sosialt avhengig? Jobb eller skole.

[Lusius90]

hmm, hvordan skal jeg starte dette. Jeg er 20 år og lider av dyseleksi, dette fører til at jeg har aldri hatt det særlig gøy på skolen, utenom det sosiale.

jeg elsker og være sammen med folk og venner og ha de rundt meg hele tiden (slik som på en skole), på slutten av videregående var jeg helt ferdig, jeg strøk i mange fag og var veldig deprimert.

Så for å ha noe og gjøre (siden jeg ikke klarte noe av skolearbeidet) så startet jeg og jobbe, men dette hjalp ikke noe serlig med deprisjonene, siden jeg følte at jeg ble kuttet av fra mine venner fordig jeg ikke var på en skole sammen med de, eller fant meg en annen skole og gå på. uten at jeg viste det så hadde mine foreldre meldt meg inn på en folkehøgskule. Dette var det beste som noen gang hadde skjedd meg, der fikk jeg det sosiale som jeg trengte for å glemme dystre tanker om bøker og lekser og bare fokusere på hvem jeg var. men nå er jeg ferdig på folkehøgskolen og vil ikke tilbake til bøker og lekser som jeg blir bare frustrert og sinte på (som deretter går utover syken min).

Men jeg har ikke lyst til og jobbe heller fordi da er jeg redd for at det blir bare meg i en liten leilighet og ingen "venner" rundt meg og miste den sosiale delen av å gå på skole.

Så det jeg sier er at jeg er redd for å bli deprimert igjen egentlig, på ett stadie var det så ille at jeg syntes at det ikke var noen spesiell grunn til og eksistere lengre. nå mens jeg skriver dette ser jeg at jeg bør gå til en sykolog isteden for å skrive til fremmede på ett forum. men jeg håper virkelig at noen kan hjelpe meg med dette valget. takk fra en veldig usikker gutt.

[Loefthal]

Dysleksi er jo så vanlig at det burde ligge tilrette hjelpmiddel for dere som lider av det og ønsker å ta en utdanning? Hvis det ikke er tilfellet er det jo fullstendig sinnsykt!

 

Du må huske at jobb også er en arena der det er mulig å opparbeide seg et nettverk. Dette kommer jo litt an på hvilken jobb det er snakk om selvfølgelig. Videre så har jo de fleste ulike hobbyer og interesser som kan bidra til at de kommer i kontakt med andre likesinnede.

 

Du har da sikkert noe du liker å gjøre utenom jobb og skole? Kanskje det hadde vært en idé å melde seg inn i en klubb eller lignende? Det er jo henholdsvis jobb, skole og interesser som bidrar til at vi kommer i kontakt med andre.

 

Når det er sagt så synes jeg det er utrolig synd at du føler det du gjør rundt skolegang. Hvis det er dette du har lyst til å gjøre synes jeg du skal kjøre på og kreve hjelp til problemet ditt. Må si jeg blir kraftig provosert av at enkelte skoler tilsynelatende ikke er i stand til å bidra med tilstrekkelig hjelp for noen i din situasjon.

 

Mvh

Jan

[Stereotypisk bergenser]

Opp med haka!

 

Hva med å ta fgtj? Kan desverre ikke gi deg noe bedre råd. Men én ting er sikkert, du vil lære masse om deg selv og andre av å jobbe med nye mennesker.

[agvg]

Tja, du opplever ganske snart at vennene blir borte uansett hva du gjør, folk får nye jobber, skoler, damer/typer og endrer interesser og plutselig blir man bare sittende og jabbe om den kule festen for 3 år siden eller annen mimring over de gode tidene.... og da vet man hvor det bærer. Det er slik det er og vokse opp.

 

Du må få tatt tak i de tingene som gjør deg deprimert, jo før jo bedre, snakket med fastlegen din?

[Lusius90]

Har fått meg jobb nå, jobber på en barnehage. dette hjelper mye på humøret, men savner fremdeles en vennekrets som jeg har kontakt med hver dag. Men det ordner seg sikkert snart.