Nåtidens musikk og artister. (We are the World)

[RastaXP]

Whatever. Phil har solgt rundt 150 millioner plater, mer enn noen artister på top 10 at the moment vil gjøre. N'Sync, Destiny's Child, Backstreet Boys etc. solgte og millioner men ingen bryr seg katta om dem i dag, likt det som vil skje med Rihanna.

 

Poenget er at artister som faktisk hadde talent og blir husket spilte i We are the World. De kunne godt ha valgt andre artister, men disse ble altså valgt.

 

Lycantrophe: Kan ta med en kjapp tanke på slutten: Er problemet at musikken som er på hitlistene ikke havner innenfor din definisjon av en god artist? Er problemet at det ikke krever å treffe innen din gitte norm for å selge til hitlistene? Er problemet at det ikke er noen gode musikere igjen? Finner du noe to your liking blant artister som konsekvent ikke er på hitlistene?

 

All of the above stemmer...

 

Talent er mer enn å få en få en stjerneprodusent og en låtskriver med på laget. Vil si de på top 10 er like gode som en hver Idol-artist. Hvis talent går ut på å være i reklame, selge klesplagg og parfyme - Ja, da har du et talent innen business men ikke musikk. Disse folka har flinke managere å representanter.

[Lycantrophe]

Whatever. Phil har solgt rundt 150 millioner plater, mer enn noen artister på top 10 at the moment vil gjøre. N'Sync, Destiny's Child, Backstreet Boys etc. solgte og millioner men ingen bryr seg katta om dem i dag, likt det som vil skje med Rihanna.

Tjah, Gaga har på to år solgt 12 millioner. Holder hun det tempoet oppe går hun forbi Collins. (Teller du salgstall med eller uten Genesis?). Dessuten, som du selv poengterer, det er ikke nok med en kort fame-periode for å bli husket, til det krever det noe unikt. Det var ganske langt mellom de på 80-tallet og.

Poenget er at artister som faktisk hadde talent og blir husket spilte i We are the World. De kunne godt ha valgt andre artister, men disse ble altså valgt.

Hvem valgte de, da? Det er ikke noe hele verden står bak, det er en liten, utvalgt gruppe som står bak dette. Jeg bryr meg svært lite om We are the World, jeg synes egentlig ikke den er noe særlig, men den er vel fin for å illustrere poenget ditt. Det er allikevel ikke en god indikator på "alt var bedre før".

Lycantrophe: Kan ta med en kjapp tanke på slutten: Er problemet at musikken som er på hitlistene ikke havner innenfor din definisjon av en god artist? Er problemet at det ikke krever å treffe innen din gitte norm for å selge til hitlistene? Er problemet at det ikke er noen gode musikere igjen? Finner du noe to your liking blant artister som konsekvent ikke er på hitlistene?

 

All of the above stemmer...

Med unntak av den siste er det bare du som har blitt gammel. Du er problemet, ikke verden.

Talent er mer enn å få en få en stjerneprodusent og en låtskriver med på laget. Vil si de på top 10 er like gode som en hver Idol-artist. Hvis talent går ut på å være i reklame, selge klesplagg og parfyme - Ja, da har du et talent innen business men ikke musikk. Disse folka har flinke managere å representanter.

Det å være artist er mye mer enn bare være god til å synge/spille, det er det ALT for mange som er gode til. De færreste når riktignok toppen (mer enn intial hype) og blir der; de har en låt og forsvinner igjen. Det var nok en og annen slik en på 80-tallet og. Milli Vanilli?

[RastaXP]

Yep, og de fleste i We are the World hadde noe unikt. Det er vel det trådstarter vil fram til.

 

De i 2010 har dessverre ikke noe unikt, hence de vil ikke bli husket om 30 år. EOD...

[Lycantrophe]

Om 30 år skal jeg være der for å motbevise deg.

[RastaXP]

Haha, gleder meg. Den som lever får se.

[Lycantrophe]

Jeg lever \o/

 

Men du har bare blitt gammel. Og listen over folkene i We are the World er ikke så superspesiell, den heller. Så unike er de ikke.

Endret 22. mars 2011 av Lycantrophe

[Gavekort]

Det jeg tror TS mener, er alt talentet har forsvunnet fra musikk-industrien. Ser man på versjonen, så ser man unike artister som enten er kjent for sin fantastiske stemme (Ray Charles og Michael Jackson), sin særegne stemme (Cindy Lauper) eller for sine politiske ytringer og tekster (Bob Dylan). I 2010-versjonen ser jeg bare tenåringer som svinger på stemmen sin og rytmisk lyrikk (rap) med en touch av autotuning, alle fremstått som perfekt utseendemessing. Dagens artister kommer og går. De som var i versjonen fra 1985, vil alltid bli husket for sin storhet.

Endret 22. mars 2011 av Gavekort

[Lycantrophe]

Det er mye ubrukelige artister i 2010-versjonen, jeg har heller ikke nektet for det. Men alt talent har ikke forsvunnet, selv om det kan være et stykke mellom de store, unike eksemplene på hitlistene.

[RastaXP]

What he said! Som jeg skulle sagt det selv.

 

Gavekort altså.

Endret 22. mars 2011 av RastaXP

[Lycantrophe]

Wait, når ble politiske ytringer = talent?

[ORLY?]

Ehh? Halve musikkforumet har nesten den greia. Du er ikke et snev av spesiell bare fordi du hører på "det klassike" samtidig som du hører på gængster ræp.

 

Det at du nevner gangster ræp med en gang ordet hiphop ble skrevet ned på forumet vitner bare om stereotypi og/eller uvitenhet. Du kommer heller ikke langt med å være spydig.

 

Var ikke ment som noe skryt det jeg sa, men ser at når drittunger som deg ikke greier å holde tilbake sine krasse svar, burde jeg ikke postet det. Beklager.

[Lycantrophe]

Det er allikevel ikke spesielt merkelig.

[Gavekort]

Det er mye ubrukelige artister i 2010-versjonen, jeg har heller ikke nektet for det. Men alt talent har ikke forsvunnet, selv om det kan være et stykke mellom de store, unike eksemplene på hitlistene.

 

 

Selvsagt. Men det gir et inntrykk om hvilken vei musikk-industrien vender. Det jeg mener er hvilke artister som ligger på topp-listen, og hvilke som er aktuelle nå og i 1985. Topplisten fra 1985 var faktisk musikk, versus idag som kun er halvnakne damer som danser, dunking, rytmisk lyrikk, provosering (*kremt* Lady Gaga) og alt det andre som selger.

 

Mye av musikken jeg hører på kan regnes som ny, så heldigvis er det enda en gnist.

 

Wait, når ble politiske ytringer = talent?

 

 

Tja. Var kanskje litt motstridende av meg å si det, men Bob Dylan kan ikke synge, men skiver gode sanger og er generelt en viktig person i musikk-historien.

 

 

[Lycantrophe]

Selvsagt. Men det gir et inntrykk om hvilken vei musikk-industrien vender. Det jeg mener er hvilke artister som ligger på topp-listen, og hvilke som er aktuelle nå og i 1985. Topplisten fra 1985 var faktisk musikk, versus idag som kun er halvnakne damer som danser, dunking, rytmisk lyrikk, provosering (*kremt* Lady Gaga) og alt det andre som selger.

 

Mye av musikken jeg hører på kan regnes som ny, så heldigvis er det enda en gnist.

Det er en feilslutning. Det kan gi et innblikk i hvordan en snever del av popmaskineriet ser ut i dag, og knapt nok det.

 

Hva gjør -85 til mer musikk enn i dag? Rent konkret. At du kun ser halvnakne damer og provokasjon gjør at du ser etter feil ting. Det vi derimot KAN stadfeste er at popbildet i dag er helt annerledes enn henholdsvis 50-tallet og 80-tallet.

 

Wait, når ble politiske ytringer = talent?

Tja. Var kanskje litt motstridende av meg å si det, men Bob Dylan kan ikke synge, men skiver gode sanger og er generelt en viktig person i musikk-historien.

Neida, du visre bare at man kan være en stor artist uten å ha alt det musikalske på plass, eller snarere: det er flere faktorer som spiller inn.

[Lord Britishface]

Billboard 200 og Topp 40 er jo albumlister. Går du på Hot 100 er jo saken helt annerledes. Pengene er jo å hente på singlene. Skal ikke så mye research til for å skjønne det.

Det er da helt naturlig at artister som fokuserer på dansbare hits gjør det best på singellistene.

 

For eksempel har Pink Floyd, som et av tidenes bestselgende band, bare hatt én skikkelig singel-hit, mens de har hatt tre album på førsteplass og syv innen topp tyve.

[Complain]

La oss få dette klart og tydelig ved å fortelle kort hva jeg mente:

 

Dagens musikk, som består av det flertallet hører på(nemlig RnB/HipHop/Auto-tune o.l), kommer ut på en helt feil måte. 80-tallsmusikk fikk støtte av folket, man så seg enige i tekstene og sangene betydde noe for èn. I dag handler det svært mye mer om nakenhet, festmusikk man kan hoppe opp og ned til, og generelt sett ''skandalene'' til artister og kontroversialitet i forhold til fortidens musikkindustri og dagens samfunn.

Det var naturligvis mye dritt før også, men ikke i nærheten like mye som nå.

 

Angående sammenligningen mellom Lady Gaga og Phil Collins, så blir det helt feil å ta utgangspunkt i antall solgte singler/album. Tenk litt på hvor lett det har blitt å anskaffe seg musikk mtp. internett.

I dag blir artistene kjente fordi de havner på førstesiden av Se og Hør(gjerne for å banke opp noen eller flashe musa), mens på 80-tallet ble man kjent fordi man var flink til å synge og produsere musikk, og noen også på politiske grunnlag(men heller ikke disse var talentløse).

 

Poenget, kort og greit: Det man ser etter i musikk nå til dags, mener jeg er helt feil.

Jeg vet dessuten klinkende klart hvorfor ting er som de er mtp. hva folket vil ha osv, men her ville jeg bare uttrykke meg om at det folk vil ha mener jeg er helt feil, og at folk går glipp av så sinnsykt mye bra(som for eksempel demonstrert på 80-tallet).

 

Lycantrophe: Når ble nakenhet og auto-tune = talent?

Jeg mener du har ingenting i denne diskusjonen å gjøre. Du ser ikke på helheten, og det er klart og tydelig at for deg er det viktig å komme seirende ut av diskusjonen, ikke å fremheve realiteten. Og det, min gode herre, blir også helt feil.

[Matsemann]

Det er nok av talent idag også, men det jeg er ute etter ligger bare ikke på hitlistene.

 

Sånn ellers har jeg lite til overs for nye We Are The World. Slike ting er ofte greit for å samle penger og rette fokus mot en viktig sak, men jeg får litt følelsen av at det er managerene til disse artistene som har foreslått dette for god PR.

 

Og huff, mobbe Phil, Lycan?

Endret 24. mars 2011 av Matsemann

[Laughing Madcap]

Er det bare jeg som føler musikken for noen tiår tilbake hadde et klarere sammenheng med forandringene i samfunnet? 50tallets musikk og den nye tenåringskulturen og ungdomsopprøret, 60/70-tallets sterke musikk som var kontroversiell rundt emner rundt seksualitet og narkotika, og sterke protester mot vestlig konsumering og vietnamkrigen. Jeg føler iallefall mye av den eldre pop-musikken hadde en klarere "visjon" eller sterke synspunkter som ville frem.

Endret 24. mars 2011 av Sebbe

[Lycantrophe]

La oss få dette klart og tydelig ved å fortelle kort hva jeg mente:

 

Dagens musikk, som består av det flertallet hører på(nemlig RnB/HipHop/Auto-tune o.l), kommer ut på en helt feil måte. 80-tallsmusikk fikk støtte av folket, man så seg enige i tekstene og sangene betydde noe for èn. I dag handler det svært mye mer om nakenhet, festmusikk man kan hoppe opp og ned til, og generelt sett ''skandalene'' til artister og kontroversialitet i forhold til fortidens musikkindustri og dagens samfunn.

Det var naturligvis mye dritt før også, men ikke i nærheten like mye som nå.

Neida, det er mye mer enn det. At du selv velger hvor du setter grensene gjør det ikke til en sannhet. Det har alltid vært så mye dritt, du bare husker det ikke.

Angående sammenligningen mellom Lady Gaga og Phil Collins, så blir det helt feil å ta utgangspunkt i antall solgte singler/album. Tenk litt på hvor lett det har blitt å anskaffe seg musikk mtp. internett.

I dag blir artistene kjente fordi de havner på førstesiden av Se og Hør(gjerne for å banke opp noen eller flashe musa), mens på 80-tallet ble man kjent fordi man var flink til å synge og produsere musikk, og noen også på politiske grunnlag(men heller ikke disse var talentløse).

Å være i popbildet handler om mye mer enn bare å synge rent, men det er ofte mye talent der også, spesielt blant de som går igjen. Jeg vet ikke hvorfor du nekter å anerkjenne dette, men jeg tror det er som jeg sa tidligere: du er blitt gammel.

Poenget, kort og greit: Det man ser etter i musikk nå til dags, mener jeg er helt feil.

Jeg vet dessuten klinkende klart hvorfor ting er som de er mtp. hva folket vil ha osv, men her ville jeg bare uttrykke meg om at det folk vil ha mener jeg er helt feil, og at folk går glipp av så sinnsykt mye bra(som for eksempel demonstrert på 80-tallet).

"I just died in your arms tonight. It must have been something you said." Gjerne akkompagnert av vanvittig forutsigbar synth og klang over herrevokal. Tja, jeg oppsummerte nettopp 90% av popmusikken fra 80-tallet. Jeg kan godt lage en liste på artister som I DAG er relativt populære, aktive, unge og samtidig byr på det du er ute etter.

Lycantrophe: Når ble nakenhet og auto-tune = talent?

Når har jeg påstått det? Du legger ord i munnen på meg.

Jeg mener du har ingenting i denne diskusjonen å gjøre. Du ser ikke på helheten, og det er klart og tydelig at for deg er det viktig å komme seirende ut av diskusjonen, ikke å fremheve realiteten. Og det, min gode herre, blir også helt feil.

Tvert imot, jeg ser absolutt på helheten. Du kan ikke bruke top 20-listen som referanse og konkludere med at en kunstform er på dødens vei, eventuelt at du er så mye smartere eller raffinert enn dine jevnaldrende.

 

Det er nok av talent idag også, men det jeg er ute etter ligger bare ikke på hitlistene.

Det er en del der og, men ok. :>

Sånn ellers har jeg lite til overs for nye We Are The World. Slike ting er ofte greit for å samle penger og rette fokus mot en viktig sak, men jeg får litt følelsen av at det er managerene til disse artistene som har foreslått dette for god PR.

 

Og huff, mobbe Phil, Lycan?

 

 

Er det bare jeg som føler musikken for noen tiår tilbake hadde et klarere sammenheng med forandringene i samfunnet? 50tallets musikk og den nye tenåringskulturen og ungdomsopprøret, 60/70-tallets sterke musikk som var kontroversiell rundt emner rundt seksualitet og narkotika, og sterke protester mot vestlig konsumering og vietnamkrigen. Jeg føler iallefall mye av den eldre pop-musikken hadde en klarere "visjon" eller sterke synspunkter som ville frem.

Det er ikke helt feil, nei, men nesten alt de gnålte om har i dag blitt en realitetet. Dessuten begynner hippiene å bli gamle, så det er ikke like mye mas om krigføringen US holder på med i dag.

[Lord Britishface]

Diskusjonen er ærlig talt absurd, for det hele beror på at musikksmak er noe objektivt, og at Gavekort (hvis last.fm forteller oss at han hører mest på Opeth) og Complain sitter med fasiten. Uansett hva de postulerer – musikk har blitt dårligere eller smak har blitt dårligere – så koker det ned til totalt grunnløs, hvis ikke direkte uopplyst, spekulasjon.