikre nokk for vanlige folk som turister, teknologier for videre utforsking av mer av værdensrommet, roboter og mer maskiner for automatisering av hjemmet pluss at automatisering av alle elektriske ting (som lyspærer, varmestyring og elektriske apparater, ol.) vil bli vanlig for alle husstander, 3D printere for vanlige personer slik at man kan bare laste ned printe ut ting man kjøper, bosetting på månen og utnytting av resurser der, Utnyttelse av all energien på jorden på en mye bedre måte (bølgekraft, jordvarmekraft, bedre solkraft, thorium, ol.), osv.

 

Så det er nokk ikke noe fare for at det skal bli noen stopp på utviklingen i fremmtiden, selv ikke i nærmeste fremmtid.

Endret av flesvik
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...