Ateisters syn på intelligensen til religiøse

[soulless]

Som det sier i inlegget:

 

Dette er selvsagt en utopisk fremstilling, siden begge riker stadig forsøker å invadere nabolandet. Når ungjordskreasjonister forsøker å innføre læren om at jorda er 6000 år gammel, skjer det en invasjon. Når enkelte ateister avviser Gud på grunn av vitenskapen, skjer det en invasjon.

 

Hvordan skjer det en invasjon når en ateist avviser Gud med grunnlag i at det ikke finnes noe som kan sannsynliggjøre eksistensen av Gud(ene)?

[dr.dr.]

Jeg vil heller holde meg til fakta enn å tvinge meg til å tro på en fantasihistorie fordi den gir meg en god følelse.

Hva definerer du som fakta?

[thelomen]

Hvorfor er kristendom noe bedre? Er det ikke bare galskap satt i system?

Jesus er vel kanskje litt som Supermann og Julenissen, men religion generelt blir akseptert fordi den svarer på spørsmål som vitenskapen ikke dekker enda. Greit nok med teorien om Big Bang; i likhet med det meste av skapelsehistorien fra Bibelen sier den likevel bare noe om rekkefølgen på de tidligste hendelsene i universet. De eksistensielle spørmålene står fortsatt ubesvart - eksempelvis hvorfra og hvorfor finnes det vel foreløpig kun overnaturlige forklaringer på (aka religion).

 

Jeg klarer ikke helt å se det sjokkerende i at de som spør mer eksistensielle spørsmål enn vitenskapen kan dekke finner svar i religion, og synes debatten her rundt intelligens er ganske tullete. Det første man må akseptere er jo at vitenskapen er ute av bildet angående hvorfor / hvor vi faktisk kommer fra, og da åpner man nødvendigvis opp for scenarier som ikke er bygget på vitenskapelige resonnement. Merker at jeg får litt fnatt av alle her som virker å mene at kun rasjonelle slutninger basert på hva vitenskapen kjenner til per i dag er interessant å se på, og at alt utover det er kunnskapsløst og uintelligent. Klaustrofobisk.

[Tobben70]

Hvorfor er kristendom noe bedre? Er det ikke bare galskap satt i system?

Jesus er vel kanskje litt som Supermann og Julenissen, men religion generelt blir akseptert fordi den svarer på spørsmål som vitenskapen ikke dekker enda. Greit nok med teorien om Big Bang; i likhet med det meste av skapelsehistorien fra Bibelen sier den likevel bare noe om rekkefølgen på de tidligste hendelsene i universet. De eksistensielle spørmålene står fortsatt ubesvart - eksempelvis hvorfra og hvorfor finnes det vel foreløpig kun overnaturlige forklaringer på (aka religion).

 

Jeg klarer ikke helt å se det sjokkerende i at de som spør mer eksistensielle spørsmål enn vitenskapen kan dekke finner svar i religion, og synes debatten her rundt intelligens er ganske tullete. Det første man må akseptere er jo at vitenskapen er ute av bildet angående hvorfor / hvor vi faktisk kommer fra, og da åpner man nødvendigvis opp for scenarier som ikke er bygget på vitenskapelige resonnement. Merker at jeg får litt fnatt av alle her som virker å mene at kun rasjonelle slutninger basert på hva vitenskapen kjenner til per i dag er interessant å se på, og at alt utover det er kunnskapsløst og uintelligent. Klaustrofobisk.

Det er klart det må være lov til å stille eksistensielle spørsmål.

Men det er langt derfra og til en gud.

Hvorfor gud? Hvorfor liv etter døden? Hvorfor en høyere mening med livet?

 

Alt dette er bare ønsketenkning og tipping!

Det er ikke basert på noen rasjonelle eller emperiske tanker.

Det finnes ingen bevis, eller indikasjoner på at det finnes en gud.

 

Det at det finnes så mange religioner, så klart avgrenset til kultur/geografi, er for meg det tydligste tegnet på at alt bare er oppspinn.

[thelomen]

Hvorfor gud? Hvorfor liv etter døden? Hvorfor en høyere mening med livet?

Nå er jeg ikke stor på fagfeltet, men det er vel ingen vitenskapelige forklaringer på f.eks. livet, bevissthet, og opprinnelsen av massen / energien i universet? Nettopp denne mangelen på vitenskapelige forklaringer på så åpenbare spørsmål er det som gir rom hos en del mennesker for tanken om en intelligent skaperkraft og derav kanskje en hensikt med det hele.

 

Alt dette er bare ønsketenkning og tipping!

Det er ikke basert på noen rasjonelle eller emperiske tanker.

Det finnes ingen bevis, eller indikasjoner på at det finnes en gud.

Oh really.. må dette virkelig gjentaes i det uendelige her inne? Kan ikke huske at noen i denne tråden har prøvd å legge frem vitenskapelige bevis for Gud en eneste gang. Likevel kommer oppgulpet over igjen her inne til stadighet. Som et motsvar på hva, exactly?

 

Det at det finnes så mange religioner, så klart avgrenset til kultur/geografi, er for meg det tydligste tegnet på at alt bare er oppspinn.

Alternativt kan man se det slik at det faktisk på tvers av kultur, geografi og tid likevel har kommet opp felles tanker om en intelligent skaperkraft, uttrykt gjennom ulike religioner.

Endret 30. mars 2011 av thelomen

[KarlRoger]

Jeg klarer ikke helt å se det sjokkerende i at de som spør mer eksistensielle spørsmål enn vitenskapen kan dekke finner svar i religion, og synes debatten her rundt intelligens er ganske tullete. Det første man må akseptere er jo at vitenskapen er ute av bildet angående hvorfor / hvor vi faktisk kommer fra, og da åpner man nødvendigvis opp for scenarier som ikke er bygget på vitenskapelige resonnement. Merker at jeg får litt fnatt av alle her som virker å mene at kun rasjonelle slutninger basert på hva vitenskapen kjenner til per i dag er interessant å se på, og at alt utover det er kunnskapsløst og uintelligent. Klaustrofobisk.

 

Saken er den at, når vitenskapen ikke kan gi oss et svar, så kan heller ikke religion gjøre det. Den kan komme med påstander, men det finnes ikke noe grunnlag som gjør en påstand mer korrekt enn en annen.

 

Og motsatt så har vi gjennom tidene fått mange påstander innenfor ulike områder fra religion, som vitenskapen senere har funnet svar på, og ofte umuliggjør den tidligere religiøse forklaringen. Som det at vi ble skapt som vi er, når vi ser at livet på jorden har utviklet seg via evolusjon i lang, lang tid før mennesket ble til. Vi ser at religion ofte kommer med gale påstander, og ellers ikke bidrar til videre utvikling av verktøy og teknologi på egenhånd.

 

Hvis du setter din lit til en gitt religion så kan du få håp, men du kan ikke vite noe mer enn du kan uten religion.

[Tobben70]

Hvorfor gud? Hvorfor liv etter døden? Hvorfor en høyere mening med livet?

Nå er jeg ikke stor på fagfeltet, men det er vel ingen vitenskapelige forklaringer på f.eks. livet, bevissthet, og opprinnelsen av massen / energien i universet? Nettopp denne mangelen på vitenskapelige forklaringer på så åpenbare spørsmål er det som gir rom hos en del mennesker for tanken om en intelligent skaperkraft og derav kanskje en hensikt med det hele.

Nei, det er en del ting vi ikke vet.

Men det er vel greit?

Det som derimot ikke er greit, er å dikte sin egen forklaring, og fremstille det som sannhet. Det er det religioner gjør.

 

Alt dette er bare ønsketenkning og tipping!

Det er ikke basert på noen rasjonelle eller emperiske tanker.

Det finnes ingen bevis, eller indikasjoner på at det finnes en gud.

Oh really.. må dette virkelig gjentaes i det uendelige her inne? Kan ikke huske at noen i denne tråden har prøvd å legge frem vitenskapelige bevis for Gud en eneste gang. Likevel kommer oppgulpet over igjen her inne til stadighet. Som et motsvar på hva, exactly?

Klart ingen har forsøkt å legge frem bevis, det finnes jo ikke.

Men når noen påstår at gud finnes, eller at jesus var guds sønn, eller at vi blir dømt etter døden, da forlanger jeg bevis....eller i det minste en indikasjon på at det er sannsynlig/riktig.

Det at det finnes så mange religioner, så klart avgrenset til kultur/geografi, er for meg det tydligste tegnet på at alt bare er oppspinn.

Alternativt kan man se det slik at det faktisk på tvers av kultur, geografi og tid likevel har kommet opp felles tanker om en intelligent skaperkraft, uttrykt gjennom ulike religioner.

At tanken er der, er jo helt naturlig. Jeg har selv tenkt det samme, og avviser ikke helt at det kan være noe større bevisshet enn oss.

Men når man begynner å personifisere dennne kraften, og lage guder av den, blir det for dumt. Da må man ha noe å henge dette på, eller la være.

Jeg har ikke funnet noe å henge det på, så jeg forholder meg ikke til det.

Men hadde det vært en kraft som innhar noen av de egenskapene som religioner tillegner den, vill vi ikke hatt så mange ulike religioner. Det er jeg helt sikker på!

[Smirnoff]

Jeg regner ikke meg selv for å være noe geni på noen måte, men heller ikke for meg har religion gitt noe svar eller noen slags "opplysning". Min mor var sånn tålig religiøs, og pratet om tro på Jesus og himmelen var viktig. Jeg husker jeg ble sendt på søndagsskole (i samarbeid med foreldrene til en kamerat av meg, de var metodister). Jeg ble også sendt på korøvelse hos presten sammen med andre barn, der ble det også lest opp fra bibelen. Følte meg uttafor begge steder.

 

I senere tid klarte jeg til tross for alt det, ikke å helt omfavne denne troen, og ironisk nok var det kristendomslæreren (det het jo "Kristendomslære" i skolen på den tid jeg gikk der) som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg har forsøkt blitt "frelst" av folk på gata og av folk jeg har jobbet sammen med. Men nei, jeg tror ikke på det noe mer i dag av den grunn. Jeg føler meg ikke som noe mindre verdt i den store sammenheng av den grunn. Og hvorfor skulle jeg det?

[Potetfar]

Raseskille? EG er halvt afrikaner og ateist :S

 

Hopper elegant over 15 sider for å svare på denne. I Afrika bor det en milliard mennesker. En milliard. Det ville tatt deg over tretti år å telle alle om du telte én i sekundet. Du trenger altså ikke å ta det personlig når noen sier at "store deler av Afrikas befolkning" "ikke er utviklet så langt som ateister".

 

Selv har jeg måttet svelge noen fordommer de siste årene. Jeg (som er ateist) har diskutert religion med mange kristne, og til min store overraskelse (må jeg innrømme - fordomsfull much?) er de i stor grad fornuftige mennesker på de fleste andre områder. Det handler vel om at når man blir fortalt noe fra den dagen man blir født, så blir ikke den troen borte med det første. Som nevnt tidligere kan nok fundamentalister og sånn komme dårlig ut, men disse blir jo også lært... mye rart. De fleste moderate kristne er oppvokst med "lev fornuftig, og btw det finnes en Gud, men don't mind him".

[Arin]

Duh.

 

Når vi ateister viser religiøse bevis for det vi vet er rett, og bevis mot det de tror er rett, og de fremdeles kommer med "det er rett fordi jeg tror på det. durr...", så er de religiøse dumme. Veldig dumme. Trangsynt er en undervurdering.

Religion påvirker folks intelligent på en slik måte at, hvis man er oppvokst i et kristent hjem, blir man fortalt at en skal tro på spaghettimonsteret fordi... uhm... Det er ingen grunn til å tro på det -.- Det er bullshit.

Hva argumenter har dere for Gud? At han eksisterer fordi det ikke er bevis mot det?

Absence of evidence is evidence of absence. Vet du hva det betyr? Det er basically at jeg ikke kan si "drager eksisterer fordi ingen kan motbevise det." Ser du bullshittet? Jeg gjør det. Kanskje det er fordi jeg er smartere enn deg.

Jepp, religiøse er dumme.

That is all.

[bolleboi]

Meg: Men hva med dinosaurene?

 

Kristen: Skjelettene ble plassert der av gud for å teste oss og vår tro.

 

Meg: -_-

[Arin]

Meg: Men hva med dinosaurene?

 

Kristen: Skjelettene ble plassert der av gud for å teste oss og vår tro.

 

Meg: -_-

 

This!

[cuadro]

Det er i det hele tatt naivt å forvente at det skal være en eksistensiell mening med vår tilværelse. Der er det første problemet med retorikken til thelomen. "Spørsmål vitenskapen ikke kan besvare"..? Tull. Spørsmålene er i det hele tatt malplassert før man vet noe om dets gyldighet.

[TheSoapmaker]

Kommer an på hvor religiøs man er.. Har en i klassen som er helt blinded by god. Han veit ikke om noe som ikke står i bibelen.

[Arin]

Kommer an på hvor religiøs man er.. Har en i klassen som er helt blinded by god. Han veit ikke om noe som ikke står i bibelen.

 

Har 3 sånne i min klasse også. Irriterende...

[TheSoapmaker]

Kommer an på hvor religiøs man er.. Har en i klassen som er helt blinded by god. Han veit ikke om noe som ikke står i bibelen.

 

Har 3 sånne i min klasse også. Irriterende...

Jeg sier bare Smith's Venner! Han er heeeelt syk. Men jeg digger det! Elsker å diskutere!

 

EDIT: Og ikke minst: Provosere!

Endret 1. april 2011 av TheSoapmaker

[LiamH]

cuadro

 

Oj. Lenge siden jeg har vært på diskusjon.no og hadde helt glemt av denne diskusjonen. Nå ser jeg at jeg liksågodt kunne latt det forbli slik. Dette lukter en håpløs diskusjon med kverulering og flere "løgner/misforståelser?" lang vei, selvsagt fra min side, da jeg ikke kan annet enn "stråmenn" og dårlige, dårlige, dårlige, dårlige personlige angrep. Hvis du ikke skjønte det, så er dette sarkasme for: Dette er bort i mot det mest hovmodige innlegget jeg noen gang har lest.

 

La meg gjøre det klart. Dropp den arrogante og belærende bedreviter holdningen din. Selv om du har erklært deg selv som "dommer" i denne diskusjonen, så betyr ikke det at det er tilfellet. Jeg bryr meg fint lite om hva du synes er dårlig, dine "tips" og din opplæring i diskusjon. Det kan faktisk hende at du også misforstår og at ditt syn på andres innspill ikke er gjeldene over alt annet. Konstruktive tilbakemeldinger og innspill er en ting, men dette er bare så arrogant at det er til å bli kvalm av. Slutt å snakke ned til folk, da du virkelig ikke er i posisjon til det.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg gidder, men jeg svarer deg uansett:

 

 

Stråmann, og atter stråmann. Dette er dårlig. Har jeg sagt at jeg vet hva de tenker om meg? Nei.

 

"[..]som tydeligivs går ved ringeklokka og belyser et tema som du ikke er enig i. Hva skjedde med å bare takke nei?"

 

Stråmann. Ærlig talt, går det ann å være mer uærlig i en debatt? Nei, min grense går ikke ved å belyse tema som jeg ikke er enig i. Dette er feil, og det er tåpelig å trekke den konklusjonen ut fra det jeg skriver. La vær å angrip person i ditt neste innlegg, for dette er elendig debattføring. Elendig. Min grense går der noen ber meg om å gjøre alternative tjenester, og i samme slengen insinuere det ene og det andre.

 

Skjønte du ikke den? Nei, dette er for dårlig. Elendig, faktisk.

 

Har jeg sagt at du vet hva de tenker om deg? Nei. jeg stilte et spørsmål. Det var ikke en påstand. Når du snakker om "de private grenser", så er min første tanke og spørsmål til deg: Hva skal til for å få krysse dine "private grenser"? Hvordan skal man vite hvor disse går? Hvem slipper forbi? Hva skal man mene og synes om de gjeldende emner for at du ikke skal tolke det som frekt?

 

 

Qoute: Tror de ikke at vi evner å ha sympati for andre, uten at de skal trenge seg inn døren vår for å vise at de har det? Når du påfører dem egenskapen at de "trenger seg inn døren" bare ved å ringe på og spørre om noens tid, så lurte jeg på hva som skal til for å ikke "trenge seg inn" og hvordan skal man vite når det når et slikt nivå i ditt hode, siden ingen har trengt seg inn døren i virkeligheten.

 

Ja, stråmann. At jeg ikke tror mer om slike personer enn at de liker å føle seg moralskt overlegen, sier ingenting om hvorvidt handlingene har negative intensjoner. Hvor trekker du dette fra? Er du ikke kjent med begrepet "ignoranse"? Her synes jeg du snubler litt for fort. Hva hendte med å ikke være "veldig rask til å tolke alle [..]"?

 

Hvis noen går ut for å belære og rettlede ut fra sin egen tro om at de er moralsk overlegne, så vil ikke deres intensjoner være positive i ateisters øyne, eller hva? Vi snakker her om ateisters syn på troende, ikke troendes syn på seg selv.

 

Nei.

 

Sa ikke du i en tidligere post at det at noen ringte på som var fra en menighet i nærheten, lurte på om noen kunne sette av 10 minutter sammen med de til å tenke og be for ofrene egentlig var en fornærmelse og at denne typen adferd er "frekk, veldig frekk"? Er det da helt feil å slå seg til ro med at dette er en adferd som fornærmer deg dypt? Wow, her er det forskjell på liv og lære.

 

 

Det er dette jeg gjør, hver gang.

 

Du har et stort problem der du forsøker deg på persondiskusjon, og leser alt i mellom linjene som ikke stemmer. Du tar direkte feil i så og si alt du hevder om meg, og det er ingenting annet enn uheldig i en diskusjon... etc. etc. etc.

 

Denne tiraden går jeg ikke inn på. Her stryker du over mine personlig meninger som "feil" og fortsetter med å belære meg om det ene og det andre. Jeg har ikke sagt noe om dine fysiske reaksjoner. Jeg har bare sagt at du virker som en person det er lett å tråkke på føttene innenfor enkelte områder og ut fra dette innlegget så opptrer du faktisk både arrogant, bedrevitende og belærende. Jeg vet mao at dette er en del av din personlighget bare ved å forholde meg til deg her inne. Det er derfor også å anta at det å være religiøs rundt deg kan være en prøvelse hvis du viser denne siden til dem og i tillegg henger deg like mye opp i prinsipper i det virkelige liv. Litt synd hvis dine sterke meninger kun gjelder i teorien. Beklager, det er desverre min mening uansett om du velger å "stryke" den og kalle den ugyldig/feil/stråmann/dårlig/elendig etc.

 

Utover dette, så har jeg respondert på dine egne utspill og hva jeg tenker om dem. Er det "personangrep"? Vel, det er vel dine egne personlige meninger...eller?

 

Jeg dømmer deg ikke. Jeg forteller hva jeg tenker om det du skriver og hvordan jeg personlig stiller meg til det.

 

 

Du skjønner, LiamH, forskjellen mellom oss er at jeg diskuterer handlingen i seg selv. Likegyldig til hva jeg måtte mene selv, eller hva andre måtte mene. Jeg diskuterer prinsippielt. Du, derimot, prøver å diskutere hva jeg mener, selv om jeg ikke har sagt noe om dette - og du tar fullstendig feil i hva du tror jeg mener og hvordan jeg handler. Forskjellen mellom oss er at jeg er saklig, og du er ikke. Og jeg tror ikke det var dette du i utgangspunktet forsøkte på, men slik har det blitt i denne diskusjonen. Jeg anbefaler deg å kaste fra deg stråmenn og persondiskusjon. Tips til videre diskusjon: Finn ut hva du forsøker å argumentere for eller i mot, og så presenter argumentene dine så kort og presist som overhodet mulig. Aldri begi deg ut på lange personhets, gjetninger og antakelser om alt og ingenting, om persondiskusjon og emosjonelle hesteløp. Vær saklig, rett og slett, så unngår du en hel side med kun stråmenn, løgn(misforståelse?) og fanteri.

 

Hehe... dette er, med all repsekt, noe av det største tøvet jeg har hørt. Du skjønner, LiamH, forskjellen mellom oss er at jeg diskuterer handlingen i seg selv. Likegyldig til hva jeg måtte mene selv, eller hva andre måtte mene. Jeg diskuterer prinsippielt. Du, derimot, prøver å diskutere hva jeg mener, selv om jeg ikke har sagt noe om dette.

 

Et prinsipp er grunnregel; leveregel. Det vi diskuterer er ikke nedskrevne regler eller fakta. Vi diskuterer personlige meninger. Du har dine, jeg har mine. Det å påstå at du diskuterer handlinger i seg selv uten at dine meninger kommer frem er totalt ulogisk og faller på sin egen urimelighet. Tror du at du er en robot eller at du sitter med fakta i dette slik at du kan forholde deg helt upersonlig og 100 % objektivt? ALT du sier er DIN mening og det du mener er et prinsipp som kun er bygd på DINE meninger.

 

Tilgi meg, men dette er så dumt at jeg velger å trekke meg ut av dette tullet. Jeg er svært åpen for at jeg må ha "misforstått" deg ang. dette, men her står det svart på hvit, så hva er det jeg misforstår? Du kan bare ikke være seriøs.

 

Du får, om du ønsker, sette i gang med slakten og belæringen din. Din veto på å ha rett sitter desverre bare i ditt hode og du ser bare ikke din egen rolle i denne diskusjonen.

 

Beklager, men hvis du virkelig ser ting slik at du ikke "avslører" og "utgir" deg som person i denne diskusjonen og at du uttaler deg ut fra "fakta-prinsipper" og ikke kun/bare dine egne meninger og din egen person, så skjønner jeg godt at du sier det du sier. Det er bare så latterlig ukorrekt.

Endret 13. april 2011 av LiamH

[cuadro]

Du evner ikke å diskutere hypotetisk. Forsøk å legg bort personifiseringen din, og forsøk på nytt. Dette treffer ikke.

 

"Du får, om du ønsker, sette i gang med slakten og belæringen din. Din veto på å ha rett sitter desverre bare i ditt hode og du ser bare ikke din egen rolle i denne diskusjonen."

 

Jeg er ikke like opptatt av å ha rett, som å felle deg der du tar feil. Beklager, men at jeg skal ha rett selv, er din personifisering. Og som allerede nevnt, er den feil. Hva du velger å tro om det er da en ting, men jeg hadde håpet du i det minste klarte å holde deg såpass sakelig at du da trekker persondiskusjonen bort fra tråden. Er dette alt du har å fyre med?

 

Du reiser ingen nye spørsmål i ditt lange innlegg her, alt har allerede blitt besvart. Hvordan jeg ikke ser på det som direkte frekt å gå rundt på dør, men aksepterer at det kan oppfattes frekt, det står i innlegget du siterte. Om du ikke kan ta stilling til hva som er skrevet, så blir det å kaste ild på bålet å stille de samme spørsmålene igjen.

 

Du tar ikke meg seriøst, neivel, jeg ser ikke på deg som en seriøs motdebattant heller. Du kan gjerne sitere sitater i sin sanne sammenheng:

 

Det har ingenting å si hva vedkommende tror om sitt eget hokus pokus. Om ikke personen kan akseptere de private grenser, og forstå at alle ikke tenker som en selv, så er det en råtten atferd, og en fornærmelse.

 

Stråmann sa du? Hva i all verden vet du om hva de tenker om deg når de ringer på døra? Tror du de har forsikret seg om at her bor det en hedning før de ringer på? Vil anbefale deg å sette opp et skilt på døren. Hvem vet hvem som kan ringe på og ikke akseptere dine private grenser som tydeligivs går ved ringeklokka og belyser et tema som du ikke er enig i. Hva skjedde med å bare takke nei?

 

Stråmann, og atter stråmann. Dette er dårlig. Har jeg sagt at jeg vet hva de tenker om meg? Nei.

 

"[..]som tydeligivs går ved ringeklokka og belyser et tema som du ikke er enig i. Hva skjedde med å bare takke nei?"

 

Stråmann. Ærlig talt, går det ann å være mer uærlig i en debatt? Nei, min grense går ikke ved å belyse tema som jeg ikke er enig i. Dette er feil, og det er tåpelig å trekke den konklusjonen ut fra det jeg skriver. La vær å angrip person i ditt neste innlegg, for dette er elendig debattføring. Elendig. Min grense går der noen ber meg om å gjøre alternative tjenester, og i samme slengen insinuere det ene og det andre.

 

"Har jeg sagt at du vet hva de tenker om deg? Nei. jeg stilte et spørsmål."

 

Du stilte meg et spørsmål som vanskelig kan fremstilles mer uærlig. Du legger ord i min munn, og det er igrunn alt du gjør. Hvilke fordommer mennesker har om det ene og det andre, har heller lite å gjøre med min opprinnelige problemstilling.

 

"Når du påfører dem egenskapen at de "trenger seg inn døren" bare ved å ringe på og spørre om noens tid, så lurte jeg på hva som skal til for å ikke "trenge seg inn" og hvordan skal man vite når det når et slikt nivå i ditt hode[..]"

 

Det er en enkel formulerings-evne:

"Hei, vi lurte på om du hadde lyst til å snakke litt om [..]", i motsetning til "Hei, vi lurte på om du kunne satt av litt tid til å tenke på [..]".

 

Om du ikke er klar over forskjellen her, i hvordan den ene er mer inntrengende enn den andre, så ser vi alt for ulikt på dette.

 

Hvis noen går ut for å belære og rettlede ut fra sin egen tro om at de er moralsk overlegne, så vil ikke deres intensjoner være positive i ateisters øyne, eller hva? Vi snakker her om ateisters syn på troende, ikke troendes syn på seg selv.

 

Jeg har allerede svart på dette. Jo, intensjonen kan være god, selv om vi ikke ser på handlingen som god. "At jeg ikke tror mer om slike personer enn at de liker å føle seg moralskt overlegen, sier ingenting om hvorvidt handlingene har negative intensjoner." - Hvordan forstår du intensjoner? Det MÅ forstås utifra den som handler, ergo er det meningsløst å si at du ønsker å se dette fra "ateistens øyne". I en slik setting, er det den religiøse som handler, det er den religiøse som har intensjoner. Intensjonene er opplagt gode, men det sier bortimot ingenting om handlingen selv, som var mitt poeng.

 

"Er det da helt feil å slå seg til ro med at dette er en adferd som fornærmer deg dypt?"

 

Ja. Det er helt feil. Å kunne forstå en handling som frekk eller fornærmende, vil ikke si at man blir fornærmet av handlingen. Hold tungen på rett plass, helst. Jeg er ikke villig til å diskutere min person med deg, ettersom du opplagt ikke klarer å gjøre dette på noen fornuftig måte. Diskuter generelt, takk.

 

"Her stryker du over mine personlig meninger som "feil"[..]"

 

Det er fordi dine meninger, omtalt i denne seksjonen, handler kun om min person. Og du tar ganske enkelt feil i det. Dine meninger er ingenting annet enn ville spekulasjoner der, og har ingenting med diskusjonen å gjøre. Det er ingenting mer å føye til, til det, enn at de er feil, og at det har ingenting i en diskusjon å gjøre.

 

"Utover dette, så har jeg respondert på dine egne utspill og hva jeg tenker om dem. Er det "personangrep"? Vel, det er vel dine egne personlige meninger...eller?"

 

Personangrep? Jeg har ikke ropt etter det gule kortet, etter hva jeg kan huske. Isåfall ville jeg bare benyttet meg av rapporterings-funksjonen. Du diskuterer person, hvilket er ekstremt unødvendig, og gagner ingen, men jeg vil ikke gå så langt som å hevde at det er personangrep. Igjen mistenker jeg at du spekulerer forbi ditt grunnlag.

 

"Jeg dømmer deg ikke. Jeg forteller hva jeg tenker om det du skriver og hvordan jeg personlig stiller meg til det."

 

Virkelig? Må jeg sitere her, eller kan du akseptere at isåfall har du fremtredt noe helt ekstremt uærlig..?

 

"Hehe... dette er, med all repsekt, noe av det største tøvet jeg har hørt."

 

Det får være deg om det. Jeg velger å diskutere den handlingen i seg selv, eller forsøker i så måte - nå har det gått en del innlegg der jeg bare må svare på din persondiskusjon(!).

 

Et prinsipp er ikke bare en grunnregel, eller en leveregel. Å diskutere prinsippielt vil heller ikke si at jeg påstår å diskutere uten å ta i bruk mine personlige meninger, så her bommer du. Det vil si at jeg forsøker å diskutere helt generelt, slik at det vi kommer frem til (dersom vi skulle komme frem til noe), uten videre kan appeleres til det generelle. At jeg diskuterer slik at resultatet er likegyldig til hva jeg selv måtte mene, eller hva du måtte mene, vil si at jeg diskuterer åpent: Jeg legger frem hvorfor jeg mener noe er/kan være slik eller slik, og hva jeg i utgangspunktet mener, har ingenting å si for selve argumentasjonen. Det ville ha vært sirkelargumentasjon. Uansett, med tanke på ønsket om en generell diskusjon, som jeg personlig mener alltid er preferabelt, møter ikke du opp. Slik sett er din persondiskusjon helt unødvendig. At du tror, mener eller lurer på om jeg - for eksempel - tror at jeg er en robot og kan diskutere 100 % objektivt (hvilket jeg ikke tror, ikke i det hele tatt (og forsåvidt er en ganske usakelig innvending)).. Det er helt irrelevant, og tjener ingen plass i diskusjonen.

Endret 13. april 2011 av cuadro

[LiamH]

cuadro

 

Vi lever på to forskjellige planeter. La oss bryte dette av nå. Ingen av oss treffer den andre.

 

Hva du velger å tro om det er da en ting, men jeg hadde håpet du i det minste klarte å holde deg såpass sakelig at du da trekker persondiskusjonen bort fra tråden. Er dette alt du har å fyre med?

 

Hva skal man si...? Hva forventer du deg? Er persondiskusjon kun forbeholdt deg? "Er dette alt jeg har å fyre med?" Hehe... nei, men jeg kjenner igjen hva dette ender opp i. Nok er nok.

 

Du reiser ingen nye spørsmål i ditt lange innlegg her.

 

Det gjør ingen av oss. Du holder også selv gående persondiskusjonen, men du er veldig flink å, så politisk korrekt, dytte det over på meg, korrigere og be meg kjøre følgende oppskifter slik at de passer inn i din diskusjonsform, takk.

 

La oss droppe dette. En diskusjon om diskusjonen er stort sett en blindvei og her føler jeg at det kan bli vanvittig mye av det og det har stort sett dreid seg om det siden du kom inn i bildet.

 

Du henger deg fullstendig opp i at jeg skriver "du" fremfor "noen". Jeg skriver "du" fordi jeg diskuterer med deg. Meningene kan likevel forstås som generelle ut fra det vi diskuterer. Du bruker deg selv som eksempel og da responderer jeg til denne "personen", nemlig deg og tar også utgangspunkt i at dette er dine meninger som, i større eller mindre grad, også representerer deg som person. Spesielt når du legger det frem i første-person. Likevel, fremfor å følge tråden, så blir dette om til en grøt av korrigeringer, arroganse og semantikk, for å nevne noen. Sunn fornuft drukner i politisk korrekthet, for å si det på en annen måte.

 

Dette er meningsløst og så lenge din oppfatning er at du har alt på det rene, mens jeg bare bryter dine "retningslinjer", så vil dette ingen ende ta. La oss være enige om å være uenige, med mindre dette også må diskuteres og korrigeres.

 

Ps: Beklager, jeg mente ikke "personangrep", jeg mente persondiskusjon. Det gikk litt fort på siste innlegg.

[cuadro]

Da dropper jeg denne meningsløsheten her.